Vassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken
|
|
|
- Torfinn Sivertsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vassdragsseminaret 2009 Arild Lindgaard Artsdatabanken
2 Disposisjon Naturtyper i Norge Vannrelaterte naturtyper Ny Rødliste 2010 Foto: Arild Lindgaard
3 Hvorfor NiN? Behov for et heldekkende type- og beskrivelsessystem Behov for et system for all norsk natur på tvers av sektorer og fagmiljøer NiN må være kompatibel med alle andre/eksisterende systemer i bruk NiN skal ha en sterk vitenskapelig forankring NiN skal samle all økologisk kunnskap og bruke denne i dokumentasjonen tenshjemmet Fo oto: Ann Kristin St
4 Tusen ulike systemer Vegetasjonssystemer i Norden (Påhlsson 1994) Nøkkelbiotoper (Haugset et al. 1996) Norske vegetasjonstyper (Fremstad 1997) Natura 2000 (EC 1999) Kartlegging av naturtyper (DN 1999, DN 2001) Markslagsklassifikasjon (Bjørdal, 2001) Truede vegetasjonstyper (Fremstad, Moen & Aarrestad 2001) Standardisert klassifisering av habitattyper (Ødegaard et al 2001) Miljøregistreringer i skog (MiS) (Gjerde & Baumann, 2002) Natura 2000 i Norge (Fremstad 2002) EUNIS (European Nature Information System) EEA (Davies & Moss 2003) MAREANO (2005-) Habitatklassifisering av rødlistearter (Ødegaard et al. 2005) NiN (Halvorsen et al. 2009)
5 Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge NiN, bygger på en grundig og vitenskapelig gjennomgang av kunnskap om variasjon i naturen. NiN er et enhetlig beskrivelsessystem for all norsk natur på 5 ulike nivå. Systemet gjør det mulig å beskrive hele Norge inkludert havområdene, Svalbard og Jan Mayen.
6
7
8 Naturtyper i Norge - NiN REGION LANDSKAP Økende ko ompleksit tet LANDSKAPSDEL NATURSYSTEM LIVSMEDIUM Alle fotos: Arild Lindgaard
9 Landskap Større landformer Heldekkende 5 hovedtyper 19 grunntyper Eks. Slettelandskap fra Dyphavsslette til Høyfjellsvidde Foto: Arild Lindgaard
10 Landskapsdel Sammenfallende enheter Utvalg ikke heldekkende 12 hovedtyper 49 grunntyper Eks. Innsjø, Korallrev, Aktivt delta Foto: Arild Lindgaard
11 Natursystem Variasjonen på en finere skala (1:5000) Heldekkende 68 hovedtyper 390 grunntyper Eks. Tareskogsbunn, Sanddynemark, Nakent berg Foto: Arild Lindgaard
12 Livsmedium Spesifikke substrater fokus på arter Heldekkende d 32 hovedtyper 315 grunntyper Tar med alle dimensjoner luft, frie vannmasser, andre arter Eks. Bløtbunn i marine systemer, syntetiske ti livsmedier i ferskvann, på bark Foto: Arild Lindgaard
13 Kilder til variasjon To-delt: Økokliner og andre kilder til variasjon 1. Regionale økokliner 2. Lokale basisøkokliner 3. Tilstandsøkokliner 4. Landformvariasjon 5. Objektinnhold 6. Dominans
14 Naturtype (hovedtype) Variabler Grunntype Variabler Variabler Grunntype Kilder til variasjon (Variabler)
15 Landformer Tilstand Elveløp Kalkinnhold Helning Humusinnhold Turbiditet Grunntype klar kalkfattig roligflytende elv Grunntype klar kalkfattig hurtigstrømmende elv Landform Ferskvann Foto: Rune Halvorsen
16
17 Forholdet til eksisterende typeinndelinger NiN er fleksibelt ift alle kjente systemer For å kunne lese f.eks kartdata fra andre systemer kreves oversettelsesnøkler Prioriteringer DNs håndbøker først NiN kan også brukes som oversettelsesverktøy mot f. eks internasjonale systemer, som EUNIS Foto: Arild Lindgaard
18 Forholdet til økoregioner og vanntyper i Vanndirektivet Økoregioner tilsvarer Regionale økokliner kli i NiN Vanntyper tilsvarer Naturtyper på Landskapsdel-nivå Stor korrelasjon mellom NiN og Vanndirektivets typer! Natursystem- og Livsmedium-nivåene i NiN er mer finskala -inndelinger og kan være relevant i spesifikke deler av vann, vassdrag og kystvann Foto: Arild Lindgaard
19 Aktuelle bruksområder nå: Bruksområder Rødlista Truete naturtyper Metodeutvikling, t feltuttesting, tt ti etc. under nasjonalt program for K&O av BM Bevaringsmål og overvåking av verneområder Forskerskole Potensielle områder videre: K&O av biologisk mangfold Arealinformasjon på ulike skalaer Planlegging og arealforvaltning i ulike sektorer Forskning Undervisning Formidling av naturens variasjon Foto: Arild Lindgaard
20
21 Ny Rødliste for arter 2010 Foto: Glenn n Halvor Morka Vil i hovedsak følge metodikken fra 2006 Flere artsgrupper blir vurdert Oppdaterte retningslinjer fra IUCN (2008) Arter kobles til Naturtyper i Norge (NiN) Stor vekt på ekspertgruppene Internettbaserte registreringsrutiner Ferdigstilles høsten 2010
22 Tkkf Takk for oppmerksomheten ht Spørsmål?? Foto: Anne Øverås
Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge
Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge
Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg.
Artsdatabanken Funndata på bok banksjefens tale! Hummeregg SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust Foto: Tora Bardal Foto: Geir Johnsen og Ingrid Salvesen Disposisjon Litt om Artsdatabanken
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo
NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Miljødirektoratet Lillehammer 4. september 2014 Arbeidet med NiN Typifiseringssystem
Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim
Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur
NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Skog og Tre 2018 2018 05 31 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Tema Påstand: NiN gir objektiv inndeling og beskrivelse av natur. Spørsmål:
Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken
Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken 17.06.2011 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier 2008-2009 (NINA/HI) Rødlisteprosess
Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,
Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi
Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk
Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde
Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN
Skogkurs veileder www.skogkurs.no MAI 2018 Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Innholdsfortegnelse MiS bakgrunn, prinsipper og formål...3 Rødlistede arter... 5 NiN bakgrunn, prinsipper og formål...6
NiN 2.1, et overblikk
NiN 2.1, et overblikk Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO NiN NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO
Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?
Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Peggy Zinke, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Brukermøte, 10. november 2016, Oslo Introduksjon: Valg av «nøkkelindikatorer» 9 indik.?
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
Hva sier den nye rødlista?
Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum
Utvikling av et system for inndeling i landskapstyper
Utvikling av et system for inndeling i landskapstyper Erfaringer fra Nordland og videreutvikling av NiN til en landsdekkende landskapstypeinndeling Møte, MD 8. desember 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO & ADB
NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser
NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO Vegen fra MiS til MiS NiN NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse
Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart. Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard
Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard NiN 2.0 Hovedstruktur og prinsipper i NiN står fast Vitenskapelig råd
Økologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken
Økologisk grunnkart Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart Arild Lindgaard, Artsdatabanken Aurlandsfjorden (SF). Foto: Arild Lindgaard (CC BY SA 4.0 ) 25. Oktober 2017
NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes
NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.
I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2. Økoregionene som gjelder for ferskvann 3. Vanntyper for
Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold
Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold Arild Lindgaard Artsdatabanken 26. november 2014 Lillehammer Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdept.,
Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013
Kilder til miljøinformasjon Landbrukskonferansen 2013 Kunnskapsgrunnlaget Nml 8 pålegger myndighetene å bygge på vitenskapelig kunnskap når det treffes beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet. Dvs.
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?
Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo
Kunnskap nytter De viktige rødlistene og forståelsen av disse Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001. Formelt
Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging
Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard
Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for
Notat - Utkast Dato: 11.06.2018 Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for 2018-2020 Miljødirektoratets mål med kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold er å tilby et godt kunnskapsgrunnlag
Ny stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN
Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for
Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter?
Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter? Skog og tre 2019 2019 05 24 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Huldreblom (Epipogium aphyllum;
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll
Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er
For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
NATURTYPER I NORGE. Inndeling på landskapsdel-nivå. versjon 0.2
NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument Inndeling på landskapsdel-nivå versjon 0. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument versjon 0. Forfattere Lars Erikstad Norsk institutt for naturforskning (NINA) Rune Halvorsen
Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.
Hovedprinsipper vurdering av miljøtilstand Iht 15 og Vedl II- Forskrift om rammer for vannforvaltning Miljøtilstand (2010) Karakterisering Økonomisk analyse Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet
Naturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven
En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven
Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold
Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet
innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012
innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)
MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396
MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler
NATURTYPER I NORGE. Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper. versjon 0.2
NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument 11 Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper versjon 0. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 1 versjon 0.1 Forfattere Frode Ødegaard Norsk institutt for naturforskning
Stortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
Økologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland
Økologisk grunnkart og veien dit Nettverk naturmangfold, Trondheim 09.02.2017 Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Hva er det økologiske grunnkartet Naturtypekartlegging med NiN-systemet
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss
Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
Artsdatabankens årsrapport for 2007
1 Artsdatabankens årsrapport for 2007 1. Styret Styret hadde i 2007 følgende sammensetning. *Karl Baadsvik, NINA, styreleder Øystein Wiig, Universitetet i Oslo *Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Dommasnes,
Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen
Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,
Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust
Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,
Kriterier for vurdering av truete naturtyper. Erik Framstad Odd Egil Stabbetorp Anne Berit Skiftesvik Tor Erik Brandrud
428 Kriterier for vurdering av truete naturtyper Erik Framstad Odd Egil Stabbetorp Anne Berit Skiftesvik Tor Erik Brandrud NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
Ny DN-håndbok 13. Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal september Ingerid Angell-Petersen
Ny DN-håndbok 13 Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal 3. 5. september Ingerid Angell-Petersen DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene som er spesielt viktige for arealforvaltningen (inkl. rødlistede
NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011
NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011 Redaktører Prosjektledelse Arild Lindgaard, Snorre Henriksen Arild Lindgaard Ekspertgrupper Se side 109 Databaseutvikling og håndtering Layout Tilrettelegging av figurer
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.
Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk
Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)
Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) johh@dirnat.no Når vi målene? Hvor trengs nye tiltak? Karakterisering & analyse av miljøtilstand Skal danne grunnlaget for: Behov for videre
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks
Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige
Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen
Økosystembasert forvaltning Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Miljøforvaltningen i Norge Det er bestemt fra øverste hold (flere stortingsmeldinger) at DN skal ha et overordnet
Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger
Foto: Jussi Evertsen Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Ivar Myklebust, Artsdatabanken 200608 Disposisjon Foto: Otto Frengen Internasjonale strømninger viktige føringer
Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer
Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1267 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Mis-registreringer i Stryn
Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU
Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Foto: Rolv Dahl, NGU Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009-06-19) 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og
DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM
DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens
Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12
ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Solnes, gnr. 138 bnr. 8, 15, 23 m.fl. Nedre Vats Prosjektnummer: B55229 Dato: 12.09.2017 Naturmangfaldlovas føremål er å ta vare på naturens
naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0
NiN oversettelsesnøkkel 1 Oversettelse fra Direktoratet for naturforvaltning sine naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0 Siteres som Halvorsen, R. 2010. Oversettelse
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
Naturindeks - kunnskap og politikk
Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge 23.9.2010 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål
Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold
Fra: Prosjektgruppe for naturtyper og truede arter Til: Interdep.utvalget Dato: 24. mars 2010 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Prosjektgruppe: naturtyper og truede
Artsdatabankens årsrapport for 2008
1 Artsdatabankens årsrapport for 2008 1. Styret Styret hadde i 2008 følgende sammensetning. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri (styreleder) vara: Inga Bruteig, NINA Øystein Wiig, Universitetet i Oslo* vara:
Naturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen
Naturtyper/miljøinformasjon Fylkesskogssamling, Ålesund 15.02.2018 Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen Disposisjon Naturtyper hva er det? Miljøregistrering skog vs naturtypekartlegging
Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12
ar i høve til naturmangfaldlova 8-12 Detaljreguleringsplan for Skjeljavik hyttefelt, Vikebygd Endring Vindafjord kommune ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Naturmangfaldlova sitt føremål er å ta vare
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE
KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS
Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12
ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12
Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen,
Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen, 03.12.2013 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) En av våre 4 store ferskvannsmuslinger Kan
Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg
Oppdraget til Miljødirektoratet Oppstartsseminar økologisk grunnkart, 25.10.2017 Ingvild Riisberg Kunnskapsløft for natur Miljøorganisasjon og næring sammen krav om kunnskapsløft Dagens næringsliv 12.juni
Artsprosjektet Veiledning for rapportering av navn og funn
Artsprosjektet Veiledning for rapportering av navn og funn Versjon 1.2 Innhold Innledning Artlister og navn Ved rapportering til Artskart Ved rapportering til Artsobservasjoner Rapportering av naturtyper,
Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "
Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 " Møte om Svartelista arr. av FAGUS og NLA 24. oktober 2012 Toril Loennechen Moen Tema
Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning
Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning Ann Kristin Schartau, Børre Dervo, Gunnar Halvorsen, Oddvar Hanssen, Marit Mjelde, Graciela Rusch, Torbjørn Østdahl Vassdragsseminaret
Om økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet
Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev
Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).
Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter
Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre