Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp"

Transkript

1 Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

2 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan + dragehodeglansbille Kartlegging i veikanter Åpen grunnlendt kalkmark i ARKO Fragmentering av leveområder Overvåkingsopplegg for dragehode

3 Database 2478 poster i Artskart Redusert til 898 lokaliteter basert på manuell gjennomgang Presise angivelser er gitt prioritet Angivelser med avstand <100m slått sammen til én lokalitet

4 820 av lokalitetene er sett etter 1995 (grønne prikker) => bare 78 (8.7%, røde prikker) er ikke gjenfunnet Varmekjær og «kystskyende» utbredelse: liker varme, tørre somre men tåler kalde vintre Lavlandsplante, høydegrense 915 m.

5 To kjerneområder: Hadeland Oslo

6 De fleste funnene er gjort i kulturmark: jordekant, naturbeitemark, veikant, slåttemark Grønne prikker = kulturlokaliteter + åpen grunnlendt kalkmark Svarte prikker = lokaliteter hvor det er angitt «naturlig» økologi: sørberg, berghylle, rasmark mm. 47 (5,4%) i denne kategorien, de fleste i indre deler av utbredelsen Men kategorien er sannsynligvis underestimert (f. eks. Ekeberg)

7 Kun 20 angivelser fra slåttemark Selv om mange obs. er uten nærmere beskrivelse av voksestedet, indikerer dette at arten ikke er noen slåttemarksart

8 antall observasjoner i Artskart observasjoner av dragehode fordelt på tiår

9 Topp 10 kommuner Antall lokaliteter 1 Gran Nord-Aurdal 89 3 Ringerike 64 4 Bærum 59 5 Ringsaker 48 Oslo 48 7 Vestre Slidre 38 8 Asker 35 9 Jevnaker Øystre Slidre 25

10 Dragehode og fragmentering Gir fragmentering redusert genetisk mangfold? Og har dette i så fall noe å si for reproduktiv suksess?

11 Dragehode og fragmentering 20 utvalgte lokaliteter Små, store Isolerte, ikke-isolerte Egenskaper ved lokaliteten Populasjonsstørrelse, dekning tresjikt og busksjikt Egenskaper ved populasjonen Tetthet, fordeling fertile vs. vegetative Egenskaper ved individene Høyde, antall skudd, reproduksjon, genetikk

12 Dragehode og fragmentering

13 Overvåking: generelle betraktninger Formål Avgjørende for valg av overvåkingsopplegg Eks: endringer i mengde og/eller utbredelse nasjonalt, effekter av påvirkninger og tiltak Utvalg av lokaliteter Avgjørende for gyldige slutninger mhp formålet! Eks: tilfeldig, stratifisert tilfeldig, sannsynlighetsbasert Hva skal måles på lokaliteter og hvordan? Praktiske løsninger for å oppnå formålet Eks: variabler som indikerer endring i mengde, påvirkninger og/eller tiltak

14 Eksempel 1: Hul eik Formål Overvåke utvikling i antall og tilstand av hul eik nasjonalt Utvalgsmetode Stratifisert tilfeldig utvalg av 500 ruter på 500x500m innenfor utbredelsesområde Besøkes hvert 5. år Målinger Størrelse og tilstand av alle hule eiker og rekrutteringstrær Miljøvariabler som beskriver tilstand

15 Eksempel 2: Kalklindeskog og sopp Formål Overvåke utvikling i areal og tilstand av kalklindeskog nasjonalt Endringer i sopp-populasjoner, samt påvirkninger Utvalgsmetode Tilfeldig utvalg av kjente lokaliteter (størrelsesveid) + en lokalitet med lang tidsserie (Dronningberget) Tre registreringsår, tre ikkeregistreringsår Målinger Individantall og fruktlegemer av sopp Miljøvariabler som beskriver areal og tilstand

16 Overvåking av dragehode: viktige avklaringer Formål Nasjonale/regionale trender? Endring i utbredelse? Effekter av forvaltningstiltak? Utvalgsmetode Tilfeldig eller stratifisert tilfeldig Omløp Hva skal måles og hvordan? Populasjonsstørrelse Overlevelse Blomstring Rekruttering Miljøvariabler Forvaltningstiltak

17

18 Innspill til diskusjon Formål Nasjonale/regionale trender? Endring i utbredelse? Effekter av forvaltningstiltak?

19 Innspill til diskusjon Utvalgsmetode Tilfeldig eller stratifisert tilfeldig Omløp

20 Innspill til diskusjon Hva skal måles og hvordan? Populasjonsstørrelse Overlevelse Blomstring Rekruttering Miljøvariabler Forvaltningstiltak

21 Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Anne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017

Anne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017 Tema Bakgrunn: ARKO + NMBU Nasjonal overvåking metoden foreløpige resultat Anne Sverdrup Thygeson, NMBU Fagseminar Hule eiker, 6. 7. juni 1 2017 Nytt fra eikeforskningen Isolasjon Skjøtsel Klimaendringer

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad Om prosjektet Prosjektår: 2014-2016 Sluttrapport

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER

SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017 RAPPORT 2017:11

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013 Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker 23. Oktober 2013 Bruk av naturmangfoldloven i byggesaker i Bærum Noen tema Litt om Bærum og hverdagen vår Berøres naturmangfold

Detaljer

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker

Detaljer

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper: Del 1 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon Innhold Del 1 1. Bestandssituasjon 2. Hvorfor?

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på et planområde innenfor kommunedelplan for Myra-Bråstad Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-24 Ekstrakt En reguleringsplan er under utarbeidelse

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant

Detaljer

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som

Detaljer

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017 Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er

Detaljer

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim Opplegg Genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks

Detaljer

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har vært gjennomført i mange år i Norge Omfanget økte under det NFRfinansierte «Rypeforvaltningsprosjektet

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1

Miljøvernavdelingen. Kalklindeskog. - en utvalgt naturtype - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Kalklindeskog - en utvalgt naturtype - 1 Kongen på kalkberget. En mangestammet gamling med en avknekt, grov stamme. Fra Bjerkås ved Slemmestad i Asker.

Detaljer

Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN

Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner Reidar Hindrum, DN Generelt Foreløpig er det 1. prioritet å kartlegge utbredelsen av HP artene, overvåking (OV) kommer i neste omgang for de fleste

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper Naturmangfoldloven 4: Mål for naturtyper 5: Mål for arter 4: Ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelses område, med tilhørende artsmangfold og økologiske prosesser 5: Ivareta

Detaljer

Handlingsplan for slåttemark. Oslo og Akershus

Handlingsplan for slåttemark. Oslo og Akershus Handlingsplan for slåttemark Oslo og Akershus Ressursgruppe Oppstart 8.april 2010. Møtet ble ledet av Ellen Svalheim Ressursgruppe: Ellen Marie Forsberg, FMOA, landbruk Kari Engmark, FMOA, landbruk Øystein

Detaljer

Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011

Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011 Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011 Figur 1 Kartlegging av dragehode på Hadeland i 2011 Forsidebilde: Åkerholme på Nest Egge under Brandbukampen i Gran kommune med vital populasjon av dragehode.

Detaljer

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel

Detaljer

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge

Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Bevaringsplan for duftsepter Mannia fragrans i Norge Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2015-13 1 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet en bevaringsplan for mosen

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat Kartlegging av naturtyper på Nyhusåsen, Porsgrunn 2017. Undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging.. Sigve Reiso BioFokus-notat 2017-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Kompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen

Kompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen Kompetansesamling 13.11.2014 Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen Foto: Ole Christian Torkildsen 19.11.2014 1 Program Kl. Tema 08:45 09:00 KAFFE

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard

Detaljer

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Plansamling i Førde 14.-16. november 2012 Truls H. Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane landbruksavdelinga Slåttemark, Årdal i Selje,

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak

Handlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Handlingsplan mot vasspestartene Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Vasspestartene To arter i Norge: -Vasspest (Elodea canadensis) -Smal vasspest (Elodea nuttallii) Vasspest Smal vasspest Foto:

Detaljer

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017 TILTAK MOT

Detaljer

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

OSLO (N) Enebakkneset Grunneierlag, er søker Frivilling organisasjon Re-etablering av Edelkreps i Bøhlertjern edelkreps 10000 FET (N)

OSLO (N) Enebakkneset Grunneierlag, er søker Frivilling organisasjon Re-etablering av Edelkreps i Bøhlertjern edelkreps 10000 FET (N) Tiltak kommune Søker Søker-kategori Tiltaksnavn Truet art/naturtype FM: Utbetalt Norsk Botanisk Forening Frivilling organisasjon Skjøtsel på Dragehodelokalitet, Nakholmen dragehode 13000 Oslo våtmarkssenter

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Miljøvernavdelingen Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Naturmangfoldlovens prinsipper, Seminar i Follo 22.11.2016, Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Oppland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper

Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper 1057 Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper Beskrivelse av overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet Tor Erik Brandrud, Marianne Evju og Olav Skarpaas NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~

Detaljer

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FORELØPIG VURDERING Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FRAMTIDAS KOMMUNE Sterke velferdskommuner Aktive samfunnsutviklere Medspillere for verdiskaping FRAMTIDAS KOMMUNE Makta reelt hos

Detaljer

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM)

Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) Befolkningsutvikling i 2026 ifølge hovedalternativet (MMMM) MMMM i 2026 Hedmark (%) Oppland (%) Elverum 11,2 Lunner 10,1 Hamar 8,0 Gjøvik 9,1 Stange 7,9 Lillehammer 9,0 Sør-Odal 7,7 Gran 7,9 Tynset 6,7

Detaljer

Namsblank orientering om undersøkelser i

Namsblank orientering om undersøkelser i Namsblank orientering om undersøkelser i 2014-2018. 24. november 2015 Line Elisabeth Sundt-Hansen Bakgrunn for namsblankundersøkelsene Namsblanken er den enste laksen i Europa som lever hele livet i rennende

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Seniorrådgiver Morten Gluva

Seniorrådgiver Morten Gluva Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold Seniorrådgiver Morten Gluva R5, 14.11.2012 1 Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold 21.11.2012 Nasjonalt mål - stanse tapet av truet

Detaljer

Utvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre

Utvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre Utvalde naturtypar Utvalde naturtypar pr. november 2014 Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre Tilskotsordning for utvalde naturtypar, 2014 Slåttemark inkludert lauveng Slåttemyr Kalksjøar

Detaljer

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper del 2 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA 1. Jakt på ryper 2. Takseringer og Hønsefuglportalen Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Overlevelse Miljøfaktorer

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold

Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Fra: Prosjektgruppe for naturtyper og truede arter Til: Interdep.utvalget Dato: 24. mars 2010 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Prosjektgruppe: naturtyper og truede

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant

Detaljer

Årsplan for 2009 for tema truete og sårbare arter Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Pr 26.

Årsplan for 2009 for tema truete og sårbare arter Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Pr 26. Årsplan for 2009 for tema truete og sårbare arter Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Pr 26. Jan 2009-01-26 Periodeplan f.o.m. 2007 t.o.m. 2010 Årsplan for 2009 Deltakere

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Pål F. Moa Kort bakgrunn Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har

Detaljer

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Resultater NNUQ IMDi, 6. september 2011

Resultater NNUQ IMDi, 6. september 2011 Resultater NNUQ2 2011 IMDi, 6. september 2011 Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI)

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger

Detaljer