Det nytter å engasjere seg! Naturmangfoldloven er en lov vi hele tiden må jobbe med. Klikk for å redigere undertittelstil i malen.

Transkript

1 Det nytter å engasjere seg! Naturmangfoldloven er en lov vi hele tiden må jobbe med. Klikk for å redigere undertittelstil i malen Heidi Sørensen

2 c Historisk tilbakeblikk 1910-loven: Fredet naturminne i Foto: Ola Glesne Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto Foto: Ove Bergersen /NN/Samfoto 1970-loven: Systematisk og moderne. 2009: Naturmangfoldloven. Bruk og vern Foto: Statens naturoppsyn

3 e) Fra Nydalen: Naturmangfoldloven ligger fast, men Naturmangfoldloven praktseringen gjennomgas. Kapittel I Formål og virkeområde Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Kapittel III Artsforvaltning Kapittel IV Fremmede organismer Kapittel V Områdevern Kapittel VI Utvalgte naturtyper Kapittel VII Tilgang til genetisk materiale Kapittel VIII Myndigheter etter loven Kapittel IX Håndheving og sanksjoner Kapittel X Avsluttende bestemmelser

4 Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover Kilde: Miljøverndepartementet

5 c Rettsikkerhet for naturen De miljørettslige prinsippene i 8 12 gir naturen en grunnleggende rettsikkerhet fordi det i alle vedtak skal framgå hvordan de miljørettslige prinsippene er vektlagt og vurdert jf. 7

6 c Prinsippet om kunnskap 8 Vitenskapelig kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Eksisterende og tilgjengelig (unntaksvis ny kunnskap) Hvor er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter hentet fra? Hva sier kunnskapen om status og utvikling for naturmangfoldet? Hva er effekten av tiltaket på naturmangfoldet? Foto: Celine Setsaas

7 NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

8 c Føre-var-prinsippet - 9 Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Foto: Marianne Gjørv

9 c Samlet belastning - 10 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem Vurderingen av den første påvirkninger

10 Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 11 Den som volder skade skal bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade Betydning for: adgangen til å sette vilkår i tillatelser utarbeidelse av nye lover, forskrifter med mer Foto: Heidi Sørensen

11 c Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering, 12 For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike teknikker, driftsmetoder og lokalisering Foto: Statnett som gir de beste samfunnsmessige resultater

12 Redningsaksjon for arter Hva er kjernen i virkemiddelet prioriterte arter, og hvorfor er det viktig? Stanse tapet av naturmangfold gjennom målrettede redningsaksjoner for prioriterte arter. Klippeblåvinge Foto: Marianne Gjørv

13 Økologiske funksjonsområder Som økologisk funksjonsområde for klippeblåvinge regnes i forskriften artens leveområder I det økologiske funksjonsområdet for klippeblåvinge er bruk som tar hensyn til klippeblåvingens leveområder tillatt. Annen bruk er ikke tillatt. Med unntak av de handlinger som er eksplisitt forbudt, kan forvaltningsmyndigheten inngå avtale med grunneier eller rettighetshaver om hvilke handlinger som skal være tillatt, og hvilke som ikke skal være tillatt, for eksempel når det gjelder planting av trær og busker og graving. Klippeblåvinge Foto: Marianne Gjørv

14 Prioriterte arter Blir elvemuslingen en prioritert art må vassdrag med elvemusling forvaltes slik at elvemuslingen fremdeles kan leve der.

15 Etablerte prioriterte arter Svarthalespove Honningblom Dragehode Rød skogfrue Klippeblåvinge Eremitt Elvesandjeger Dverggås

16 Hvilke arter trenger prioritering? Snøugle? Namsblank? Div flaggermus? Havedderkopp? Hubro? Huldrestry? Myrflangre? Fjellrev? Elvemusling? Gaupe? Trøndertorvmose? Foto: Kristian Julien

17 Bevar truede og verdifulle naturtyper Hva er kjernen i virkemiddelet utvalgte naturtyper? Bevare de truede eller verdifulle naturtypene gjennom bærekraftig bruk. Det skal tas særskilt hensyn til den utvalgte naturtypen, og ved inngrep må konsekvensene klarlegges. Foto: Kristin T. Teien

18 Utvalgt, men ikke vernet Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor verneområdene er viktigere enn annen natur Øker forutsigbarhet og forenkler myndighetenes arealforvaltning Ålegraseng

19 Myndighetsutøvelse Følger den aktuelle arealloven Plan- og bygningsloven: Kommunene er myndighet Naturmangfoldloven inngår som en av vurderingen etter plan- og bygningsloven Foto: Kristin T. Teien

20 Handlingsplan og skjøtsel Staten skal utarbeide handlingsplaner for utvalgte naturtyper Verken kommunen eller grunneier kan pålegges av staten å skjøtte eller gjøre Artsrikt beite aktive tiltak i andre forekomster av utvalgte

21 Naturtyper som ikke er utvalgt Naturtyper som ikke er utvalgt, mister ikke sin betydning Disse naturtypene skal alltid vurderes etter lovkap. II Hvilken vekt de skal få ved beslutninger avhenger blant annet av om de er aktuelle kandidater for utvelging, klassifisering på Norsk rødliste for naturtyper 2011, og i inngår i Naturbasen og vektleggingen i forhold til andre samfunnsinteresser

22 Vedtatte utvalgte naturtyper Slåttemark Foto: John Bjarne Jordal Kalksjøer Hule eiker Foto: Anne SverdrupThygeson Foto: Britt Hanssen Kalklindeskog Foto: Marianne Gjørv Slåttemyr Foto: Erlend Skutberg

23 Hvilke naturtyper trenger å bli utvalgt? Grotte? Rikmyr? Kystlynghei? Ålegraseng? Foto: Kristin T. Teien

24 Utvalgte naturtyper Blir fossesprøytsone en utvalgt naturtyper gis de beskyttelse, men blir ikke vernet.

25 Bekjemp skadegjørerne Noen arter vil vi absolutt ikke ha i norsk natur. Det krever mobilisering å bekjempe disse artene.

26 Kampanje mot søte dyr? Handlingsplan mot amerikanske mink fra Pelsdyrutvalget er i arbeid. Norsk Jeger- og Fiskerforbund motiverer til minkjakt.

27 Monstertrær eller klodens redning? Skal du plante utenlandske treslag trenger du tillatelse fra miljømyndighetene, men: Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta at innførselen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. ( 29)

28 Vi er ikke redd for arbeid Naturmangfoldloven er en jobbelov og en av verdens aller beste lover for naturmangfold. Foto: E. Maartmann

29 Mer byråkrati? Nei. Naturmangfoldloven skaper økt forutsigbarhet og en systematisk kunnskapsbasert forvaltning. Og den gir naturen grunnleggende rettssikkerhet.

30 Lykke til med arbeidet for å ta vare på naturmangfoldet

31 Svensk bjørneforvaltning

32 Jakt- og fellingsstatistikk for bjørn fra 1846 til jaktåret 2009/2010 Foto: Anders Sjøberg/ Dellarte.tv Tallene for er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden /80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

33 Bestandsstatus for bjørn - sterkt truet 2009: 2010: 2011: 2012: Mål: 13 ynglinger 2013: ca 6 Foto: Bjørn Bårdnæss

34 Lykke til med framtidas suksesser!

35 Hvilket virkemiddel som er mest hensiktsmessig? Verdensarvområder, Ramsar, kulturminner og kulturmiljøfredninger Naturreservater, nasjonalparker, nandskapsvernområder, marine verneområder, prioriterte arter, vern etter markaloven Vernede vassdrag, marint bekyttede områder, strandsone, markaloven, regionale villreinplaner, nasjonale laksefjorder, inngrepsfrie naturområder, statlig sikrede friluftsområder, statlige planbestemmelser Vannforskriften, matjord, kulturminnelovens formål Utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder, fremmede organismer, miljøkvalitetsnormen Naturmangfoldlovens formål, forvaltningsmål, og miljørettslige prinsipper. Statlige planretningslinjer, hensynssoner, forvaltningsplaner for havområdene, forurensningslov, motorferdselslov, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, skogbruksloven, jordloven, produktkontrolloven, friluftsloven, klimakvoteloven, frivillige avtaler osv

