Skogbruksplanlegging Ny organisering?

Transkript

1 Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap

2 Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet og under arbeid MiS Sum avsluttet og under arbeid Vestfold Buskerud Oslo og Akershus Aust-Agder Oppland Østfold Hedmark Rogaland Telemark Sogn og Fjordane Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Møre og Romsdal Troms Nordland Finnmark Nord-Trøndelag Totalt

3 Skogbruksplanlegging framover Arbeidsgruppe Per Guldbrand Solli SLF Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Kjetil Andre Rødland Vestskog Erling Bergsaker Norskog Ivar Stuve Viken skog Helge Nordby FM Buskerud Gaute Arnekleiv FM Sør-Trøndelag Beate Løken (observatør) LMD

4 Utfordringer/trender I mange fylker fungerer organiseringen av skogbruksplanprosjekter tilfredsstillende, mens andre fylker fortsatt har en del utfordringer. Tendens til synkende oppslutning og dyrere planer? Egenaktivitet blant skogeiere er synkende som følge av at økonomien og andre forhold gjør at flere har en mer perifer holdning til skogbruk Produksjon av skogbruksplaner er blitt mer teknisk avansert. Dette byr på flere og nye muligheter, men gjør det også mer krevende i forhold til bestilling og organisering av takstprosjekter Kystskogen vokser til, og vil i de neste ti-års perioder gi grunnlag for økt hogst. Samtidig er det her skog- og miljøressursene er minst kartlagt Offentlig veiledningstjeneste er redusert, og innsatsen er mer rettet mot kontroll Kompetanse blir minimumsfaktor

5 Områdetakster med god oppslutning har ivaretatt flere behov: Skogeier Næringsorganisasjonene Offentlig forvaltning Redusert oppslutning gir gradvis overgang til fellestakster Fremdeles stor nytte for skogeier Redusert nytte for offentlig forvaltning? Er det mulig å ivareta felles behov framover?

6 Er det behov for heldekkende informasjon i kommuner eller for andre større områder? Hvilke alternativer finnes som dekker slike behov? SAT-Skog? Hvordan bør anskaffelsesprosessen organiseres og finansieres? Rettighetsproblematikk hvem bør kunne ha innsyn i skogbruksplandata?

7 Hva gjør vi? Fortsette som nå Dette er en løsning som inntil videre bør kunne videreføres der det fungerer godt i dag. Det finnes forbedringspotensial også i dette alternativet. Det er imidlertid store regionale forskjeller, særlig skogreisningsstrøk på Vestlandet og nordover har problemer med å få nok bestillinger.

8 Alternativ organisering flere faser/delprosjekter? Forprosjekt: 1. Etablering av et rimelig, forenklet og heldekkende ressurskart som grunnlag for prioritering og effektivisering av mer nøyaktig og eiendomsvis ressurskartlegging og innsats på MiSkartlegging 2. Vurdering av mulighetene og konsekvensene av å bruke eksisterende skogbruksplandata som grunnlag for revisjon og ajourføring av eksisterende planer i et nytt omdrev Ansvar: Fylkesmannen?

9 Hovedprosjekt: Produksjon av eiendomsvise skogbruksplaner eller skogoversikter Gjennomføres med mindre engasjement fra offentlig forvaltning, og skogeier kan stå fritt til selv å velge anskaffelsesmåte og leverandør. Det forutsettes at det kan gis tilskudd til arbeidet etter definerte kriterier gjennom forskrift. Produkter: 1. Enkel skogoversikt direkte basert på det ressursgrunnlaget fra forprosjekt, sammenstilt for den enkelte eiendom 2. Skogbruksplan basert på supplerende feltarbeid, fototolking, bruk av laserdata med prøveflater som i dag eller annen alternativ bruk av laserdata og eksisterende digitale data Ansvar: Bestilling blir et forhold mellom skogeier og leverandør

10 Tilskudd til enkelttakster Tilskuddsordningen for skogbruksplanlegging kan endres til å fungere mer i tråd med andre tilskuddordninger i landbruket. Den enkelte skogeier kan bestille skogbruksplan hos sitt konsulentfirma når behovet er der, og søker kommunen om tilskudd som gis etter bestemte kriterier. Dette alternativet kan også være et supplement til de andre alternativene, særlig for større skogeiendommer der behovene kan være annerledes enn for mindre eiendommer.

11 Teknologiske muligheter Skog og landskap ser på muligheter for å kombinere et felles datagrunnlag for heldekkende skogressurskart og skogbruksplanlegging Utprøving av metodikk Utredning om alternative opplegg

12 Heldekkende skogressurskart - metode Kombinere 3D fjernmålingsdata (flybilder) med oppdatert AR5 - skog og utvalgte skog-parametere fra Landsskogtakseringens prøveflater (volum, biomasse, krone høyde, treslag, bonitet) Automatisert prosess

13 Baseres på omløpsfoto - Geovekst? Rimelig og sikker forsyning av data Homogene data over store områder Alternativer Feltregistreringer Laserdata Satellittbilder

14 Eksempel på heldekkende skogressurskart volum Pilot-prosjekt Lierne

15 Hvordan bruke dette i skogbruksplanleggingen? Dokumen tasjon Segmentering Hovedprosjekt skogbruksplanlegging Skogbruksplan Skogoversikt Kvalitetssikring Timing Hovedplan, Geovekst Tilrettelegging Nytt ressurskart tilpasset skogbruksplan Forprosjekt skogbruksplanlegging Nytt skogressurskart SAT-Skog

16 Sammenligning SAT-SKOG og nytt ressurskart Volum pr da: 0-1,5 1, >20

17 Framdrift Uttesting i pilotprosjekt: Segmentering Kvalitet, nøyaktighet, dokumentasjon Evaluering av bruksområde Takk for oppmerksomheten!