Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Transkript

1 Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012

2 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige målsettinger for artsmangfoldet Virkemidler Kunnskapsgrunnlaget Samarbeid om gjennomføring av ny politikk Kim Abel / Naturarkivet.no

3 Ett år siden sist Hva var hovedbudskapet mitt for ett år siden? DN s rolle og samfunnsoppdrag Avveie målkonflikter Samarbeid om kunnskap Hva har skjedd siste året? Landbruksmeldinga Klimameldinga Forskrift utenlandske treslag Flere utvalgte naturtyper og prioriterte arter

4 Miljøforvaltningens mål.. Norge forholder seg til internasjonale målsettinger (Aichi) Stortinget har har vedtatt nasjonale mål (budsjett-prp. og NML) Dette er rammene som alle forvaltningsområder må holde seg innenfor Utfordringen er hvordan generelle miljømål skal avveies mot generelle sektorpolitiske mål

5 Noen Aichi-mål: Mål 7: Innen 2020 er arealer som benyttes til jordbruk, akvakultur og skogbruk, forvaltet bærekraftig for å sikre bevaring av biologisk mangfold

6 Noen Aichi-mål (forts.): Mål 12: Innen 2020 er utryddelsen av kjente truede arter forhindret, og deres rødlistestatus, spesielt for arter i sterkest tilbakegang, er forbedret

7 Noen nasjonale mål (St.prp.nr ): De mest trua naturtypene skal ha status som utvalgte naturtyper De mest trua artene skal ha status som prioriterte arter

8 Naturmangfoldloven 4. Forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer 5. Mål for artsmangfold; levedyktige bestander, naturlige utbredelsesområder, økologiske funksjonsområder Rød skogfrue Bård Bredesen /Naturarkivet.no 23. Prioriterte arter; negativ bestandsutvikling, ansvarsarter, internasjonale konvensjonsarter Bård Bredesen / Naturarkivet.no

9 Naturvariasjon REGION LANDSKAP Økende kompleksitet LANDSKAPSDEL NATURSYSTEM LIVSMEDIUM Alle fotos: Arild Lindgaard

10 Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, økologiske funksjonsområder for prioriterte arter, forvaltningsprinsippet for arter naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Kilde: Miljøverndepartementet

11 Forskrift om utenlandske treslag Forskriften trer i kraft 1. juli 2012 Søknadsplikt etter loven Fylkesmannen har saksbehandleransvaret DN er klageinstans FM-samling i september Oppfølging og opplæring i naturmangfoldloven

12 Ny oversikt over fremmede arter Totalt 2320 fremmede arter i Norge De to høyeste kategoriene (høy og svært høy risiko) utgjør norsk svarteliste 2012 Blant de med svært høy risiko (SE) er rynkerose, brunskogssnegl, kongekrabbe, mårhund og sitkagran

13 Kunnskap 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Sigve Reiso / Naturarkivet

14 Miljøinformasjon Hvordan ta hensyn til miljøinformasjon ved hogst? Skognæringen har etablert gode rutiner for å sjekke miljøinformasjon om de aktuelle områdene. Noen miljøverdier har et lovfestet vern, andre må veies mot andre hensyn. Naturmangfoldlovens 10 må ligge til grunn ved slike avveiinger.

15 Utfordringer i kunnskapsinnhenting Naturen er vanskelig å kategorisere Basiskunnskap er tidkrevende og kostbart Ulike fagmiljø ulike råd Er ren kunnskap nok til å si noe om hva den endelige løsningen bør bli? Kim Abel / Naturarkivet.no

16 INON Inngrepsfrie naturområder i Norge Enighet mellom DN og SLF om en rekke tiltak som bedre vil kunne balansere hensynet mellom inngrepsfri natur og behovet for veibygging

17 Klimameldinga Nytt klimaforlik Henvisninger til DN i meldingen Oppfølging av meldinga tilsier samarbeid Klimatiltak bør gjennomføres med minst mulig konflikt med naturmiljøet Hvor, hvordan, hvor mye og med hva?

18 Karbonregnskap for hogst og bioenergi Kilde: Norsk institutt for skog og landskap / Klima- og forurensningsdirektoratet

19 Skogvern Økt satsing på skogvern i klimameldinga Men hva med bevilgninger til frivillig vern av skog? Tore Opdahl

20 Hva vil vi? Samarbeid om kunnskapsutvikling Mer samarbeid mellom forskningsinstitusjoner Alle som jobber med skog må ta alle stortingets politikkområder innover seg Tettere samarbeid med skognæringen Sigve Reiso / Naturarkivet.no

21 Veien videre? Helhetlig oppfølging av stortingets målsettinger: Øke verdiskapingen i skogsektoren Øke avvirkningen Øke tilveksten Ruste opp kystskogbruket Effektivt vegnett Ivareta naturmangfold Ivareta INON-områder Økt skogsvern Ivareta truede arter og naturtyper Hindre spredning av fremmede arter Sikre høy rekreasjonsverdi

22 Takk for oppmerksomheten Kim Abel / Naturarkivet.no