36 Lofoten/Vesterålen/Senja Foto: E. Maartmann

37 Ulvesonen Foto: Øyvind Andreassen

38 Rovvilt Foto: Susanne Hanssen Foto: Marianne Gjørv Rovviltpolitikken styres av lov, forskrift og to forlik i Stortinget (2004 og 2011). Målsetningen for rovviltpolitikken er todelt: Sikre rovdyrbestandene og beitenæringen Foto: Nicolai Jæger Ryan

39 legge til et bilde Aktørene i rovviltforvaltningen 8 regionale rovviltnemnder

40 Holdninger til rovdyr Kilde: Norsk institutt for naturforskning

41 Jakt- og fellingsstatistikk for jerv fra 1846 til jaktåret 2009/2010 Foto: Jon M. Arnemo Tallene for er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden /80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

42 Bestandsstatus for jerv sterkt truet legge til et diagram

43 Jakt- og fellingsstatistikk for gaupe fra 1846 til jaktåret 2009/201 Foto: Lars Gangås Tallene for er gjennomsnittlig avgang i 5-års perioden. I perioden var det ikke pliktig innrapportering av felte gauper og tallene er derfor minimumstall. Avgangen er angitt på kalenderår i perioden /80. Fom. jaktåret 1980/1981 er avgangen angitt på jaktår, dvs i perioden 1. april til 31. mars påfølgende år. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning

44 Bestandsstatus 1996 til 2013 sårbar Foto: Nicolai Jæger Roan

45 Rovviltnemnden e: - Rovviltforvaltningens førstelinje Foto: Bjørn Bårdnæss

46 Tapsutvikling rovvilt og sau

47 Svartlistet: Gyro

48 Svartelistet: Harlekinmarihøna

49 Svartelistet: Furuvednematode

50 Svartelistet: Plantanlønn

51 Utsetting av utenlandske treslag I behandlingen av søknader om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag skal det legges vekt på den kunnskap som finnes om økologisk risiko knyttet til de ulike treslagene. Ny revidert Norsk svarteliste vil foreligge i juni 2012 og vil inneholde risikovurderinger av utenlandske treslag. Kongelig resolusjon, 25. mai 2012

52 Hvor i Norge finnes svartlisteartene?

53 Lykke til!

54 Arealbruk Forurensning Foto: Marianne Gjørv Hva truer naturmangfoldet? Overhøsting Foto: William Murphy, Flickr Fremmede organismer Klimaendringer Foto: Tone Solhaug Foto: Svetek

55 Lovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, økologiske funksjonsområder naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven og sektorlover Lovens grunnmur: formål, forvaltningsmål, kunnskapskrav og rettslige prinsipper naturmangfoldloven, planog bygningsloven og sektorlover Kilde: Miljøverndepartementet

56 c Føre-var-prinsippet - 9 Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Foto: Marianne Gjørv

57 c Samlet belastning - 10 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for Vurdering av nye påvirkninger på et allerede påvirket økosystem Vurderingen av den første påvirkninger

58 Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, 11 Den som volder skade skal bære kostnadene ved å hindre eller begrense skade Betydning for: adgangen til å sette vilkår i tillatelser utarbeidelse av nye lover, forskrifter med mer Foto: Heidi Sørensen

59 c Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder og lokalisering, 12 For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike teknikker, driftsmetoder og lokalisering Foto: Statnett som gir de beste samfunnsmessige resultater

60

61 c Tema Bolk 1: Rettsikkerhet for naturen Redningsaksjon for arter Bevar de viktigste naturtypene Bolk 2 Bekjemp skadegjørerne Suksesser i naturforvaltningen Foto: Tone Solhaug

62 Oppgave A) B) Foreslå to-tre arter som SABIMA skal kjøre kampanje for at skal bli prioriterte arter, og lag kjerneargumentasjon for akkurat disse artene. Foreslå en-to naturtyper som SABIMA skal kjøre kampanje for at skal bli utvalgte naturtyper, og la kjerneargumentasjonen for denne/disse naturtypen(e).

63 Suksesser i naturforvaltningen Finnes det fellesnevnere?