Klimaendringer og biologisk mangfold

Transkript

1 Klimaendringer og biologisk mangfold Linda Dalen seniorrådgiver, Direktoratet for naturforvaltning FNF-samlingen 5. og 6. september 2011 Granavolden Gjæstgiveri, Gran på Hadeland

2 Kobling klimaendringer og biologisk mangfold Photo: Winfried Dallman, Norsk Polarinst. Photo: Reidar Hindrum Photo: Torgrim Asphjell Photo: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinst. Photo: Heidi Hansen Photo: Sissel Rübberdt

3 Kobling klimaendringer og biologisk mangfold Photo: Torgrim Asphjell Effekter av klimaendringer på natur og friluftsliv Photo: Reidar Hindrum Photo: Winfried Dallman, Norsk Polarinst. Effekter av klimatiltak på biologisk mangfold Hva kan vi gjøre? -Tilpasninger og tiltak for å motvirke negative effekter av klimaendringer Photo: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinst. Photo: Heidi Hansen Photo: Sissel Rübberdt

4 Klimaendringene Kilde: IPCC 2007

5 Effekter av klimaendringene FNs klimapanel: Klimaendringer og effekter av klimaendringer på naturen er allerede observert Globalt regnes 20-30% av dyr og planter å være truet av utryddelse om temperaturen stiger med grader celsius Foto: Erling Svendsen Foto: Jon Aars, NP Foto: Reidar Hindrum

6 Effekter av klimaendringene Effekter i Norge: Klimasoner flyttes, lokalklima endres Forflytning av arter nordover og oppover i fjellet fjellarter utsatt for konkurranse og utryddelse Foto: Linda Dalen Foto: Olav Strand

7 Effekter av klimaendringene Klimasoner flyttes, lokalklima endres Forflytning av arter nordover og oppover i fjellet fjellarter utsatt for konkurranse og utryddelse Arter må tilpasse seg endringer små populasjoner (eks. trua arter) har liten genetisk variasjon og vil ha problemer med å tilpasse seg risiko for å dø ut

8 Effekter av klimaendringene Klimasoner flyttes, lokalklima endres Permafrost smelter - inkludert palsmyrer (truet naturtype i Europa) Foto: Linda Dalen Photo: Annika Hofgaard

9 Effekter av klimaendringene Høyere produksjon raskere gjengroing av kulturlandskap der skjøtsel har opphørt Foto: Akse Østebrøt Foto: Sissel Rübberdt

10 Effekter av klimaendringene Høyere produksjon ytterligere gjengroing av kulturlandskap der skjøtsel har opphørt Høyere temperatur i seg selv fremmede arter vil få bedre vilkår (mange begrenset av kald vinter) Foto: Magnus Gammelgaard Mårhund Harlekinmarihøne Amerikansk blomstertrips

11 Effekter av klimaendringene NINA rapport 2009: Av 65 fremmede arter som var vurdert, forventes 40 å få bedre vilkår med en økning på 2-3 C Eksempler på arter som vil kunne spre seg lenger nord: iberiaskogsnegl, parkslirekne, kjempebjørnekjeks, kanadagullris, karpe, krepsepest, vasspest, japansk drivtang, ullhåndskrabbe, stillehavsøsters

12 Effekter av klimaendringene Endringer i avrenning bl.a. partikler og næringsstoffer eutrofiering, algeoppblomstring Foto: Børre Dervo

13 Effekter av klimaendringene Endringer i avrenning bl.a. partikler og næringsstoffer eutrofiering, algeoppblomstring Sammen med økt avrenning og nedslamming: høyere temperatur i havet fører til massedød hos sukkertare Photo: NIVA

14 Effekter av klimaendringene I havet påvirkes temperaturen og havstrømmene, og påvirker mattilgang for fisk og sjøfugl Photo: Arild Espelien

15 Effekter av klimaendringene I havet påvirkes temperaturen og havstrømmene, og påvirker mattilgang for fisk og sjøfugl Høyere CO 2 -konsentrasjon i havet fører til forsuring, noe som kan gi problemer for de artsrike korallrevene Photo: Pål B. Mortensen

