Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus"

Transkript

1 Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N

2 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre den nasjonale skogpolitikken. Det skal fokuseres sterkere på den enkelte regions fortrinn, og at hovedutfordringene i regionene må synliggjøres. På bakgrunn av dette vedtok Fylkeslandbruksstyrene i Oslo og Akershus høsten 1998 egen strategiplan for skogbruket. Formålene med strategiplanen er: Å summere opp utviklingen av skognæringen i regionen Å peke på regionens skogpolitiske utfordringer Å utvikle et felles grunnlag for bruk av skogpolitiske virkemidler på kommune- og fylkesnivå samt gi signaler om viktige prioriteringer til skogeiere og skogeier organisasjoner Å komme frem til retningslinjer for en utnyttelse av skogressursene som sikrer næringsmessig verdiskapning og som samtidig ivaretar skognæringens sektoransvar for en bærekraftig utvikling Å synliggjøre forvaltningens skogpolitiske strategier overfor miljø- og friluftslivinteressene Organisering og gjennomføring Kontaktutvalget for skogbruk i Oslo og Akershus vedtok å igangsette arbeidet med strategiplan for skogbruk, og at utvalget skulle være referansegruppe.til å lede arbeidet ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra offentlige etater og næringsorganisasjoner. Gjennom bred høring er også øvrige interessenters synspunkter innhentet. Fylkeslandbruksstyrene i Oslo og Akershus vedtok høsten 1998 strategiplan for skogbruket som retningsgivende for utviklingen av skogbruket i fylkene. Regionale rammebetingelser og særtrekk Skogarealene i Oslo og Akershus kjennetegnes av sentral beliggenhet, noe som gir næringen store fordeler med hensyn til kort vei til markedet. Regionen har god infrastruktur og forholdsvis lette driftsforhold. Gunstige klimatiske- og jordsmonnsmessige forhold gir regionen gode betingelser og muligheter med tanke på treslagsvariasjoner og produksjon. Skogarealenes betydning for allmennheten, som rekreasjonskilde og friluftsliv, er stor. Dette er med på å forme næringens handlingsrom i regionen. Spesielt har skogområdene i og rundt Oslo (Marka) i mange år vært gjenstand for særlige interesser som areal for friluftlivsformål. Skogarealene i marka er underlagt egne forskrifter for skogsdrift hvor hensynet til friluftsliv, naturvern, landskap og kulturminner er tillagt stor vekt. Den stadig økende befolkningsmengden i fylkene medfører et stort press på jord- og skogressursene. 2

3 Markaforskriften - fastsatt med hjemmel i skogbrukslovens 17 b. Forskriftens formål er å sikre at utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning. Totalt utgjør Markaforskriftens virkeområde 1,7 millioner dekar. Oslo og 11 av Akershus 22 kommuner har hele eller deler av sitt skogareal innenfor Marka (1,15 millioner dekar). Dette utgjør 1/3 av totalt skogareal i våre to fylker. All foryngelseshogst i Marka er meldepliktig, og årlig behandles over 400 meldinger. Markaforskriften gir pålegg om at det ved gjennomføring av skogbrukstiltak tas nødvendige hensyn til en rekke ulike miljøverdier: Spesielle skogtyper og landskapsformer, nøkkelelementer og spesielle treslag, kantsoner, truede og sårbare arter, områder/ elementer med nøkkelfunksjoner, stier og løyper, kulturminner, setervoller og andre innmarksarealer knyttet til plasser i Marka. Forskriften regulerer også størrelse på foryngelsesflater (30 dekar i områdene nærmest Oslo og 50 dekar i øvrige deler av Marka) samt landskapsmessig utforming. Videre inneholder forskriften bestemmelser om at foryngelseshogst i størst mulig utstrekning skal skje ved hjelp av lukkede hogstformer, og at etablering av ny skog skal skje ved naturlig foryngelse der betingelsene for dette er tilstede. Sjenerende og skjemmende terrengskader skal utbedres snarest mulig etter drift. Skogbruksplanleggingen i Marka skal ta utgangspunkt i områdets skog- og miljøverdier, så vidt mulig uavhengig av eiendomsgrenser. Nøkkeltall for skogbruket Totalt skogareal er 3.5 mill da, og dette utgjør 65 % av totalt areal i fylkene. Produktivt skogareal er 3.2 mill da. Antall skogeiendommer over 25 da er ca 5000, og 89 % av skogarealet er privateid. Treslagsfordelingen fordelt etter volum er 65 % gran, 23 % furu og 12 % lauv (1986). Årlig tilvekst er 1.5 millioner m 3 mens gjennomsnittlig avvirkning i perioden har vært m 3 pr år. Skogsbilveinettet er på totalt km. Førstehåndsverdien av tømmerproduksjonen er i størrelsesorden millioner kroner. Sysselsettingen i primærskogbruket er ca 380 årsverk og regionen har 12 mellomstore og større sagbruk, som utgjør ca. 400 årsverk. 3

