Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

Transkript

1 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016

2 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden av arbeidet har vært lagt på bekjempelse av kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) og rynkerose (Rosa rugosa) vedtok plan- og miljøutvalget i Vestby kommune handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune Vestby kommune søkte om økonomisk støtte til arbeidet med bekjempelse av fremmede arter i 2016 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og ble tildelt kr Under arbeidet med bekjempelse av fremmede arter i 2016 har Vestby kommune hatt to studenter fra NMBU engasjert på timesbasis. Disse to studentene har gjennomført hoveddelen av bekjempelsesarbeidet. Kommunens plan- og miljøvernrådgiver har hatt det overordnede ansvaret for bekjempelsesarbeidet, og har deltatt på en del av arbeidet i felt. To personer fra Kommunalteknikk/driftsbasen, som har sprøytesertifikat, har gjennomført sprøyting av rynkerose. Skjærgårdstjenesten har bistått med transport til/fra Gjøva og Sauholmen, og har vært behjelpelig med det praktiske bekjempelsesarbeidet på disse to øyene. Informasjonsarbeid 2016 Kommunen har i 2016 drevet med informasjonsarbeid gjennom publisering av en pressemelding om hagerømlinger. Dessverre ble det ikke oppslag i hverken Vestby avis eller Moss avis. Kommunen har også sendt ut informasjonsbrev til alle velforeningene i Vestby, med informasjon fremmede arter, hageavfall og brunskogsnegler. Brevet ble sendt ut Bekjempelse 2016 Rynkerose Ettersom rynkerose er svært vanskelig å bekjempe mekanisk (skyter rotskudd ved skade på planten) har kommunen valgt å sprøyte denne planten. Rynkerose har blitt sprøytet med glyfosat, og det har vært et stort fokus på at sprøytemiddelet ikke skulle komme på noen nærstående planter. Ved sprøyting på offentlige steder skal man merke området. Dette ble gjort ved å sette merkebånd rundt plantene, med et advarselskilt og informasjonsskriv med informasjon til allmennheten. I 2015 ble rynkerose sprøytet innenfor tre statlig sikrede friluftsområder (Krokstrand, Brevikbukta og Arnestranda). Disse tre lokalitetene ble oppsøkt igjen i Planter som ble sprøytet i 2015, og som var helt døde i 2016 ble fjernet. Planter som ikke var helt døde ble sprøytet på nytt i Dette er for å sikre at plantene ikke skyter nye rotskudd dersom det fortsatt skulle være noe liv i dem. En svært stor andel av forekomstene som ble sprøytet i 2015 var døde i I tillegg ble to nye lokaliteter med rynkerose sprøytet i 2016: Gjøva og Sauholmen. Ikke alle rynkeroseforekomster på Sauholmen ble sprøytet. 2

3 Forekomstene på Gjøva og Sauholmen ble sprøytet to ganger i 2016 i mai og helt i starten av oktober. På Gjøva ble også forekomster av svartelistede mispel-arter (Cotoneaster spp.) og høstberberis (Berberis thunbergii) kappet og stubbepenslet med glyfosat. For 2017 skal det velges ut noen nye lokaliteter som skal sprøytes. Rynkerose spørytet ved Krokstrand i 2015, fjernet i Øverst bilde tatt før fjerning, nederst bilde tatt etter fjerning. 3

4 Kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø De største forekomstene av disse to artene er langs vassdraget Hogstvedtbekken- Fallentinbekken-Grønlundbekken, og ned til Hølenselva, hele veien til utløpet i Son. Langs dette vassdraget er det store forekomster, spesielt av kjempespringfrø. På grunn av begrensede ressurser har kommunen i 2016 bekjempet fremmede arter langs dette vassdraget fra kommunegrensen mot Ås kommune i nord, og ned til Brandstadveien ved Hølen. Det er store forekomster av spesielt kjempespringfrø også videre nedover vassdraget fra Brandstadveien. Kommunen har valgt å fokusere bekjempelsesarbeidet i de øvre delene av vassdraget ettersom både kjempespringfrø og kjempebjørnekjeks sprer seg nedover vassdraget, gjennom at frø blir transportert med vannet. Det er derfor viktig å starte øverst i vassdraget. I tillegg til bekjempelse langs nevnte vassdrag har kommunen prioritert å bekjempe enkeltlokaliteter av kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø andre steder i kommunen. Bakgrunnen for denne prioriteringen har vært at det er ønskelig å få kontroll over disse forekomstene før de sprer seg til nye bekker og vassdrag. Disse enkeltlokalitetene omfatter: Kjempebjørnekjeks - Gamle Kirkeveien - Høgdaveien Kjempespringfrø - Hauerveien Ny i Østre lysedal Ny i Krokstrand Ny i Tørfest Ny i 2016 kun kartlagt - Myraveien Kartlagt tidligere, bekjempet første gang i Brevikbukta kun bekjempet på friområdet, men registrert oppover langs bekk som munner ut i Brevikbukta. Det har tidligere vært flere enkeltlokaliteter med kjempebjørnekjeks, men disse er ikke gjenfunnet. For øvrig er det registrert spredning av kjempespringfrø fra Gjølstadveien ved Hølenselva, langs Gjølstadveien omtrent til Gjølstad gård. Her er det altså spredning som krysser E6, og det vil være viktig å få bekjempet disse forekomstene for å hindre spredning ned til E6 og videre spredning derfra. Det har blitt lagt vekt på at bekjempelsen skulle være så skånsom som mulig. Den ble derfor utført mekanisk, og fagrapporter utarbeidet av FAGUS ble brukt som veiledningsmateriell. Mekanisk bekjempelse vil for kjempebjørnekjeks si at røttene ble kuttet med spade. Der plantene hadde kommet i blomst ble blomster og frø klippet av plantene, samlet inn, og levert til forbrenning. 4

