Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Transkript

1 Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet

2 Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard for beskrivelse av naturvariasjon Første gang lansert av Artsdatabanken i 2009 (ver.1.0) NiN tar utgangspunkt i Naturmangfoldlovens definisjon av «naturtype» NiN har 3 dimensjoner som skal håndtere de viktigste utfordringene i et slikt system: Naturtypenivå Skala Typeinndeling Generalisering Kilder til variasjon beskrivelsessystem for all variasjon Prinsipper og kriterier er gjennomgående for alle deler av systemet Fordelingsmønstre for arter (langs gradienter) er styrende for selve typeinndelingen på natursystemnivået Beskrivelsessystemet standardiserer alle miljøvariabler som representerer variasjon Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

3 NiN 2.0 Lansert 2015 Ny og forbedret versjon av NiN Sterkere vitenskapelige prinsipper for typifisering Større «ryddighet» ift. begreper og nivåer Artsdata mer direkte inn på typene Dokumenteres i AR1, 2 og 3 Natur i Norge innføring i teori og system Eget introduksjonshefte (fra AR1) NiN på nett Videreutvikling av «Naturtypebasen» Fokus på navigasjon, søk og funksjonalitet (tilsv. Arter på nett) Bedre integrering av innhold Kontinuerlig utvikling Kartleggingsveileder Egen publikasjon lansert samtidig med NiN 2.0 (pdf) Foto: Arild Lindgaard

4 Naturmangfoldnivåer skala Primære (heldekkende) nivåer og sekundære (utvalgs-) nivåer

5 Typeinndeling

6 Beskrivelsessystemet Lokale miljøvariabler (kalk, fuktighet, saltholdighet, etc) Artssammensetning (dominerende arter, fremmede arter, etc) Geologisk sammensetning (Bergarter, fossiler, etc) Landform (kvartærgeologiske former, marine, etc) Naturgitte objekter (dødved o.l.) Menneskeskapte objekter (steingjerder, kulturminner o.l.) Regional naturvariasjon (alpint, oseanisk osv.) Tilstandsvariasjon (gammelskog, eutrofiering, etc.) Terrengformvariasjon Romlig strukturvariasjon Foto: Arild Lindgaard

7 Skogsmark (T4) Typifiserings- og beskrivelsessystem BESKRIVELSESSYSTEM

8

9 Utgangspunkt Naturens variasjon er tilnærmet uendelig Variasjonen er oftest gradvis To typer forenkling ved kartlegging av naturtyper: 1. Typeinndeling av variasjonen i naturen Ny versjon av Natur i Norge (NiN 2.0) Beskrivelsessystem med variabler 2. Tilpasning av kartleggingen til predefinerte målestokkområder I veilederen beskriver vi tilpasning til 5 målestokkområder

10 Formål med veilederen Bidra til å fylle det kunnskapsrommet som trengs for å bruke et typesystem til praktisk feltkartlegging Bidra til at naturtyper og tilstand kartlegges på en objektiv, verdinøytral og presis måte etter en ny standard med høye kvalitetskrav Bidra til å etablere sektoruavhengige kartdata som kan benyttes til mange formål (flerbruksdata) Bidra med å gjøre kunnskap tilgjengelig for samfunnet

11 Kartlegging er å forenkle naturen 1. Typebestemmelse av natur 2. Avgrensing av kartfigurer 3. Tilegning av variabler fra beskrivelsessystemet X 4 X 1 X 1 X 3 X 1 X 1 X 2 X 3

12 Samme typesystem: 54 typer Målestokk 1: Lite mosaikk Minsteareal 10 dekar Målestokk 1: Mye mosaikk Minsteareal 2 dekar

13 Gode naturtypekart krever en helhetlig infrastruktur for kartlegging:

14 Veilederen er organisert i 5 deler A. Generelt om kartlegging etter NiN B. Kartleggingsregler C. Feltbeskrivelser av typer og variabler D. Vedlegg til praktisk nytte E. Kilder Veilederen vil foreligge i 2 utgaver: En fullstendig veileder som referanseverk og til opplæring En nedkortet versjon tilpasset feltarbeid

