Naturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet

Transkript

1 Naturmangfoldloven og regionale planer Hvilke krav naturmangfoldloven stiller til planarbeidet Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Fellesforum for de regionale planene for villreinfjellene Lillehammer, 19. september 2011

2 Lovens innhold Kap I Formål og virkeområde Kap II Alm. best. bærekraftig bruk Kap III Artsforvaltning Kap IV Fremmede organismer Kap V Områdevern Kap VI Utvalgte naturtyper Kap VII Tilgang til genetisk materiale Kap VIII Myndigheter etter loven, tilsyn Kap IX Håndheving og sanksjoner Kap X Avsluttende bestemmelser 2

3 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder, fremmede organismer naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover 3 Kilde: Miljøverndepartementet Fotos: Bård Løken, Asbjørn Børset, Erling Svensen Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover

4 Forvaltningsmål for arter Artene ivaretas og skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder Foto: Marianne Gjørv Foto: Jon Bekken 4 Dette målet gjelder også for villrein. Er det satt regionale bestandsmål gjelder disse, dog Foto: Kin slik Abel at målet må være i samsvar med naturmangfoldloven 5 Foto: Marianne Gjørv

5 Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene - bestandsmål I 2009 ble vinterstammen beregnet til 1500 dyr. Bestandsmålet for er en vinterstamme på 3000 dyr. Er målet i samsvar med forvaltningsmålet naturmangfoldloven 5? Hvordan vil planen bidra til å nå dette målet? 5 Foto: Per Jordhøy

6 Setesdal Austhei - bestandsmål I 2009 var det en vinterstamme på 1500 dyr, noe som tilsier at bestandsmålet for allerede var oppnådd. Er målet i samsvar med forvaltningsmålet naturmangfoldloven 5? Hvordan vil planen bidra til at dette målet opprettholdes? 6 Foto: Per Jordhøy

7 Hardangervidda - bestandsmål Bestandsstørrelsen var ca 8000 dyr før kalving våren Kondisjonen vurderes som langt bedre enn for år siden. Bestandsmålet er i dag satt til vinterdyr. Er målet i samsvar med forvaltningsmålet naturmangfoldloven 5? Hvordan vil planen bidra til at dette målet nås? 7 Foto: Per Jordhøy

8 Praksis: Sima-Samnanger Naturmangfoldloven 5 om forvaltningsmål for arter er for villrein konkretisert gjennom forvaltningsmål for bestanden for Oksenhalvøya. For Oksenhalvøya er målet en økning fra 27 til 30 dyr i vinterflokken. Dette målet anses for nådd ut fra materialet i saken. Forvaltningsmålet for villrein på Oksenhalvøya og dermed naturmangfoldloven 5 for denne arten er dermed å anse som oppnådd. Dersom NVEs konsesjonsvedtak stadfestes, vil det kunne gjøre det vanskelig å opprettholde målet fordi beiteområdet reduseres med 15 til 20 prosent. Kraftledningen vil også gå nær viktige kalvingsområder. Opprettholdes ikke det konkrete forvaltningsmålet, betyr det at det kan være fare for at naturmangfoldloven 5 ikke oppfylles. 8

9 Praksis: Vedtaket Sima Samnanger Hardangervidda er utpekt som et nasjonalt villreinområde. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på de siste villreinområdene i Europa og Hardangervidda vil inngå i en av to europeiske villreinregioner i Norge. Forvaltningsmål for Hardangervidda pr er en økning fra 7000 til 9000 dyr i vinterflokk. Fordi det aktuelle området der ledningen planlegges i dag ikke er brukt av reinen er det vanskelig å vurdere effektene for bestanden i framtiden. Det kan derimot antas at beitetrykket ved en økende bestand vil gjøre ytterkantene av området viktigere som beiteressurs. Kraftledningsutbyggingen kan derfor gjøre det vanskeligere å nå bestandsmålet. Dette vil også avhenge av andre fysiske inngrep i Hardangervidda villreinområde og den samlede belastningen dette vil gi på lang sikt. Kunnskapsgrunnlaget sier lite om dette. Det er derfor vanskelig å anslå hvilken betydning tiltaket vil ha for muligheten til å nå forvaltningsmålet. Foto: Marianne Gjørv

10 Prinsipper for beslutninger som berører naturmangfold Prinsippene kommer inn ved alle beslutninger som berører naturmangfold, også ved vedtakelse av regional plan av regional planmyndighet etter plan- og bygningsloven kap. 8 Vurderingene og vektleggingene av prinsippene skal fremgå av beslutningen, jf. 7 annet punktum Utdyper og supplerer forvaltningslovens regler om saksforberedelse og begrunnelsesplikt 10

