Sannsynligheten for hakkespettskader

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sannsynligheten for hakkespettskader"

Transkript

1 Sannsynligheten for hakkespettskader Hvor er det hakkespetten angriper stolpen og i hvilke områder?

2 Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre spetter Hvitryggspett Dvergspett Tretåspett

3 Hakkespettarter Flaggspett Utbredelse i hele Europa Standfugl, viser omstreifende tendens i invasjonsår Opptrer både i barskog og lauvskog og tette og spredte skogsområder opp til fjellet Spiser insekter, larver, nøtter, bær og frø Territorier på mål Mot slutten av vinteren sitter den i toppen av høye trær / stolper og trommer Markerer reviret om våren med tromming Overnatter i hull som er lånt eller selvlaget Lite standhaftig reirbygger. Begynner ofte på flere reir før den gjør seg ferdig Åpningen i reirhullet er så liten at en større fugl vanskelig kan passere Dypt reirrom 4-10m over bakken

4 Hakkespettarter Grønnspett Utbredelse i hele Europa. I Norge er den vanlig i lavlandet opp til Nordland Ingen typisk skogsfugl. Foretrekker vekslende kulturmark, spredte trær, enger og utmark. Territorier er større om vinteren enn om sommeren. Fjerner seg sjelden langt fra reiret i hekketiden. Jakten foregår hovedsakelig på bakken etter maur. Spiser også larver, biller og sommerfugler Har ikke for vane å tromme, men kaller på hunnen med hakking Overnatter i hull som er lånt eller selvlaget Begynner å hakke ut reir om vinteren, og jobber for fult ca 6uker i mars-april. Hulldiameter 5-6cm, til et rom på 10-15cm i diameter og 25-56cm høyt

5 Hakkespettarter Svartspett Utbredelse i hele Europa. I Norge er den vanlig på Østlandet, Møre, Trøndelag og nord til Nordland eller Passvik Foretrekker øde, vidstrakte og høyereliggende barskoger med gamle høye trær, men finnes også i lauvskog av bjørk og bøk Tilbringer hele året i det samme territoriet, som er meget stort. ( inntil mål) Jager som andre spetter inntrengere i territoriet Spiser larver, maur, biller og insekter Ekspert på hakking og tromming Hakker ut reir dager i mars-april Vanligste tresort er furu Reiråpningen er cm høy og 8-11 cm bredt. Reirrommet er inntil 60 cm dypt Reiret kan brukes flere år på rad, men nytt reir i nærheten av det forrige foretrekkes

6 Frittstående og godt synlige objekt i skrånende terreng Tilfredsstiller hakkespettens sikkerhetskrav til sove- og reirplass Tilbyr godt overblikk over de nærmeste omgivelsene Gode objekt å tromme på Tilfredsstiller akustiske krav i parringstiden Naturlige objekt ved matsøk I sprekker søkes det etter insekter eller lages spettsmier Råtne stolper med hulrom I naturen kan fremmede objekt framkalle sterkere reaksjoner enn naturlige objekt Superstimulering ved ubalanse i naturen (manglende reirtær og mat kombinert med tilgang på stolper) Store stolper er mer utsatt enn små (dj< mm) Grønnspett foretrekker reirhull der stammediameter er ca 350mm Flaggspett foretrekker reirhull der stammediameter er ca 280mm

7 Biotop langs 22kV linjen Holen-Straumen på nordsiden av Brusdalsvannet

8 Mastekonstruksjon H-mast Jordbandsdiameter fra 23-32cm Mastehøyde fra 11-16m

9 Trase To parallelle linjer (132kV og 22kV) gir en svært brei trase Skrånende terreng og høydedrag Furuskog og blandingsskog

10 Topografi

11 Ca 40 % av mastene som står nær furuskog har hakkespetthull I lauvskog og småvokst blandingsskog ble det ikke registrert angrep

12 Hakkespetthullenes lokalisering på stolpen

13 Hakkespetthull i hul limtremast på linjen Kikut-Nerdrum 10 hull oppover langs stolpen Stolpen er reparert med fyllmasse av epoksy Hakkespetten har laget nye hull etter reparasjonene Er hule master spesielt utsatt?

