TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 14/464-1 Arkivnr.: V10 Saksbehandler: spesialkonsulent skog, Helge Midttun TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND Hjemmel: Rådmannens innstilling: Lunner kommune vedtar vedlagte «OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK), PÅ HADELAND », datert Side 1 av 6

2 Sammendrag: Det ytes statlige tilskudd til skogbruket, ca. 200 millioner kroner i året, til skogkultur og miljøtiltak, skogsvegbygging og drift i vanskelig terreng, og taksering og skogbruksplanlegging. Tilskudd til skogkultur og miljøtiltak blir forvaltet av kommunene. I følge forskrift om disse tilskuddene, skal det lages lokale overordnede retningslinjer for denne forvaltningen. I denne saken er slike retningslinjer utarbeidet. En har her etablert langsiktige målsettinger og en strategisk retning på tilskuddene for å oppnå disse målene. En har fortsatt den ubyråkratiske behandlingen av søknader, med automatisk søknadsbehandling ved innrapportering av tiltak til skogfondsordningen, slik at arbeidet med søknadene ikke krever noen ekstra innsats ut over skogfondsbehandlingen. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Det ytes statlige tilskudd til langsiktige investeringer i skogbruket. De siste åra har disse tilskuddene vært omkring 200 millioner kroner på landsbasis, mens tømmerverdien utgjør ca. 3 milliarder kroner og verdiskapningen i skognæringen er i størrelsesorden milliarder kroner. Tilskuddene framforhandles som en del av jordbruksavtalen og forvaltes ved Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av 4. februar 2004, hjemlet i Lov om skogbruk. Tilskuddsmidlene fordeles til fylkene innenfor følgende formål; skogkultur og miljøtiltak, skogsvegbygging og drift i vanskelig terreng og taksering og skogbruksplanlegging. Tilskudd til skogkultur og miljøtiltak blir fordelt videre til kommunene for forvaltning der. 1.2 Andre føringer: Lokale overordnede retningslinjer for denne perioden bør ta utgangspunkt i «Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland ». I kapittelet om skogproduksjon sies blant annet følgende: «Dagens investeringer i skogkultur må økes, dersom en også i framtida skal ha et høyt avvirkningsnivå. Skogfondsordningen kan brukes enda mer aktivt av skogeierne enn i dag I tillegg til faren for klimaskader har betydelige arealer i dag uakseptable beiteskader på ungskog på grunn av for stor elgstamme. For å sikre en aktiv forvaltning av skogressursene, er det viktig med et tilgjengelig og kompetent veiledningsapparat både i næringa sjøl og i det offentlige.» Retningslinjene må også ha grunnlag i de signaler som den nye regjeringen har gitt. For 2014 har den nye landbruks- og matministeren gitt følgende endringer i fordeling av tilskuddsmidlene. Skogsveibevilgningen økes med 20 millioner kroner, slik at det samlet til infrastrukturtiltak er avsatt 89 millioner kroner i Bevilgninger til skogkultur må dermed reduseres med 10 millioner kroner, noe som reduserer bevilgningene til våre NMSK-midler til skogkultur med ca. 15 %. 1.3 Aktivitet de siste åra: Skogkulturaktiviteten svinger mye fra år til år, se tabell nedenfor. Denne aktiviteten må sees i lys av at avvirkningen på Hadeland også varierer mye, fra m 3 ett år til m 3 et annet år de siste 5 åra. Vi fikk en klar topp i avvirkningen etter stormen Dagmar. Med gjennomsnittlig 25 m 3 tømmer pr da ved sluttavvirkning, utgjør foryngelsesarealet mellom da og daa pr år. Dette bidrar til at skogkulturaktivitet svinger. Selv om naturlig foryngelse supplerer planting ved etablering av skog, er det nødvendig at skogkulturaktiviteten øker, ikke minst når det gjelder planting og ungskogpleie. Vi ser ved resultatkontroll at det er mye som kunne vært bedre. Skogkulturaktivitet på Hadeland Tiltak \ år Gjødsling Markberedning Nyplanting Sprøyting Ungskogpleie Side 2 av 6