4 H A N D L I N G S P R O G R A M Visjonen for skogbruket i Oslo og Akershus er å utvikle en næring som tar hensyn til og videreutvikler de ulike verdikjedene som er knyttet til skogarealene både lokalt og regionalt. Samtidig er skogen svært viktig for det biologiske mangfoldet, for rekreasjon/friluftsliv og i klimasammenheng. Hensyn til kulturlandskapet og sikring av fornminner knyttet til skog skal også legges til grunn for framtidig skogbruk. Hovedutfordringene for skogbruket vil derfor være å skape en robust og bærekraftig næring hvor det skal tas hensyn til økonomiske, økologiske, sosiale og kulturelle forhold. Handlingsprogrammet er delt inn i 3 hovedområder: 1) RESSURS- OG AREALFORVALTNING 2) SKOGBASERT NÆRINGSVIRKSOMHET 3) SKOGBRUKETS MILJØUTFORDRINGER 4

5 1. Ressurs- og arealforvaltning Målsetting Skogarealene skal søkes bevart for å opprettholde mulighetene for framtidig skogproduksjon, produksjon av miljøgoder og bevaring av kulturverdier. En bærekraftig forvaltning av stående trekapital der både økonomiske og økologiske hensyn ivaretas er spesielt viktig. Spesielle utfordringer Økende press på tradisjonelle skogarealer Høyproduktive skogarealer etableres i ravinelandskapet Oppsplitting av større skogområder Lokalt stor andel av eldre granskog med fare for økonomisk forringelse Langsiktig forvaltning av stående trekapital Synliggjøre skogarealenes betydning for folks velferd og helse Lokale konflikter mellom kvalitetsproduksjon av skog og elgbeiting Delmål og strategier: I) Sikre skogarealene for framtidig skogproduksjon og produksjon av miljøverdier Unngå å omdisponere de mest produktive skogarealene til andre formål. Gjennom forvaltning av Markaforskriften sørge for å få en best mulig avveiing mellom ulike samfunnsinteresser. Synliggjøre skogbrukets arealinteresser og potensiale for verdiskapning i lokale og regionale planprosesser ved bl.a. å utarbeide oversiktsplaner for skogbruk og kommunale landbruksplaner. Sikre et aktivt og framtidsrettet skogbruk på dagens arealer samt på tidligere dyrka mark ved bl.a. å gjennomføre kompetansetiltak. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Kommunene og Fylkesmannen. II) Sikre kunnskap om skog- og miljøressurser på eiendoms- og oversiktsnivå Gjennomføre ny hovedplan for skogbruksplanlegging, arbeide for økt oppslutning om planen og utarbeide et system for resultatkontroll av takster. Utvikle skogbruksplanleggingen til å møte regionens utfordringer ved bl.a. å innarbeide erfaringer fra Skiprosjektet. Etablere et planforum for fylkene innenfor Markaforskriftens virkeområde. Utarbeide oversikter og prognoser for skogressursene på kommunenivå. Kommunene, Fylkesmannen, skognæringen og takstinstitusjoner. takstinstitusjonene og takstinstitusjonene. III) Sikre langsiktig og bærekraftig forvaltning av stående trekapital Informere om innhold og konsekvenser av gjennomførte avvirkningsprognoser, som viser redusert avvirkningsnivå på lang sikt. Sikre best mulig sunnhet gjennom informasjon og skoghygieniske tiltak uten at dette forringer det biologiske mangfoldet. Framskaffe kunnskap om skogens samlede sunnhetstilstand ved overvåkning og kontroll og informere skogeiere/allmennhet. Bidra til en bærekraftig forvaltning av elg- og rådyrstammen slik at kvalitetsproduksjon av trevirke og biologisk mangfold sikres. 5 skognæringen og andre sektorinteresser.