5 I felt ble det tydelig at det er viktig å slå kjempespringfrø tett mot bakken. Planten på bildet har blitt slått for langt opp, og fikk etter første slått tre nye skudd. Ved en stor forekomst av kjempebjørnekjeks, på mellom 1 og 2 daa ble plantene ikke rotkuttet på grunn av svært hardt jordsmonn. Her ble blomsterstander fjernet. Ved denne lokaliteten vil det være behov for å bruke sprøytemidler i videre bekjempelse. Kjempespringfrø ble bekjempet med slått tre ganger i løpet av vekstsesongen. Noen av enkeltlokalitetene med kjempespringfrø, som ble kartlagt for første gang i 2016, ble bare slått to ganger. Blomstrende planter ble samlet i søppelsekker og levert til forbrenning. Andre arter Under bekjempelsesarbeidet har andre svartelistede planter blitt bekjempet ved leilighet. Ved bekjempelse langs Hogstvedtbekken-Fallentinbekken-Grøstadbekken har det vist seg at det stedvis forekommer mongolspringfrø. Denne har blitt slått. Det er forsøkt å fjerne hagelupin på en lokalitet ved Vestby arena, men kun halve lokaliteten har blitt bekjempet vet at blomstrende planter/planter med frø har blitt fjernet. 5

6 Kontakt med Jernbaneverket og Statens vegvesen Vestby kommune tok i 2016 kontakt med Jernbaneverket med en forespørsel om de kunne bekjempe kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø på Jernbaneverkets egne områder, som er på strekningen fra Tveter og ned mot Vestby sentrum. Jernbaneverket skulle sette i gang tiltak på egen grunn, men på grunn av ferieavvikling ble tiltak satt i gang så sent at kommunen så seg nødt til å slå områdene på Jernbaneverkets grunn nærmest bekken, for å hindre spredning av frø til bekken og den andre siden av bekken. Vestby kommune tok også kontakt med Statens vegvesen med en forespørsel om de kunne bekjempe hagelupiner på sine områder, spesielt ved E6. Etter hva kommunen kunne se ble det ikke gjennomført kantslått hvor hagelupiner ble fjernet før hagelupinene var avblomstret. Hogstvedtbekken ved Tveter. Til høyre er kjempespringfrø slått to ganger. Til venstre, på Jernbaneverkets grunn, er kjempespringfrø ikke fjernet. 6

7 All bekjempelse har blitt utført etter samtykke med grunneiere. Alle grunneiere ble kontaktet før områdene ble oppsøkt av kommunen, og det er forsøkt å informere grunneierne om hvordan bekjempelsen blir utført, for å gi en bedre forutsetning for å foreta bekjempelse på egen eiendom senere. Alle funn og kontrollerte lokaliteter har blitt registrert i artsobservasjoner, se vedlagte tabell. Fordeling av økonomiske kostnader Aktivitet Antall timer Timekostnader i NOK Pris i NOK Arbeid v/fast ansatte i kommunen Aktiv bekjempelse v/studenter Kjøring, inkludert passasjertillegg 3726 Utstyr (hansker etc.) 1000 Samlet bruk av midler Videre arbeid Fremmede arter sprer seg på tvers av eiendomsgrenser, og det vil derfor være viktig at kommunen fortsatt har fokus på bekjempelse av disse. Dette bør skje både gjennom konkrete tiltak hvor det foretas bekjempelse, men også gjennom informasjon til grunneiere slik at disse på best mulig måte kan bidra. Bekjempelse av kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og rynkerose bør fortsette til neste år. Det bør legges ned en større innsats på bekjempelse av kjempespringfrø de kommende årene dersom kommunen skal klare å få bukt med dette problemet. Neste sesong bør det vurderes å sprøyte en del lokaliteter med parkslirekne, ettersom kommunen har funnet flere svært tette bestand av denne arten. Samarbeid med skoler Vi vil prøve å få i gang et samarbeid med de skolene som ønsker dette til neste år. Kanadagullris (Solidago canadensis) og hagelupin (Lupinus polyphyllus) er arter som relativt lett kan bekjempes av elevene. Andre arter vil være vanskeligere for elevene å bekjempe, enten på grunn av at de ikke har forekomster ved skolens nærområde, at de bør bekjempes kjemisk, eller på grunn av at de er giftige. Elevene kan likevel være med på å kartlegge fremmede arter, slik at kommunen på en bedre måte kan planlegge og koordinere sitt arbeid. 7