naturlige trekkveier, noe som medfører en ytterligere innsnevring av reinens naturlige leveområder.

Transkript

1 Velkommen Kjære dere, velkommen hit til Drammen. Jeg kommer hit, omtrent direkte fra Hyderabad i India. Der har det vært forhandlinger under CBD, som står for FNs konvensjon om biologisk mangfold. Tilsvarer FNs klimakonvensjon, men litt mindre kjent. For meg, som deltok på denne type konferanse for første gang, var det svært nyttig. Får løftet blikket, og sett sammenhengen mellom det lokale, nasjonale og internasjonale arbeidet for å verne enkeltarter, økosystemet og genetiske ressurser. Hadde samtaler med folk fra hele verden, som alle hadde ulike utfordringer å slite med. I Hyderabad, der vi var, var det nettopp bygd ny vei til flyplassen, et prosjekt som var blitt forsinka, fordi det var leoparder som holdt til der veien var planlagt. En problemstilling det er lett å kjenne seg igjen i. Fin bakgrunn å med seg, til en dag. Forøvrig som dere vet godt, så har jo vi et het spesielt ansvar for villreinen. Definisjonen på en ansvarsart er enten at minst 25% av samla europeisk bestand befinner seg i Norge, eller at

2 arten står i fare for å bli utrydda, ikke bare i Norge, men i europeisk eller globalt sammenheng. Norge er i dag det eneste landet i Europa som har rester av den opprinnelige ville fjellreinen. Og som dere vet, bedre enn de fleste, krever villreinen både tilgjengelige og store arealer uten unødig forstyrrelse og utbygginger. Det er en svært arealkrevende art tilpasset et liv i fjellet. Gjennom året veksler reinen på å utnytte ulike områder f.eks sommerbeiter, vinterbeiter, kalvingsområder og trekkveier. Jeg bruker litt tid på det innledningsvis, fordi jeg har blitt mer bevisst på hva slags språk vi bruker. Det er vanlig å si at villreinen er truet. Det er på ett vis riktig. Gjennom det siste århundret har en sterk fragmentering av fjellet ført til at våre opprinnelige sammenhengende villreinområder i Sør-Norge er blitt oppdelt i mindre områder, der det ofte vil være en ubalanse mellom f.eks sommerbeiter og vinterbeiter. Viktige påvirkningsfaktorer er kraftlinjer, veier, jernbane, hyttebyer og vassdragsregulering. Slike fysiske inngrep innebærer ofte barrierer for villreinens

3 naturlige trekkveier, noe som medfører en ytterligere innsnevring av reinens naturlige leveområder. Men det er ikke riktig å si at villreinen er utrydningstruet. Mange regioner har forvaltet sitt ansvar godt, og jakten er godt regulert, slik at den norske villreinen er i god stand. Så jeg har tenkt å forsøke å være presis i språket. Si at vi har et stort ansvar for å beskytte villreinen mot truslene som kontinuerlig vil dukke opp, og sikre at Norge tar det internasjonale ansvaret vi har, for å sikre en robust og levedyktig villreinstamme også i framtida. Og de som i størst grad tar det ansvaret, det er dere som er samla her i dag. Det gjøres nå en formidabel jobb med regionale planer for villrein i alle regioner. Pr nå, så er det bare Hardangervidda som er helt ferdig. To er til behandling i MD. Det er Rondane-Sølnkletten og Heiplanen (Setesdalsheiene). De andre er godt i gang med planprosessen, men kommet noe ulikt i arbeidet.

4 Ingen tvil, om at dette er et omfattende arbeid. Jeg er derfor glad for at vi har fått til denne samlinga, der dere som sitter og jobber med de ulike planene kan utveksle erfaringer på tvers. Villreinens betydning Villreinfjella er blant landets viktigste og mest benyttede områder til fjellfriluftsliv, men tilretteleggingen for friluftsliv i fjellet må ta hensyn til villreinens arealbruk til ulike tider av året. Avveininger mellom villreinens behov og menneskelig ferdsel og aktivitet skjer i de regionale villreinplanene som er under utarbeiding, og også i forvaltningsplaner som utarbeides for verneområdene. Menneskelig ferdsel kan virke som en barriere for villreinens trekkruter og hindre bruk av områder. Det er lenge siden sist vi hadde så bred samling. Det var på Kongsberg i desember Det blei kalt et midtveisseminar. På denne samlingå skal det også sees litt fremover. Selv om bare en plan er ferdig, så er det viktig å stille spørsmålet: Hva etter at planen er vedtatt? Da skal jo arbeidet med å forvalte planen begynne. Planer lages jo for å gjennomføres, så det er sjølsagt viktig å ha bevisste tanker om jobbinga etter at planene er ferdige.

5 Erfaringen så langt, er blant annet at planprosessene tar lengre tid en forventet. Alle blir derfor ikke ferdige i løpet av 2012, men på denne tid neste år, burde det meste være ferdigbehandlet. Vi har sett at fylkesmennene enten har blitt tildelt, eller har valgt, å ta ulik rolle i de ulike planprosessene. Fra vår side vil understreke at det er viktig at fylkesmennene er tett inne i hele planprosessen. Fylkesmennene sin jobb er jo å formidle statlig politikk inn i arbeidet. Jo tidligere det gjøres, jo større er sjansene for at dere klarer å finne enigheter sammen. Det er sjølsagt helt opp til dere hvordan dere organiserer dette, men en mulighet er deltagelse i styringsgruppen for planprosessen. Formelt kan det for eksempel løses ved at fylkesmannen ikke gis stemmerett i gruppen. Da slipper man situasjoner som gjør det vanskelig å eventuelt å kunne behandle planen seinere, dersom det blir nødvendig. Det er også viktig at de statlige, regionale villreinnemndene gis en aktiv og tydelig rolle i planprosessene.

6 Etter at den nye modellen for verneområdeforvaltning ble innført er det også naturlig å sikre gode koblinger til nasjonalpark- og verneområdestyrer. Av andre erfaringer som er gjort, vil jeg blant annet trekke frem det som omhandler karttegningi bestillingsbrevet ba vi om at det ble kartfestet en klar grense for de nasjonale villreinområdene slik at nasjonale villreinområder framstår som et eget tema eller sone på plankartet. Det er flere grunner til at vi har vært opptatt av at de regionale planene skal ha felles tegneregler. Alle planer skal digitaliseres på en entydig måte, og kommunene skal kunne gjøre bruk av de regionale kartene i sin egen digitaliserte planlegging. Villreinplanene grenser opp mot hverandre og må være ens I kartforskriften sies det at man for regionale planer anvender tegneregler for arealbruksformål eller hensynssoner så langt det passer. I de tre første områdene erfarte man raskt at det ikke passet. Dere lagde kart basert på tegnereglene, selv om dere mente de var uleselige, og

7 dere hadde rett i det. Og illustrasjonskart, som var leselige. Vi har nå startet et arbeid med å utvikle tegneregler for regionale planer som tar hensyn til at det er kommunene som er arealplanmyndighet og bestemmer arealformålene. De skal ikke bare gjelde for planer for villreinfjella, men for alle typer regionale planer. Derfor har det tatt tid, men vi håper at de vil foreligge før nyttår. Jeg tenkte jeg også skulle si litt om hva vi legger til grunn ved vurderingen av de regionale planene i departementet. Departementet får enten oversendt planene etter endelig vedtak i fylkeskommunene eller vi får dem oversendt til endelig behandling fordi det foreligger vesentlige innvendinger. Departementet kan også selv vurdere planene, men har en tre måneders frist på det. Det er en endring etter ny plan og bygningslov, som jeg tror er viktig. Dersom det ikke foreligger innvendinger, skal ikke dere måtte vente lenge på å få vite hvordan det går med planen. Da er det vi som har ansvar for evt å reagere

8 innenfor en frist, og har dere ikke hørt noe innen tre måneder, kan ikke dep komme med endringer seinere. Dersom det derimot foreligger innvendinger, er det de departementet skal behandle. Den øvrige planen er egengodkjent av fylkeskommunen. Dersom departementet vil vurdere mer enn innvendingene, må fylkeskommunen, også det innen tre måneder. Det gjorde vi for Rondane-Sølnkletten planen. I tillegg til de seks punktene som er satt opp i bestillingsbrevet, vurderer departementet om planen har et helhetlig regionalt perspektiv, og om naturmangfoldslovens krav til vurdering av blant annet kunnskapsgrunnlaget, samlet belastning og føre-var prinsippet ( 8-12) er oppfylt Naturmangfoldloven er det eneste nye kravet som er satt fra departementet etter at bestillingsbrevet ble sendt ut. Siden dette tross alt er en stort endring, har departementet redegjort nærmere for betydningen av dette i et eget brev til fylkeskommuner og fylkesmenn 11.april 2011.

