Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra"

Transkript

1 Forord Bakgrunnskunnskap Turer og aktiviteter i naturen Bruk nærmiljøet Samtaler De yngste barna i barnehagen Del 1 Mangfoldet i naturen Hva menes med biologisk mangfold? Hvordan har det biologiske mangfoldet oppstått? Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Menneskelig aktivitet kan være en trussel mot artsmangfoldet Man må lære å se mangfoldet Kunnskap og holdninger må videreformidles Kapittel 1 Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Hva støtter evolusjonsteorien? Misforståelser om evolusjonsteorien Evolusjonen foregår hele tiden Også mennesket utvikler og endrer seg Evolusjonsteorien endrer seg også Fossiler og hva de forteller oss Utseendet er viktig Drivkreftene i utviklingen Endringer i arvestoff Konkurranse Endringer i miljøet Systematikken i biologien gjenspeiler evolusjonen

2 Kapittel 2 Planteriket Blomsterløse planter Moser Karsporeplanter Blomsterplanter Blomsterplanter formerer seg med frø Plantene er grunnlag for alt liv på jorda Kapittel 3 Dyreriket Kjennetegn ved virveldyrene Kapittel 4 Insekter og andre smådyr Vær en god rollemodell Utstyr for å studere smådyr Insekter Insektkroppen er tredelt Fullstendig og ufullstendig forvandling hos insekter Insekter forsvarer seg Insekter sprer pollen Maur kan spre frø Sosiale insekter Edderkopper Edderkopper har øyne både foran og bak Nettspinnere Jaktedderkopper Plagsomme smådyr Lus Flått Småkrypfobier Smådyrenes betydning i økosystemet Kapittel 5 Fugler Fuglenes bygning gjenspeiler miljøet de lever i Ytre bygning hos fugler Indre bygning hos fugler Pardannelse og formering hos fugler Ulike former for samliv Fargeforskjeller mellom kjønnene Hannen synger for å forsvare territoriet sitt Egget Trekkfugler og standfugler Insekteterne trekker sørover Vinteren er en tøff tid for standfuglene Streiffugler Noen vanlige trekkfugler Noen vanlige arter på foringsplassen Fugler i dagligliv, myter og tradisjon... 75

3 Del 2 Bærekraftig utvikling Kapittel 6 Økologi sammenhengene i naturen Hva mener vi med et økosystem? Alt henger sammen Levende og ikke-levende komponenter i økosystemet Sentrale økologiske begreper Næringskjeder, næringspyramider og næringsnett De uunnværlige nedbryterne Kapittel 7 Miljøutfordringer og miljøvern Luftforurensning Forurensning av jordsmonn og vann Giftstoffer konsentreres i næringspyramidene Forurensning av havet Overforbruk av ressurser Små endringer kan gjøre store utslag Alt er ikke negativt Hvordan kan vi bidra til bærekraftig utvikling? Levestandard og kunnskap er viktig for miljøet Miljøvern i barnehagen Fokuser på det positive Grønt Flagg Kjærlighet til naturen Del 3 Årstidene Når starter sommeren? Samenes åtte årstider Kapittel 8 Naturen våkner til liv Tilpasninger til tidlig vår Vårens første insekter Noen typiske vårinsekter Vårens første blomster Noen typiske vårblomster Trekkfuglene kommer, og fuglene synger Fugletrekk Fuglesang

4 Kapittel 9 Sommeren en travel tid Plantene sprer frøene sine Aktiv og passiv frøspredning Noen frukter forsvarer seg mot å bli spist Forskjellige typer frukt Noen vanlige spiselige bær i Norge Det finnes giftige bær i naturen Noen vanlige giftige bær i Norge Kapittel 10 Naturen forbereder seg til vinter Hvorfor feller plantene bladene? Lauvteppet er nyttig for mange planter og dyr Næringen i bladene resirkuleres Neste års knopper lages om høsten Sopp Eksempler på forskjellige typer sopper Sopp formerer seg med sporer Sopp lever som snyltere, nedbrytere eller i symbiose Lav er en symbiose mellom alge og sopp Sopp kan inneholde dødelige gifter De fleste sopper er mikroskopiske Kapittel 11 Vinter i naturen Planters tilpasninger til vinter Overleve i rota Overleve som frø eller liten spire Vintergrønne planter har voks og frostvæske Dyrene om vinteren Hamstre mat Lagre fett på kroppen Få tykkere pels Endre pelsfargen Overleve under snøen Gå i hi eller dvale Endre atferd Ha varmeveksler i beina Frysetoleranse Insektlarver kan overleve i vann Overvintre på lune steder