14 Reirhull i hul limtremast på linjen Kikut- Nerdrum

Hakkespettskader. Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte. SINTEF Energiforskning AS

Hakkespettskader. Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte. SINTEF Energiforskning AS Hakkespettskader Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte Hakkespettskader på trestolper Når stolpen er angrepet av råte og stokkmaur, vil hakkespetten

Detaljer

Hakkespettens kritiske angrepspunkt

Hakkespettens kritiske angrepspunkt Hakkespettens kritiske angrepspunkt Er alle hakkespetthull like farlige? Hvor og hvordan bør stolpen beskyttes? 1 Hakkespettskader på trestolper Er dette hullet farlig og må det repareres? Må vi beskytte

Detaljer

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK...

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Skadetyper i trestolper

Skadetyper i trestolper Skadetyper i trestolper Årsaker som mekanisk påkjenninger, råte, dyr, mennesker osv. 1 Aldringsmekanismer Gradvis svikt karakteriseres av en lang periode hvor materialegenskapene (R) endres pga aldring

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 «View from Egeberg» 1800. John William Edy (1760 1820). Feltarbeid av Simon Rix Alle foto ved Simon Rix Bakgrunn NOF OA (Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark Til Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.: 200900654 Vårt ref.nr. Oslo, 6. april 2011

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

Råtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok!

Råtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Råtekontroll Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Bruk av øks for å lokalisere råte Bruk av tilvekstbor/kjernebor Bruk av syl for å måle tykkelsen av stolpen Kontrollmerke/ årstall spiker

Detaljer

Hekkefugltakseringer på Bygdøy

Hekkefugltakseringer på Bygdøy Hekkefugltakseringer på Bygdøy Sluttrapport 2007 2008 Av Geir Sverre Andersen Per Gylseth Johnny Roger Pedersen (Rapporten kan lastes ned fra www.nofoa.no/pdf/2008/hekkefugltaksering_bygdoy_07-08.pdf)

Detaljer

Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2012 Sigv ve Reiso BioFokus-notat 2013-2

Overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telemark, 2012 Sigv ve Reiso BioFokus-notat 2013-2 Overv våking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet, Telem ark, 2012 Sigve Reiso BioFokus-notat 2013-2 Ekstrakt Biofokus har våren 2012 utført overvåking av hvitryggspett i Tinnsjøområdet i Tinn og Notodden

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i området Toppåsen Langfjell, Nesodden kommune våren og sommeren 2008 «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag

Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag Biologisk mangfold Kommunedelplan Myra- Bråstad Arendal kommune Temautredning: naturtyper/vanndrag Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2007 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Systematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring. HMS-konferansen 9. mai 2012

Systematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring. HMS-konferansen 9. mai 2012 Systematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring 1 HMS-konferansen 9. mai 2012 EB Nett Et datterselskap i EB konsernet Eier og driver 50, 66 og 132 kv overføringslinjer Buskerud (anleggskonsesjon)

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

50 Bli med på -leken

50 Bli med på -leken Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

Biofokus-rapport Dato

Biofokus-rapport Dato Ekstrakt BioFokus har våren 2010 og 2011 utført kartlegging og overvåking av hvitryggspett i Tinn, Notodden og Sauherad. Oppdraget omfatter enkelte nykartlegginger i Tinn, Notodden og Sauherad, samt overvåking

Detaljer

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Velg tre Velg et tre med den rette strukturen, og pass på at treet du velger, er sunt dette er avgjørende for at du skal få en solid, sterk trehuskonstruksjon. Tresorter

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune

Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune Rapport om fuglelivet i en del av Sefjell, Nesodden kommune våren og sommeren «Nesoddgruppa» Desember 2008 Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO leder@nofoa.no www.nofoa.no Innholdsfortegnelse Kart over området

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark?

