Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011
|
|
- Bodil Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011
2 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima
3 Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk Vedtatt politikk er ikke bare miljøpolitikk
4 Skogens funksjoner Skog som produsent av fiber og trelast Skog som kilde til bioenergi Skog som karbonlager Skog som økosystem og habitat for b.m. Skog som rekreasjonskilde Det knytter seg målsettinger og samfunnsinteresser til alle funksjoner skogen har
5 Målkonflikter Målkonfliktene oppstår hvis ulike funksjoner skal optimaliseres For å markedsføre en interesse regnes ofte ut det maksimale potensialet dette skaper unødvendige motforestillinger hos kryssende interesser
6 Staten har ansvar for helheten Også DN har et ansvar for å avveie politikkområder Utvalgte naturtyper Verneområder Prioriterte arter Aktivt skogbruk Karbon lager INON Fremmede treslag
7 Klimakur 2020 Oppdraget fra MD til DN: 1. Vurdere om tiltakene har positiv, nøytral eller negativ effekt for naturmangfold. 2. Dersom negativ effekt; synliggjøre om tiltaket er i strid med nasjonale eller internasjonale miljømål, samt forholdet til naturmangfoldloven 3. Spesielt: vurdere hvilke miljømessige premisser som må på plass hvis en ønsker å øke hogsten eller biomasseuttaket fra skog
8 Metode for å finne effekt: Hvilke konflikter som faktisk utløses, avhenger av tiltakets omfang (hvor mye), hvor tiltaket gjennomføres og hvordan tiltaket gjennomføres. Tiltaksgruppe Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Konfliktpotensial for naturmangfold av tiltakene stort konfliktpotensial - tiltakene bør/må ikke inngå som en del av tiltaksmenyen i en ny klimamelding. betydelig konfliktpotensial - tiltakene kan bare gjennomføres dersom virkninger for miljø og andre samfunnsinteresser er tilstrekkelig dokumentert varierende grad av konfliktpotensial tiltakenes nødvendige miljøhensyn og miljøtilpasninger kan ivaretas tilstrekkelig gjennom dagens forvaltningsverktøy ingen eller i svært liten grad konfliktpotensial - tiltakene har direkte eller indirekte positiv virkning på naturmangfold eller andre viktige miljøverdier.
9 Effekt på naturmangfold/naturverdier Om lag 30 prosent av tiltakene: kan innebære noe konflikt, -men ikke behov for tilpasninger - kan ivaretas gjennom dagens forvaltningsregimer Nær 50 prosent av tiltakene: direkte/indirekte positive virkninger Om lag 20 prosent av tiltakene Betydelig/stor konflikt, bør gjennomgås nøye og/eller frarådes å inngå i Klimameldingen Mest konfliktfylte tiltak: * Økt avvirkning av skog til 15 mill m3 og * Planting av skog på 5 mill da
10 Klimatiltak i skog Øke skogarealet Øke plantetettheten Grøfte myrer Gjødsle skogsmark Endre treslag Biobrensel Substituere bygningsmaterialer
11 De mest konfliktfylte tiltakene (gruppe 1) Økt avvirkning av skog til 15 mill. m3 Planting av skog på 5 mill. dekar HVORFOR konflikt?
12 Økt avvirkning/hogst 15 mill m3 Konflikt naturmangfold og landskap Det eneste tiltaket i Klimakur som isolert sett gir en stor utslippsøkning i 2020
13 Klimatiltak i skog
14 Økt skogreising på 5 mill dekar Konflikt naturmangfold, landskap, friluftsliv
15 Hvor, hvor mye, hvordan? For eksempel kystlynghei?
16 Økt skogplanting/skogreising.. Planting av skog på nye arealer 5 mill. dekar Vurdering fra fra St. meld nr 39 ( ) LMD: Det er grunn til å anta at et så omfattende tiltak ville medføre betydelige utfordringer i forhold til Ulike miljøverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. Forut for etablering av ny skog i kyststrøk som klimatiltak, må det gjennomføres grundige vurderinger av areal- og miljøkonsekvenser i tråd med de prinsippene som er lagt til grunn i kap 6.9. Departementet legger til grunn at slike konsekvensvurderinger vil avklare at det ikke er aktuelt med en så omfattende etablering av skog på nytt areal i kyststrøk.
17 S1 S2 S3 Betydelig konfliktpotensial: Gruppe 2 Tiltak Konflikt Kommentar - tilråding Skoggjødsling Økt plantetetthet på eksisterende arealer Planting av skog på nye arealer (1 mill. dekar) Endret artssammensetning, forsuring og eutrofiering Endret artssammensetning: problem for lyskrevende arter. Dårligere framkommelighet. Naturmangfold, landskapsopplevelse,friluftsliv, framtidig matvareproduksjon, genetisk forurensing (?) * Behov for miljøoppfølging som grunnlag for dimensjonering og lokalisering? * Hvordan regne klimagevinst? *Behov for miljøoppfølging som grunnlag for dimensjonering og lokalisering? *Kriterier for arealer der det er uønsket med tettere planting *Behov for vurdering av både hvor, hvor mye og hvordan! *Bruk av introduserte arter? *Nasjonale føringer, regionale og lokale planprosesser? *Klimagevinst på lang sikt?
