Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Transkript

1 Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen Ellen A. Finne

2 Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter i nyplanting da ungskogpleie 35 km vei opprustet eller nybygget 5,6 % av produktivt skogareal vernet som naturtype A, skogvern etter NML og MiS-områder Ca 50% av produktivt skogareal berørt av moderne skogsdrift i løpet av siste 60 år

3 Volum innmålt virke Sagtømmer gran Sagtømmer furu Sagtømmer lauv Massevirke Ved /energi

4 Gevinsten i foredlet plantemateriale av gran: Avvirker gran opp mot balansekvantum Økonomisk utbytte for skogeier; -og økt CO2 fangst: høyere produksjon pr arealenhet forbedre forholdet sagtømmer / massevirke vekststart og -avslutning tilpasset klimaendringer redusere kostnader i etablering og bestandspleie Utbytte av sagtømmer fra lauv forutsetter marked som etterspør virke til industriell bioenergiproduksjon Biomasseproduksjon på lauv og gran Utnytte naturlig foryngelse Flerbrukshensyn

5 Tømmerkjøp Vestfold Andre Berg Holm Glommen SB skog Nortømmer Viken

6 Økt innsats for skogkultur i Vestfold; samarbeid skognæring og offentlig forvaltning Prosjekt i Viken Skog (kommunene, fylkesmann) Organisert planteforsyning (Viken Skog, kommunene) Oppdrag skogkultur (kommunene, fylkesmann) Samordning av tilskudd formål og satser Kalibrering av faglig skjønn og pris på oppdrag Kontrollregimer som hjelpemiddel

7 Skognettverk: Samhandling for verdiskapning og klimaeffekt Skognæring Fagkunnskap og produksjonsapparat Marked, industri og miljøhensyn Politisk aktør Forvaltning Juridiske og økonomisk virkemidler Forskningsstøtte og formidling Pådriver og kontroll Forskning Forbedringspo tensiale Skogbruk Forskning Kunnskapsgrunnlag Foredling og utvikling Internasjonalt nettverk

8 Klimatilpasning for gran; men også et hensyn på andre lokale treslag Stedstilpasset foryngelse Proveniensvalg Plantekvalitet Plantetetthet Skadefrekvens i plantefelt Ungskogpleie til riktig tid Tynning?? Høyere produksjon kortere omløpstid

9 Stedstilpasset foryngelse Ungskogpleie i tynningsfritt skogbruk

10 Planter pr dekar Svarer vi på oppfordring om tettere planting? 180 Planter pr dekar Plantetetthet og % fordeling foryngelsesareal G23 og over G17-G20 G14 og under % av planteareal Plantetetthet

11 Bærekraftig foryngelse Bærekraftforskriften; terreng- og bonitetstilpasning Fra analoge kart til digitale skogbruksplaner Plantekvalitet: Riktig genetisk materiale. Sterk plante Snutebilleskader; behandling av planter / markberedning Tettere planting som klimatiltak; Suppleringsplanting som klimatiltak! Kontroll; praktisk tilnærming

12 Klimatilpasning i ungskogpleie; redusere kostnader, god vekst, økt Co2 opptak Mekanisk rydding; godt nok gjelder Lauvinnblanding på egnete lokaliteter Avstandsregulering på 6 8 m (+/- 120 trær pr da) Fjerne varger, trær med høstskudd og svake individer Ikke ta igjen forsømte felt for enhver pris, men bruk skjønn Høy kostnad i ungskogpleie kan spare forhåndsrydding Sprøyting etter planting først og fremst mot rødhyll evt andre svarteliste arter

13 CO2-fangst i sagtømmer og biomasse!

14 Venter fortsatt på revisjon av Forskrift om skogfrø og planter Genetisk kvalitet og plantekvalitet i adskilte paragrafer Begreper definert i egen paragraf Referansenummer og sporing Aktører og ansvarsforhold Regler ved import av frø og planter Bruksregler bør flyttes til rundskriv til forskriften som kan revideres etter hvert som klimaendringer og utvikling i planteforedling gjør det nødvendig Bruk av utenlandske treslag i skogbruk omfattes både av Naturmangfoldlovens og Skoglovens forskrifter