Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin"

Transkript

1 Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia vulgaris) Russekål (Bunias orientalis) Hagepastinakk (Pastinaca sativa) Kjempebjørnekjeks (Heraclum Krushøymole ( Rumex crispus) Platanlønn (Acer pseudoplatanus) Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Noen utfordringer framover Vegvesenet skal: Hva bør regionene gjøre NÅ? Risikokartlegging og vurdering vedrørende spredning av fremmede arter i 2008 Vi skal videre: Utarbeide handlingsplan for SV Innarbeide temaet i håndbøker m.m Håndbok 111, Standard for drift og vedlikehold Håndbok 151, Styring av utbyggingsprosjekter, nytt krav til ytre miljøkartlegging Heve intern kompetansen 1) Gjøre kjent vår policy pr i dag, jfr. notat av ) Tiltak Prioritere arter i særlig spredning langs veg: lupin, kjempebjørnekjeks og slirekne Prioritere tiltak der det er en samordnet innsats innen geografiske områder, f.eks med kommuner 3) Heve kompetansen om fremmed arter innen drift og vedlikehold NB Fylkesmannen skal koordinere innsatsen 1

2 LUPIN SV s policy: Lupin skal ikke såes langs veg. Tiltak utføres hvis spredning til verdifulle naturområder, vernede områder, strandsoner, artsrike vegkanter. KJEMPEBJØRNEKJEKS OG TROMSØPALME: SV s policy: Bestander i vegområdet bør bekjempes (utryddes), minimum slåes før blomstring. SLIREKNE-ARTER SV s policy: Kantslått bør unngås da hver enkelt del av stengelen vil danne en ny plante. NB! Sprees med kantslått! Maskinkjørerne må ha plantekunnskap! RYNKEROSE SV s policy: ikke etablere nye plantefelt før arten er risikovurdert. Hva gjør artene problematiske? Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Fortrenger det naturlig biomangfoldet Kan skape erosjon Kan være giftige Noen utfordringer framover 2

3 Biologisk ørken Konkurransefortrinn Vokser fort Èn art over store områder Andre arter forsvinner( sopp, insekter, bløtdyr, mm) Nye arter kommer inn (sopp insekter, bløtdyr osv) Skygger ut andre Starter vegetering tidlig Mange spiredyktige frø Små frø Kaster frø Tett rotsystem Giftstoffer skilles ut fra røttene Forvalters problemstillinger Bekjempe / ikke bekjempe a)har vi kunnskapen b)har vi økonomien c)har vi teknikken d)er det politisk vilje Bekjempelses strategi Føre vàr, eller Målet helliger midlet Bruk av plantevernmidler i tråd med lover og forskrifter Selektive midler Fluroksypyr (Starane 180) MCPA(mcpasalt) Mekoprop-P (Duplosan meko) Totalbekjempelsesmidler Glyfosat (Roundup) Svimidler Glyfosinat (Finale) Dikvat ( Reeglone) Problemstillinger ved bruk av plantevernmidler Maskinell bekjempelse Noen er ikke tillatt brukt Flyktig i jordmasser Farlig for fisk Tar med seg ønskede arter Slått med grasklipper Slått med grastrimmer Jordarbeiding 3

4 Manuell bekjempelse Oppgraving med spade Håndluking Dekking Beiting Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Noen utfordringer framover Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Ettårig, høyde 1,5 2 meter Vokser på fuktige områder eks. langs elvekanter Kaster frø 4 6 meter Fortrenger naturlige springfrø. Foretrekkes av humler ( andre som ikke blir bestøvet?) Skaper erosjon Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) ARBEIDSBEKSRIVELSE BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Bekjempes hver 3 uke i perioden juli - september Luking der det er få Grastrimmer på større arealer Sannsynlig svært ømfintlig for plantevernmidler Kjempespringfrø bekjempes like før blomsting eller tidlig i blomstringen. Det er for sent å bekjempe forekomter som er i ferd med å sette frø. Elvestrekningene gåes nøyaktig opp og alle individer bekjempes. Der det er vanskelig å komme til forekomstene fra land må man gå i elva (vadere eller våtdrakt). Det gjøres en nøye undersøkelse meter nedstrøms registrerte forekomster for å bekjempe evt. forekomster som har spredd seg videre. Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter oppsøkes bare i uke 30. I uke 30 gjøres ett større ettersøk av forekomster nedstrøms registrerte forekomster (se tidspunkter og tiltak). Dette gjelder: 4

5 Tidspunkter for tiltak Kjempespringfrø bekjempes på følgende måte: Tiltakene gjennomføres på de samme steder/strekninger 4 ganger med 3 ukers intervaller: uke 27 (begynnelsen av juli) uke 30 (slutten av juli) uke 33 (midten av august) uke 36/37 (begynnelsen/midten av september) Forekomster og deler av forekomster med få individer lukes. Store og tette forekomster slås med grastrimmer Forekomstene slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Plantene skal bli liggende på stedet. For å begrense spredningen bør plantematerialet i minst mulig grad havne i elva, (gjenvekst) Dersom noen enkeltplanter er i ferd med å utvikle frø puttes disse i tett sekk på stedet (grip rundt frøene) for senere å bli fraktet til forbrenning. Dersom man får frø eller jord som kan inneholde frø på seg er det viktig at man fjerner dette fra kropp og maskiner og putter plantemateriale i tett sekk for senere destruksjon. Dette er viktig for å hindre at man sprer fra frø til nye steder. Kjempebjørnekjeks (Heraclum Kjempebjørnekjeks (Heraclum - 2, 3 til flerårig, høyde 1,5 4,5 meter Vokser på fuktige og tørre områder eks. langs elvekanter og vegkanter Sørger for seg selv ved lite vann Lette frø som spres med vind, vann, dyr og mennesker Fortrenger alt annet planteliv Legger til rette for erosjon, visner tidlig. Gir forbrenningslignende skader på bar hud Kjempebjørnekjeks (Heraclum Bekjempes hver 3 4 uke i perioden mai til august/september Spas opp Grastrimmer og fullt verneutstyr på større sammenhengende arealer Klipping av frøstander Kjempebjørnekjeks (Heraclum Ved erosjons problemer. Plante dekkvekster Så gras Termisk bekjempelse!? Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter før blomstersetting 5

6 - Tiltakene skal utføres minst så godt at ingen planter rekker å utvikle formeringsdyktige frø. Rotkutting*, mai - juni: Alle bestander der det sannsynligvis finnes planter, oppsøkes og bekjempes første gang innen uke 25. I utgangspunktet skal alle de plantene som ventes å kunne blomstre i 2006, rotkuttes innen denne datoen. Arten skal ettersøkes og bekjempes innenfor, i kanten av og meter (mest nedstrøms) utenfor hver enkelt forekomst som er avgrenset på kart. Bestander der det sannsynligvis ikke finnes noen planter, oppsøkes ikke i mai juni, men kontrolleres bare i juli (se kontroll og rotkutting i juli). De mest solrike lokalitetene bør behandles først. Roten kuttes med spade e.l. under vekstpunktet, ca 15 cm under bakken. Den avkuttede planten etterlates slik at roten ikke har kontakt med jorda. Planten visner da som regel i løpet av et par uker. I bestander med få planter rotkuttes alle plantene. I tette bestander kan man begrense seg til å rotkutte de plantene som skal blomstre samme år (de kraftigste individene), slik at de mellomstore plantene som ikke skal blomstre, kan utkonkurrere flest mulige av de små. Kontroll og rotkutting*, juli: Alle bestandene oppsøkes andre gang i første halvdel av juli for å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentlig første gang og evt. planter som er i ferd med eller på vei til å blomstre (omfatter i alle fall alle planter med påbegynt stengeldannelse). I tillegg ettersøkes kjempebjørnekjeks langs bekkestrengen (opp til flommvannstandsnivå) i hele vassdrag nedstrøms kjente forekomster for å se om det har etablert seg planter som tidligere ikke er oppdaget eller som nylig har etablert seg. Kikkert kan være egnet redskap der det er vanskelig å komme til Nyoppdagete forekomster bekjempes. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg deles stengelen opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en tett sekk og leveres til forbrenning. Kontroll og rotkutting*, august: Bestandene oppsøkes tredje gang i siste halvdel av august for å rotkutte etternølere, planter som ikke ble kuttet ordentlig tidligere og evt. planter som er i ferd med eller på vei til å blomstre. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre, må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør stengelen deles opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en sekk og leveres til forbrenning. Tiltakene i juli og august er mindre omfattende enn tiltakene i mai og juni. Slått gjennomføres i store bestander som samtidig er spesielt tette, samt i bestander som ikke er mulige å grave opp. Forekomster som er rotkuttet tidligere, skal ikke slås. Plantene skal slås så nær bakken som mulig. Slåtten må begynne tidlig (i slutten av mai eller juni), og gjentas hver 3-4 uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene spirer igjen for å danne blomster og frukt. Grastrimmer er sannsynligvis det best egnede verktøyet til slått. Sprøyting All bruk av kjemiske plantevernmidler skal skje iht Mattilsynets gjeldende forskrifter om plantevernmidler og rapporteres iht gitte krav. Arbeider i mai: Statens vegvesen har anledning til å benytte kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Forekomstene oppsøkes i mai og individene sprøytes med fluroksypyr (Starane 180) eller glyfosat ( Roundup). Det skal benyttes sterkeste tillatte dose. Arbeider i juni, juli, og august: Forekomstene oppsøkes på nytt i juni, juli og august for å sjekke utvikling på sprøytingen fra mai. Nye individer skal bekjempes, evt etterbekjempes. Der individer har utviklet frøstand skal disse fjernes og levers til forbrenning. 6

7 FORSIKTIGHETSREGLER: Parkslirekne (Fallopia japonica) Kjempebjørnekjeks har plantesaft som er fototoxisk, dvs at man kan få skader på hud der den er eksponert for plantesaft og sol. Erfaringsmessig kan skadene opptre forskjellig: 1. Solforbrenningsliknende skader, rød og irritert hud. Unngå soleksponering av hudområdet i noen dager, behandle huden som ved solforbrenningsskader. 2. Blemmer, ser ut som andre grads forbrenning av hud, små væskefylte blemmer, til større områder med væskefylt, større blemme. Behandles som 2. grads forbrenning, når blemmene sprekker er huden eksponert for infeksjon. Kontakt evt lege for resept på lindrende og infeksjonshindrende salve. 3. Varige pigmentforandring i huden. Oppstår erfaringsmessig i etterkant av store blemmer. Pigmentforandringen kan leges over tid, men det er observert pigmentforandringer også etter 2 år. Kontakt hudlege. Skader under pkt 2 og 3 skal behandles som yrkesskade og rapporteres iht gjeldende regelverk Parkslirekne (Fallopia japonica) Flerårig staude 1,5 2,5 m Spres med rot og stengelbiter Vokser på fuktige og tørre områder Fortrenger alt annet planteliv med rotutbredelse Bekjempelse av Parkslirekne (Fallopia japonica) Jordarbeiding Spas opp Grastrimmer, klipping hver 4. uke Klipping i kombinasjon med bruk av plantevernmidler Bekjempelse av Parkslirekne (Fallopia japonica) Kanada gullris (Solidago canadensis) Gjentagende sprøytinger Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter fra juni 7

8 Kanada gullris (Solidago canadensis) Bekjempelse av Kanada gullris Flerårig staude, høyde cm Vokser på fuktige og tørre områder Lette frø som spres med vind, vann, dyr og mennesker Fortrenger alt annet planteliv Danner store sammenhengende flater -Jordarbeiding Spas opp Grastrimmer før blomstersetting Klipping av frøstander Aktuelle plantevernmidler Glyfosat (Roundup eco) Fluroksypyr (Starane 180) Sprøyte på store planter før blomstersetting Andre plantearter Andre plantearter Russekål Bunias orientalis Burot, Artimisia vulgaris Lupin, Lupinus ssp Øvrige i skjemplantefamilien, Reguleres godt med slått Slåttetidspunkt Rett før, eller i starten av blomstringa Nedholdende slått 2 4 ganger pr sesong Utstyr Rotorklippere Trimmere Slagklippere Spesielle bestemmelser Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Noen utfordringer framover Dersom det skal graves eller fjernes masser der artene er observert, bør disse massene deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark eller grasplen. Massene bør under ingen omstendigheter benyttes i annen jordproduksjon Sporing av jordmasser????? 8

9 BEKJEMPELSE AV UØNSKEDE ARTER Utfordringer framover Rapportering til forvalter pga: Overvåking Kartlegging Grunnlag for tiltak lokalt, regionalt og nasjonalt Nye arter Mer av de artene vi har fått inn i vår fauna Økt transport av ugrasinfiserte masser Behov for å tenke nytt, tradisjonell kunnskap brukt på nye måter Politisk vilje Større behov for handling Økonomi Øremerkede midler? Litt om vegvesenets arbeid og policy Litt om problematikken fra forvalter Erfaringer med bekjempelse av noen Noen utfordringer framover Håndtering av problematiske arter Linker; Takk for meg 9

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt D2-I00-1 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I 2015-12-01 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID14-8121 Kortvarig arbeid i eller utenfor

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.

Detaljer

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.

Detaljer

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel

Detaljer

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre

Detaljer

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet

Detaljer

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2

Detaljer

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på

Detaljer

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 5-2012

Slik lykkes du Nr. 5-2012 Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet

Detaljer

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo 2017-2020 FORORD Gjennom hele vår historie har vi mennesker flyttet dyre- og plantearter til nye områder ofte for nytteformål, slik som husdyr

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter

Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter Miljøringen 8. november 2017 Agnieszka Wyspianska, Multiconsult Agenda Bakgrunn, lovverk Saksgang

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre.

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. v/ Guro Hessner, avdelingsleder Park og friområder. Fylkesmannen i Vestfold - Kompetansesamling

Detaljer

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...

Detaljer

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter Bransjestandard om invaderende, fremmede planter 2 Innhold 3 4 Forord Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er en frivillig bransjestandard for norsk grøntanleggssektor. Den er utviklet av representanter

Detaljer

Arbeidet mot fremmede skadelige arter i Statens vegvesen region sør

Arbeidet mot fremmede skadelige arter i Statens vegvesen region sør Arbeidet mot fremmede skadelige arter i Statens vegvesen region sør NML kurs Lyngdal 1. februar 2013 Arne Heggland Biolog, ressursavd. SVV reg. sør Agenda Hvordan har Statens vegvesen tilnærmet seg oppdraget

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Skogrydding sør 2014-2018 D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Detaljer

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune Oppdragsgiver: Meråker kommune

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune Oppdragsgiver: Meråker kommune Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse

Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse HØGSKOLERINGEN 7 Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse Figur 1. Platanlønn finnes utplantet i hele området. Foto: Sweco Bakgrunn Som en del av miljøpakken i Trondheim skal Høyskoleringen

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Fremmede skadelige arter

Fremmede skadelige arter Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda

Detaljer

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Referat fra møte i arbeidsgruppa for Bransjestandard om invaderende planter Diskusjonsgrunnlag for neste møte. Tilstede: Hageselskapet Naml - norske anleggsgartnere

Detaljer

Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter

Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Region sør Side 1 av 36 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Arne Heggland og Mari Dørsdal Dato: 20.02.2011

Detaljer

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017 TILTAK MOT

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORANKRING... 5 1.1. HENSIKT MED VEILEDEREN... 5 1.2. GENERELT OM FREMMEDE SKADELIGE

Detaljer

Handlingsplan mot framande skadelege artar i Sogn og Fjordane. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Handlingsplan mot framande skadelege artar i Sogn og Fjordane. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Handlingsplan mot framande skadelege artar i Sogn og Fjordane Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fremmede arter i Norge med Norsk svarteliste 2012 Framande skadelege artar Økologisk risikovurdering

Detaljer

Fremmede skadelige arter i Levanger og Verdal kommune- Handlingsplan med tiltaksdel

Fremmede skadelige arter i Levanger og Verdal kommune- Handlingsplan med tiltaksdel Fremmede skadelige arter i Levanger og Verdal kommune- Handlingsplan med tiltaksdel -2018 Bilde 1. Rynkerose Sammendrag Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens økosystemer, planter

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter

Detaljer

Kampanje mot fremmede skadelige arter!

Kampanje mot fremmede skadelige arter! Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda er resultat av et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no), Mattilsynet (www.mattilsynet.no), Hageselskapet

Detaljer

Hagerømlinger veileder for hageavfallsmottak

Hagerømlinger veileder for hageavfallsmottak Hagerømlinger veileder for hageavfallsmottak -rapport nr 4/2016 Rapport nr: 4/2016 Distribusjon: Fri Dato: 14.04.2016 Tittel: Hagerømlinger veileder for hageavfallsmottak Oppdragsgiver: Forfatter(e): Bjørn

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Bekjempelse av verstingene

Bekjempelse av verstingene Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag , r 1 à Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens vegvesen Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens økosystemer, planter og dyr. l juni 2012 ble «Fremmede arteri Norge- med norsk

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

Vedlegg 6. Saksnr

Vedlegg 6. Saksnr Vedlegg 6 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i kapittel 8 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for

Detaljer

GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER

GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER HISTORIEN OM TERMISK UGRESSFJERNING Teknologien om termisk ugressfjerning er ikke ny. Så tidlig som i 1852 ble det tatt ut en patent for bruk av termisk ugressfjerning

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Kartlegging og overvåking av fremmede arter Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,

Detaljer

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956 Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1956 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fremmede arter i driftskontraktsområdene

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 166 2007 Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei relatert til prosjektet E16 Wøyen-Bjørum Helge Sjursen og Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse www.bioforsk.no Sett

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland

Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland Artsobservasjoner hvordan rapportere fremmede arter Kurs hos FMOA, 31.10.2013 Nils Valland Rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten

Detaljer

Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL. "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes

Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL. Hoinnsleikaksjonen på Fosen og i Agdenes Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes Ørlandet, våren 2009 Hundekjeksaksjon Kanter som grenser til dyrka mark er ofte næringsrike, til dels vanskelig å slå

Detaljer

f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter

f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Kampanje mot fremmede skadelige arter!

Kampanje mot fremmede skadelige arter! Kampanje mot fremmede skadelige arter! Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Enkelte arter hører ikke naturlig hjemme i norsk natur og anses i dag for å gjøre stor skade,

Detaljer

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk Tingvoll Gard som huser Norsk senter for økologisk landbruk og NIBIO

Detaljer

NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR. Siri Mette Petersen, Bymarka naturbarnehager

NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR. Siri Mette Petersen, Bymarka naturbarnehager NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR 1 2 HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Fortetting og biltrafikk har ført til at vi er mindre i kontakt med natur og kanskje har artskunnskapen blant folk flest blitt dårligere

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha en liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: GE Røyken Terrasse AS Oppdrag: Detaljregulering Spikkestadveien 3-5 Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 4.6.2013 Skrevet av: Heiko Liebel Arkiv: Kvalitetskontr: Rein Midteng,

Detaljer

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Handlingsplan mot vasspestartene Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Vasspestartene To arter i Norge: -Vasspest (Elodea canadensis) -Smal vasspest (Elodea nuttallii) Vasspest Smal vasspest Foto:

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing

Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag Erfaringer med registrering artsrike veikanter, skjøtselsrutiner, revegetering vs såing Tiltak for å ta vare på humler og bier Hva gjør Staten vegvesen

Detaljer

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015.

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015. FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Veileder massehåndtering og fremmede arter OPPDRAGSNUMMER 12541001 OSLO MILJØAVDELING Sweco Norge AS KAREL GROOTJANS OG HANNA BJØRGAAS repo001.docx 2012-03-2914 Sweco Sammendrag

Detaljer

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2 Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet 2012 17.09.2014 RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2 SKOGBRUK I FOLLO (unntatt Enebakk) 323 km² produktiv skog - mye god bonitet Ca 1.000 skogeiendommer (snitt

Detaljer

HVALER KOMMUNE. Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune

HVALER KOMMUNE. Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune HVALER KOMMUNE Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune Juni 2014 Forord Flere Østfold-kommuner har de siste årene drevet aktiv bekjempelse av fremmede arter. Hvaler kommune har vært skånet for store

Detaljer