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» I Finnmark finnes

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Fuglevennen. Din naturkontakt Høst 2009. Tema: Her er spettene! Slik lager du en frøautomat

Fuglevennen. Din naturkontakt Høst 2009. Tema: Her er spettene! Slik lager du en frøautomat Fuglevennen Din naturkontakt Høst 2009 Tema: Her er spettene! Slik lager du en frøautomat Julefuglen Dompapen er selve julefuglen, der den pryder julekort og juledekorasjoner. Den friske rødfargen passer

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009

Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Fuglelivet ved Nosa, Lyseren, Enebakk kommune våren sommeren 2009 Ill. Trond Haugskott Det takserte området sommeren 2009 Trond Aspelund, Rune Christensen, Espen Støtterud-Christensen Tilleggsdata av Svein

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Uglekasse for haukugle og perleugle

Uglekasse for haukugle og perleugle Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.

Detaljer

Hubro. - nattens kjempe er truet -

Hubro. - nattens kjempe er truet - Hubro - nattens kjempe er truet - Få opplevelser frembringer villmarksfølelsen på samme måte som hubroens trolske rop, rungende over skogen en stille vårkveld. Skulle du i tillegg være heldig å få se denne

Detaljer

Beveren i skogen. - en byggmester til glede og besvær

Beveren i skogen. - en byggmester til glede og besvær Beveren i skogen - en byggmester til glede og besvær Bever (Castor fiber) Den eurasiatiske beveren er europas største gnager. Voksne individer har en kroppslengde på 100-110 cm (inkludert halen) og en

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Nissedal kommune Sandnes

Nissedal kommune Sandnes TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Sandnes GNR. 1, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn: Gardsnummer: 1 Bruksnummer: 3

Detaljer

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11.

HULDRENE MAI Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 04. Grupper på tvers 11. HULDRENE MAI 2016 Tema: Dyr og planter i nærmiljøet Mål: Bli kjent med og få forståelse for dyr og planter i nærmiljøet Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke nr 18 02. 03. 04. 05. 06. Tur til Kjærrgarden

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag

RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE. våren og sommeren Ved NOF Nesodden lokallag. NOF Nesodden lokallag RAPPORT OM FUGLELIVET I OMRÅDET ØSTRÅT GRØSTAD SKOG I NESODDEN KOMMUNE våren og sommeren 2009 Ved NOF Nesodden lokallag NOF Nesodden lokallag Innhold Innledning side 3 Oppsummering av naturverdier i området

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Johan Scharffenbergsvei 91, N-0694 Oslo Tlf +47 23 89 84 40 post@stolper.no

Johan Scharffenbergsvei 91, N-0694 Oslo Tlf +47 23 89 84 40 post@stolper.no Johan Scharffenbergsvei 91, N-0694 Oslo Tlf +47 23 89 84 40 post@stolper.no Få lyktestolpen ut av skyggen Med fokus på det estetiske vil man med designede stolper kunne skape spennende offentlige rom,

Detaljer

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE ESPEN KJÆRNLI ANGVIK PROSJEKTERING AS FEBRUAR 2014 Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune. 1 INNHOLD 2 INNLEDNING 3 PLANOMRÅDET 3 REKREASJON

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999

Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust. Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne Myklebust Kartlegging av hvitryggspett i Trøndelag 1999 Rapport nr. 3-2001 NOF RAPPORTSERIE RAPPORT NR. 3-2001 Kjetil Aadne Solbakken, Geir Rudolfsen & Magne

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden.

Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. 8 Vi tror på èn Gud, den allmektige Far Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

ENKELT NOTAT - FESTEANORDNING VERNESKILT Seksjon for naturbruk, SNO mars Alle foto: SNO.

ENKELT NOTAT - FESTEANORDNING VERNESKILT Seksjon for naturbruk, SNO mars Alle foto: SNO. ENKELT NOTAT - FESTEANORDNING VERNESKILT Seksjon for naturbruk, SNO mars 2017. Alle foto: SNO. Bakgrunn: Det er inngått ny rammeavtale for kjøp av verneskilt ("løveskilt") og underskilt. Skiltene gir informasjon

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-15 Tittel Forfatter Dato Antall sider Nøkkelord Publiseringstype Omslag Oppdragsgiver Tilgjengelighet BioFokus: ISSN:

