Nasjonal politikk for forvaltning av villreinbestander og villreinfjell. Vemund Jaren Oppstartsmøte for villreinnemndene i region sør, 9.

Transkript

1 Nasjonal politikk for forvaltning av villreinbestander og villreinfjell Vemund Jaren Oppstartsmøte for villreinnemndene i region sør, 9.februar 2016

2 Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold Villreinen er en viktig del av vår natur- og kulturarv, og Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for forvaltningen av Europas eneste gjenværende bestander av opprinnelig vill fjellrein (tundrarein) Våre villreinområder er med få unntak relativt små og oppdelte, og de er utsatt for et sterkt press fra en rekke ulike brukerinteresser

3 Villreinen som del av vår kulturarv

4 Dagens største utfordringer Foto: Vemund Jaren

5 Villrein og Samfunn Prosjekt gjennomført av NINA på oppdrag fra DN i Samspill mellom forskerne og en bredt sammensatt rådgivningsgruppe med alle relevante aktører Tilrådninger fra rådgivningsgruppa i NINA temahefte 27

6 Villrein og Samfunn 5 pilarer som forvaltningen av norske villreinfjell bør stå på i fremtiden: Løfte villreinen fra menighet til samfunn Sterkere fokus på arealforvaltningen Slutt på bit for bit forvaltningen Større sammenhengende leveområder for villrein Tilrettelegge for bærekraftig verdiskapning Hovedutfordringen er at vi lykkes med å forankre samtlige pilarer slik at byggverket står støtt

7 Villrein og Samfunn Helhetsperspektiv for sikring av villreinens leveområder: Det opprettes ni nasjonale villreinområder Synliggjøring og verdiforankring av vårt internasjonale ansvar: Det opprettes to europeiske villreinregioner

8 Villrein og Samfunn

9 Villrein og Samfunn Arealplanlegging eller områdevern? Vern etter naturvernloven forutsetter en stor grad av urørthet for små områder for villreinen Økt utbyggingspress særlig i form av hytter, veger og annen infrastruktur/tilrettelegging for reiseliv Fjellteksten signaliserer økt bruk av verneområdene og særlig randområdene omkring disse med tanke på næringsutvikling og verdiskaping Behov for å gjøre spesielle grep gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dersom en skal kunne oppnå målsettingen om å bevare funksjonelle områder med livskraftige villreinstammer i framtida

10 Politisk oppfølging Villreinen og villreinfjellene er gitt en sentral plass Nasjonalt resultatmål: Villreinens leveområder skal sikres Innst.S.nr.228( ): Komiteen støtter de arealpolitiske målene slik de er listet opp i meldingen, og vil særlig understreke at villreinens leveområder skal sikres...

11 St.meld.nr.26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Sikring av villreinens leveområder Regjeringen vil: Sikre villreinens sentrale plass i norsk fjellfauna, gjennom regionale planer og etablering av europeiske og nasjonale villreinområder. Foto: Vemund Jaren

12 Bestillingsbrev fra MD Miljøverndepartementet ber om at fylkeskommunene utarbeider fylkesdelplaner for en helhetlig forvaltning av fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge 10 nasjonale villreinområder Planene skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene De vil være retningsgivende for kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging Planene vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene.

13 Bestillingsbrev fra MD Avgrensning av nasjonalt villreinområde, der ny utbygging bør unngås randområde, der utbygging, ferdsel og annen aktivitet vil kunne påvirke villreinens leveområde direkte (i noen planer kalt buffersone, hensynssone eller lignende) bygdenære områder, der slik direkte påvirkning er mindre framtredende

14 Regionale planer for de nasjonale villreinområdene Startet : Hardangervidda, Setesdalsheiene, Rondane Sølnkletten Startet : Forollhogna, Nordfjella, Ottadalen, Snøhetta Knutshø (Dovrefjell) Utfordringer: Skape gode planprosesser som balanserer vern og bruk på en god måte, og som sikrer et lokalt eierskap til planene Kritiske faktorer: God dokumentasjon og kartgrunnlag 5 planer vedtatt, alle planene skal være ferdige seinest i 2016 (Ottadalen og Dovrefjell gjenstår)

