Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Transkript

1 Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

2 Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge? Hvordan møter vi utfordringene som fremmede arter utgjør? Fremmede arter - en utfordring for de store byene? Hvordan vil klimaendringer påvirke utfordringene?

3 Definisjoner Fremmed art En art/underart som er blitt introdusert utenfor sitt utbredelsesområde Fremmed skadelig art Fremmed art som kan true stedegent biologisk mangfold og/eller domestiserte dyrs og planters helse

4 Hvordan kommer de hit? Bevisst innførsel (lovlig og ulovlig) -hager, parker, kjæledyr, pelsdyr, landbruksplanter, skogbruk, hagedammer, agnfisk, akvakultur Blindpassasjerer med planter, smolt, flis, ull (!), fiskeredskap, ballastvann, skipsskrog, mat, fuglefrø

5 Hva er problemet med fremmede arter? Klimaet vårt forhindrer svært mange arter fra å etablere seg i Norge Fremmede arter gir ofte store positive verdier: mat, klær, økonomisk gevinst, estetiske verdier Men: Fremmede arter skaper i en del tilfeller store problemer for landbruk, fiskeri, hagehold, hobbyfiske og annet friluftsliv, helse, og for det biologiske mangfoldet

6 Hvorfor skaper de problem? Utkonkurrerer stedlige arter, innkryssning i stedlige arter/ underarter, sykdommer og parasitter kan utrydde lokale arter, habitatsødeleggelse, påvirker økosystemtjenester. Vi velger herdige planter i hager og parkanlegg Kan følge med parasitter/patogener som organismen selv er motstandsdyktig mot, men som har en katastrofal effekt på stedegne/opprinnelige arter Fravær av «gamle» og «nye» naturlige fiender Når vi oppdager mulige problemer er det ofte for seint å reagere

7 Eksempler fra Norge Mink Gyrodactylus salaris Vasspest Mårhund Villsvin Signalkreps/krepsepest Sitkagran Platanlønn Rynkerose Boersvineblom

8 Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge? Fremmede arter i Norge -med norsk svarteliste 2012: I Norge er det påvist 2320 fremmede arter 1180 av disse reproduserer i norsk natur og har blitt risikovurdert etter nyutviklet metodikk 217 arter på «Svartelista» 963 arter har lavere eller ingen kjent risiko 134 dørstokkarter er i tillegg vurdert

9 Karplanter fordeling i risikokategorier Svært høy risiko (71) Høy risiko (64) Potensielt høy risiko (155) Lav risiko (201) Ingen kjent risiko (331)

10 Vektorer (karplanter svært høy risiko) tilsiktet utsetting (13) utilsiktet introduksjon (17) utilsiktet spredning (61)

11 Utilsiktet spredning (karplanter svært høy risiko) fra gartneri (3) fra grøntanlegg (42) fra hagebruk (3) fra privathager (55) fra privatpersoners aktivitet (3) fra skogbruk (4) ukjent spredningsvei (3)

12 Utilsiktet introduksjon (karplanter svært høy risiko) med ballastsand/-jord (6) med ferie- og fritidsutstyr (2) med frø, kongler osv (5) med kornprodukter (5) med planter (3) med transportmiddel (5) vektor ukjent (4)

13 (insekter alle risikokategorier) Utilsiktet spredning fra botaniske hager (33) fra bygg og anlegg (6) fra gartneri (40) fra grøntanlegg (37) fra hagebruk (35) fra handel (18) fra jordbruk (18) fra planteskoler (44) fra privathager (28) fra skogbruk (7) fra turisme (10) fra zoologiske hager (10)

14 Hvordan møter vi utfordringene som fremmede arter utgjør? Tre-trinns tilnærming 1. Forebygge introduksjoner 2. Utrydde 3. Begrense spredning og skade, samt overvåke forekomster av fremmede arter

15 Tre trinns tilnærmingen-utfordringer Forebygge: Mangelfullt regelverk og for lite utbygd grensekontroll. For lite lett tilgjengelig informasjon om risikoen Svært stort behov og begrensede ressurser til å utrydde og begrense spredning VI har manglet kunnskap om hvilke arter som medfører, eller vil medføre, problemer i Norge Vi mangler fortsatt mye kunnskap om utbredelsen av fremmede skadelige arter Det mangler kvalitetssikret metodikk for å bekjempe mange arter