6 Målsetting Skognæringen skal utvikles slik at skogarealenes totale ressurser bidrar positivt til verdiskaping og sysselsetting i regionen samtidig som næringen tar vare på og utvikler miljøverdiene i skogen. II. Økt satsing på kvalitetsproduksjon Sikre kompetanseutvikling ved å satse på eksisterende etterutdanningstilbud til skogeiere og innen fagutdanning for ansatte i primærskogbruket. Bevisstgjøre valg av foryngelsesstrategi og treslag tilpasset vegetasjonstypene gjennom kurs, informasjon og tilskuddsforvaltning. Øke årlig markberedningsareal ved informasjon, kurs og tilskudd. Prioritere og øke kvalitetsproduksjonen av lauvtrevirke ved bruk av tilskudd og informasjon. Øke ungskogpleieaktivteten til da pr. år ved hjelp av oppsøkende virksomhet, tilskuddsmidler og informasjon samt innføre kvalitetskontroll av arbeidet. Øke tynningsaktiviteten mot da pr år vha informasjon og tilskudd. Videreføre satsingen på stammekvisting og råtebehandling ved informasjon og bruk av tilskuddsordningen. Videreføre arbeidet med produksjon av planter av høg kvalitet tilpasset regionens behov. 2. Skogsbasert næringsutvikling Prioriterte delmål og strategier: I. Økt lønnsomhet og sysselsetting basert på lokal verdiskapning Utarbeide kommunale hovedplaner for skogsveinettet.arbeide for å utbedre flaskehalser i offentlig veinett. Økt veivedlikehold til et opprustingsnivå på ca 50 km pr år i en 30-års periode. Videreføre ekstra satsing på skogkultur. Bidra til å utvikle flere tømmersortimenter og bevisst satsing på utvidelse av markedet. Bidra til å øke lokal småskalapreget videreforedling samt bygge opp og styrke regionale nettverk mellom enkeltprodusenter. Bidra til å utvikle småskala- og miljøbasert næringsutvikling basert på lokale utmarksressurser, kultur og miljø. Bidra til at pyntegrønt utvikles og videreføres som en småskalapreget, stabil og varig produksjon på eiendomsnivå. Videreutvikle bioenergi til et fullverdig sortiment basert på råstoff fra skogbruket samt arbeide for å innføre bioenergiprodukter på markedet. Spesielle utfordringer Behov for økt tynningsandel og større innsats innenfor foryngelse og ungskogpleie Stort behov for opprusting og vedlikehold av skogsveier Ikke rom for økt verdiskapning gjennom økt avvirkning Store uskjøttede gjengroingsarealer på tidligere dyrka mark Høyproduktive lauvskogarealer i ravinelandskapet Stort potensiale for økt bruk av bioenergi Stort behov for kommunikasjon med andre samfunnsgrupper og -interesser Relativt liten andel yrkesaktive skogeiere og lav kvinnedeltagelse innen skogsektoren Lav rekruttering av fagutdannet arbeidskraft og problemer med helårs sysselsetting skognæringen og veimyndigheter. skognæringen Skognæringen. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med næringsorganisasjonene. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med næringsorganisasjonene. Kommunene, Fylkesmannen og SND i samarbeid med aktuelle aktører. Fylkeskommunen og Planteskolene i samarbeid med Fylkesmannen. III. Økt satsing på informasjon rettet mot skoler og allmennhet Videreføre Skogselskapets arbeid med undervisningsopplegget Skogselskapet i Oslo og Akershus i samarbeid med kommunene, Fylkesmannen og»lære med skogen» m.m. Synliggjøre skogarealenes betydning for verdiproduksjon og Skogselskapet i Oslo og Akershus i samarbeid med kommunene, produksjon av miljø- og kulturverdier ovenfor allmennheten. Fylkesmannen og IV. Økt satsing på kompetanse og likestillingsarbeid Bidra til å sikre framtidig utdanningstilbud på videregående nivå ved bl.a. informasjon om naturbrukutdanningen i ungdomsskolen Styrke rekrutteringen av faglig arbeidskraft gjennom bl.a. å sikre ungdom lærlingplasser Sikre kompetanseutvikling for næringsutøvere. Kommunenes kontaktutvalg må benyttes aktiv i planleggingen og utarbeidelsen av en samordnet årsplan Øke kvinners deltakelse i etablerte skogbruksmiljøer Sikre videreføringen av kvinnenettverk og kompetanseoppbygging for merkantilt ansatte i offentlig skogoppsyn. Odelsjentearbeidet og organisasjonen «Jenter i Skogbruket» er viktige arenaer for likestillingsarbeidet. Fylkeskommunen i samarbeid med videregående skoler, Skogselskapet og Fylkeskommunen i samarbeid med skognæringen, videregående skoler og Fylkesmannen. Kommunene og næringsorganisasjonene. Skognæringen i samarbeid med kommunen og Fylkesmannen Skognæringen i samarbeid med kommunen, Fylkesmannen og Jenter i Skogbruket

7 3. Skogbrukets miljøutfordringer Målsetting Bidra til å utvikle skogbruket i Oslo og Akershus til et bærekraftig skogbruk hvor hensynet til naturmiljø, friluftsliv og kulturminner blir ivaretatt samtidig som verdiskapningen i skogbruket utvikles til beste for den enkelte skogeier og samfunnet for øvrig Spesielle utfordringer Samle inn og systematisere informasjon om miljøverdier Ivareta hensynet til biologisk mangfold Hindre forringelse av kulturminner Jevn avvirkning over hele kalenderåret Sikre et variert og allsidig skogbilde Ivareta Marka som et verdifullt utfartsområde Økt bruk av skogflis for bioenergi Skogen i klimasammenheng Mål og strategier: I. Intensivere miljøinnsatsen Videreutvikle skogbruksplaner til å inneholde registreringer av spesielle miljøkvaliteter og behandlingsforslag. Utvikle forvaltningsstrategier for områder hvor det gjennom verneplanarbeid, nøkkelbiotopregistreringer o.l. er påvist spesielle miljøkvaliteter. Overføre erfaringer og resultater fra»skiprosjektet» til øvrige kommuner. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen i samarbeid med takstinstitusjonene og skognæringa. Kommunene, Fylkeskommunen og Fylkesmannen i samarbeid med skognæringa. Fylkeskommunen. II) Sikre skogarealenes betydning som rekreasjonskilde og livsmiljø for planter og dyr Sikre at tilskuddsordningene og bruk av skogavgift benyttes til langsiktige investeringer der det tas hensyn til miljø og friluftsinteresser. Bidra til å øke bruken av varierte hogst- og foryngelsesmetoder. Ta i bruk GIS som forvaltningsverktøy i Markasaker for å effektivisere saksbehandlingen Gjennomføre kompetanseoppbygging og holdningsskapende arbeid innen bærekraftig skogbruk. Videreutvikle samarbeidet mellom offentlige myndigheter gjennom et møteforum for skog og miljø. Kommunene og Fylkesmannen. Kommunen og Fylkesmannen i samarbeid med andre brukergrupper. Fylkesmannen og Fylkeskommunen. III) Sikre skogarealenes kulturhistoriske verdier Foreta arealklassifiseringer av kommunenes skogarealer med hensyn til konfliktpotensialet i forhold til kulturminner. Sikre et bedre beslutningsgrunnlag for offentlig forvaltning og den enkelte skogeier ved å innarbeide opplysninger om kulturminner i oversikt- og skogbruksplanleggingen. Utarbeide retningslinjer for planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak som vil berøre fredede kulturminner Praktisere en målrettet forvaltning av kulturmark i skog og skogarealer knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Sikre gjennomføring av kompetansehevende tiltak rettet mot det utøvende skogbruket og skogeierne. Kommunene i samarbeid med Fylkesmannen og Fylkeskommunen. takstinstitusjonene. Fylkeskommunen. Kommunene og Fylkesmannen. Fylkeskommunen og næringsorganisasjonene. 7

8 Nikola0i Olsens Trykkeri AS, Kolbotn

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg) Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...

Detaljer

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79

Skogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog

Detaljer

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015

Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Strategiplan for jord- og skogbruket i Nore og Uvdal 2012 2015 Utarbeidet av Nore og Uvdal kommune Vedtatt av kommunestyret, 29.10.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...1 2. Aktuelle planverk for landbruksforvaltningen...2

Detaljer

Norsk skogpolitikk 21

Norsk skogpolitikk 21 Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo Sekretariatet for "Strategisk plan for skogbruket i og 2016-2019" ved Fylkesmannen i og fmoapostmottak@fylkesmannen.no, 10. september 15 FNF og FNF /OOFs felles høringsuttalelse til: Strategisk plan for

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen

Innspill fra skogsentreprenørene til stortingsmelding om skognæringen Landbruksdepartementet Sylvi Listhaug, Landbruks- og matminister Sendes pr. e-post: postmottak@lmd.dep.no. Dato: 18.08.2015 Deres ref: Vår ref: Felles/2/22/222-2/LMD Innspill fra skogsentreprenørene til

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det

Detaljer

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Ailin Wigelius Innherred samkommune 2016 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Innherred samkommune Av forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltning Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009 1. Innledning

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERS Landbruksavdelingen Landbruks- og Matdepartementet Pb. 8007 dep 0030 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2005/16325-2 FM-L Elin Willassen Saksnr.: n d ls

Detaljer

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND Arkivsaksnr.: 14/464-1 Arkivnr.: V10 Saksbehandler: spesialkonsulent skog, Helge Midttun TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND 2014-2017 Hjemmel:

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket -NMSK. Alminnelige bestemmelser Utfordringer Stortingsmelding om Landbruks- og matpolitikken (Meld.

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Dølakultur, jord, skog, villmark

Dølakultur, jord, skog, villmark Dølakultur, jord, skog, villmark Hvorfor lykkes Målselv kommune med skogbrukssatsinga? Arktisk landbrukskonferanse 28. mars 2017. Ordfører Nils O. Foshaug, Målselv kommune Næringsgrunnlaget i Målselv Forsvaret

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Forvaltning av skogens ressursar

Forvaltning av skogens ressursar Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og

Detaljer

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016

HANDLINGSPROGRAM 2016 STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 v. 2. 12.4.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2016 Handlingsprogram 2016 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus

Detaljer

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Skogressursene i Norge øker kraftig

Skogressursene i Norge øker kraftig Rammevilkår for naturbaserte virksomheter Skog - muligheter på rot Årsmøte FHL Midtnorsk Havbrukslag Rica Nidelven 15. febr. 2012 Alf Daniel Moen Skogressursene i Norge øker kraftig Skogvolumet i norske

Detaljer

Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016

Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016 Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold 2013-2016 1 1. Innledning Meld. St. 9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken vektlegger skogens viktige næringsog klimapolitiske rolle. Regjeringen har

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Skogbruk og vilt Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim Offentlig Skogforvaltning - Skogbrukssjef Informasjon og Skogloven Skogfond

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2017

HANDLINGSPROGRAM 2017 STRATEGISK PLAN FOR SKOGBRUKET I AKERSHUS OG OSLO 2016-2019 Vedtatt 12.8.16. 1. OM PROGRAMMET HANDLINGSPROGRAM 2017 Handlingsprogram 2017 er laget av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i samarbeid med Akershus

Detaljer

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund Hvorfor SKOG Norge Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund 1 Fordi vi trenger det! 2 Skognæringens andel av BNP synker Kilde: SSB 3 Skjerpet konkurranse utfordrer felles innsats for

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Friluftslivets fellesorganisasjon

Friluftslivets fellesorganisasjon Friluftslivets fellesorganisasjon Adresse: Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Telefon: 23 31 09 80, Telefaks: 23 31 09 89, E-post: post@frifo.no, www.frifo.no Org. nr.: 971 262 834, Kontonr: 7154.05.51671

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg Hurdal kommune Arkiv: V70 Saksmappe: 03/01707-2 Saksbehandler: Eivind Engh Dato: 09.02.2004 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg 17.02.04 Ny lov om skogbruk - høring Saksdokumenter

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012

Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland

Detaljer

VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD

VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD 2013-2016 Januar 2013 1 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av de eksisterende ordningene