9 Jeg skal ikke nå gå inn i alle punktene som lå i bestillingsbrevet. På noen punkter er det relativt detaljert og konkret, uten at det nødvendigvis betyr at vi har klart å formulere oss godt nok. Bl.a. står det at For å gi klare og entydige rammer for den kommunale arealplanlegging, er det viktig at omfang og lokalisering av framtidig utbygging konkretiseres på kart og i retningslinjer. Dette har, naturlig nok, vil jeg si, av berørte kommuner og fylkeskommuner blitt tolket som at et konkret utbyggingsnivå skal fastsettes. Men det er altså ikke det som er ment. En slik detaljeringsgrad først skal skje ved utarbeidelsen av kommuneplaner. Den regionale planen skal være en retningsgivende og overordna plan. Her trenger jeg hjelp fra p til å tolke hva det egt er vi ønsker av detaljeringsnivå Så litt om det som omhandler tida etter at planen er vedtatt, nemlig handlingsprogrammene.

10 Plan og bygningsloven er klar når det gjelder handlingsprogrammer: Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen.. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig. På samme måte som planene skal koordinere all aktivitet i villreinfjella, skal også handlingsprogrammene omfatte all aktivitet som skal skje det kommende året. Handlingsprogrammet skal ikke bare omfatte den fylkeskommunale aktiviteten, men alle aktører som gjennomfører tiltak. Handlingsprogrammene kan inneholde ulike elementer, fra ytterligere kunnskap som må innhentes gjennom utredninger og til konkrete fysiske tiltak. Det er viktig at handlingsprogrammene er realistiske både på finansiering og gjennomføringsevne. Så litt om sammenhengen til de kommunale planene. I plan- og bygningsloven står det: Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.

11 Det betyr at kommunene skal legge planenes mål og intensjoner til grunn i sin egen planlegging, både i samfunnsdel og arealdel. De regionale planene har retningslinjer for arealbruk, som skal legges til grunn i den kommunale arealdisponeringen. Dette er tilbake til formuleringer i bestillingsbrevet. Her kommer en av de store utfordringene fremover. På den ene side er det viktig at kommunene får et reellt handlingsrom. På den annen side er det jo viktig at den regionale planen faktisk gir føringer. Det er klart dette er en vanskelig ballansegang hele veien. Europeiske villreinregioner I bestillingsbrevet omtales europeiske villreinregioner. De skal etableres etter at de regionale planene for villreinfjella er vedtatt. Begrepet har ingen formell hjemmel i lov eller internasjonale avtaler. Begrepet ble lansert gjennom prosessen Villrein og samfunn i , og er gitt politisk tilslutning.

12 Departementet skisserer i brevet at det skal etableres to slike regioner: o Nord: Rondane-Sølnkletten og Snøhetta-Knutshø (Dovrefjellområdet) o Sør: Heiplanområdet, Hardangervidda og Nordfjella Norsk Villreinsenter som ble etablert fra har to driftsenheter som har hver sin av disse regionene under sitt geografiske ansvarsområde. I bestillingsbrevet sier vi noe om hensikten med de europeiske villreinregionene. De skal - o synliggjøre villreinens innvandringshistorie og bestandenes genetiske fellestrekk o markere vårt ansvar for forvaltningen av villrein i Europa o understreke det helhetsperspektivet som er nødvendig i forvaltningen av villrein over store områder på tvers av administrative grenser o styrke lokal og regional identitet Vi har startet opp et arbeid med å konkretisere innholdet i europeiske villreinregioner. Som det også framgår av bestillingsbrevet kan vi allerede nå si at etableringen ikke

13 vil innebære endringer i arealbruksstrategier og retningslinjer som er nedfelt i de regionale planene. Begrepet «europeisk villreinregion» er ment å være en positiv merkelapp som blant annet kan stimulere og legge til rette for miljø- og villreinvennlig næringsutvikling i fjellbygdene som inngår i regionene. Avslutning Departementet vil berømme fylkeskommunene for det arbeid som gjøres og som allerede er gjort. Dette er et viktig, og vanskelig arbeid. Noen ganger er regionale myndigheter uenig i nasjonal politikk. Det er en ærlig sak. Da bringes sakene inn for departementet til endelig avgjørelse. Vi skal gjøre vårt for å fremstå ryddige og skikkelige i våre prosesser, og ta på alvor det arbeidet som er lagt ned lokalt. Målet er selvsagt at den nasjonale politikken formidles tidlig og tydelig i prosessen, og at dere kommer frem til løsninger lokalt som gjør at vi fra MD ikke vil ha vesentlig med planene å gjøre. Jeg håper konferansen vil gi et godt grunnlag for et godt arbeidsfellesskap i villreinfjella framover.