BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Transkript

1 RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

2

3 INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef i Rælingen kommune; Trygve Westrum Solem i forbindelse med kommunens revideringen av kommunedelplan klima og energi, vedtatt i kommunestyre XX.XX MATERIALE OG METODE Opplysninger om produktivt skogareal, stående kubikkmasse, årlig tilvekst, hogstklassefordeling og treslagsfordeling er hentet fra skogbruksplandataene. Siste taksering for skogbruksplanlegging i kommunen ble foretatt i perioden På grunnlag av hver enkelt skogbruksplan, utførte takstselskapet beregninger som ga en samlet oversikt for alle takserte eiendommer i kommunen. Skogbruksplanen omfatter et produktivt areal på daa. I følge arealstatistikk fra Skog & landskap (AR5) er samlet produktivt skogareal i kommunen på daa. Skogbruksplanen omfatter dermed kun 75% av arealet. Størstedelen av avviket skyldes at skogen i naturreservatene Østmarka og Ramstadslottet, samt omtrent 6000 daa av Losby Gods skog ikke er inkludert i skogbruksplanen. Heller ikke skog i veikanter, hager, industriområder, og mindre skogholt i boligområder er ikke inkludert i skogbruksplanen. Årlig hogstkvantum er beregnet som et gjennomsnitt av de siste ti års avvirkning i kommunen. Avvirkningsstatistikken er basert på skogfondsregnskapet, og er ikke korrigert for selvhogst av ved til eget bruk. Beregningene av CO2 opptak i skogen er gjort med utgangspunkt i trærnes biomasse. Data om volum fra skogbruksplanen er omregnet til biomasse med utgangspunkt i gjennomsnittlig basisdensitet. Gjennomsnittlig basisdensitet er 380kg/fm 3 for gran, 440 kg/fm 3 for furu og 500 kg /fm 3 for bjørk. Biomassen regnes videre om til karbon (biomasse*0,5) og dette igjen beregnes om til CO2 ved omregningsfaktoren CO2 = karbon*(44/12). Følgende gjennomsnittstall er lagt til grunn for beregningene: Gran: 0,7 tonn CO2/m 3 i stammevolum 1,8 tonn CO2/m 3 i total biomasse Furu: 0,8 tonn CO2/m 3 i stammevolum 1,5 tonn CO2/m 3 i total biomasse Bjørk: 0,9 tonn CO2/m 3 i stammevolum 2,2 tonn CO2/m 3 i total biomasse Det er skilt mellom opptak i stammevolum, og totalt opptak. CO2 bundet i stammevolumet utgjør den mengden som utvinnes ved hogst, og som gjøres tilgjengelig for videre foredling og lagring. Det totale opptaket angir den mengden CO2 som inngår ved produksjon av 1 m3 tømmer, og inkluderer greiner, topp, bark og røtter.

4 RESULTATER Tabell 1: Sammenstilte resultater CO2 bundet i skog CO2 bundet i stammevolum Årlig opptak i skog Årlig opptak i stammevolum Potensielt opptak i skog Potensielt opptak i stammevolum Årlig avvirkning Netto tilvekst i skog tonn CO tonn CO tonn CO tonn CO tonn CO tonn CO tonn CO tonn CO2 Beregningene er sammenstilt I tabell 1. Sentrale beskrivelser for skogen i Rælingen er følgende: Stående volum Omtrent tonn CO2 er bundet i trærnes stammevolum. Med tillegg av greiner, røtter og topper, øker mengden bundet CO2 til omtrent tonn CO2. Årlig tilvekst Trærnes årlige tilvekst (økning av stammevolum) binder tonn CO2/år. Med tillegg av greiner, røtter og topper, øker det årlige opptaket til tonn CO2/år. Gjennomsnittlig avvirkning i kommunen er m 3. Dette tilsvarer et klimautslipp på tonn CO2/år. Totalt netto opptak (årlig tilvekst årlig avvirkning) tilsvarer en årlig akkumulasjon av tonn CO2/år. Dersom skogens produksjonsevne ble utnyttet optimalt, ville dette gitt et årlig bruttoopptak på tonn CO2. DISKUSJON Datamateriale I beregningene er det valgt å bruke dataene fra skogbruksplanen, selv om det reelle skogarealet er større enn det arealet som omfattes av skogbruksplanen. Begrunnelsen for dette er at vi ikke kjenner beskaffenheten eller utnyttelsen av de øvrige arealene, verken for treslag, bonitet eller alder på skogen. Selv om det takserte arealet kun utgjør 75 % av kommunens produktive skogareal, er det i hovedsak på disse arealene det drives kommersielt skogbruk. Dette innebærer at det er forvaltningen av disse arealene som i størst grad påvirker kommunens CO2-regnskap. Det store avviket mellom taksert areal og reelt areal fra AR5 er like fullt en betydelig feilkilde ved beregning av binding og opptak av CO2 i kommunen. Konsekvensen av dette er at prognosene vil være å anse som et minimum, og at det reelle opptaket vil ligge betydelig høyere enn hva prognosene tilsier. Binding og opptak av CO 2 i skog Resultatene viser at tilveksten i skogen utgjør omtrent tonn CO2/år. Tilveksten er dynamisk, og vil være påvirket av hogstklassefordeling og skogkultur. Trærnes evne til å binde CO2 er størst i produksjonsfasen (hogstklasse 3-4), og avtar i eldre skog hvor den årlige middeltilveksten har kulminert. Ungskog og hogstflater binder på kort sikt lite CO2. I Rælingen er det i dag ingen overvekt av verken ungskog eller eldre skog, men den årlige avvirkningen utgjør kun 26 % av den årlige tilveksten. Dersom dette nivået opprettholdes vil det på sikt føre til en hogstklassefordeling med overvekt av eldre skog, med tilsvarende lav utnyttelse av produksjonspotensialet.

5 Når skog avvirkes vil trevirket på sikt bli omdannet, og den mengden CO2 som er bundet i treet bli avgitt til omgivelsene. Omdanningshastigheten avhenger av hvordan trevirket utnyttes. Uutnyttet hogstavfall omdannes svært raskt, men trevirke brukt som bygningsmateriale kan ha en varighet på flere hundre år. Frigitt CO2 fra skogprodukter vil ikke være en netto utslippskilde så lenge avvirkingen ikke overstiger skogens tilvekst. Kun skog med god virkeskvalitet kan brukes i bygningsmaterialer. Skogkultur i form av ungskogpleie og tynning er derfor viktige virkemidler for å bidra til at treproduktene får lengst mulig levetid. Tiltak for økt CO 2-opptak Tilveksten er et resultat av utført skogkultur i form av planting med foredlet plantemateriale, ungskogpleie, og tynning. Manglende eller redusert skogkulturinnsats vil på sikt redusere tilveksten. På tilsvarende vis vil tilveksten kunne økes ved å intensivere skogkulturarbeidet. Ved å utnytte skogens produksjonsevne maksimalt vil årlig tilveksten kunne økes til m 3 /år. Dette er en økning på m 3 fra dagens nivå, hvilket tilsvarer omtrent tonn CO2/år. For å oppnå en slik økning forutsettes det at hvert enkelt bestand skjøttes optimalt gjennom hele omløpet. Dette målet vil i praksis være uoppnåelig, men illustrerer effekten av målrettet skogkultur. Målrettede skogkulturtiltak for å øke CO2-opptaket i Akershus fylke er utredet i rapporten «Klimaoptimalt skogbruk» (Søgaard og Granhus 2012). Tiltakene som er vurdert er økt plantetetthet, økt omløpstid, bruk av hogstavfall til bioenergi, tynning og gjødsling av skog. Økt plantetetthet, økt omløpstid og gjødsling av skog er tiltak som vil øke skogens CO2-opptak direkte i form av økt biomasse. Tynning og bruk av bioenergi vil ha mindre effekt på skogens CO2-opptak, men vil ha positiv klimaeffekt forutsatt at skogsvirket som tas ut erstatter fossile energikilder. Med et mulig unntak for gjødsling og tynning, vil ingen av disse tiltakene være økonomisk regningssvarende ved dagens lønnsomhetsnivå i skogbruket. For at tiltakene skal kunne realiseres kreves det derfor at det gis økonomiske og juridiske virkemidler fra det offentlige. Skogbruket er forpliktet til å utvise en rekke miljøhensyn, både med hensyn til friluftsliv og til ivaretakelse av biologisk mangfold. Dette er regulert både gjennom lovverket, og gjennom private sertifiseringsordninger. Svært intensiv skogskjøtsel og utnyttelse av skogarealene vil kunne komme i konflikt med hensynet til miljø og friluftsliv. Dette vil særlig være tilfelle i bynære områder som i Rælingen. Enkelte av de foreslåtte tiltakene vil trolig oppfattes som positive for friluftslivet (økt omløpstid, tynning), mens andre vil kunne oppfattes som negative (tette plantefelt, gjødsling). Samtlige av tiltakene vil trolig kunne utføres innenfor rammene av lovverket, men da med visse begrensinger med hensyn til friluftsliv og biomangfold. Forslag til strategier Unngå nedbygging av produktive skogarealer. Legge til rette for målrettet skogkultur i form av tilskuddsforvaltning og rådgivning. Legge til rette for bærekraftig utnytting av trevirke til energiproduksjon gjennom tilskuddsforvaltningen og kommunens egen energibruk.