15 Regionalt og lokalt planarbeid Direktoratets viktigste rolle er tilrettelegging av kunnskap for planarbeidet, tilsvarende gjelder for Norsk Villreinsenter Villreinnemnder, villreinutvalg og fylkesmenn må medvirke aktivt i planprosessene og sørge for at kunnskapen blir tatt i bruk og tilstrekkelig vektlagt - innspill til planarbeidet underveis, både skriftlig og gjennom aktiv deltakelse i etablerte fora i prosessen - høringsuttalelser til planprogram og planforslag Etter ny PBL skal planene vedtas av Fylkestinget Fylkesmannen og andre regionale statlige organer kan bringe planen inn for departementet dersom viktige nasjonale interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt ( innvendingsrett ) Tilsvarende gjelder for berørte kommuner i forhold til deres interesser

16 Oppfølging av planene Planene skal ha et handlingsprogram som rulleres årlig, viktig med deltakelse i prosesser og gjennomføring av tiltak i tråd med disse Prinsipper og retningslinjer i de regionale planene må innarbeides i kommuneplaner m.v. for å bli juridisk bindende svært viktig å medvirke aktivt i slike planarbeid FM kan fremme innsigelse i slike saker, men forutsetter at FM har medvirket i planarbeidet på forhånd St.meld 21 fra 2005 sier at det bør utarbeides samlede bruks- og verneplaner også for de øvrige villreinområdene ukjent hvordan dette vil bli fulgt opp foreløpig

17 NINA Rapport 551 (2010) - Modell for kalibrering av ulike tiltak

18 NINA Rapport Råd til forvaltningen Prioritere mellom viktig og mindre viktig påvirkning av villreinens leveområder, identifisere fokusområder og sette mål for utviklingen av fokusområdene Etablere rutiner som gjør det mulig å etterprøve måloppnåelsen, og dokumentere i hvilken grad utviklingen i villreinens leveområder er i samsvar med miljømålene som er satt for et gitt område Videreutvikle strategier og arenaer for brukermedvirkning

19 Eksempler på fokusområder i NINA-prosjekter Setesdalsheiene Brokke Suleskar vegen Steinsbuskaret Blåsjø Bjørndalen Hovdenområdet Hardangervidda Rv7 Imingfjell Løypa mellom Hellevassbu og Litlos Rondane Spranget Høvringen FV 27- Venabygdsfjellet osv Snøhetta Skytefeltet Snøheimvegen Torbuhalsen Dalsida osv

20 Etablering av europeiske villreinregioner Forslag fra «Villrein og Samfunn»: - opprettholde og helst gjenskape større sammenhengende leveområder ved reduksjon av barrierer - synliggjøring av Norges ansvar internasjonalt - branding styrke verdiskaping og næringsutvikling i fjellbygdene

21 Forprosjektrapport I 2013 utarbeidet en forprosjektrapport ved ØF og NINA Arbeidsseminarer på Hjerkinn og Skinnarbu Foreslo videre arbeid og en arbeidsgruppe Oppfølgende møte i Miljøverndepartementet Ulike syn, men gå videre for etablere slike regioner

22 Arbeidsgruppe oppnevnt i juni 2014 Ledet av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning Norsk Villreinsenter Sør sekretariat 13 medlemmer og to observatører fra KLD, 7 møter Mandat - hvordan etablere regionene - strategi for bred verdiskaping med mål om vekst i reiselivet - hvordan innvandringshistorien kan utnyttes - vurderinger og anbefalinger om samhandling med handlingsprogrammene i de regionale planene

23 Arbeidsgruppas rapport Rapporten ble overlevert statsråden på viewpoint Snøhetta den 9. juni 2015 Miljødirektoratet gav anbefalinger til KLD KLD har ennå ikke tatt stilling til saken Foto: Erik Aasheim, KLD

24 Bred verdiskaping Et nytt begrep, nært knyttet til bærekraftig utvikling i bred forstand Økonomisk verdiskaping; endring i økonomisk verdi til ressurs eller produkt (via arbeid, organisasjon, finansielle midler, mv.) Miljømessig verdiskaping; endring i verdien av kulturminner, biodiversitet, kulturlandskap etc. Sosial verdiskaping; endring i nettverk og sosiale relasjoner i lokalsamfunn Kulturell verdiskaping; endring i identitet og stolthet i lokalsamfunn, inkluderer tradisjoner og kulturarv

25 Ressurser som kan bli et turistprodukt Landskapet slik det brukes av villreinen; beiter, trekkruter, Kulturminner relaterte til jakt og fangst av rein; fangstgraver, gamle bygninger m.v. Den kulturarven som ikke kan observeres; historier om bruk av fjellet, tradisjoner om jakt og fangst, historier Villreinen; jaktobjekt, produkter basert på rein og observasjon av dyret

26 Ulike typer tiltak for reiseliv Tilrettelegging av infrastruktur, offentlig finansiert Nær offentlig infrastruktur, hoteller og andre attraksjoner øker den brede verdiskapingen Kommersielle og ikke-kommersielle produkter, både nær markeder og på fjellet mer sammensatt og potensielt kontroversielt med hensyn til ulike typer verdiskaping Foto: Ketil Jacobsen

27 Villrein og reiseliv et kontroversielt tema Hvordan er dette i forhold til bred verdiskaping? Verdiskaping/Produkt Økt salg av jaktkort Utvikle jaktpakker Økt gåing og skiløping i villreinfjellet Fokus på kulturminn er/- arv Økt fokus på mat Håndverk Økonomisk Miljø kulturarv Miljø villrein +?? Sosial?? Kulturell? ingen/liten betydning, + positive,? usikker

28 Virkemidler for å redusere problemer? Regionale planer for villreinfjellene Har soner og felles regler for disse sonene, på tvers av kommunegrenser Legger grunnlaget for felles forvaltning og felles fora Kommuneplaner Sti- og løypeplaner skiløyper og stier styrer ferdsel Forvaltningsplaner for nasjonalparker og verneområder Markeds- og besøksstrategier for nasjonalparker Adaptiv forvaltning kunnskapsbasert forvaltning

29 Overordna strategi Villreinen og villreinfjellet Viktig del av historien om Norge Del av markedsføringen av Norge

30 To europeiske villreinregioner To store regioner, en nordlig og en sørlig UNESCO, Mab-område eller regional park Koble innføringen av regionene og målene med dem til regionale planer og handlingsprogram

31 Arbeidsgruppas forslag til regioner

32 Villreinfjellet som verdiskaper Et eget verdiskapingsprogram Inspirert fra Naturarven som verdiskaper 5 år 10 millioner kr per år Avgrenses til kommuner som omfattes av regional plan Styringsgruppe Villreinsentrene en sentral rolle

33 Etablering av europeiske villreinregioner Miljødirektoratets vurderinger og anbefalinger

34 Anbefalinger I De to europeiske villreinregionene etableres som beskrevet i ØFrapport 05/15 så snart de nødvendige virkemiddelordninger er på plass Det viktigste virkemiddelet er etablering av programmet Villreinfjellet som verdiskaper, som bør omfatte de 61 kommuner i 11 fylker som er omfattet av de regionale planene Handlingsprogrammene for de regionale planene bør utgjøre en viktig arena for implementering av en strategi for bred verdiskaping knyttet til villreinfjellet I områder som omfattes av nasjonalparker og store landskapsvernområder må dette også samordnes godt med forvaltningsplaner og strategier for besøksforvaltning i verneområdene

35 Anbefalinger II Det bør også satses på å etablere Fjell-Norge og villreinen som et tredje fyrtårn i markedsføringen av Norge som reisemål Det bør gjennomføres følgeforskning knyttet til prosjektene som settes i gang gjennom verdiskapingsprogrammet, og forsknings- og kunnskapsformidling vil være en viktig del av grunnlaget for mange av prosjektene Norsk Villreinsenter bør gis en viktig rolle i et verdiskapingsprogram for villreinfjellene, blant annet som tilrettelegger og faglig rådgiver for prosjekter

36 Viktige lover Lov om bevaring av naturens mangfold (naturmangfoldloven, NML) Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, PBL)

37 Naturmangfoldlovens hovedgrep Kilde: Miljøverndepartementet Fotos: Bård Løken, Asbjørn Børset, Erling Svensen verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder, fremmede organismer naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover

38 Forvaltningsmål for arter Artene ivaretas og skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder Foto: Marianne Gjørv Foto: Jon Bekken Dette målet gjelder også for villrein. Er det satt regionale bestandsmål gjelder disse, dog slik at målet må være i samsvar med Foto: Kin Abel naturmangfoldloven 5 Foto: Marianne Gjørv

39 Norsk handlingsplan for naturmangfold 1. En mer treffsikker forvaltning av naturen 2. En klimatilpasset naturforvaltning 3. Styrking av kommunenes kompetanse om naturmangfold 4. Innsats for truet natur 5. Bevaring av et representativt utvalg av norsk natur 6. Kunnskapsbasert forvaltning 7. Skreddersydde løsninger for de ulike økosystemene

40 Om villrein i Meld. St. 14 Regjeringen vil Med bakgrunn i de regionale planene arbeide for å sikre villreinen og dens leveområder i utbyggingssaker og i kommunale arealplaner, og for at dette ses i sammenheng på tvers av kommune- og fylkesgrenser Må følges opp gjennom utarbeidelse av handlingsplaner samt implementering i kommuneplaner i de ulike regionene For å konkretisere og operasjonalisere forvaltningsmålet og kunne vise hvilke tiltak som påvirker villreinen positivt eller negativt, vurdere om det skal utvikles en kvalitetsnorm for villrein

41 Instruks og tildelingsbrev for Miljødirektoratet 2016 Sørge for bærekraftig forvaltning av hjorteviltstammene og villreinbestandene, og deres leveområder Gi faglige råd til departementet i utviklingsarbeid for ivaretakelse av klima- og miljøhensyn etter plan- og bygningsloven, i energisaker, innsigelsessaker og innvendingssaker til kommunale og regionale planer, samt levere innspill til regionale planer for vannforvaltning, vind- og vannkraft. Følge opp arbeidet med europeiske villreinregioner, analyse av data fra pågående FoU-prosjekter, handlingsprogrammene og fokusområder i regionale planer

42 Norsk villreinforvaltning

43 Roller i villreinforvaltningen Villreinutvalget: Rettighetshavernes organ med ansvar for drift av villreinområdet Villreinnemnda: Statlig forvaltningsorgan med ansvar for den offentlige myndighetsutøvelse for villreinområdet Fylkesmannen: Ansvar for veiledning overfor både villreinutvalg og villreinnemnd, villreinnemndas økonomi, innsigelsesrett i arealplansaker. Utpekt en hovedansvarlig fylkesmann for hver villreinnemnd. Fylkeskommunen: Regional planmyndighet Kommunen: Lokal planmyndighet Miljødirektoratet: Overordnet statlig forvaltningsorgan - klageorgan, forskrifter, budsjett, FoU m.v.

44 Villreinnemndene Fra ei villreinnemnd for hvert villreinområde ( ) til 9 regionale villreinnemnder fra 2008: 1. Setesdalsområdet 2. Hardangerviddaområdet 3. Brattefjell-Vindeggen, Blefjell og Norefjell-Reinsjøfjell 4. Nordfjella og Fjellheimen 5. Sogn og Fjordane 6. Reinheimen Breheimen (nytt navn fra 2016) 7. Rondane og Sølnkletten 8. Snøhetta og Knutshø 9. Forollhogna Tolga kommune fungerer som villreinnemnd for Tolga Østfjell. Forutsettes å være effektive forvaltningsorganer som kan følge opp arealforvaltningen ute i villreinområdene, blant annet gjennom arbeidet med regionale planer.

45 Evaluering av villreinnemndene Gjennomført av Østlandsforskning vår/sommer 2011 E-postundersøkelse til medlemmer av nemnder (47 %), utvalg ( 65 %) og kommuner (58 %) Telefonintervju med sekretærer for nemndene, fylkeskommuner og fylkesmannsembeter Nemndene; representative mht kjønn Bygger på en undersøkelse fra 2002 Stort sammenfall mellom hva ulike aktører mener, særlig nemnder og fylkesmenn

46 Medlemmene behov for kunnskap 73 % av medlemmene ønsker mer kunnskap for å utføre sin rolle Behov for kunnskap innen mange felt, særlig; Arealplanlegging og regional planlegging Bestandsforvaltning Forhold til ferdsel/forstyrrelser Forvaltning på tvers av villreinområder og nemndsområder

47 Forventninger I Bidra til å gjennomføre nasjonal politikk med tilpasning til lokale/regionale forhold og forutsetninger Utvikle god kompetanse innenfor både bestandsog arealforvaltning Gjennomføre oppgaver pålagt i lov og forskrift på en god og profesjonell måte Være en aktiv og tydelig samfunnsaktør innenfor nemndas faglige og geografiske ansvarsområde

48 Forventninger II Utvikle et godt og konstruktivt samarbeid med - villreinutvalgene / rettighetshaverne - fylkesmennene - kommuner og fylkeskommuner - organisasjoner og andre relevante aktører - Norsk Villreinsenter Legge til grunn et regionalt perspektiv i forvaltningen, både innenfor eget ansvarsområde og i samarbeid med tilstøtende villreinnemnder

49 Forventninger III Organisere nemndas arbeid på en rasjonell og effektiv måte innenfor tildelte budsjettrammer Være tilgjengelig og være i stand til å følge opp saker overfor andre aktører og samarbeidspartnere, også mellom møtene Særlig viktig er en god sekretariatsfunksjon med tilstrekkelig kapasitet og god faglig kompetanse

50 Enig og tro til Dovre faller? Foto: Vemund Jaren

51