15 Eksempel del A Gjennom hele kartleggingsprosessen må det etableres gode rutiner for kvalitetskontroll

16

17 Eksempel del A

18 Eksempel del C

19 Tankegangen bak instruksen formål (kostnader) 1. Kartlegging for arealdekkende informasjon 2. Kartlegging for representativitet romlig utvalgsbasert, ikke tematisk 3. Kartlegging av utvalg tematisk utvalgsbasert 4. Kartlegging for overvåking tematisk type- eller temafokus Foto: Arild Lindgaard

20 Kartlegging etter NiN hvordan? Generell Spesiell = formålsspesifikk NiN 2.0 & Veileder for et formål + Kartleggingsinstruks

21 Kriterier basert på NiN hvordan?

22 NiN på nett "NiN på nett" er et verktøy utviklet for å søke og navigere i NiN. Venstremeny: Typeinndelingen Lokale miljøvariabler Beskrivelsessystemet Det er også mulig å slå opp i den gamle versjonen av NiN (1.0)

23 NiN 2.0 lansert og så? Videre arbeid med dokumentasjon - nett Kursbehov (NiN + kartlegging) initiert av bestillere Tilrettelegging for kartlegging feltbeskrivelser, artslister, standarder Utdanning NiN i Landskogtakseringen (arealrepresentativ overvåking) Utvikling av ny datainfrastruktur for NiNkartdata Landskapstyper Foto: Arild Lindgaard

24 Rødlista Ny norsk rødliste for arter i 2015 Rødlistevurdering av ca arter 24 ekspertkomiteer,100 eksperter Metodikk utarbeidet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) Objektiv metodikk som bygger på kvantitative mål Artene testes mot et sett av kriterier Kriterier: avgjør rødlistekategori Kategorier: en gruppert rangering av arter i forhold til risiko for utdøing

25 Rødlista Kunnskapsgrunnlaget Stor kartleggingsaktivitet siden 2010 (amatører og profesjonelle) Konsekvenser for Rødlista 2015 Flere arter vurdert i 2015, f.eks.70 nye edderkopparter Arter som man trodde var utdødd fra Norge er gjenfunnet, f.eks. sandjegerveps (Methocha articulata) Bedre kunnskapsgrunnlag, mer presise vurderinger, ofte lavere kategori Foto: Oddvar Hansen

26 Rødlista Kriteriene (A E) artene vurderes etter A - Kraftig avtagende populasjon N B Finnes innenfor et avgrenset areal kombinert med få lokaliteter, fragmentering, avtagende populasjon eller kraftig fluktuasjon C - Liten populasjon og avtagende populasjon, uheldig populasjonsstruktur (f.eks. små og isolerte populasjoner), kraftig fluktuasjon D - Svært liten population E - Risikoanalyse modellering (PVA) N N Tid Tid

27 Rødlista Lirype og fjellrype Foreløpig NT (nær truet) i 2015, ikke på Rødlista i 2010 Rødlistet etter A2(b) Vurderingsperiode 10 år/3 generasjoner (generasjonstid 5 år) Bestandsreduksjon % Datagrunnlag Landsdekkende nettverk for overvåking av fugl Jaktstatistikk Foto: Jan Frode Haugseth CC BY-SA 3.0

28 Rødlista Hubro Norsk bestand mellom 900 og 1370 individ Bestandsnedgang langs kysten, men stabilt i Nordland og Rogaland Rødlistet etter C1 Pågående populasjonsreduksjon (landet under ett) <2500 individ og 20% reduksjon på 5 år/2 generasjoner (generasjonstid 9 år) Foto: J. Piotr CC BY-SA 3.0

29 Rødlista Fjellrev Kritisk trua i 2010, kritisk trua i 2015 (foreløpig resultater) Rødlistet etter D1 Terskelverdien for plassering i kategori kritisk trua CR er 50 reproduserende individer) 2014: Økende bestand og 125 voksne individer. Hvorfor er fjellreven CR? Nedklassifisering til lavere kategori - må ha tilfredsstilt kriteriet for den nye kategorien i de fem siste år Foto: Snorre Henriksen

30 Rødlista Alle med relevant kunnskap, både amatører og profesjonelle, kunne gi innspill Hvilke innspill fikk vi? All kunnskap som er relevant for vurderingene F.eks. funn som er feilaktig registrert i Artskart Nyervervet artskunnskap/funn som ennå ikke er gjort tilgjengelig Hva skjer med innspillene? Behandles av lederen av den aktuelle ekspertkomiteen i samråd med Artsdatabanken Førere til revisjon av den foreløpige vurderingen?