5 Del 4 På tur i nærmiljøet Hvilket utstyr trenger vi på turene? Oppslagsbøker og håndluper Kamera Plastposer Et hvitt stoffstykke Beholdere og fangstredskap til vanndyr Sikkerheten må ivaretas Hensynsfull framferd Natursamlinger og bruk av naturmaterialer Kapittel 12 I blomsterenga Blomsterenga et økosystem i stadig endring En blomsterplantes oppbygning Plantens rot tar opp vann og mineraler fra jorda Stengelen holder bladene og blomsten opp mot lyset Bladet fanger sollys, tar opp karbondioksid og skiller ut oksygen Blomsten sørger for kjønna formering Frukt og frø Noen vanlige markblomster Sommerfugler Noen vanlige dagsommerfugler i blomsterenga Sommerfugllarver forsvarer seg Blomsterenga er ingen selvfølge Kapittel 13 På tur i fjæra Havets betydning for jordas økosystemer Havstrømmer påvirker temperaturen på jorda Fjæra som livsmiljø Abiotiske miljøfaktorer i fjæra Livet i fjæresonen krever spesielle tilpasninger Planlegg fjæreturen Tang og tare er alger Noen vanlige norske tangarter Smådyr i fjæra Hva er snegler og hva er muslinger? Noen vanlige muslinger i fjæra Noen vanlige snegler i fjæra Fisker i fjæra Andre vanlige dyr i fjæra Kapittel 14 Livet i og ved ferskvann Økologiske forskjeller på stillestående og rennende vann Plantene i ferskvann Noen vanlige planter i ferskvann

6 Smådyrene i ferskvann Fordeler med å ha larver i vann / å leve i vann Noen vanlige smådyr i og ved ferskvann Ta vare på økosystemene i ferskvann Kapittel 15 På tur i skogen Treets bygning Rota tar opp vann og næring og holder treet på plass Stammen holder trærnes bladkrone opp mot lyset Stammen har vedvev, silvev og bark Bladkrona tar opp karbondioksid og fanger sollys Frukt og frø Skogen som økosystem Forskjellige skogtyper Noen norske bartrær Noen norske lauvtrær Hva finnes i skogbunnen? Lav Blomsterløse planter Litteraturliste Lenkesamling

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Store viktige oppdagelser s. 6-18 LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 6. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 34 36

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet

Detaljer

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:

Feltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn: Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og

Detaljer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer

Oppgaver i naturfag, 9-åringer Oppgaver i naturfag, 9-åringer Her er gjengitt de frigitte oppgavene fra TIMSS 95. Oppgavene fra TIMSS 2003 ventes frigitt i løpet av sommeren 2004 og vil bli lagt ut kort tid etter dette. Oppgavene under

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene A-plan Uker Tema Kompetansemål Kriterier 8 Nysgjerrig per-prosjekt 5 (vår) Undersøkelse av naturområde blomster Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer på, foreslå mulige forklaringer, lage

Detaljer

Innhold. Forord Innledning... 15

Innhold. Forord Innledning... 15 Forord... 13 Innledning... 15 Kapittel 1 Utforskende læring og utforskende undervisning... 17 Utforskende læring... 18 Utforskende undervisning, 5E-modellen... 20 Engasjere-fasen... 21 Utforske-fasen...

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Årsplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag» Årsplan «Naturfag» 2016-2017 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan naturfag 5.trinn

Årsplan naturfag 5.trinn Årsplan naturfag 5.trinn 2017-2018 T D MN DLMÅL LÆRNGSKJNNTGN/ Frå nysgjerrigper til forskerspire Gaia 6-14 MÅL FRA LK -06: Lage hypoteser og teste ut gjennom forsøk Trekke naturfaglig informasjon ut fra

Detaljer

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering 33 Vei Lage en oversikt over normer Bli kjent med skolen vår 46-49, 34 35 som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvenser ved

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Økologi Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hva et økosystem er hvordan alt som lever i naturen er avhengig av hverandre og omgivelsene 2 Alt som lever kaller

Detaljer

Biologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng

Biologi grunnkurs. Halvårsenhet - 30 studiepoeng Biologi grunnkurs Halvårsenhet - 30 studiepoeng Biologi 1-1A er et grunnkurs i biologi. Faglig og didaktisk er kurset tilrettelagt for undervisning i biologi på barnetrinnet. Studiet dekker sentrale emne

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Songdalen for livskvalitet Forskerspiren I naturfagundervisningen

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN Årstimetallet i faget: 57 Songdalen for livskvalitet Genell del av læreplanen, grunnleggende fdighet og prinsipp for opplæringen innarbeidet i planen Piode

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

Månedsplan. Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode

Månedsplan. Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode Månedsplan Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode Bli kjent (tilvenning) Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Årsplan «Naturfag» 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Naturfag TRINN: 5. trinn Timefordeling på trinnet: 2 Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke 33-34

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over 1 semester ( våren) og gir 30 studiepoeng. Studiet kan brukes som et valgfag i en allmennlærerutdanning eller som vid

Detaljer

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård Årsplan i Naturfag 2.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr: - Jeg vet hva husdyr er Cumulus s. 4-9. 35 36 - gjenkjenne og beskrive

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Skorpion/skorpioner kjennetegn

Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600

Detaljer

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere

Detaljer

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015 Rognbudalen barnehager Bygg Rognbudalen BJØRKAS VÅRPLANER I vår kommer vi å jobbe med noen eventyr som barna skal få lov å være med å dramatisere på enkel måte. Vi skal også jobbe

Detaljer

Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet

Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet LEIRELVA MAI Fossen Innkjøring til storbarn Dette er stas for store og små. Her deltar vi i Rusken Aksjon. Vi rydder og sorterer søppel i nærmiljøet Grønt flagg og «barnehage rusken» Nam nam På vei til

Detaljer

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38 Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

MÅ NEDSPLÅN FOR MÅI. Vi ser tilbake på april:

MÅ NEDSPLÅN FOR MÅI. Vi ser tilbake på april: MÅ NEDSPLÅN FOR MÅI Vi ser tilbake på april: Tema for april var vår og målet vårt for barna var at de skulle bli litt kjent med endringer som skjer i naturen når det blir vår. Vi ønsket at barna skulle

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret : NATURFAG 1NÆ

ÅRSPLAN for skoleåret : NATURFAG 1NÆ ÅRSPLAN for skoleåret 2017-2018: NATURFAG 1NÆ Faglærer: Per Marius Dyb Fagbøker/lærestoff: Mylder 1, arbeidsbok og lærerveil. Salaby, ulike filmsnutter fra nrk skole. Mnd August Bruke observasjoner til

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder) Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli

Detaljer

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Faglærere: Anne Kristin Helland og Benedicte Meyer Uke 34-36 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 c RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca. 2 Mangfold i naturen

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.

Detaljer

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor Hva Hvordan Hvorfor Kommunikasjon, språk og tekst Sang og musikk *Samling *Synge *Kor

Detaljer

Skogen, små dyr med store oppgaver.

Skogen, små dyr med store oppgaver. Uke Tema Side Lærerveiledning Mål i kunnskapsløftet 34 35 Barskog Løvskog Skogen, små dyr med store oppgaver. Da skogen tok over Trær 36 Sopp overalt Småkryp i skogen 37 Plantene er mat for mange dyr Nedbrytere

Detaljer

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50

Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 Figurer kapittel 2: Stoffkretsløp og energistrøm Figur s. 50 CO 2 i lufta CO 2 1 Celleånding Celleånding Tar opp Gir fra seg 1 Fotosyntese 2 Forbrenning 5 CO 2 3 4 Fossilt brensel 1. Produsenter bruker

Detaljer

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn Uke Tema Kompetansemål Aktivitet/ strategi for å oppnå målet 34 35 Fra nysgjerrigper til forskerspire -Skal kunne gjøre observasjoner og formulere spørsmål om noe du lurer

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 2016-2017 Uke Hovedtema: Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: August Trafikksikkerhet og refleksbruk Vi øver oss på å bevege oss

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Naturfag 6.trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34-38 Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre Undersøke og beskrive blomsterplanter

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter Fag: Naturfag Skoleåret: 2016-17 Klassetrinn: 6.klasse Lærer: Brita L. Sørensen Uke 34-36 Emne Store viktige oppdagel ser Kompetansemål Forskerspiren - Formulere naturfaglige spørsmål om noe eleven lurer

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017

Årsplan Naturfag 8 trinn 2016/2017 Periode - uke Hovedområde (K- 06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnl. ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og Du kjenner til noen kjente forskere og Tellus

Detaljer

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.

APRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle. APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk og bøker: Cumulus, mylder og skrivebok Uke Mål elevene skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 Cumulus side 6-9 Utforskeren i naturfag:

Detaljer

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse

NHB101 1 Natur, helse og bevegelse Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NHB101 03/06-2016 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 NHB101 03/06-16 - Del A oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 NHB 03/06-16 - Del A oppgave

Detaljer

Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under)

Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under) Objektssamling i Naturfag 2 Dere skal ha minst 20 godkjente ulike objekter i samlingen. Den skal være individuell. Dere skal velge et tema, for eksempel: dyr/planter/biotoper i skolens nærmiljø, dyr/planter

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Cumulus 1 Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017 Gaia 5 naturfag Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 Hvordan vet vi egentlig det? Forsøk: skifter hvite roser farge hvis vi tar

Detaljer

Berekraft og småkryp. FOS-kurs Kari G. Nappen

Berekraft og småkryp. FOS-kurs Kari G. Nappen Berekraft og småkryp FOS-kurs 23.01.17 Kari G. Nappen Korleis opplev barn natur? Kroppsleg læring Opplevingar kan føre til undring, refleksjon og læring Opplevingar i naturen respekt for naturen Gjennom

Detaljer

Økologi læren om samspillet i naturen

Økologi læren om samspillet i naturen Kapittel 1 Økologi læren om samspillet i naturen Svar på oppgaver Mange typer ekorn, men alle heter Sciurus? LES OG SVAR 1.1 En organisme er et levende vesen. 1.2 En art består av alle individer som likner

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn:

Feltkurs. Innsjøen som økosystem, elevhefte. Navn: Feltkurs Innsjøen som økosystem, elevhefte Dato: Klasse: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater

Detaljer

Halvårsplan i naturfag/samfunnsfag, våren klasse - Ferkingstad skule

Halvårsplan i naturfag/samfunnsfag, våren klasse - Ferkingstad skule Halvårsplan i naturfag/, våren 2017 1.klasse - Ferkingstad skule Periode/veke Emne/tema Kompetansemål Lærestoff/kilde Arbeidsmetode/aktivite t Vurdering Januar: Veke 1, 2, 3, 4 Kroppen -setja namn på og

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

MÅNEDSPOST FOR STUBBEN MAI 2014

MÅNEDSPOST FOR STUBBEN MAI 2014 MÅNEDSPOST FOR STUBBEN MAI 2014 Evaluering av april måned I første halvdel av april hadde vi påske som tema på en. Temaet ble først og fremst trukket inn i forbindelse med samlinger. Barna lærte om det

Detaljer

I mai har vi holdt oss opptatt med å bygge vår vakre utedo.

I mai har vi holdt oss opptatt med å bygge vår vakre utedo. I mai har vi Lyngberet og Parsellhagen har byttet base. De har 19 ett og to åringer som alle sover i vogner, da er det mest praktisk for de å bruke vårt rom som har dør ut. Basenavnene følger med gruppene.

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET

UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET UTELIV I BARNEHAGEN OG I NÆRMILJØET Årsplanen sier: Uteliv er en del av vår pedagogiske virksomhet. Vi bruker uteområdet i barnehagen til lek, utforskning, opplevelser, læring og mestring. I barnehagen

Detaljer

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016. Avdeling Regnbuebarna

Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016. Avdeling Regnbuebarna Toftøy Barnehage Vedlegg til årsplan 2015-2016 Avdeling Regnbuebarna September og oktober Godhet. Bli glad i med nye sanger Du har to øyne glede ved å synge Vise og utvikle empati og omsorg for hverandre

Detaljer

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. trinn Lærere: Ingvil Sivertsen, Monika Szabo, Rovena Vasquez og Elisabet Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Forskerspiren Tidspunkt Tema Lærestoff

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018

Årsplan Naturfag 8 trinn 2017/2018 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 33-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Periodeplan for ekornbarna april og mai 2016

Periodeplan for ekornbarna april og mai 2016 Periodeplan for ekornbarna april og mai 2016 Hva har ekornbarna gjort i februar og mars. Vann og vær Det har vært skiftende vær denne vinteren, og i periodevis har det vært lite snø, og glatt føre. Dette

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten!

LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! LÆRERVEILEDNING: Den store vårspretten! I denne aktiviteten skal vi undersøke sammenhengen mellom temperatur og vårutvikling: dette gjør vi ved å se på løvsprett og insekter. RELEVANTE KOMPETANSEMÅL NATURFAG:

Detaljer