Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Transkript

1 Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

2 Hva består klimakrisa i? 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

3 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement

4 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

5 Hva er farlige klimaendringer? Over 2-3 C er det uakseptabel høy risiko for: Redusert matproduksjon og tilgang på vann Storskala endringer i artsmangfold og økologiske systemer Betydelig økning i ekstreme værsituasjoner Nedsmelting av de store iskappene som fører til skadelig stigning i havnivået Utløsning av raske irreversible klimaendringer 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement

6 2 graders målet: -I 2050 må utslippene ligge % under nivået i og toppen må være nådd i Det kongelige landbruks- og matdepartement

7 Hvor blir de menneskeskapte CO 2 utslippene av? Skog og land 25 % Atmosfære 50 % Hav 25 % 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

8 Først litt grunnleggende om karbon og skog 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

9 1 liter bjørk Ferskt tre består av ca 50% vann i forhold til totalvekten

10 Tørrvekt =500 gram (basisdensitet tørrvekt/rå volum ) Karbon utgjør ca 50% av tørrvekten i alle våre treslag C 250 gram karbon (C) 1 liter bjørk

11 O 650 g O 900 g O C O Forbrenning 1 liter bjørk Aske C 250 g

12 O C O FOTOSYNTESE (plantenes CO 2 fangst) H 2 O Aske

13 O 650 g O 900 g O C O Fotosyntese C 250 g

14 1,8 tonn CO 2 1,5 tonn CO 2 2,2 tonn CO2 0,7 tonn CO 2 /m3 0,8 tonn CO 2 /m3 0,9 tonn CO 2 /m3

15

16 Forskjellen på skog og ettårige arter? Skog: Posen varer >100 år Ettårig art: Posen varer 1 år CO 2 CO 2 CO 2

17 Hva betyr dette? Høsting av ettårige arter: utnytter energi i utslipp som ikke kan unngås Høsting av skog: Karbonet kan alternativt lagres i lang tid i stående skog Skog gir handlingsrom på kort sikt 17 Det kongelige landbruks- og matdepartement

18 Karbon akkumulering i skog (eksklusiv jord, strø & død ved) a etableringsfase b produksjonsfase c modningsfase d likevekstsfase*(+) c d b a Bestandsalder Kilde: IEA

19 Vi kan velge; Stort Karbonlager, lavt årlig opptak av CO 2? Høyt årlig opptak av CO 2, redusert lager??? Bestandsalder 19 Det kongelige landbruks- og matdepartement

20 Hogst regnes som umiddelbar oksidering Hvordan regnes skog ved klimarapportering? Tilvekst regnes som opptak

21 men hva er det egentlig som skjer når vi hogger? 21 Det kongelige landbruks- og matdepartement

22

23 Hvordan øke lageret av karbon i dødt trevirke? 1. Økt trebruk 2. Forlenget levetid Inn til lager - = Ut av lager Karbon lagret i treprodukter 23 Det kongelige landbruks- og matdepartement

24 Skogens aldersklassefordeling betyr mye for klimaeffekter på kort sikt. Skogbruket i Innlandet drives veldig klimavennlig! Vi planter faktisk flere trær enn vi hogger! 24 Det kongelige landbruks- og matdepartement

25 Alt. 1 Stort lager Lav tilvekst Høy gammelskogandel Alt. 2 Redusert lager Høy tilvekst Normalskogfordeling

26 Alternativ 1 Høy gammelskogandel, Ikke normalskogfordeling

27 LAVERE CO 2 konsentrasjon (ppm) HØYERE 0 Tid (år) 100

28 LAVERE CO 2 konsentrasjon (ppm) HØYERE 0 Tid (år) 100

29 LAVERE CO 2 konsentrasjon (ppm) HØYERE 0 Tid (år) 100

30 Så inkluderer vi substitusjon 30 Det kongelige landbruks- og matdepartement

31 Reduksjon av skogens karbonlager for substitusjon gir på kort sikt bare klimaeffekt hvis: g CO 2 KWh Bioenergi < g CO 2 KWh alternativ energi Inkludert: GROT Endring av C lager i jord Utslipp ved produksjon Lagerendring treprodukter Inkludert: Utslipp ved produksjon

32 Verdens årlige energibruk: TWh Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Ikke-fornybar energi 80 % 32 Det kongelige landbruks- og matdepartement

33 LAVERE CO 2 konsentrasjon (ppm) HØYERE 0 Tid (år) 100

34 LAVERE CO 2 konsentrasjon (ppm) HØYERE 0 Tid (år) 100

35 Alternativ 2 Normalskogfordeling

36 LAVERE CO 2 konsentrasjon (ppm) HØYERE 0 Tid (år) 100

37 Hvordan kan skog redusere CO 2 innholdet i atmosfæren? Redusere utslipp Erstatte fossilt karbon Redusere tap av karbonlager i skog og treprodukter Øke opptak gjødsling skog på nye arealer aldersklasse fordeling tettere foryngelse planteforedling Sekvestrering/CCS

38 Norske utslipp av klimagasser og opptak i skog mill tonn CO 2 ekv Skogopptak (LULUCF sektor) Norske utslipp Netto inkl. skog år år

39 Konklusjon for skogtiltak i St. meld 39: Stor effekt på lang sikt, liten på kort sikt

40 Konklusjoner Aktiv bruk av skog gir det beste resultatet på lang sikt så lenge vi kan erstatte fossile utslipp fra energi og byggeråstoff - men nå haster det! På kort sikt relativt dødt løp mellom bruk og vern forutsatt; at biomassen må substituere fossile utslipp aktiv gjenvekstpleie høy virkningsgrad på anvendt bioenergi trebruk (HWP) må inkluderes i regnskapet GROT må anvendes i betydelig grad Skogens aldersfordeling har stor betydning for klimagevinst på kort sikt 40 Det kongelige landbruks- og matdepartement

41 Hvordan bidrar skogen i innlandet som klimaregulator? 41 Det kongelige landbruks- og matdepartement

42 42 Det kongelige landbruks- og matdepartement

43 43 Det kongelige landbruks- og matdepartement

44 Skogen i Innlandet som klimaregulator: Stor andel av norsk skogbruk Profesjonalitet i næringa Høyt nivå på avvirkning, foryngelse og kultivering Godt utviklet bioenerginæring Terreng for GROT innsamling Godt utviklet trebruksmiljø Innlandet vil være lokomotivet i å realisere de politiske målsetninger i St. meld Det kongelige landbruks- og matdepartement

45 Takk for oppmerksomheten! 45 Det kongelige landbruks- og matdepartement