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge

Detaljer

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk

Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet. Søknad om deling av gnr 95 bnr 1 for overføring til gnr 95 bnr 8 for uendret bruk Balsfjord kommune Vår saksbehandler Gudmund Forseth, tlf 77 72 21 26 Saksframlegg Dato Referanse 16.03.2012 2011/947-2951/2012 Arkivkode: 95/1 Saksgang: Utvalgssaksnummer Utvalg Formannskapet Møtedato

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD 2016-2019. Vedtatt i møte 18. desember 2015 med Krødsherad Bondelag, Krødsherad bonde og småbrukarlag, Krødsherad og Modum Skogeierområde

Detaljer

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Innledning... 3 2. Tilskudd til

Detaljer

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide

Detaljer

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal: 2012-2015 «Brøyte seg rydning i svarteste skog plass til en stue og muld til en plog! Hugge vekk alt som gjør skummelt og tungt, hugge seg sol til alt fagert

Detaljer

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom

Detaljer

Skogbruk i Marka Revisjon av Markaforskriften

Skogbruk i Marka Revisjon av Markaforskriften Skogbruk i Marka Revisjon av Markaforskriften Møte i Markarådet 27. nov. 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, Lov om Marka ot.prp. Nr 23 Skogsdriften blir fortsatt regulert av skogbruksloven med forskrifter. Tilsvarende

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring)

Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Årsmelding NÆRINGSAVDELINGA (Utval for Natur og næring) Kommuneplanen sin tekstdel om Landbruk (Jordbruk og skogbruk), Miljø og Næring LANDBRUK Produksjonsareala skal ikkje takast i bruk til andre føremål

Detaljer

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Skogbruksplanlegging Ny organisering? Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet

Detaljer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer

Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Fig. 4.4.1. Norges første Nordlandsbåt bygget i sitka. Sitka er et treslag som binder mye CO2, er sterkt og relativt lett. Kap. 5 Skogressursene, utvikling og potensialer Skogen er en stor fornybar ressurs

Detaljer

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling

VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling VERRAN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdeling Nærings og miljøtiltak i skogbruket 2012 -NMSKRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) PRIORITERING

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum

Detaljer

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» «Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid» Rune Johnsen, Kjeldstad Holding AS 20. august 2015 Agenda Innledende kommentarer Infrastrukturens betydning for skognæringa og skogsindustrien

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret RENDALEN KOMMUNE Arkiv: V7 &13 Saksmappe: 03/01507-4 Saksbehandler: Torger Høsøien Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret 10.03.04 Høringsuttalelse - ny lov om skogbruk Saksdokumenter: Dokumenter

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert

Detaljer

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder Prosjektets målsettinger: Hovedmål: Øke aktiviteten og verdiskapinga

Detaljer

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som

Detaljer

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016

Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Saknr. 16/880-1 Saksbehandler: Kristian Reinfjord Grøntlager i skog tømmer for restaureringsarbeider Verdiskaping på kulturminneområdet - videreføring i 2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet ser

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

Melding om kystskogbruket skritt videre

Melding om kystskogbruket skritt videre Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1 EVENTUELT SALG AV KOMMUNAL EIENDOM I OSMARKA Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene Tiltaksstrategier 01/16 TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene 2016 Kommune: Dato: 27.10.2015 Verran Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Skogkultur Veibygging Miljøtiltak i skog Drift med taubane, hest o.a. Andre

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Effekter av gjødsling i skog

Effekter av gjødsling i skog Effekter av gjødsling i skog Kjersti Holt Hanssen, ENERWOODS-seminar Ås, 26.08.2014 Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Dagens gjødslingspraksis Mest vanlig med engangs gjødsling noen år før slutthogst

Detaljer

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Felles tiltaksstrategier for Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal kommuner 2010 2013 1. RAMMEBETINGELSER, STATUSBESKRIVELSE OG UTFORDRINGER 1.1. Rammebetingelser sentrale

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

Regionalt skog- og klimaprogram Aust-Agder

Regionalt skog- og klimaprogram Aust-Agder Regionalt skog- og klimaprogram Aust-Agder 2013 2016 Foto: Jens Arild Kroken. Fylkesmannen i Aust-Agder Bakgrunn for Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer