Takk for oppmerksomheten!

Transkript

1 Tre rødlister senere Er MiS-livsmiljøene fremdeles like relevante for sjeldne og truete arter? Takk for oppmerksomheten! Ivar Gjerde

2 Tema Kort repetisjon av MiS Endringer i rødlisten for arter, og hva det betyr for artenes fordeling på MiS-livsmiljøer. Endringer i rødlisten og hva det betyr for bruk av rødlistearter i verdisetting og utvelgelse av nøkkelbiotoper. Utfordringer ved bruk av sjeldne arter til verdisetting av biologisk mangfold på nøkkelbiotop-skala. Arter som ikke er knyttet til bestemte, kjente livsmiljøer

3 MiS i 5 trinn (Gjerde m.fl. 2007, Biol. Conserv. 137: ) Oppgave Løsning valgt 1. Valg av prioriterte miljøer. 2. Definere «hotspots» for hvert miljø. 3. Identifisere hovedgradienter for artssammensetning. 4. Inndeling i gradientposisjoner. 5. Definere indikatorer for gradientposisjoner. Viktige miljøer for rødlistearter Mengde per arealenhet (for eksempel trær eller kalk) Rikhet/fuktighet/ + Treslag/dimensjon/nedbrytning Rik-fuktig, Rik-Tørr, Fattig-fuktig Vegetasjonstyper (med skillearter) og topografi

4 Oppdatering av rødlisten for arter innebærer endringer i hvilke arter som står på listen

5 Rødlistearters fordeling på livsmiljø Antall arter RL 1998 RL Stående død ved Liggende død ved Rikbarkstrær Trær med hengelav Eldre lauvsuksesjoner Gamle trær Hule lauvtrær Brannflater Rik bakkevegetasjon Bergvegger Gjerde m.fl. (2018). NIBIO RAPPORT 4: 168

6 Endringer i rødlistene ALECSARM AMYLLAPP V EN EN EN ANOMALBO E CR VU EN ANOMBOMB V EN EN EN ARALBO DC ARCITR V VU VU VU ARMACR ARMELL NY VU ARPARA DD DD DD ARPULV R ARCTFULV BRYOBICO BRYONADV BRYOSMIT DC VU VU VU BRYUMICR DM BUXBVIRI DM VU CALYSUEC DM CEPHMASS DM DD DD CETROLIV DC VU VU VU CIRRTOMM DM VU COLLOCCU VU VU VU CRYPHETE NY EN EN EN CYSTMURR DC DACTINC DICRFULV E DICRTAUR DM DICRVIRI V VU DIPLCRUS V VU VU VU ERIOPEDI E CR CR CR EVERDIVA V VU VU VU FISTHEPA DC FOMIROBU DC FOMIROSE DC FRAXEXCE VU FUSCAHLN E EN EN EN FUSCIGNO DC VU FUSCNOSA DC FUSCSAMP DC VU VU VU HAPASALM DC HERZTURF DM VU HYGREUGY DD HYMEWILS DC HYPOBITT JUNGBORE DM DD VU DD JUNGLUTE DC LEPTBURG V VU VU VU LETHVULP DC VU VU LOBAHALL V VU VU VU LOPHASCE DM LOPHPERS DC LYSINEMO MALUSYLV VU MENETERE DC VU VU OLIGHIBE DC DD OSMUREGA R PACHTUBE DC PARMESOR R PEREMEDU DC VU VU VU PERESUBA E EN EN EN PHELFERR DC PHELNILI DC PHLECE DC PLGTLATE DM POSTHIBE DC DD POSTUNDO DC VU VU PSEUCROC V VU VU VU RAMASINE RAMATHRA V VU VU VU RHABCREN V DD VU RHIZANDR E DD EN VU SCAPGLAU DD DD EN EN SCAPTUND E DD EN EN SISTALBO SKELBREV NY VU VU VU SKELKUEH SKELLENI SKELODOR V VU VU VU SKELSTEL DC VU VU VU SKELSUBI DD STERDELI R VU VU VU TAXUBACC VU VU VU TAYLSERR E VU EN EN TAYLTENU TETROVAT TRECCAND DD DD DD TRICLARI DC ULMUGLAB VU USNELONG V EN EN EN Rød = Truete arter Gul = arter TR RL 65 70

7 Hvor mye har rødlisten endret seg? Vi undersøkte endringer i sammensetningen av skogsarter på rødlisten fra 1998 til 2015 for karplanterer, moser, lav og kjuker. Rødliste 2015 Bare mindre endringer i antall arter for de undersøkte gruppene. For alle artene på rødliste innen de undersøkte gruppene fant vi en ulikhet på 55% (Jaccard dissimilarity 0.55). For artene registrert i 6 studieområder var ulikheten 47%. Rødliste 1998 Gjerde et al. (2018), Global Ecology and Conservation 16: e00454.

8 Hva skjer med verdien av områder valgt ut på grunn av forekomster av rødlistearter når rødlistene endres? Gjerde et al. (2018), Global Ecology and Conservation 16: e00454.

9 Fra enkeltarter til artsmangfold Alle skogsarter (ca ?) Prioriterte skogsarter Rødlistete skogsarter (2 330)

10 Hvorfor kjente forekomster av noen rødlistearter er lite egnet for prioritering av areal for alle rødlistearter (A) Manglende data (ukjente arter, manglende artsgrupper og fragmentariske registreringer). [1] (B) Mange og utflytende forekomster av rødlistearter. [2-3] (C) Fungerer dårlig som indikatorarter for «rarity hotspots». [4-6] (D) Endringer i rødlisten. [7] (E) Dynamikk i rødlisteartenes opptreden.[8] [1] Gjerde & Baumann (2002). Miljøregistrering i Skog, Hovedrapport. [2] Gustafsson m.fl. (2002). Conservation Biology 16: [3] Gjerde m.fl. (2004). Conservation Biology 18: [4] Sætersdal m.fl. (2005). Biological Conservation 122: [5] Sætersdal m. fl. (2011). Journal of Applied Ecology 48: [6] Heegaard m.fl. (2013). Ecography 36: [7] Gjerde m.fl. (2018). Global Ecology and Conservation 16: e [8] Tingstad m.fl., in prep.

11 Oppsummering Betydelig utskiftning av arter på rødlistene siden Relativt liten effekt på betydningen av MiS-livsmiljøer for rødlisteartene. Endringer i rødlistene representerer en dynamikk som kommer i tillegg til at artene flytter på seg. Rødlistearter uten tilknytning til bestemte livsmiljøer må eventuelt lokaliseres i felt.

12 Takk for oppmerksomheten!