Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK"

Transkript

1 Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK

2 Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall i naturen 2

3 Brunskogsneglen fakta Opprinnelig fra Sør Frankrike Har hatt mange navn, mordersnegl, Iberiasnegl, Iberiaskogsnegl og brunskogsnegl Korrekt navn: BRUNSKOGSNEGL Norge i av landets 430 kommuner Fra Svenskegrensa i sør til Finnsnes i nord Ikke registrert i Finnmark Ingen funn i høyereliggende strøk Landbruket Står oppført på Norsk Svarteliste under kategorien Svært høy risiko 3

4 Brunskogsneglen biologi Langstrakt kropp uten skall Kan bli 15 cm lang Mange fargevarianter fra lys gråbrun til nesten svart Hodet har to par tentakler Øverst på tentaklene sitter et par enkle øyne som skiller mellom lys og mørke Bruker tentaklene til å lukte og smake seg fram til mat Munn med raspetunge Pustehull på høyre siden av kappen Like ved pustehullet er kjønnsåpningen der eggene kommer ut Glir framover på sålen med eget produsert slim For å beskytte seg mot uttørking skilles et annen type slim ut gjennom huden Det klebrige slimet gir også forsvar mot naturlige fiender 4

5 Brunskogsneglen livssyklus 5

6 Brunskogsneglen - levesett Fuktige steder med frodig vegetasjon Aktiv i fuktig vær, særlig etter regn Aktiv i skumringen/tidlig morgen Bruker tentaklene til å lukte seg fram og smake Følger hverandres slim Foretrekker saftige planter, noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og mange ville planter Samme plante kan være spiselig i en periode på året og uspiselig i en annen Spiser både dødt og levende plantemateriale, døde snegler og avføring fra dyr Overvintrer på et sted som er frostfritt Kan tolerer kulde ned til -3 C 6

7 Brunskogsnegl forebyggende bekjempelse Unngå innførsel Sjekk planter, jord, potter og andre gjenstander for medbrakt snegl. Levesett Hvor trives den? Sett inn tiltak her. Planter Velg vedaktige planter, busker og aromatiske planter. Ta vare på naturlige fiender Løpebiller, frosk, padder, pinnsvin, grevling, fugler, boakjølsneglen og enda mindre usynlige dyr (parasitter). 7

8 Brunskogsnegl - bekjempelse Feller Tiltrekkes av mange forskjellige luktstoffer. Barrierer Kan være effektive, men krever ettersyn. Avskrekkende stoffer Kaffegrut, sagmugg, kalk, fersk aske, tang, hønsegjødsel og kakaoflis. Jordarbeiding Reduserer overlevelse av egg/unge snegler Plukking av snegler og egg Plukk snegler hele vekstsesongen og egg på høsten. Gir færre snegler i hagen neste år. Putt sneglene i kokende vann eller del sneglen i to og la dem tørke ut eller ligge som åte for nye snegler. Salt bør unngås. 8

9 Brunskogsnegl bekjempelse sneglemidler Biologiske midler Nematoder (Nemaslug): ikke for tørt ikke for kaldt kveld eller når det er overskyet vår og høst - Nematoder + døde snegler (kannibal metoden) Kjemiske midler Jern(III)fosfat: Ferramol og Smartbayt brukes tidlig i sesongen behandlingen gjentas. brukes ved regnvær hemmer videre næringsopptak 9

10 Oppsummering tiltak 10

11 Brunskogsneglen orientering om mulige tiltak 1. Kommunen kartlegger utbredelsen av brunskogssneglen i Alle virksomheter som har ansvaret for grønne områder i kommunen deltar. 2. Det etableres samarbeid med nabokommunene om kunnskapsdeling og eventuelt felles markedsføring og tiltak. 3. Kommunen oppdaterer aktuell informasjon om brunskogsneglen på kommunens hjemmeside, i lokalpressen og på sosiale medier. 4. Virksomheter med ansvar for grønne områder starter det forebyggende arbeidet med å rydde i tett vegetasjon, økt hyppighet på gressklipping/kantslått og opprydding av hageavfall på kommunale fri-/skogsområde innenfor tildelte økonomiske rammer. 5. Kommunen skal være i dialog med ROAF om nytt hageavfallsmottak på Lørenskog gjenvinningsstasjon. 6. En overordnet handlingsplan mot fremmede skadelig arter i kommunen utarbeides. Planen vil gi føringer for arbeidet mot fremmede skadelige arter i forhold til mål i kommuneplan

12 Fremmede arter Arter som opprinnelig ikke hører hjemme i Norge Spredt seg til landet med menneskelig hjelp Er uønsket i norsk natur fordi: - har meget stor formeringsevne - mangler naturlige fiender - fortrenger det naturlige biomangfoldet - utkonkurrerer norsk flora - kan skape erosjon - kan være giftige - kan ha med seg sopp og virus - store samfunnskostnader PARKSEKSJONEN 12

13 Fremmede arter Kartlegger og bekjemper i forhold til regional handlingsplan for Oslo og Akershus. Kommuneplan bekjempe spredning av fremmede-, skadelige arter i samarbeid med innbyggerne og organisasjoner Kjempebjørnekjeks/tromsøpalme Parkslirekne/kjempeslirekne og hybridslirekne Kjempespringfrø Gullriss PARKSEKSJONEN 13

14 Hageavfall i naturen Forurensingsloven 28 og 79 - Forbudt å kaste hageavfall og annet avfall i naturen Naturmangfoldloven 28 - omtaler krav til aktsomhet ved utsetting av levende eller levedyktige organismer i naturen. Den ansvarlige for spredningen skal så langt det er mulig forhindre at utsetting får uheldige følger for biologisk mangfold Hageavfall kan være med på å spre uønskede skadedyr og plantearter som er svartelistet i Norge Hageavfall må behandles på en trygg måte 14

Brunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no

Brunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått

Detaljer

Brunskogsnegl.

Brunskogsnegl. Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått

Detaljer

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Brunskogsnegl Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet,

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE?

ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE? ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUNSNEGLER -OG HVORDAN HOLDE DEM I SJAKK PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE? En trykksak fra Naturvernforbundet Hordaland juni 2005 FAKTA OM BRUNSNEGLEN (Arion lusitanicus) I Norge er det

Detaljer

Snegledugnad Konnerud hagelag

Snegledugnad Konnerud hagelag Snegledugnad Konnerud hagelag Brunsnegler bekjempet gjennom Konnerud-metoden Stordugnad mot brunsnegl = åte + naturlig fiende + hele bydelen + samtidig = Konnerudmetoden Konnerud Hagelag Bioforsk Bryggeri

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Maren Øinæs Informasjon om fremmede arter, hageavfall og brunskogsnegler 2017

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/ Maren Øinæs Informasjon om fremmede arter, hageavfall og brunskogsnegler 2017 Vestby kommune Plan Deør Skog og Vollehagen Vel c/o Einar RustenEinerveien 16 1555 SON Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/04827-44 Maren Øinæs 18.05.2017 Informasjon om fremmede arter, hageavfall

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Fremmede organismer Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning - Parasitter og sykdommer I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen,

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017

Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017 Aksjonsplan for Brunskogsnegl i Fredrikstad 2016-2017 Innhold Bakgrunn... 3 Brunskogsnegl (Arion vulgaris)... 4 Biologi... 4 Utbredelse... 4 Spredningsveier... 5 Skade og konsekvenser... 5 Forvekslingsarter...

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Konnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER

Konnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER Konnerud hagelag: KONNERUDMETODEN STOR DUGNAD MOT BRUNSNEGLER Innhold: Brunsnegler, boasnegler, felles tiltak, noe som tiltrekker, Lynkrig mot brunsneglene med Konnerudmetoden, konklusjoner ET PILOTPROSJEKT

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Velkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET

Velkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET Velkommen til foredrag om BRUNSKOGSNEGLER HUSK Å SLÅ PÅ LYDEN PÅ TELEFONEN ETTER FOREDRAGET Brunskogsnegl Forebygging og bekjempelse Odd Smedsrud Om Brunskogsneglen Kom til Norge 1988 (1984) Innført som

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Vedlegg 6. Saksnr

Vedlegg 6. Saksnr Vedlegg 6 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i kapittel 8 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Innhold. 1. Mål. 4. Tiltak 12. 4. 1 Forskningsplan iberiaskogsnegl 2008 4.2 Tilsyn

Innhold. 1. Mål. 4. Tiltak 12. 4. 1 Forskningsplan iberiaskogsnegl 2008 4.2 Tilsyn Innhold Innledning 1. Mål side 2. Eksisterende kunnskap 3 2.1 Biologiske fakta 2. 2 Utbredelse nasjonalt og internasjonalt 2. 3 Skadepotensialet innen landbruk/hagebruk/skogbruk, i naturen og i private

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

100% miljøvennlig og miljøsikkert Skader eller irriterer ikke mennesker, dyr eller naturen rundt oss. Inneholder kun vann, oksygen, ikke skadelige

100% miljøvennlig og miljøsikkert Skader eller irriterer ikke mennesker, dyr eller naturen rundt oss. Inneholder kun vann, oksygen, ikke skadelige Braut produkter 100% miljøvennlig og miljøsikkert Skader eller irriterer ikke mennesker, dyr eller naturen rundt oss. Inneholder kun vann, oksygen, ikke skadelige bakterier og ikke farlige mikroorganismer.

Detaljer

Resultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture

Resultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture Resultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture Bakgrunn Brunskogsnegl Arion vulgaris (tidligere kalt iberiaskogsnegl

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Fremmede skadelige arter i Levanger og Verdal kommune- Handlingsplan med tiltaksdel

Fremmede skadelige arter i Levanger og Verdal kommune- Handlingsplan med tiltaksdel Fremmede skadelige arter i Levanger og Verdal kommune- Handlingsplan med tiltaksdel -2018 Bilde 1. Rynkerose Sammendrag Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens økosystemer, planter

Detaljer

Lørenskog kommune TEKNISK TEMA: INFORMASJONSMØTE OMRÅDE:

Lørenskog kommune TEKNISK TEMA: INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: Lørenskog kommune PUBLISERT: 23. MARS 2015 TEMA: INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: TEKNISK Agenda Parkavdelingen informerer Årets grave- og veiarbeider Brøyting, strøing og salting Klimatilpasninger renere vassdrag

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Hageglede. Bark Kakaoflis Barkduk Gjødsel

Hageglede. Bark Kakaoflis Barkduk Gjødsel Hageglede Bark Kakaoflis Barkduk Gjødsel H Produktpiktogram Miljøvennlig Hagebruk Fraksjon Grov Fraksjon Fin Jordforbedring Gjenvinning Væske - absorberende Til bruk i verksted Innholder stoffet Teobromin

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE?

HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? HVORDAN HÅNDTERE ROTTEPROBLEMER i BÆRUM KOMMUNE? Råd, tips og veiledning til befolkningen. Info om ansvar for forebygging og bekjempelse av rotter. FAKTA OM ROTTER Rotten er et altetende nattdyr, men sultne

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård Årsplan i Naturfag 2.trinn Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K- 06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Husdyr: - Jeg vet hva husdyr er Cumulus s. 4-9. 35 36 - gjenkjenne og beskrive

Detaljer

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Referat fra møte i arbeidsgruppa for Bransjestandard om invaderende planter Diskusjonsgrunnlag for neste møte. Tilstede: Hageselskapet Naml - norske anleggsgartnere

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

TEMA Nr. 5 - Mars 2012

TEMA Nr. 5 - Mars 2012 TEMA Nr. 5 - Mars 2012 Snegler som skadedyr på planter Arild Andersen, Trond Hofsvang og Solveig Haukeland, Bioforsk. solveig.haukeland@bioforsk.no Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Skorpion/skorpioner kjennetegn

Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken

Detaljer

Snegler som skadedyr på planter

Snegler som skadedyr på planter Snegler som skadedyr på planter Trond Hofsvang, Planteforsk Plantevernet E-post: trond.hofsvang@planteforsk.no Sammendrag Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Lena Rygg og Bente Stokke Uke Årshjul Hoved Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe

Detaljer

Foto: Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsinstituttet. Hvorfor hummeren? Vi bor ved kysten I Risør ligger ett av 4 hummerreservat i Norge Risør har eget akvarium Hummerbestanden er kraftig redusert Det miljøbevisste menneske

Detaljer

Bekjempelse av verstingene

Bekjempelse av verstingene Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2016/2017 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand 10. 11. mars 2015 Naturpanelet FN sitt naturpanel etablert i 2012 Skal fylle kunnskapshull, utføre analyser og være faglig støtte

Detaljer

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015 Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2015 Feromoner og luktkjemikalier Kjønnsferomon Tiltrekker hanner Aggregeringsferomoner Tiltrekkende

Detaljer

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK...

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen.

Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Modul nr. 1878 Dyr og planter i fjæresonen. Tilknyttet rom: Newton Vega Verdensarv 1878 Newton håndbok - Dyr og planter i fjæresonen. Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen tar for seg tema og aktiviteter

Detaljer

fra Fylkesmannen i Vest-Agder

fra Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Pål Alfred Larsen Deres ref.: 02.07.2014 Vår dato: 15.10.2014 Tlf.: 38 17 62 16 Vår ref.: 2014/3892 Arkivkode: 433.0 Miljødirektoratet Postboks

Detaljer

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Gaute Voigt-Hanssen, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, MD 14.11.2012 1 Hva truer

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Esten Ødegaard og Astrid Berge, Grønn Galla, 27. november 2015 Bakgrunn En av de store negative påvirkningsfaktorene på biologisk

Detaljer