16 Sentrale virkemidler for å løse utfordringene Regelverk- forskrifter under naturmangfoldloven Bedre kontroll med innførsel Mer målrettede bekjempelsestiltak Informasjonsvirksomhet Kartlegging og overvåking må styrkes Utvikle metodikk Økt samarbeid mellom sektorer Styrking av innsatsen på regionalt og lokalt nivå

17 Regelverk Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer: -Kun trådt i kraft for utenlandske treslag til skogbruksformål -Forskrift om fremmede organismer ikke klar for høring Innførsel Utgangspunkt er krav om tillatelse unntak for landlevende planter Utsetting Utgangspunkt er krav om tillatelse- unntak for planter i hager, parkanlegg dyrkede områder etc dersom de ikke sprer seg. Aktsomhet Den som er ansvarlig for utsetting av levende eller levedyktige organismer i miljøet, skal opptre aktsomt, og så langt som mulig søke å hindre at utsettingen får uheldige følger for det biologiske mangfold.

18 Bedre kontroll med innførsel Foto: Arnstein Staverløkk

19 Mer målrettede bekjempelsestiltak Kartlegging av utbredelsen og problemet Lage en langsiktig plan/strategi med metode og målsetning Oppfølging/evaluering

20 Informasjonsvirksomhet kunnskapen om effektene av fremmede arter er sentralt at privatpersoner, bedrifter og andre myndigheter kan opptre aktsomt Det er behov for mye informasjon for å underbygge behovet for tiltak Miljøstatus, nettsider, brosjyrer, informasjon til media om rapporter etc, er sentrale tiltak Viktig med informasjon som er lokalt tilpassetkommuner og fylkesmenn har en viktig rolle

21

22 Kartlegging og overvåking må styrkes Artsdatabankens Artsobservasjoner og Artskart er sentrale Økt sektorsamarbeid Involvere frivillige organisasjoner Integrere i annen kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

23 Utvikle bekjempelsesmetodikk Mye finnes allerede, men kunnskapen må samles og gjøres mer tilgjengelig Behov for metodikkutvikling for mange fremmede arter Handlingsplaner må inneholde en anbefalt metodikk Faktaark om bekjempelsesmetodikk

24 Sektorsamarbeid Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon

25 Styrke den regionale og lokale innsatsen -fylkesmannens rolle Fylkesmennene skal bidra til samordning av tiltak mot fremmede arter på regionalt nivå, og fungere som veileder for kommunene på dette temaet Fylkesmennene kan også ta initiativ til handlingsplaner og tiltak mot fremmede arter på regionalt nivå For å styrke den regionale og lokale innsatsen har DN tildelt fylkesmennene ca. 6 mill. årlig ila. siste femårsperiode til tiltak mot fremmede arter. Totalt har ca. 27,5 mill. blitt tildelt FMVA ila. femårsperioden. Midlene benyttes bla til koordinering av innsatsen på fylkesnivå, bekjempelsestiltak, og informasjonsvirksomhet

26 Kommunal innsats er viktig - Eksempel boersvineblom på Lista Sannsynligvis innført med malm fra Sør- Afrika Giftig for storfe og mennesker Kan spre seg til sanddynene langs Lista-strendene? Kommunen igangsatte undersøkelser av utbredelse og bekjempelse Foto: Uwe Starfinger

27 Klimaendringer og fremmede arter Det er forventet at lengre vekstsesong, mer nedbør, og kortere, mildere vintre vil øke muligheten for at fremmede arter etablerer seg i Norge -særlig fra sørligere breddegrader Det er vanskelig å forutse hvilke arter som vil utgjøre et framtidig problem i Norge, forventede klimaendringer vil sannsynligvis gjøre dette enda mer vanskelig å forutse

28 Fremmede arter - en utfordring for de store byene? Artsdatabankens oversikt viser at spredning fra hager og grøntanlegg utgjør en stor risiko for biologisk mangfold -en stor andel av disse ligger i og rundt store byer som Oslo og Bergen P.g.a. høy befolkningstetthet er risikoen stor for at «blindpassasjerer» etablerer seg først i og rundt de store byene

29 Parker og grøntanlegg -hva innebærer den nye kunnskapen? Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 er et viktig grunnlag for alle som arbeider med grøntanlegg Det må ved nye utplantinger benyttes planter som ikke sprer seg og medfører risiko for biologisk mangfold Eksisterende beplantninger med planter som medfører risiko bør holdes under oppsikt for å hindre at de sprer seg, eller eventuelt fjernes etter en vurdering av hvor stor risikoen er.