18 De positive tiltakene(gruppe 4) Med indirekte positiv effekt på naturmangfoldet: Flere tiltak innenfor Transport (endret transportmønster, energieffektivisering, elbiler ) Petroleum (elektrifisering ) Industri (effektivisering energi/ressurs, omlegging av energibruk ) Bygg Jordbruk Skogbruk Avfall Fluoriserte gasser Totalt drøyt 90 tiltak innen flere sektorer med indirekte positive virkninger: mer effektiv ressursbruk
19 Politiske mål kan bli motstridende Klimapolitikken Naturmangfoldpolitikken
20 Kamp om definisjonsmakta på skog- Kampanjer mot DN fra skognæringa
21 Trillemarka, foto: Jørund Rolstad Takk for oppmerksomheten!
22 Klimatiltak i skog
23 Økt avvirkning/hogst mill m3 Skogstyper hvor dette særlig vil være et problem for naturmangfoldet i følgende skogtyper; områder som pga kvaliteter i form av naturmangfold, størrelse og påvirkningsstatus er egnet for vern, eksempelvis edelløvskog gammelskog med naturskogkvaliteter, spesielt mht. forekomster av død ved i ulike nedbrytningsstadier generelt: områder som er uten tunge tekniske inngrep Skogstyper hvor dette kan gjøres uten at det oppstår stor konflikt med naturmangfold eller andre viktige miljøverdier: sterkt kulturpåvirka områder (bl.a. m. skogbilvegutløsing) i de sentrale skog områdene, områder preget av bestandsskogbruk skogreisingsområdene på Vestlandet og i Nord-Norge - områder med fravær av naturkvaliteter og miljøverdier MÅ UTREDES VIDERE!
24 Klimavirkninger av økt avvirkning/hogst og økt bruk av bioenergi? Økt hogst og bruk av bioenergi: Positive klimavirkninger (kanskje) etter år (?) Forenlig med 2 graders målet? IPCC: Topp utslipp seinest i % reduksjon av utslipp seinest i 2050 Forenlig med mulighetene for å unngå tipping point? Eksempel på at mål om fornybarsamfunnet ikke er forenlig med klimautfordringene vi ser for oss i dette århundrede?
Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold
Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon
DetaljerKonsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerNaturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak
DetaljerPlanting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,
Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers
DetaljerKlimaendringer og biologisk mangfold
Klimaendringer og biologisk mangfold Linda Dalen seniorrådgiver, Direktoratet for naturforvaltning FNF-samlingen 5. og 6. september 2011 Granavolden Gjæstgiveri, Gran på Hadeland Kobling klimaendringer
DetaljerPLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK
PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk
DetaljerPilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet
Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med
DetaljerMelding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene?
Velkommen til bords Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Forskrift for utenlandske treslag Regionale skog- og klimaprogram Skien, 4. seot.
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende
DetaljerSkogbruk og miljø. Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag. Landbruks- og matmeldinga skog og miljø
Skogbruk og miljø Naturmangfoldloven UN og PA, utenlandske treslag Landbruks- og matmeldinga skog og miljø Grimstad, 11. nov. 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven 2 De klarte å bli enige
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerNaturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerKLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
DetaljerLandbrukets klimabidrag
Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle
DetaljerPrioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerKOMMUNESAMLING I AGDER
KOMMUNESAMLING I AGDER 20.06.2016 TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Mål: Øke plantetettheten fra 170 til 220 planter per dekar Tilskuddssats 80 % for inntil 50 planter utover innslagspunktet for den enkelte
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerForslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?
Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerGenerelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd
Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra
DetaljerSkogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk
-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:
DetaljerVindkraft nasjonale interesser regionale planer
Vindkraft nasjonale interesser regionale planer Gardermoen 26. oktober 2009 Harald Noreik Seniorrådgiver Avd. for regional planlegging, Miljøverndepartementet Disposisjon Mål og status for vindkraftutbyggingen
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark
Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark Kommunesamling landbruk Alta 19.-20. mars 2019 21. mar 2019 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Utarbeidet i alle fylker første gang i 2013-2016
DetaljerGjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
DetaljerForvaltning av skogens ressursar
Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerSkog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif
Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
DetaljerMer vannkraft og bedre miljø?
Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerHvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?
Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva
DetaljerKlimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling
Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland 2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling 1 Utslepp av klimagassar frå jordbruk 2010 Norske utslepp totalt: 53,9 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerSkogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.