Ekstrakt Biofokus-rapport 2011-15 Tittel Forfatter Dato Antall sider Nøkkelord Publiseringstype Omslag Oppdragsgiver Tilgjengelighet BioFokus: ISSN: Ekstrakt BioFokus har våren 2011 kartlagt potensielle leveområder for hvitryggspett i Nore og Uvdal kommune. Ti områder ble valgt ut og undersøkt. Av disse ble 3 vurdert som svært viktige og to som viktige

Detaljer

Lumi foldedører tar minimalt med plass. Januar 2011 VEILEDENDE PRISER INKL. 25% MVA

Lumi foldedører tar minimalt med plass. Januar 2011 VEILEDENDE PRISER INKL. 25% MVA Lumi foldedører tar minimalt med plass Januar 2011 VEILEDENDE PRISER INKL. 25% MVA 2 Gavott, fasettslipt tonet glass Med Lumi foldedør utnytter du plassen langt bedre... Er det trangt om plassen, eller

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak SKI-veileder 3 SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak OPPSUMMERING Skogshønsene er hensynskrevende! Hensynene må planlegges og tas ved gjennomføring av skogbrukstiltak Storfugl Kyllingbiotoper

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.

Detaljer

Ferieplaner i sommeren litt om camping og wifi

Ferieplaner i sommeren litt om camping og wifi Ferieplaner i sommeren 2015 + litt om camping og wifi Innhold 1 Ferieplaner sommeren 2015 4 2 4 Tilgang til wifi 19 5 Camping 21 Reisemål og ferieform i Norge 10 3 Ferieform i utlandet 15 2 Prosjektbekrivelse

Detaljer

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

Skader på trær Frosttørke

Skader på trær Frosttørke Skader på trær 2013 Dette året var det mye skader. Kanskje ikke så mye på viktige treslag, men det er også viktig å følge med på hva som skjer med løvtrær og annen vegetasjon som hører skogen til. Nedenfor

Detaljer

Vurdering av skogtype og høydetilvekst i 420 kv Balsfjord - Hammerfest. på følgende områder i Troms og Finnmark:

Vurdering av skogtype og høydetilvekst i 420 kv Balsfjord - Hammerfest. på følgende områder i Troms og Finnmark: Vurdering av skogtype og høydetilvekst i 420 kv Balsfjord - Hammerfest på følgende områder i Troms og Finnmark: - Balsfjord Nordkjosbotn Oteren Kitdalen - Skibotndalen - Kåfjorddalen - Reisadalen - Kvænangsbotn

Detaljer

FOR 2005-06-10 nr 571: Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 8, fredning av... http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20050610-0571.html Page 1 of 2 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT

Detaljer

Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune

Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune Naturfaglige undersøkelser ved Nordre Labo i Vestby kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2016-20 Ekstrakt BioFokus ved Ole J. Lønnve har på oppdrag for Ann- Cathrin Torp foretatt en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN?

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Tips & råd 1 ET SPENNENDE DYR Grevlingen er det største rovdyret de fl este mennesker får se i vill tilstand i Norge. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for naturopplevelser

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Jerv. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Mekanisk testrapport. EU_RAPPORT 2016:02-1-iFOAM, Live Work Consult AS

Mekanisk testrapport. EU_RAPPORT 2016:02-1-iFOAM, Live Work Consult AS Mekanisk testrapport EU_RAPPORT 2016:02-1-iFOAM, Live Work Consult AS Forord Denne rapporten er ment å vise en testmetode for kraftlinjestolper som er skadet av hakkespettskader. Flere produkter fra ulike

Detaljer

Roar Solheim Trond Vidar Vedum. Fugleskole. På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene.

Roar Solheim Trond Vidar Vedum. Fugleskole. På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene. Roar Solheim Trond Vidar Vedum Fugleskole Kurshefte utviklet av Norsk Ornitologisk Forening På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene. Fugleskole

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Kviteseid kommune Gryteødden og Briskedekkan, Vrådal

Kviteseid kommune Gryteødden og Briskedekkan, Vrådal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kviteseid kommune Gryteødden og Briskedekkan, Vrådal GNR. 13, BNR. 3 Figur 1: Gryteødden sett fra planområdets grense i sørøst. Tatt mot sørvest RAPPORT

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer