Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Transkript

1 Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal bli ivaretatt. Blåveisen vokser vilt i både lauvskog og barskog, og er ofte det første vårtegnet. Foto: Dan Aamlid, Skog og landskap Skogbruksplanleggingen har gjennom kartlegging av skogressurser og miljøverdier bidratt til å fremme et bærekraftig skogbruk. Informasjonen i skogbruksplanene danner grunnlag for sertifisering og omsetning av tømmer. Siden Miljøregistrering i skog (MiS) startet opp i 2001 er det til nå kartlagt rundt miljøfigurer over hele Norge. Dette har bidratt til å øke kunnskapen om miljøverdier i skog og har gitt føringer for forvaltning av skog både i privat og offentlig regi. Svein Ola Moum, Skog og landskap Bakgrunn Skogbruksplanlegging skal fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog- og utmarksressursene på kort og lang sikt, slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet (I henhold til for skrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistrering). Målsettingen med skogbruksplanleggingen er å lage skogbruksplaner som er tilpasset den enkelte skogeiers ønsker og behov, der det tas hensyn til arealenes potensial for 154 Skog og landskap

2 Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering TABELL 1: STATUS FOR FERDIGSTILTE SKOGBRUKSPLANER Fylke Antall eiendommer Produktiv skog (1 000 hektar) Antall eiendommer Produktiv skog (1 000 hektar) Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms/Romsa Finnmark/Finnmárku Totalt næringsmessig utnyttelse og miljøverdier. Produktet til skogeier er en skogbruksplan med tabeller og kart som gir oversikt over skogressurser og miljøverdier. Skogbruksplanleggingen støttes med statlige tilskudd. Status Skogbruksplanlegging har som mål setting å kartlegge de skogarealene som det skal drives aktivt skogbruk på. Det er i 2012 ferdigstilt skogbruksplaner for hektar produktiv skog på eiendommer. Totalt i perioden fra 2001 til 2012 er det gjennomført kartlegging av 3,7 millioner hektar produktiv skog på i alt eiendommer (Tabell 1). I tillegg til den kartleggingen som er ferdigstilt, er det 1,5 millioner hektar som er under utarbeidelse. Kartlagte skogressurser og miljøverdier skal gi skogeier kunnskap som gjør at skogen kan forvaltes på en bærekraftig måte. Det er derfor viktig at skogeier selv er involvert i utarbeidelsen av skogbruksplanen for sin eiendom. Kartleggingen av miljøverdiene er lagt opp slik at det først foretas en om fattende registrering av livsmiljøer som er særlig viktige for biologisk mangfold (Gjerde og Baumann 2002, Gjerde et al. 2007). Disse registreringene inngår deretter i en prosess med prioritering og utvelgelse av arealer, der miljøverdiene skal ha spesiell beskyttelse. Denne prosessen involverer mange aktører, blant andre skogeier, bio logisk rådgiver og næringsorganisasjoner. De utvalgte arealene er sentrale både i næringens sertifiseringsordninger og i forhold til myndighetenes oppfølging av offentlig regelverk. Gjennom de lokale utvalgs prosessene har skog eierne til nå tatt ansvar for å forvalte ut valgte miljøfigurer og forekomster av utvalgte hule lauvtrær. Hovedtyper av livsmiljøer er stående og liggende død ved, rikbarkstrær, trær med hengelav, eldre lauvsuksesjon, gamle trær, hule lauvtrær, brannflater, bergvegger, leirraviner og bekkekløfter. Knyttet til hovedtypen registreres det flere karakteristikker som eksempelvis rikhet og fuktighetsgradient. For fullstendig oversikt over livsmiljøer og registreringsmetodikk: skogoglandskap.no/ temaer/miljoregistrering_i_skog Status for ferdigstilte skogbruksplaner 2012 og totalt i perioden Kartlagt produktivt skogareal i hektar og antall takserte eiendommer. Skog og landskap 155

3 Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning TABELL 2: UTVALGTE FOREKOMSTER AV LIVSMILJØ (FORTSETTELSE PÅ NESTE SIDE) Stående død ved Liggende død ved Rikbarkstrær Trær med hengelav Fylke Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Østfold 157 3, ,9 96 1,5 26 0,4 Oslo og Akershus 176 5, , ,8 20 0,3 Hedmark 971 8, , , ,9 Oppland 72 1, ,3 71 1, ,0 Buskerud 933 9, , , ,2 Vestfold 130 3, , ,3 5 0,2 Telemark 173 2, , ,5 41 0,8 Aust-Agder 35 0, , ,9 4 0,2 Vest-Agder 38 1, , ,7 3 0,0 Rogaland 1 0,1 16 4,0 Hordaland 14 0,8 43 2,2 6 0,6 4 0,3 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal 50 10, ,1 1 0,2 2 0,6 44 4, ,7 43 4,8 8 0,9 Sør-Trøndelag 245 3, , , ,9 Nord-Trøndelag 106 3, , , ,2 Nordland 27 4, ,7 35 4, ,6 Troms/Romsa 7 13, ,3 1 0,3 Finnmark/Finnmárku 1 3,2 6 29,5 8 30,4 Totalt , , , ,7 Tabell 2 viser arealfordelingen i prosent for livsmiljøer og antall utvalgte miljøfigurer i de enkelte fylkene. I tillegg til det Tabell 2 viser, er det også utvalgt 56 brannflater, bergvegger, 263 leirraviner og bekkekløfter. Utvikling og forklaring Fra 2001 har miljøregistrering med utgangspunkt i «Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog» vært sentralt i skogbruksplanleggingen. Se også kapittel «Miljøregistrering i skog livsmiljøer». De utvalgte miljøfigurene har spesielle kvaliteter som skal ivaretas og videreutvikles. Bevaring av noen miljøer krever derfor at areal, en såkalt buffersone utenfor selve miljøfiguren, også ivaretas. I praksis er det også eksempler på at to eller flere miljøfigurer som ligger nesten inntil hverandre blir slått sammen. De utvalgte miljøfigurene sammen med buffer soner danner et forvaltningsareal som i Norsk PEFC Skogstandard er definert som en «nøkkelbiotop». Tabell 3 viser forholdet mellom de utvalgte miljøfigurene og tilhørende forvaltningsareal siste år og totalt i perioden. Det samlede kartleggingsarealet under arbeid ved utgangen av 2012 er på rundt 1,5 million hektar produktiv skog. Dette så vidt høye arealet under arbeid skyldes i hovedsak at skogbruksplanprosjekter tar 2 4 år å gjennom føre fra planlegging og oppstart til ferdig plan levert skogeier. Skogbruksplanene skal godkjennes av Fylkesmannen i forhold til statlige tilskudd, og det er et visst etterslep i denne prosessen, noe som påvirker statistikken for ferdigstilte arealer. Ved omsetning av tømmer er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom sertifisering og miljøregistreringer. Dette forholdet har økt skogbruksplanleggingens betydning de senere år. Miljøfigurene fra ferdigstilte prosjekter er tilgjengelige for innsyn på Skog og landskaps kartportal «Kilden». 156 Skog og landskap

4 Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Eldre lauvsuksesjon Gamle trær Rik bakkevegetasjon Totalt Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Figurer Areal (%) Figurer , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9 622 Utvalgte forekomster av livsmiljø levert Skog og landskap i perioden Antall figurer og livsmiljøenes arealfordeling i prosent innen det enkelte fylke ,8 30 3, , ,0 46 4, , , , , , , , ,3 18 2, , ,2 2 0, , , ,3 3 1, , , , Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom sertifisering og miljøregistreringer. Bergvegger er viktige levesteder for mange sjeldne mose- og lavarter og er et av livsmiljøene som registreres. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Skog og landskap 157

5 Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning TABELL 3: UTVALGTE MILJØFIGURER OG FORVALTNINGSAREAL Fylke Utvalgte miljøfigurer Forvaltningsareal Utvalgte miljøfigurer Forvaltningsareal Østfold Oslo og Akershus Utvalgte miljøfigurer og forvaltningsareal knyttet til kartlegging avsluttet i 2012 og i perioden Areal i hektar. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms/Romsa Finnmark/Finnmárku Totalt Datakvalitet Statistikken i tabellene 1 og 3 er etablert på grunnlag av Fylkesmennenes årlige rapportering om framdrift for skogbruks planleggingen, mens tabell 2 er sammenstilt av skogbruksplandata som fortløpende leveres til Skog og landskap når skogbruksplanprosjekter ferdigstilles. Det er et etterslep i slike leveranser av data til Skog og landskap, noe som innebærer at flere skogeiere kan ha fått sine skogbruksplaner enn det statistikken viser. Data som leveres til Skog og landskap er i prinsippet riktige på det tidspunkt de leveres, men det kan skje aktiviteter eller hendelser i ettertid som gjør at informasjonen ikke lenger er korrekt. Ved endringer, feil rettinger og oppdateringer hos skogeier er det foreløpig ikke noe opplegg for ajourføring av data i Skog og landskaps database, men det startes i 2014 opp et prosjekt som skal se på opp legg for ajourføring. Referanser Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H.H., Sætersdal, M., Nilsen, J.-E., Løken, B. og Ekanger, I. (red.) Håndbok i registrering av livsmiljøer i Norge. Miljøregistrering i skog biologisk mangfold. Norsk institutt for skogforskning. Gjerde, I. og Baumann, C Miljøregistrering i skog biologisk mangfold. Hovedrapport. Skogforsk. Gjerde, I., Sætersdal, M, og Blom, H.H Complementary Hotspot Inventory a method for identification of important areas for bio diversity at the forest stand level. Biological Conservation 137: Noen skogeiere har også gjennomført egne miljøregistreringer av nøkkelbiotoper uten tilskudd fra det offentlige. Disse eiendommene er ikke med i statistikken vår. 158 Skog og landskap

6 Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering I tillegg til livsmiljøene vist i Tabell 2 er det også registrert 2142 bekkekløfter. Låtefoss, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Skog og landskap 159