3 Tilskuddssatser de siste åra: Tiltak Suppleringsplanting (arbeidet) 50 % 60 % 60 % 60 % Såing 30 % 50 % 50 % 50 % Markberedning 40 % 40 % 40 % 50 % Ungskogpleie, vanlig 30 % 30 % 30 % 30 % Ungskogpleie i elgbeiteområder 50 % 50 % 50 % 50 % Ungskogpleie, kvalitetsbestand, furu / lauv 60 % 60 % 60 % 60 % Kunstig kvisting, kvalitetsbestand, furu / lauv 60 % 60 % 60 % 60 % Aktivitetsfremmende prosjekter og aksjoner Vurderes Vurderes Vurderes ,- 1.4 Utfordringer: Tømmerprisene har gått jevnt nedover de siste 20 åra. Det er mange småskogeiere og skogen betyr lite for hver enkelt bruker. De fleste skogeiere har det aller meste av inntekten sin utenfor landbruket. Den store elgbestanden gir et sterkt beitetrykk på skogen og forringer kvaliteten på ungskogen og det biologiske mangfoldet. Gjennom Naturmangfoldloven og annet regelverk, og miljøinteressene som er knyttet til biologisk mangfold, stilles det stadig strengere krav til landbruket om å ta miljøhensyn. Dette krever endret og økt kunnskap, og mer omtanke for miljøet i drifta. Dette avspeiles i meldeplikten av hogst i Marka og i nedslagsfeltene til de utvalgte naturtypene, Hadelands kalksjøer. Interessen for å bruke utmarka øker, og allmennheten har stadig sterkere meninger om hvordan den skal se ut og brukes. Liten lokal foredling av tømmer/skogbrukets råstoff. 1.5 Overordnede retningslinjer: Nedenfor er satt inn overordnete retningslinjer som legger føringer for hvordan tilskuddsordningen bør forvaltes på Hadeland: OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK), PÅ HADELAND MÅLSETTING Tilskuddene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket på Hadeland skal bidra til å bygge opp ressursene i skogbruket, slik at de gir mulighet for størst mulig avkastning fra skog og utmark, både når det gjelder virkesråstoff og andre økonomiske verdier, samt bidrag til størst mulig binding av CO2. Det må også etterstrebes et størst mulig biologisk mangfold, og en viltstamme i balanse med beitegrunnlaget i skogen. PRIORITERINGER 1. For å gjøre saksbehandlingen av NMSK-tilskudd til skogkultur enklest mulig, forutsettes det at søknad om tilskudd gjøres i etterkant av at tiltaket er gjennomført, og som en del av anmodning om utbetaling av midler fra skogfond. Tilskudd godskrives den enkelte skogeiers skogfond 3 4 ganger i året på basis av disse registreringene. Dette gjøres i praksis av Fylkesmannen, som fører skogfondsregnskapet. 2. Følgende skogkulturtiltak tilgodesees med tilskudd: 1. Ungskogpleie, med basis i tiltak som er tilpasset beitesituasjonen for elg og hjort i regionen. 2. Markberedning 3. Suppleringsplanting (arbeidet) 4. Såing av furufrø på furumark med tidligere råteutsatt gran. 5. Kunstig kvisting i kvalitetsbestand (må forhåndsgodkjennes) 6. Aktivitetsfremmende prosjekter og aksjoner 3. Det gis ikke tilskudd til planting. Foryngelsesplikten er svært tydelig nedfelt i skogloven. 4. Landbrukskontoret fastsetter tilskuddssatsene til de enkelte skogkulturtiltakene det enkelte år på bakgrunn av den årlige tildelingen til regionen. 5. Tilskudd til miljøtiltak i skog, jfr. 6 i forskriften, prioriteres til: Side 3 av 6

4 b. Delvis dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle miljøverdier, der hensyn til disse krever at skogeieren avstår fra hogst eller legger om skogsdriften. Dette tilskuddet nyttes først og fremst når det utarbeides nye skogbruksplaner for skogeierne. 6. Tilskudd tildeles fortløpende etter hvert som søknader kommer inn, og etter de rammer som er gitt. 1.6 Konsekvenser De overordnede retningslinjene for prioritering av søknader har ingen konsekvenser for kommunen som organisasjon. Kombinasjonen av gode retningslinjer og et aktivt Landbrukskontor vil kunne bidra til at skogressursene i regionen blir bygd opp på en god måte for framtidig høy avkasting for det lokale næringslivet på Hadeland. 1.7 Lover og forskrifter Formålet med Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er formulert slik, jfr. 1. Formål: «Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det ut fra regionale og lokale prioriteringer blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet.» I følge forskriften kan det gis tilskudd til følgende tiltak: Skogkultur ( 4) Veibygging ( 5) Miljøtiltak i skog ( 6) Drift med taubane, hest o.a. ( 7) Utdrift av skogsvirke til bioenergi og tilskudd til andre tiltak i skogbruket ( 8) Kommunene tildeler noe av tilskuddene, jfr. 3. Administrasjon, vedtak og vilkår: «Vedtak om tildeling av tilskudd etter 5, 7 og 8, 1. ledd i denne forskrift fattes av Fylkesmannen, og vedtak om tildeling av tilskudd etter 4, 6 og 8, siste ledd i denne forskrift fattes av kommunen. Det skal fastsettes overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog mellom Fylkesmannen, kommunene og næringsorganisasjonene i skogbruket lokalt.» Som en ser av denne paragrafen skal det også «fastsettes overordnede retningslinjer for prioritering av søknader». I 2009 ble det utarbeidet lokale retningslinjer for Hadeland for Samme retningslinjer ble praktisert i Det er naturlig at det nå utarbeides nye, lokal overordnede retningslinjer, for perioden VURDERING/DRØFTING 2.1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk En ser at det har vært en relativt bra aktivitet i skogkultur på Hadeland de siste åra. Men kombinasjon av redusert tømmerverdi og deltidsskogeiere gjør behovet faglig veiledning og stimuleringstiltak stadig større. Når det gjelder fordeling av tilskuddsrammen til konkrete tiltak, har vi de siste åra hatt sterkt fokus på ungskogpleie som tar hensyn til beitesituasjonen for elg og hjort. Det viser seg at nesten alt skogareal er potensielt beiteområde. Derfor må det tas hensyn til dette i tilnærmet alle tilfelle, og en foreslår en forenkling av reglene for tilskudd til denne ordningen, med en felles tilskuddssats. Tilskudd til ungskogpleie i kvalitetsbestand viser seg å være vanskelig å praktisere, da det er vanskelig å fastslå at det enkelte bestand vil bli et kvalitetsbestand i framtida, og foreslås fjernet fra ordningen. Side 4 av 6