11 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Om villrein og naturmangfold generelt Krav om å synliggjøre kunnskap om villrein og annet naturmangfold og effekten av kunnskapen på disse interessene opp mot andre samfunnsinteresser mht. soneinndeling og retningslinjer Foto: Per Jordhøy 11

12 Sjekkliste kunnskapsgrunnlaget for villrein Rapporter og utredninger om villrein generelt Rapporter og utredninger om villrein i den aktuelle regionen GPS-data Erfaringsbasert kunnskap Lokalsamfunnets kunnskap Hvor er det kunnskapsmangel, det vil si hva er det vi ikke vet? Hvilke effekter vil planen, dvs. nasjonalt villreinområder, randsone m.v. og retningslinjer innenfor hver sone, ha på villreinen (positiv, nøytral og negativ)? 12 Snøhetta Hva er det og vi Dovrefjell ikke vet om effekter av planen? Foto: Marianne Gjørv

13 Sjekkliste kunnskapsgrunnlaget generelt for naturmangfold 13 Hvilke økosystemer, naturtyper og arter berøres av planen, jf. blant annet Naturtyper i Norge? Hvordan er situasjonen og utviklingen for de aktuelle økosystemer, naturtyper og arter på landsbasis og på stedet, jf. blant annet Naturindeksen? Vil planen påvirke truete og nær truete arter på Norsk rødliste for arter 2010? Vil planen påvirke truete og nær truete naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011? Vil planen påvirke utvalgte naturtyper eller prioriterte arter? Vil planen påvirke verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag? Vil planen påvirke utvalgte kulturlandskap og inngrepsfrie naturområder (INON)? Hvor er det kunnskapsmangel, det vil si hva er det vi ikke vet? Hvilke effekter vil planen ha på økosystemer, naturtyper og arter? Hva er det vi ikke vet om effekter? Snøhetta og Dovrefjell Foto: Marianne Gjørv

14 Rondane-Sølnkletten Rondane Side 25 flg: Valg av løsninger i forhold til soneinndeling: Sone 1: Står noe om villreinens kalvingsområde, men ellers lite. Planen bør synliggjøre vurderinger som bygger bro mellom kunnskap om villrein og soneinndelingen Side 62 flg: Retningslinjer i Sone 1 (nasjonalt villreinområde) Det bør gis en vurdering av hva som som ligger til grunn av kunnskap om villreinen og dens betydning for utforming av retningslinjene (positiv, nøytral og negativ) Foto: Per Jordhøy

15 Rondane-Sølnkletten Sølnkletten Side 46 flg: Valg av løsninger i forhold til soneinndeling: Sone 1: Her står det en del om løsninger og avveininger, men savner mer om konsekvenser for villrein. Planen bør synliggjøre vurderinger som bygger bro mellom kunnskap om villrein og soneinndelingen Side 46 flg: Retningslinjer: Det bør gis en vurdering av hva som som ligger til grunn av kunnskap om villreinen og dens betydning for utforming av retningslinjene (positiv, nøytral og negativ) Foto: Per Jordhøy

16 Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei Kap Omtale av retningslinjer Vedlegg 6.3 Konsekvenser for villrein Det bør gis vurderinger og vektlegginger av kunnskapen om villrein i vedlegg 6.3 og eventuell annen kunnskap opp mot prinsippene i naturmangfoldloven kap, II Hvilken betydning har vurderingene og vektleggingene av hensynet til villrein for soneinndelingen og utformingen av retningslinjene? Bro mellom kunnskap og plan (soneinndeling og retningslinjer) 16 Foto: Per Jordhøy

17 Hardangervidda Kap. 8: Omtale av retningslinjene Kap. 3, 5 og 10: Om villrein og konsekvenser for villrein Ingen behandling etter naturmangfoldloven som en integrert del av planen, men som et tilleggsnotat Krav etter naturmangfoldloven kap. II innebærer at det skal gis en konkret vurdering som bygger en bro mellom kunnskapen om villrein i regionen og soneinndelingen/retningslinjene 17 Foto: Espen Bratlie /Samfoto

18 Takk for oppmerksomheten! Forvaltningsmålet sier hva som er tilstekkelig får å ta vare på villrein Konkret forvaltningsmål for Hardangervidda 18 Hardangervidda

19 23 villreinområder 10 nasjonale villreinområder: Setesdal Ryfylke Setesdal Austhei Hardangervidda Nordfjella Ottadalsområdet Rondane Sølnkletten Snøhetta Knutshø Forollhogna 19 Kilde: Direktoratet for naturforvaltning