DetaljerKurs i naturmangfoldsloven
Kurs i naturmangfoldsloven 10.12.14 Sandnes kommune Forvaltning av miljøverdier i kommunen Eksempel på utredning av miljøhensyn i reguleringsplan på Dale Hans Ivar Sømme Miljøplan for Sandnes Miljøplan
DetaljerPlanting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning
Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier Torleif Terum Statens landbruksforvaltning Bakgrunn Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil
DetaljerArealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
DetaljerSKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN
SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN 16-17.nov 2016 Seminar i skogbruksplanlegging, Hurdal Tord Aasland AGENDA Status skogbruksplanlegging Skogmeldingen 2016 Fra metode- til produktkrav
DetaljerVEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b
Vedlegg II Tekstinnspill til vedlegg II A, III og IV VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b Der det er relevant,
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerUtvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft
Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerLivsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk
Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk
DetaljerSt. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009
St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie
Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)
DetaljerLokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato
Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Dyrking av myr- regelverk og erfaringar Loen- samling 2017
Dyrking av myr- regelverk og erfaringar Loen- samling 2017 Nydyrking Nasjonal politikk Endring av nydyrkingsforskrifta Omfang av nydyrking og omdisponering (KOSTRA) Søknad og sakshandsaming Forskrift om
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerKrav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging
Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD
DetaljerNytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,
Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag Utfordringar og alternativ for skognæringa Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 Formålsparagrafen i skogbrukslova 1.Formålet
DetaljerVannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle
Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Trøndelag Bendik Halgunset Trøndelag fylkeskommune Vannforskriften: unngå forringelse! Regional vannforvaltningsplan
DetaljerÅrsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer
Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler
DetaljerHva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson
Hva slags forvaltning trengs for å sikre økologisk robust norsk skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Innhold Skogen og skogforvaltningen hva er utfordringene? Biomangfold og økosystemtjenester
DetaljerGIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer. Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12
GIS I STEIGEN - Kystsoneforvaltning - Utfordringer Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Bodø, 20.1.12 GIS i Steigen = arealforvaltning Formål med foredraget begeistre? Fokusere på
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerMorgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA
Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Morgendagens miljøproblematikk kjente vi i går Christian Steel SABIMA Sogndal 15. april 2015 Masseutryddelser Tusen slekter
DetaljerKlimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland
Klimaskogprosjektet Planting for klima på nye arealer i Nordland Kommunekonferanse om dialog og samarbeid innen landbruk og reindrift 14/4-2016 Prosjektleder Asgeir Jordbru Bakgrunn Regjeringen vil: Øke
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerBioenergi. er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA
Bioenergi er alt like miljøvennlig? Erik Framstad NINA Miljømål for klimaendringer & biologisk mangfold Stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 Redusere nettoutslippet av CO 2 til 1% over 1990-nivået
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerHistorien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015
Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene
DetaljerFYLKESPLAN FOR VINDKRAFT
FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke
DetaljerNasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16
Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16 v/miljøverndirektør Hans Bakke Bø 26.10.2016 1 2 Innsigelsesrundskrivet H-2/14 Følger opp
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerBærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
DetaljerUtbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser
Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerHvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson
Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Skog er viktig for naturmangfoldet Skog dekker 38% av Norges areal Stor topografisk og klimatisk variasjon Mange
DetaljerSiste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet
Naturmangfold Siste nytt Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet Meld. St. 14 (2015 2016) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Forskrift om konsekvensutredninger
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerNYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.
NYDYRKING Fagdag i Stavanger 14.9.17 Jostein Tostrup Rådgiver Jostein.tostrup@landbruksdirektoratet.no Hvem er vi? - Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet
DetaljerFagligpolitisk seminar om vern av myrjord
Fagligpolitisk seminar om vern av myrjord Kleiva 24.01.2019 Erfaringer fra Nordlandslandbruket. Behov og metoder. Are Johansen NLR Nord-Norge Restaurering av myr. Potensialet for karbonlagring og reduksjon
DetaljerSkogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar
Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar Seniorrådgiver Arne Sandnes Avd. skog- og ressurspolitikk Hjortevilt 2013, Sandvika 10.-11. april Utvikling av hjorteviltbestander basert på felt vilt
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerMiljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.
Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes
DetaljerSkognæringa og miljøet
Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser
DetaljerInnspill til Regjeringens strategi for økt produksjon og bruk av bioenergi
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 cpedersen@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033
DetaljerKlima- og energiplan Akershus
Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige
DetaljerBærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013
Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Reinbeitedistrikt 6 Varjjatnjarga Rasengveien 2 9840 VARANGERBOTN Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/1009 Merete Sabbasen Helander, tlf.: +47
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner
DetaljerKlimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet
Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale
Detaljer1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001
NOTAT OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE 713952 PLAN NOT 001 EMNE Avklaring av forholdet til KU bestemmelser i PBL TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Coop Finnmark AS OPPDRAGSLEDER Tom
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerTakk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.
Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått
DetaljerSuksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
Detaljer