5 Garantert kvistfritt tømmer gir mulighet for produksjon av kvalitetsprodukter i treindustrien, og grunnlag for verdifullt virke i framtida. Derfor bør tilskudd til kunstig kvisting i furu og lauvbestand fortsette, men det krever forhåndskontroll for å få godkjent tiltaket. I dag har vi mye granskog på kalkgrunn, som er sterkt redusert i verdi på grunn av råte. Her er det ønskelig med treslagsskifte til furu. Derfor har vi hatt tilskudd til såing av furufrø. På grunn av mangel på furufrø, er ikke dette tilskuddet blitt brukt de siste åra. Dette tilskuddet bør opprettholdes i påvente av tilgjengelig egnet furufrø. For å få full effekt av skogens evne til CO2-binding, er det viktig å få etablert tette foryngelser raskest mulig i våre produktive skogarealer. Tilskudd til suppleringsplanting vil gjøre at skogeierne forstår betydningen av dette arbeidet. Det bør ikke gis tilskudd til planting. Eierens foryngelsesplikt er svært tydelig nedfelt i skogloven, og det er fastsatt normer for foryngelse. Foryngelsen gjøres rett etter hogst, da skogeier har hatt inntekter fra skogen, og satt av midler til skogfond. Med basis i plikten til å avsette midler til skogfond, og skattefordelen på 85 % ved bruk av fondet, vil det ikke være effektivt å bruke begrensede NMSK-midler til planting på Hadeland. Med bakgrunn i at stadig færre skogeiere har tilknytning til skognæringen, og at det kreves at det tas stadig flere hensyn, er behovet for informasjon og veiledning blitt økende. Dedikerte personer til denne oppgaven, gjør informasjonsarbeidet effektivt. Derfor bør det settes av en viss andel med midler til aktivitetsfremmende tiltak. Tilskudd til miljøtiltak har tradisjonelt vært brukt til skogeiere, som blir sterkt berørt av krav om å la arealer stå urørt, eller krav om å utføre skogsdrifter på en spesiell og kostbar måte i forbindelse med «vern» av biologisk viktige områder. Denne ordningen ble benyttet ved områdetaksten av skog i perioden 1999 til I perioden 2015 til 2017 planlegges det utført en ny slik områdetakst, som vil avdekke nye behov for hensyn, og medføre nye behov for slike tilskudd. De foreslåtte retningslinjene er framlagt for næringsorganisasjonene gjennom Kontaktutvalget for skogbruk på Hadeland. Kontaktutvalget hadde ingen merknader. Retningslinjene er også oversendt Fylkesmannen, som heller ikke har merknader. Forslag til «OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK), PÅ HADELAND » har innarbeidet de hensyn som er nevnt over Personalmessige forhold Forvaltning av tilskudd til nærings- og miljøtiltak er i alle år blitt forvaltet av Landbrukskontoret, omfanget av tilskuddene er ikke vesentlig endret, så de framlagte retningslinjene fører ikke til endret bemanningsbehov i kommunen / på Landbrukskontoret Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Nærings- og miljøtiltak i skogbruk er statlige tilskudd til skogbruket, som blir fordelt ned på lokalt nivå. Tilskudd til driftsplanlegging, skogsveger og andre driftstekniske tiltak fordeles av Fylkesmannen. Tilskudd til skogkultur og miljøtiltak blir fordelt ned på kommune-nivå. Ordningen har ingen økonomisk konsekvens for kommunen Annet Eksisterende planer: Landbruksplan for Hadeland, som er under behandling i kommunene. Gjeldende vedtak: I 2009 behandlet kommunen «Nærings- og miljøtiltak i skogbruket lokale retningslinjer Disse ble brukt ved behandlingen av midler også i 2013, men de er lite presise som retningslinjer. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Side 5 av 6

6 Tilskudd til skogkultur er en lenge innarbeidet ordning i skogbruket. Informasjon om endringer i ordningen og satsingsområder blir gitt via «Landbruksposten» (utgis 2-3 ganger i året), Landbrukskontorets hjemmeside og Facebookside, samt ved nyhetsoppslag i lokalavisene Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune vedtar vedlagte «OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK), PÅ HADELAND », datert DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket av 4. februar 2004 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen JAREN e-post: postmottak@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 6 av 6