Duer. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript

1 Duer Avdeling for skadedyrkontroll 2007

2 1 Duer Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 DUER SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE... 3 Tiltak mot smitte... 3 FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE... 4 INSPEKSJON... 4 SANITASJON... 4 FUGLESIKRING... 4 BEKJEMPELSE... 5 Feller... 5 Nett... 5 Duetårn... 5 Nedskyting... 6 Repellenter... 6 Biologisk bekjempelse... 6 Kjemisk bekjempelse... 6 EVALUERING... 6

3 Duer 2 Utbredelse De fleste av oss kjenner godt til byduer (Columba livia). De finnes både i byer, tettbebygde strøk og i landlige omgivelser over hele landet. I byer finnes de ofte i parker, på fortau og i gågater hvor de finner mat. De benytter seg oftest av bygninger og broer som hvile- og hekkesteder. Byduene stammer opprinnelig fra klippeduer, men er nå i stor grad avhengig av mennesker for føde og hekkeplasser. Generell biologi Kjennetegn Vanligvis har duene grå kropper med to svarte striper på vingefjærene (se Figur 1). Kroppsfargen varierer imidlertid fra grå til hvit og svart. Gjennomsnittsvekten er gram, og lengden omtrent 30 cm. Figur 1. Bydue med de to karakteristiske svarte stripene på vingefjærene. Kroppsfargen varierer fra grå til hvit og svart. Livssyklus Duene er monogame, dvs. at de har samme partner hele livet. Hannen beskytter reiret og hunnen. Åtte til 12 dager etter paringen legger hunnen ett eller to egg. Omtrent 18 dager senere klekkes eggene, og ungene fôres på et sekret (duemelk) som foreldrene gulper opp. Fire til seks uker etter klekkingen forlater ungene reiret. Ofte kan foreldrene legge flere egg før de første ungene har forlatt reiret. Byduene har vanligvis tre til fire kull i løpet av året. Paringen foregår oftest om våren og høsten. Ville duer kan leve opptil 15 år, mens byduer oftest bare lever i 3-4 år. Atferd I byer opptrer duene oftest i flokker, og i ekstreme tilfeller kan de opptre i et antall på tusenvis. De kan bli svært tamme, og spise direkte fra hånden på folk som mater dem. Duene sitter ofte på gesimser, takrenner, vinduskarmer osv. på bygninger, noe som er naturlig for dem i og med at de stammer fra klippeduer. Duene er for det meste stasjonære fugl, og de gjennomfører oftest bare små vandringer. Fødeopptak Duer spiser primært diverse frø og korn, men spiser også andre ting som insekter, søppelrester, brød og annen mat som mennesker gir dem. Duer kan klare seg i dagevis uten mat, men trenger daglig tilgang på vann (ca 30 ml pr. dag). Mange mennesker ser det som rekreasjon å mate duer i byområder, mens andre ser på duer som flyvende rotter. Dette gir god grobunn til interessekonflikter.

4 3 Duer Duer som skadedyr Skadeverk Dessverre medfører duer ofte et skadeproblem når de forekommer i stort antall. Duer er noen av de fugletypene som dominerer mest i bybildet i storbyer. Ekskrementene fra duene griser til tak og fasader på bygninger, statuer, gågater, torg og plasser, biler osv. Takrenner og nedløpsrør kan gå tett, og den sterkt etsende møkka kan også ødelegge billakk og materialer som er brukt til taktekking, fasader osv. Vegetasjonen kan også bli ødelagt på steder med mye duemøkk, og man kan etter hvert få et luktproblem. Ekskrementene kan gjøre bygninger glatte å gå på for folk som må arbeide på slike steder, og risikoen for ulykker kan øke i slike tilfeller. Duer som oppholder seg på og nær flyplasser medfører en økt ulykkesrisiko for flytrafikken. Sykdomssmitte Duer kan forurense mat og fôr med sin avføring, og har potensiale til å kunne overføre en del sykdommer og parasitter, og man bør derfor av helsemessige årsaker holde bestandene under kontroll. Man bør være klar over smittefaren når det gjelder diaréfremkallende organismer som bl.a. Salmonella, Campylobacter og Yersinia fra dueekskrementer. Andre eksempler som kan nevnes er den blodsugende fuglemidden Dermanyssus gallinae, som ofte kalles for duelus, og som kan angripe mennesker. Fugleloppa Ceratophyllus gallinae finnes hos de fleste fugler. Ornitose (papegøyesyke, psittakose) er forårsaket av en bakterieinfeksjon (Chlamydia psittaci) hos fugl. Sykdommen gir oftest influensaaktige symptomer som feber, hodepine og hoste, men kan medføre lungebetennelser og andre alvorlige helseproblemer hos mennesker. I Norge er denne sykdommen sjelden, og forekommer bare som spredte tilfeller. Ved fjerning av dueekskrementer inne i bygninger, eller ved fjerning av store mengder gammel fuglemøkk utendørs kan folk få i seg sykdomsfremkallende sopp (cryptococcus, histoplasma) og bakterier. Dette gjelder spesielt om møkka er tørr og støvete. Tiltak mot smitte Man bør være oppmerksom på smittefaren når man kommer i kontakt med fugl som kan være smittebærere for ulike sykdommer og parasitter. Man bør derfor ta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg, f.eks. ved bruk av hansker og ansiktsmaske. Når det gjelder fjerning av ekskrementer (både fra fugl og flaggermus) er det spesielt viktig å beskytte nese og munn for å hindre inhalering av sporer, spesielt når ekskrementene er tørre og støvete. Bruk heldekkende ansiktsmaske med filtre som stenger ute partikler ned til 0.3 mikron størrelse. Enkle engangs munn- og nesestøvmasker av ettlags papp/papir som festes med enkel strikk rundt hodet gir ikke tilstrekkelig beskyttelse. Hvis møkka er tørr, kan det lønne seg å fukte den før fjerning. Ved fjerning av ubebodde fuglereir bør man bruke regnklær og hansker. Man kan også spraye reiret med insektgift før man setter i gang for derigjennom å drepe eventuelle midd og lopper.

5 Duer 4 Forebygging og bekjempelse Høye bestandstettheter av duer er fra menneskelige synspunkter uheldig av flere grunner. Det kan øke skadeomfanget på menneskelige interesser. Videre er ofte helsetilstanden til den enkelte due lav når tettheten blir for høy. Smitterisikoen for sykdommer og parasitter til mennesker øker med høye tettheter av duer. Et problem er at mange mennesker synes det er koselig med duer i bybildet, og at de legger ut store mengder mat som ikke bare tiltrekker seg fugler, men som også kan opprettholde store bestander av rotter. Fangst av duer eller nedskyting kan også sette negative følelser i sving hos mange. Inspeksjon Inspeksjonen går ut på å finne de områdene på bygningene som duene benytter som hvile- og hekkeplasser. Videre må områder med rikelig tilgang på mat og vann identifiseres. Man må videre anslå størrelsen på duebestanden, og om det er naboområder som har de samme problemene, og som vil medføre at innvandring av nye fugler vil skje like etter at bekjempelsen er over. Sanitasjon Eliminering av mat, vann, sitte-, hvile- og hekkeplasser er viktig hvis man skal kunne oppnå varige bestandsreduksjoner av byduer. Man bør oppmuntre folk til ikke å fôre duer i byområder, samt å redusere tilgangen på vannansamlinger som duene drikker av. Dette kan være et problem å få til i praksis, og kan være en kilde til stor uenighet. Fuglesikring Man bør hindre duer i å komme inn i bygninger slik at hvile- og hekkeplasser ikke blir tilgjengelig. Dette kan gjøres ved å tette f.eks. loftluker med netting. Man må også prøve å eliminere duenes muligheter for å finne sitte-, hvile- og hekkeplasser på selve bygningskonstruksjonen. Dette gjøres ved å sette opp hindringer av bl.a. tråder og vaiere på takutspring, takrenner, vannbrett, bjelker, gesimser, lysarmatur og andre plasser der fuglene kan sitte (se Figur 2). Man kan også sperre av områder med nett slik at ikke fuglene kommer til. Maskevidden som brukes på nett mot duer er 4-5 cm, men har man samtidig problemer med spurv kan man med en gang bruke nett med maskevidde på 2 cm selv om disse nettene er dyrere. Som oftest er mørke nett mindre iøynefallende enn lyse nett. Man kan også bruke elektriske skinner som gir duene svake elektriske støt. Disse hindrer duene i å sette seg ned. Fuglesikring er et komplisert arbeid som må være effektivt mot fugler og samtidig ikke ødelegge en bygnings arkitektur eller estetikk. Etter en fuglesikring av et bygg vil oftest bare problemet forskyve seg til nabobygninger. Figur 2. Eksempel på fuglesikringsutstyr i form av metallpigger som festes på bl.a. på takutspring, takrenner, vannbrett, bjelker, gesimser, lysarmatur,

6 5 Duer og som hindrer fugler i å finne hvile- og hekkeplasser på bygninger. Bekjempelse Selve bekjempelsen skal utføres med minste mulige risiko for miljø og helse (substitusjonsprinsippet), og kan basere seg på mekaniske og/eller kjemiske bekjempelsesmidler. Feller Enkelte ganger kan det bli nødvendig å fange duene. Dette kan gjøres i feller som fanger duene levende. Fellene må plasseres i nærheten av sitte-, hvile-, hekke- og spiseplassene. Før fellene aktiveres må det legges ut åte rundt fellen i 3-4 dager. Etterpå aktiveres fellen, og man legger åte også inne i fellen. Husk at bruk av levende lokkeduer ikke er tillatt. Det er imidlertid slik at når man først har fanget én due øker sannsynligheten for å ta mange flere. Fellene må etterses daglig, og avliving må skje på en forsvarlig måte. Setter man bare duene fri et annet sted kommer de raskt tilbake igjen på grunn av sine velutviklede homing instinkter, eventuelt vil de slå seg ned andre steder og forårsake liknende problemer der. Nett Man kan fange duer i nett. Både mist-nett (se eget skriv: Gråspurv ) og nett som skytes ut av kanoner er brukt. De sistnevnte har vist seg å kunne fange flokker på over 500 duer hver gang. Duetårn Utplassering av duetårn i parker har i enkelte tilfeller vist seg effektivt for å kontrollere antall duer, spesielt når også andre tiltak som duesikring av bygninger, kontroll av mat- og vanntilgang gjennomføres samtidig. Disse duetårnene er i prinsippet dueslag for ville fugler (se Figur 3). Ved regelmessig å punktere egg, eller fjerne egg og erstatte disse med kunstige narreegg, kan man til en viss grad regulere duebestanden om man har tilstrekkelig med duetårn. Det er allikevel meget viktig i fjerne andre mulige hekkesteder som fuglene kan benytte. Egg og reir må ødelegges hver andre uke om man skal ha noen effekt. Figur 3. Duetårn der man kan manipulere med eggene som duene legger for derigjennom å kontrollere en duebestand.

7 Duer 6 Nedskyting Nedskyting av duer som eneste kontrolltiltak ser ikke ut til å ha noen langvarig effekt på duebestanden. Uten andre tiltak tar det ikke lang tid før bestanden er tilbake på opprinnelig nivå igjen. Nedskyting kan imidlertid være en nødvendig handlemåte i enkelte tilfeller for en rask kontroll av duebestanden der fuglene gjør skade av vesentlig økonomisk betydning eller ved hygieneproblemer. Før en slik nedskyting plikter imidlertid eier eller bruker av bygningen å prøve andre tiltak for å bli kvitt problemet. Repellenter Utstyr som er laget for å skremme bort fugler som f.eks. rovfuglsiluetter, ballonger, lys- og lydutstyr ser ut til å ha liten permanent effekt på byduer som jo er vant til både støy og mennesker til daglig. Dette utstyret kan være til stor irritasjon for mennesker i nabolaget. Det finnes også en del kjemiske midler som ikke er giftige men svært klissete, og som brukes for hindre fugler i å sette seg. Disse stoffene mister sin effekt etter hvert (6 mnd 1 år), de kan misfarge bygninger, og være en plage for mennesker som må jobbe på bygningen (f.eks. vindusvaskere). Det er såpass mange ulemper ved bruk av disse kjemikaliene at de ikke er mye brukt. Naftalin (møllkuler) kan brukes som en repellent for å få duer ut av f.eks. et loftsrom. Man er anbefalt å bruke omtrent 2.5 kg pr 60 kubikkmeter rom. Ulempen er at dette er en ekkel lukt også for mennesker, og at undersøkelser har vist at naftalin kan være kreftfremkallende. Etter en eventuell utdriving av duene må huset sikres for å forhindre at duene kommer tilbake. Biologisk bekjempelse Man har ingen biologiske bekjempelsesmidler man kan bruke mot duer. Kjemisk bekjempelse Tidligere har det vært forsøkt å gi duer p-piller for derigjennom å redusere reproduksjonen, men dette har ikke vært en vellykket strategi. Utlegging av åte forgiftet med alfakloralose er en del brukt i utlandet. I henhold til Viltloven er bruk av gift forbudt som middel for å drepe fugl. Evaluering Det er viktig å evaluere om de tiltakene man har gjort har hatt den ønskede effekten. Har effekten uteblitt må man finne årsakene til dette. Kan det f.eks. være stor innvandring av duer fra andre bydeler som opprettholder problemet, eller er tilgangen på mat og hekkeplasser stadig like god?