16 Effekter av klimaendringene Økt ising på snødekket negativ påvirkning på reinsdyr/hjortevilt som får vanskeligheter med å nå mat som bruker disse på varme sommerdager Foto: Jon J. Meli

17 Effekter av klimaendringene Økt ising på snødekket negativ påvirkning på reinsdyr/hjortevilt som får vanskeligheter med å nå mat Isbreer smelter og forsvinner. Breene er bl.a. viktige for villrein som bruker disse på varme sommerdager Foto: Jon J. Meli Foto: Kari Berglie Paauw

18 Effekter av klimaendringene Konsekvenser for friluftsliv Kortere skisesong i lavlandet (på lang sikt også i høyfjellet); færre breer/muligheter for bretur Foto: Tore Høyland Foto: Randi Boe

19 Effekter av klimaendringene Konsekvenser for friluftsliv Kortere skisesong i lavlandet (på lang sikt også i høyfjellet); færre breer/muligheter for bretur Større fare for erosjon pga økte nedbørsmengder og flom Foto: Mari Lise Sjong

20 Effekter av klimaendringene Konsekvenser for friluftsliv Kortere skisesong i lavlandet (på lang sikt også i høyfjellet); færre breer/muligheter for bretur Større fare for erosjon pga økte nedbørsmengder og flom Høyere sommertemperatur, spesielt på Østlandet, kan øke pågangen på området - strandsonen utsatt for ytterligere press Foto: Svein Magne Fredriksen

21 Effekter av klimaendringene Oppsummering av noen av de viktige effektene: Arter og populasjoner trenger å kunne forflytte seg Arter trenger store populasjoner med stor genetisk variasjon for å kunne tilpasse seg gjennom naturlig seleksjon Mer press på fjellhabitat Fremmede arter overlever i større grad Gjengroing av viktige kulturlandskap går raskere Økt nedbør gir økt avrenning og erosjon Grunnlaget for å bedrive friluftsliv endres og/eller flyttes Klima er en ekstra trussel i tillegg til en rekke andre trusselfaktorer (f.eks. i forhold til trua arter) Foto: Reidar Hindrum

22 Effekter av klimatiltak Klimatiltak For å motvirke klimaendringer må utslipp av klimagasser reduseres betraktelig tiltak for å få til dette kan også ha effekter på biologisk mangfold Foto: Svein Magne Fredriksen Foto: Kirsti Vindedal, RA Foto: Kristin S. Karlsen Foto: Svein M. Fredriksen

23 Effekter av klimatiltak Klimakur Utredning av en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å nå det nasjonale målet for utslipp av klimagasser i tiltak Oppdrag fra MD til DN: 1. Positiv, nøytral/ubetydelig eller negativ effekt på biomangfold? 2. Strid med miljømål eller naturmangfoldloven? 3. Nødvendige miljømessige premisser for økt hogst/biomasseuttaket fra skog?

24 Effekter av klimatiltak Klimatiltak Og Utslippsvennlige Naturmangfoldvennlige

25 Effekter av klimatiltak Tiltaksgr. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Konfliktpotensiale for naturmangfold Stort! Betydelig Varierende, relativt liten Ikke eller i svært liten grad Konflikter avhengig av -hvor mye (omfanget av tiltaket) -hvor tiltaket gjennomføres -hvordan tiltaket gjennomføres

26 Effekter av klimatiltak Prosent tiltak i ulike konfliktgrupper Gruppe 3 32% Gruppe 4 49% Gruppe 2 18% Gruppe 1 1%

27 Effekter av klimatiltak

28 Effekter av klimatiltak De mest konfliktfylte tiltakene: Gruppe 1 1. Økt avvirkning av skog til 15 mill. m 3 2. Planting av skog på 5 mill. dekar Hvorfor er disse konfliktfylte?

