Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Transkript

1 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Kjempebjørnekjeks Publisert av Miljødirektoratet Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en fremmed art som kan etablere store bestander som endrer vegetasjonens struktur og fortrenge de arter som finnes naturlig på stedet. Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum). Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Kjempebjørnekjeks. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Side 2 / 5

3 Kjempebjørnekjeks. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no TILSTAND Kjempebjørnekjeks en fremmed skadelig art Kjempebjørnekjeks kommer opprinnelig fra Kaukasus og ble innført til Europa som hageplante på slutten av 1800 tallet. Den regnes nå som en fremmed skadelig art i store deler av Europa. Kjempebjørnekjeks er på svartelisten til Artsdatabanken og er plassert i høyeste risikoklassen; svært høy risiko. Arten utgjør dermed en trussel mot naturmangfoldet i Norge. En art i spredning Den første etableringen av kjempebjørnekjeks ble funnet i Vestfold i 1922, og frem til 1960 tallet spredte arten seg langsomt. Etter 1980 har spredningen økt, og arten finnes nå i alle fylker med unntak av Finnmark. Arten er vanligst i nedre deler av Østlandet. I Nord Norge er den foreløpig sjelden, men den har potensiale for videre spredning og etablering også i landets nordlige deler. Kjempebjørnekjeks vokser særlig på lysåpne områder, som ofte er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I Norge ser vi den spesielt på kantstrekninger langs vei og jernbane, på landbruksmark som ikke lenger blir holdt i hevd og i skogkanter og områder rundt bebyggelse. Lenger sør i Europa er den også svært vanlig i åpne områder langs elver og bekkefar. PÅVIRKNING Fortrenger andre plantearter Store og tette bestander av planten har tette lag med blad som skyggelegger marken mellom dem. Dermed fortrenger de alle andre plantearter i det samme området og fører til tap av biologisk mangfold. Når plantene visner om høsten kommer store arealer med bar mark til syne. Bar mark øker faren for at jordlaget gradvis forsvinner på grunn av påvirkning fra vind og vann (erosjon). Dette kan særlig skje i områder tilknyttet rennende vann. Saften fra planten kan også skape utslett i huden, blemmer og sår når den blir kombinert med direkte sollys. Derfor kan vanlig ferdsel bli vanskelig i områder med større bestander, og personer som arbeider med å bekjempe arten må ha på seg beskyttelse. TILTAK Forbud og bekjempelse Side 3 / 5

4 Etter forskrift om fremmede organismer (virksom fra ) er all import, planting og salg av kjempebjørnekjeks forbudt. Dette er et viktig grep for å hindre videre spredning av denne skadelige, fremmede arten. Selv om det fra 1. januar 2016 er forbudt å plante kjempebjørnekjeks, finnes det fra før mange forekomster med kjempebjørnekjeks som kan true naturmangfoldet. Hageeiere og andre grunneiere, har et ansvar for å hindre at arten sprer seg i naturen. Det mest effektive tiltakene å fjerne blomster før de rekker å frø seg, samt kappe av rotstengel eller voksepunkt. Vær oppmerksom på at plantesaften kan gi forbrenningsskader. Vær også påpasselig med hvordan du håndterer avfallet etter nedkutting og hvordan du behandler jord som kan inneholde frø deler av planten. For å hindre spredning er det viktig å rengjøre utstyr. Side 4 / 5

5 Kjempebjørnekjeks > Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en flerårig urt i skjermplantefamilien. Planten blir vanligvis to til fire meter høy, men under gunstige forhold kan den bli opptil fem meter. Arten har store og flikete blad. På frittstående individer vender bladene skrått opp og har en nokså tydelig V formet profil rundt den midtre bladnerven. Etter to til fire år setter planten blomster. Disse sitter som flere store blomsterskjermer på en enkelt stengel. Hovedskjermen er vanligvis cm bred, og det er funnet opp til frø på en plante. Frøene sprer seg hovedsakelig med vind eller vann. Under en plante som har satt frø er det også en frøbank med opptil frø. Fremmede arter ä Med fremmede arter menes arter, underarter og bestander av arter, som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som finnes naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor den ikke finnes naturlig. Side 5 / 5