29 Effekter av klimatiltak De mest konfliktfylte tiltakene: Gruppe 1 1. Økt avvirkning av skog til 15 mill. m 3 Skogstyper hvor dette særlig vil være et problem for naturmangfoldet ; områder som pga kvaliteter i form av naturmangfold, størrelse og påvirkningsstatus er egnet for vern, eksempelvis edelløvskog gammelskog med naturskogkvaliteter, spesielt mht. forekomster av død ved i ulike nedbrytningsstadier generelt: områder som er uten tunge tekniske inngrep - INON

30 Effekter av klimatiltak De mest konfliktfylte tiltakene: Gruppe 1 1. Økt avvirkning av skog til 15 mill. m 3 Skogstyper hvor dette kan gjøres uten at det oppstår stor konflikt: sterkt kulturpåvirka områder (bl.a. m. skogbilvegutløsing) i de sentrale skog områdene, områder preget av bestandsskogbruk skogreisingsområdene på Vestlandet og i Nord-Norge områder med fravær av naturkvaliteter og miljøverdier

31 Effekter av klimatiltak De mest konfliktfylte tiltakene: Gruppe 1 1. Økt avvirkning av skog til 15 mill. m 3 Det eneste tiltaket i Klimakur som isolert sett gir en stor utslippsøkning i 2020 Økt hogst og bruk av bioenergi: Positive klimavirkninger etter år (?)

32 Effekter av klimatiltak De mest konfliktfylte tiltakene: Gruppe 1 1. Økt avvirkning av skog til 15 mill. m 3 2. Planting av skog på 5 mill. dekar

33 Effekter av klimatiltak De mest konfliktfylte tiltakene: Gruppe 1 1. Økt avvirkning av skog til 15 mill. m 3 2. Planting av skog på 5 mill. dekar Hvor skal det plantes? Spesielt aktuelt på gammel kulturmark som åpen ugjødsla slåtte- og beitemark, for eksempel slåttemark og kystlynghei som begge er utvalgte naturtyper Om, og i tilfelle hvor mye, skogreising som det vil være mulig å gjennomføre på denne type arealer (åpent lavland) på en bærekraftig måte, må behandles nøye gjennom konsekvensutredninger, utforming av nasjonale styringssignaler og regionale og kommunale arealplaner.

34 Effekter av klimatiltak De mest konfliktfylte tiltakene: Gruppe 1 1. Økt avvirkning av skog til 15 mill. m 3 2. Planting av skog på 5 mill. dekar Vurdering fra fra St. meld nr 39 ( ) LMD: Det er grunn til å anta at et så omfattende tiltak ville medføre betydelige utfordringer i forhold til ulike miljøverdier som kulturlandskap, kulturminner og biologisk mangfold. Forut for etablering av ny skog i kyststrøk som klimatiltak, må det gjennomføres grundige vurderinger av areal- og miljøkonsekvenser i tråd med de prinsippene som er lagt til grinn i kap 6.9. Departementet legger til grunn at slike konsekvensvurderinger vil avklare at det ikke er aktuelt med en så omfattende etablering av skog på nytt areal i kyststrøk.

35 Effekter av klimatiltak Betydelig konfliktpotensial: Gruppe 2 S1 S2 S3 Tiltak Konflikt Kommentar - tilråding Skoggjødsling Økt plantetetthet på eksisterende arealer Planting av skog på nye arealer (1 mill. dekar) Endret artssammensetning, forsuring og eutrofiering Endret artssammensetning: problem for lyskrevende arter. Dårligere framkommelighet. Naturmangfold, landskapsopplevelse, friluftsliv, framtidig matvareproduksjon, genetisk forurensing (?) * Behov for miljøoppfølging som grunnlag for dimensjonering og lokalisering? * Hvordan regne klimagevinst? *Behov for miljøoppfølging som grunnlag for dimensjonering og lokalisering? *Kriterier for arealer der det er uønsket med tettere planting?(naturmangfold og friluftsliv) *Behov for vurdering av både hvor, hvor mye og hvordan! *Bruk av introduserte arter? *Nasjonale føringer, regionale og lokale planprosesser? *Klimagevinst på lang sikt?

36 Effekter av klimatiltak Biodrivstoff og bioenergi/biokull Gruppe 2 Biodrivstoff Bioenergi/ biokull Virkningen (import): i hovedsak i produsentland! avhenger av hvor råstoffet blir produsert! Kommentar - tilråding Må ha utvidede bærekraftskriterier som ivaretar tilrådningene til CBD: Invites Parties to develop and implement policies that promote the positive and minimize or avoid the negative impacts of biofuel production and use on biological diversity, and the impacts on biodiversity that affect related socio-economic conditions, in particular by assessing both direct and indirect effects and impacts on biodiversity of the production and use of biofuels in their full life cycle as compared to that of other types of fuels; Bør ha bærekraftskriterier på linje med biodrivstoff!

37 Effekter av klimatiltak Kilder til biomasse/bioenergi uten konflikt naturmangfold Kilde TWH GROT 3-3,5 Tynningsvirke 3,5 Ved 2-3 Kulturlandskapspleie 0,5-1 Veikanter/kraftgater 1 Biogass 5 Mål i bioenergistrategien kan nås uten å øke avvirkingen, og med små/akseptable konsekvenser for naturmiljøet!

38 Effekter av klimatiltak De positive tiltakene Gruppe 4 1) Med indirekte positiv effekt på naturmangfoldet: Flere tiltak innenfor Transport (endret transportmønster, energieffektivisering, elbiler ) Petroleum (elektrifisering ) Industri (effektivisering energi/ressurs, omlegging av energibruk ) Bygg Jordbruk Skogbruk Avfall Fluoriserte gasser Totalt drøyt 90 tiltak innen flere sektorer med indirekte positive virkninger: mer effektiv ressursbruk Ikke behov for videre utredninger

39 Effekter av klimatiltak De positive tiltakene Gruppe 4 2) Med potensiell positiv effekt på naturmangfold eller andre viktige miljøverdier T8 Økt sykkelandel L1 Redusert norm for gjødsling med mer. L3 Stans i nydyrking av myr og restaurering av dyrket myr L6 Optimalisering av spredningstidspunkt mv. S7 Redusert avvirkning til 10 millioner m3 Det tiltaket i Klimakur som isolert sett gir den største reduksjonen av klimagassutslipp

40 Effekter av klimatiltak Karbonlager i ulike naturtyper Terrestriske system myr inneholder størst karbonmengde per arealenhet, ca 3 ganger så mye som skog og jordbruksareal, og myr er nok gjerne den mest sårbare naturtypen, der karbonlageret er svært sårbart for menneskelige inngrep som innebærer senking av grunnvannstanden. Marine system marine systemer er viktige for å pumpe CO2 fra atmosfæren til vegetasjonen, som igjen havner på havbunnen og kan forbli der i millioner av år (eks som olje)

41 Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen Hva kan vi gjøre? Foto: Reidar Hindrum

42 Nasjonal politikk Naturens mangfold og friluftsliv [St.meld. nr. 26 ( )] Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander. Variasjonen av naturtyper og landskap skal opprettholdes. i truede naturtyper skal inngrep unngås høsting skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues organismer som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur, skal ikke skade økosystemene truede arter skal opprettholdes Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Foto: Aksel Martin Hamnes

43 Lovverk Naturmangfoldloven 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Foto: Aksel Martin Hamnes

44 NOU om klimatilpasning i alle sektorer

45 NOU klimatilpasning Fra Hovudkonklusjonar og tilrådingar Utvalet tilrår følgjande prinsipp for klimatilpassing: 1. Ei heilskapleg tilnærming til klimatilpassing Utvalet tilrår ei heilskapleg tilnærming der konsekvensar for utslepp av klimagassar, forureining og naturmiljø alltid skal vurderast når det blir planlagt tilpassingstiltak. Det må takast særlege omsyn i nordområda. Når eit isfritt Arktis opnar for auka næringsaktivitet, må dette vegast opp mot den auka sårbarheita dette medfører for naturmiljø og samfunn. 2. Forvaltning av naturmiljøet må leggje til grunn ei økosystembasert tilnærming Naturmiljøet skil seg ut som særleg sårbart fordi det er avgrensa kva tilpassingstiltak samfunnet kan gjere for avhjelpe tilpassing i naturen. Det samfunnet kan gjere, handlar i stor grad om å forvalte areal og naturressursar på ein slik måte at den totale belastninga på naturen og økosystema blir så lita som mogleg. Utvalet meiner at dette bør skje gjennom ei økosystembasert forvaltning, der fokus på bevaring av funksjonelle økosystem kan medverke til å redusere sårbarheita og halde ved lag eller auke den naturlege tilpassingskapasiteten.

46 Klimatilpasning i samfunnsplanleggingen Hva kan vi gjøre? Sårbarhetsanalyse Ha oversikt over og planlegge tiltak Foto: Reidar Hindrum

47 Hva kan vi gjøre? 1) Sårbarhetsanalyse: holde oversikt over økologiske konsekvenser av klimaendringer Kartlegging og overvåking Kartlegging og overvåking av biologisk mangfold er nødvendig for å kunne avdekke effekter av klimaendringer Frivillige organisasjoner bidrar gjennom ulike kartleggingsprojekter Foto: Kristin S. Karlsen Foto: Reidar Hindrum

48 Foto: Torbjørn Moen Hva kan vi gjøre? 2) Tilpasninger og tiltak for å minske negative effekter av klimaendringer

49 a) Oppgaver knyttet mot: arter og populasjoner trenger å kunne forflytte seg arter trenger store populasjoner med stor genetisk variasjon for å kunne tilpasse seg gjennom naturlig seleksjon mer press på fjellhabitat Tiltak sikre korridorer og gradienter (verneområder?) nødvendig å sikre truede arter og habitater Økosystembasert forvaltning helhetlig arealforvaltning av bl.a. fjellområdene, bruk av plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og utredningsforskriften Foto: Torbjørn Moen

50 b) Oppgaver knyttet mot: fremmede arter overlever i større grad Tiltak gjennomføre kartlegging og overvåking, bl.a. i verneområder iverksette systematisk fjerning eller kontroll av prioriterte arter (jf bl a Svartelista) (eks. samarbeid Friluftsetaten Oslo kommune og Østensjøvannets venner) informere om risiko ved og regler for innførsel og spredning av fremmede arter (eks. informasjon fra Norges padleforbund knyttet til Gyro) Foto: Heidi Hansen

51 c) Oppgaver knyttet mot: gjengroing av viktige kulturlandskap og gamle kulturmarker der skjøtsel har opphørt går raskere Tiltak bidra til at verdiene i de høyest prioriterte kulturlandskapene ivaretas, gjennom forvaltnings- og skjøtselsplaner, tilskudd og tiltak (eks. SMIL midlene og RMP de regionale miljøprogrammene) sammen med landbruks- og kulturminnemyndighetene i fylker bidra i og følge opp arbeidet med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal få en særskilt forvaltning Foto: Ragnar Ødegaard

52 d) Oppgaver knyttet mot: økt nedbør gir økt flom, avrenning og erosjon Tiltak redusere høstpløying gjenåpne bekker tilbakeføre naturlig kantvegetasjon økosystembasert tilpasning Eks: elvesletter ved Flisa, Åsnes tilrettelegging av stier (klopping, steinlegging) Foto: Ragnar Ødegaard Foto: Torgrim Asphjell, Klif

53 e) Oppgaver knyttet mot: grunnlaget for å bedrive friluftsliv endres og/eller flyttes viktig å stimulere til/tilrettelegge for friluftsliv i nærområdene For å motvirke utslipp av klimagasser ved utøvelse av friluftsliv: Friluftslivet bør bedrives med minst mulig forurensende transport Foto: Kristin S. Karlsen

54 e) Oppgaver knyttet mot: grunnlaget for å bedrive friluftsliv endres og/eller flyttes viktig å stimulere til/tilrettelegge for friluftsliv i nærområdene Tiltak gjennomføre planer for grønnstruktur og markaområdene sikre nye friluftslivsområder i nærområdene, bl.a. områder i strandsonen og grøntområder i de store byene legge til rette for friluftsliv, spesielt i nærområdene Omlegginger for å unngå våte områder og flom - stier og løyper til tørr mark Mer fukt- og erosjonssikre installasjoner, klopplegging, høyere bruer osv. Omlegginger og utplaneringer av skiløyper for å kunne gå på ski med mindre snø Tilrettelegge for helårsbruk Tilrettelegging for syklister og gående (gang og sykkelveier) Øke tilbud av kollektivtransport til friluftsområder bidra til økt tilgjengelighet i strandsonen og i jordbrukets kulturlandskap Foto: Kristin S. Karlsen

55 f) Oppgaver knyttet mot: klima er en ekstra trussel i tillegg til en rekke andre trusselfaktorer Naturen påvirkes av en rekke faktorer slik som arealbruksendringer, forurensning, høsting m.m. i tillegg til klimaendringer. I mange tilfeller kan det være umulig å gjøre noe med effektene av klimaendringer, men man kan regulere andre påvirkningsfaktorer for å nå de miljømålene man har satt. Tiltak Økosystembasert forvaltning Foto: Sissel Rübberdt

56 f) Oppgaver knyttet mot: klima er en ekstra trussel i tillegg til en rekke andre trusselfaktorer Eksempel: Forvaltning av trua arter Tiltak bidra til at arter oppført på nasjonal rødliste og deres leveområder blir forvaltet slik at artenes situasjon bedres større populasjoner som kan takle klimaendringer bedre eks.villrein: arbeide for at villreinområdenes langsiktige bæreevne ikke blir ytterligere redusert som følge av irreversible arealinngrep, og for at de negative effektene av menneskelige forstyrrelser i forhold til villrein begrenses (eks. motorferdsel) Foto: Sissel Rübberdt

57 f) Oppgaver knyttet mot: klima er en ekstra trussel i tillegg til en rekke andre trusselfaktorer Eksempel: Forvaltning av trua arter Utbygde vassdrag Tiltak justere vannføring påvirke både minstevannføring og temperatur Foto: Svein Magne Fredriksen

58 g) Oppgaver knyttet mot: behovet for å ta hensyn til natur og biologisk mangfold ved utvikling av andre klimatiltak Tiltak Ikke komme i konflikt med nasjonale miljømål som: Bevaring av naturmangfold, eks gjennom å unngå inngrep i truede arter Vern av representativt utvalg av norsk natur, herunder økt skogvern At høsting ikke skal føre til at arter eller bestander utryddes eller trues Å hindre spredning av fremmede organismer som kan skade økosystemene Å sikre områder av verdi for friluftslivet Ikke komme i konflikt med bestemmelser i Naturmangfoldloven eller sektorlovverk for skog Tilfredsstille aktuelle krav til miljøsertifisering Ikke vanskeliggjøre nasjonal oppfyllelse etter nasjonale avtaler Foto: og Håvard konvensjoner Christiansen

59 Ressurser NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring DN utredning : Effekter av klimaendringer på økosystemer og biologisk mangfold DN rapport : Klimaendringer tilpasninger og tiltak i naturforvaltningen Klimabrosjyre: Klimaendringer -hva skjer med naturen og hva kan vi gjøre? Klimadatabase ( Web-portal: Klimatilpasning Norge

60 Konklusjoner Klimaendringer gjør at arter må tilpasse seg endringer Arter må ha mulighet til å forflytte seg nordover/oppover må ha spredningskorridorer og/eller store nok leveområder Små populasjoner er ekstra utsatt fordi de har mindre muligheter til å tilpasse seg Klimaendringer er en trussel som kommer i tillegg til andre trusselfaktorer som utbygging, arealendringer, endret jordbruksdrift, forurensninger Reduksjon av klimagasser er helt nødvendig men tiltak for å redusere klimagassutslipp må ikke gå på bekostning av truede arter/ naturtyper Det bør tilrettelegges for friluftsliv i nærområdene, for å unngå unødvendig transport Det finnes mulige tiltak for å motvirke mange av de negative effektene av klimaendringer Mye av forvaltningen handler om arealplanlegging og en helhetlig tilnærming til denne Photo: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinst.