Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)"

Transkript

1 Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015

2 Stort behov for stedfestet informasjon Klimaendringer og -konsekvenser Høyt arealpress / arealbruk Arealkonflikter / overgang til bio-økonomi Pågående arealbruksendringer Presise og informative kart over økosystemenes fordeling og tilstand er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning

3 Vi trenger stedfestet informasjon Artskart Naturtypekart

4 Utgangspunkt Naturens variasjon er tilnærmet uendelig Variasjonen er oftest gradvis To typer forenkling ved kartlegging av naturtyper: 1. Typeinndeling av variasjonen i naturen Ny versjon av Natur i Norge (NiN 2.0) Beskrivelsessystem med variabler 2. Tilpasning av kartleggingen til predefinerte målestokkområder I veilederen beskriver vi tilpasning til 5 målestokkområder

5 Formål med veilederen Bidra til å fylle det kunnskapsrommet som trengs for å bruke et typesystem til praktisk feltkartlegging Bidra til at naturtyper og tilstand kartlegges på en objektiv, verdinøytral og presis måte etter en ny standard med høye kvalitetskrav Bidra til å etablere sektoruavhengige kartdata som kan benyttes til mange formål (flerbruksdata) Bidra med å gjøre kunnskap tilgjengelig for samfunnet

6 Kartlegging er å forenkle naturen 1. Typebestemmelse av natur 2. Avgrensing av kartfigurer 3. Tilegning av variabler fra beskrivelsessystemet X 4 X 1 X 1 X 3 X 1 X 1 X 2 X 3

7 Trade-off Det er en åpenbar trade-off i hva som ligger i typesystemet og hva som ligger i beskrivelsessystemet Få typer = mye info hentes fra beskrivelsessystem Optimal balanse? Mange typer = lite info hentes fra beskrivelsessystem 1. Kalkinnhold 2. Uttørkingsfare 3. Kildevannspåvirkning 4. Tresjikt 5. Stående død ved 6. Liggende død ved Skogsmark Fastmark Åpen mark Hovedtyper Grunntyper

8 Trade-off Det er en åpenbar trade-off i hva som ligger i typesystemet og hva som ligger i beskrivelsessystemet Få typer = mye info hentes fra beskrivelsessystem Optimal balanse? Mange typer = lite info hentes fra beskrivelsessystem Skogsmark Hovedtyper 1. Tresjikt 2. Stående død ved Kalkfattig skog Kalkrik skog Grunntyper 3. Liggende død ved Tørr skog Frisk skog Kildepåvirket skog

9 Et naturtypekart representerer et forenklet bilde av virkeligheten over naturtypenes utbredelse og geografiske fordeling i landskapet, gitt et predefinert typesystem og en veileder som beskriver målestokktilpassinga for kartserien

10 Samme typesystem: 54 typer Målestokk 1: Lite mosaikk Minsteareal 10 dekar Målestokk 1: Mye mosaikk Minsteareal 2 dekar

11 Nyhetsoppslag i DN «Man finner altså i snitt 10 ganger så mye skog som har viktige biologiske kvaliteter over hele landet, enn det som skogbruket selv finner og setter av.»

12 Riktig forenkling av variasjonen i området - målestokktilpasset Best mulig gjengivelse av områdets variasjon - beskrivende Observatør-uavhengige beslutninger konsistens i datasettet Logisk avgrensing av kartleggingsområdet - formålsorientert Høy andel riktig bestemte kartleggingsenheter - pålitelig Minst mulig bruk av mosaikkenheter entydige enheter Arealdekkende for det kartlagte området komplett Godt beskrevet utfyllende metadata Tidsriktig kartlegging - oppdatert Høy romlig presisjon nøyaktig Dokumentert rapport

13 Riktig forenkling av variasjonen i området - målestokktilpasset Best mulig gjengivelse av områdets variasjon - beskrivende Observatør-uavhengige beslutninger konsistens i datasettet Logisk avgrensing av kartleggingsområdet - formålsorientert Høy andel riktig bestemte kartleggingsenheter - pålitelig Minst mulig bruk av mosaikkenheter entydige enheter Arealdekkende for det kartlagte området komplett Godt beskrevet utfyllende metadata Tidsriktig kartlegging - oppdatert Høy romlig presisjon nøyaktig Dokumentert rapport

14 Avvikskilder Figureringsavvik Typifiseringsavvik Veileder for kartlegging Kartleggingserfaring og opplæring

15 Gode naturtypekart krever en helhetlig infrastruktur for kartlegging:

16 Veilederen er organisert i 5 deler A. Generelt om kartlegging etter NiN B. Kartleggingsregler C. Feltbeskrivelser av typer og variabler D. Vedlegg til praktisk nytte E. Kilder Veilederen vil foreligge i 2 utgaver: En fullstendig veileder som referanseverk og til opplæring En nedkortet versjon tilpasset feltarbeid

17

18 Eksempel del A Gjennom hele kartleggingsprosessen må det etableres gode rutiner for kvalitetskontroll

19

20

21 Eksempel del A

22 Eksempel del A

23 Eksempel del A

24 Eksempel del A

25 Eksempel del A

26 Eksempel del A

27 Eksempel del A

28 Eksempel del A

29 Eksempel del A

30 Eksempel del A

31 Eksempel del A

32

33 Eksempel del B Lex superior ved motstrid mellom kartleggingsregler, går regler av høyere rang foran regler av lavere rang Lex specialis - ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går spesielle regler foran mer generelle regler Lex posterior ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går yngre regler foran eldre regler Lex apriori ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går regler som er plassert tidligere i regelteksten foran regler som er plassert lenger ned i regelteksten

34 Målestokk og skala (Jf. kap. A10) 1: All kartlegging etter NiN skal tilpasses en av følgende målestokker: 1A: 1:500, 1:2.500, 1:5.000, 1: og 1: A1: Hvert målestokkområde kjennetegnes ved unike formål, kvalitetskrav, framdriftskrav, kostnader, kartleggingsenheter m.m. 1B: All kartlegging innen nasjonale kartserier / programmer utføres i den hensikt å skulle presentere kart i én og bare én målestokk: 1B1: Tilpasningen til en valgt målestokk skal ikke variere innen en og samme kartserie / program eller kartleggingsprosjekt 1B2: Tilpasningen til en valgt målestokk kan variere mellom ulike kartleggingsprosjekter som ikke skal inngå i en nasjonal kartserie / program 1C: Spesielle kartleggingsenheter kan kartlegges etter en annen målestokk og på et lavere aggregeringsnivå, hvis de: 1C1: Først er kartlagt på vanlig måte i den valgte målestokken for prosjektet, slik at prosjektet og kartserien ikke får mangelfullt datasett (hull) 1C2: Er på en predefinert liste over slike kartleggingsenheter gitt av oppdragsgiver eller de avvikende reglene gitt av 55 1C3: Er ukjente, dårlig beskrevet eller på andre måter avvikende kartleggingsenheter

35 Krav til størrelse på kartfigurer (Jf. kap. A3, A5, A10 og A13) 33: Minstearealet for polygoner er absolutt: 33A: Alle ensartede og sammenhengende arealer bestående av en kartleggingsenhet som er større enn minstearealet skal utfigureres som egne polygoner 33B: Kartleggingsenheter som opptrer på lokaliteter mindre enn minstearealet skal ikke utfigureres som egne polygoner, men kan utfigureres som: 33B1: Linjer, dersom de tilfredsstiller kriteriene gitt i 11 33B2: Punkter, dersom de tilfredsstiller kriteriene gitt i 12 34: Minstearealet og minstebredden for polygoner er standardisert for hvert målestokkområde og gitt i tab. B6: 34A: Standard minsteareal (SMA) for polygoner med skogsmark er gitt i tab. B6, kol. A: 34A1: Potensielle kartfigurer med tretetthet som tilfredsstiller kravet til skogdefinisjonen, men som er mindre enn minstearealet for definert for skogsmark gitt valgte målestokkområdene 1:500 og 1:2.500, kartlegges som tresatt

36 Avvikende regler for spesielle kartleggingsenheter (Jf. kap. A10) 55: For grunntyper som aggregeres til kartleggingsenheter bestående av kun hovedtype, gjelder følgende regler for utfigurering av kartfigurer: 55A: Grunntyper som aggregeres til kartleggingsenheter bestående av kun hovedtype for målestokkområdene 1: og 1: skal følge gjeldende regler for minsteareal definert for målestokken 1:5.000 ved utfigurering av kartfigur: 55A1: Dette gjelder i målestokken 1: for Saltanrikingsmark i fjæresonen (T11), Strandeng (T12), Rasmarkhei og -eng (T16), Sanddynemark (T21) og Driftvoll (T24) 55A2: Dette gjelder i målestokkområdene 1: og 1: for Arktisk steppe (T9), Flomskogsmark (T30) og Semi-naturlig strandeng (T33) 55A3: 55A omfatter ikke kartleggingsenhetene Breforland og snøavsmeltingsområde (T26), Grus- og steindominert strand og strandlinje (T29), eller Nedbørsmyr (V3). Disse kartleggingsenhetene følger minstearealet definert for hvert målestokkområde 55B: Terrestriske kartleggingsenheter som kun består av hovedtypen for alle målestokkområdene, skal følge minstearealet definert for hvert målestokkområde

37 Eksempel del C

38 Eksempel del C

39 Eksempel del D

40 Takk til: Rune Halvorsen, Lars Erikstad, Arild Lindgaard, Trine Bekkby og Åshild S. Viken!

NiN-kartlegging. Terrestrisk natursystem-nivå. Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo. NiN-seminar 27. mai 2015

NiN-kartlegging. Terrestrisk natursystem-nivå. Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo. NiN-seminar 27. mai 2015 NiN-kartlegging Terrestrisk natursystem-nivå Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo NiN-seminar 27. mai 2015 Foto: Lars Ø. Hemsing, Beitostølen Overordna formål Omsette NiN som type- og

Detaljer

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard

Detaljer

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet

Detaljer

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat

Detaljer

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter

Detaljer

NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser

NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO Vegen fra MiS til MiS NiN NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse

Detaljer

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november

Detaljer

Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart. Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard

Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart. Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard NiN 2.0 Hovedstruktur og prinsipper i NiN står fast Vitenskapelig råd

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i

Detaljer

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

Detaljer

NiN 2.1, et overblikk

NiN 2.1, et overblikk NiN 2.1, et overblikk Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO NiN NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO

Detaljer

Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN(2.0.2) Veileder versjon 2.0.2a

Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN(2.0.2) Veileder versjon 2.0.2a Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN(2.0.2) Veileder versjon 2.0.2a Anders Bryn & Rune Halvorsen Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Lang versjon til bruk ved opplæring,

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk

Detaljer

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken

Detaljer

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper

Detaljer

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for

Detaljer

Natur i Norge (NiN 2.0) Skog og tre 2016. Jan-Erik Ørnelund Nilsen. Landbruksdirektoratet. Hva betyr det for skogbruket? Landbruksdirektoratet

Natur i Norge (NiN 2.0) Skog og tre 2016. Jan-Erik Ørnelund Nilsen. Landbruksdirektoratet. Hva betyr det for skogbruket? Landbruksdirektoratet Natur i Norge (NiN 2.0) Hva betyr det for skogbruket? Skog og tre 2016 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Typeinndeling: Hovedtypegruppe fastmarkssystemer våtmarkssystemer

Detaljer

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige

Detaljer

Kartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med

Kartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med Ecofact rapport 333 Kartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Kvænangen kommune, Troms fylke Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-331-5

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Vedlegg B arbeidsomfang Kartlegging av naturtyper etter NiN 2.0 i Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I

Vedlegg B arbeidsomfang Kartlegging av naturtyper etter NiN 2.0 i Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I 2015...2 1.1. Hensikt med oppdraget... 2 2. KARTLEGGINGSMETODIKK...3 2.1. Obligatoriske kurs... 3 3. KARTLEGGINGSINSTRUKS...3 3.1. Areal som skal kartlegges...

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kunnskap nytter De viktige rødlistene og forståelsen av disse Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001. Formelt

Detaljer

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll

5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll *HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

Detaljer

Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.

Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Del 1 Lars Erikstad Bakgrunn: Analyse av eksisterende verktøy for kartlegging og/eller analyse av landskap. NIKU Oppdragsrapport 14/2015 Oppdraget:

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Bruk av Naturbase Nasjonalparkkonferansen 6.11.2013 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige

Detaljer

Veileder for arealdekkende kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN i målestokk 1:5 000 og 1:20 000

Veileder for arealdekkende kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN i målestokk 1:5 000 og 1:20 000 Veileder for arealdekkende kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN i målestokk 1:5 000 og 1:20 000 Kort versjon (2.1.0b) ANDERS BRYN & HEIDRUN A. ULLERUD Naturhistorisk Museum, Universitetet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016

Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Helsfyr 30.8.2016 Terje Sundberg Miljødataseksjonen terje.sundberg@miljodir.no Slik er vi organisert Miljødirektoratet DOK-datasett

Detaljer

Artsdatabankens årsrapport for 2007

Artsdatabankens årsrapport for 2007 1 Artsdatabankens årsrapport for 2007 1. Styret Styret hadde i 2007 følgende sammensetning. *Karl Baadsvik, NINA, styreleder Øystein Wiig, Universitetet i Oslo *Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Dommasnes,

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Strand naustområde i Sandeid Eigendomar: Del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Prosjektnummer: B53647 Dato:

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.

Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,

Detaljer

Notat om Norge digitalt og Norvegiana

Notat om Norge digitalt og Norvegiana mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt

Detaljer

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Naturbase 4 Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Hva Naturbase er Naturbase er et fagdatasystem som eies av DN. Dagens versjon er Naturbase 3. Gjennom Naturbase 3 forvaltes følgende

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Moss 31.10.16 / Nes 01.11.16 Terje Sundberg Miljødataseksjonen terje.sundberg@miljodir.no Slik er vi organisert Miljødataseksjonen

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

Økologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland

Økologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Økologisk grunnkart og veien dit Nettverk naturmangfold, Trondheim 09.02.2017 Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Hva er det økologiske grunnkartet Naturtypekartlegging med NiN-systemet

Detaljer

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold Arild Lindgaard Artsdatabanken 26. november 2014 Lillehammer Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdept.,

Detaljer

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg.

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg. Artsdatabanken Funndata på bok banksjefens tale! Hummeregg SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust Foto: Tora Bardal Foto: Geir Johnsen og Ingrid Salvesen Disposisjon Litt om Artsdatabanken

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

Ballesvika naturtyper og sårbarhet

Ballesvika naturtyper og sårbarhet Ecofact rapport 480 Ballesvika naturtyper og sårbarhet Basiskartlegging i Teistevika landskapsvernområde, Torsken kommune i Troms Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-478-7

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012. Harald Bratli Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim 24.04.2012 Harald Bratli Grunnprinsipper NiN og DN-naturtypene samordnes Ikke ønskelig med to konkurrerende systemer NiN mer detaljert. NiN-typer kan aggregeres til

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister

Digitalt planregister og kvalitetsheving. Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Digitalt planregister og kvalitetsheving Fordeler ved et fullstendig digitalt planregister Fordeler ved bruk av plandata BILDER Tilgang til informasjon i planregister og det offentlige kartgrunnlag forskriften

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013 Kilder til miljøinformasjon Landbrukskonferansen 2013 Kunnskapsgrunnlaget Nml 8 pålegger myndighetene å bygge på vitenskapelig kunnskap når det treffes beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet. Dvs.

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Kartlegging av naturtyper

Kartlegging av naturtyper Kartlegging av naturtyper Av: Heidrun A. Ullerud (NHM), Johanne H. Nitter og Tore Hana (HVGS), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag og geografi, Vg1 Skole: Hersleb videregående skole Samarbeidspartner:

Detaljer

Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett. Rune Halvorsen (red.)

Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett. Rune Halvorsen (red.) 2 Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett Rune Halvorsen (red.) Natur i Norge, Artikkel 2, versjon 2.0.2 Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået

Detaljer

naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0

naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0 NiN oversettelsesnøkkel 1 Oversettelse fra Direktoratet for naturforvaltning sine naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0 Siteres som Halvorsen, R. 2010. Oversettelse

Detaljer

NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier. Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad. Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1.

NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier. Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad. Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1. 1 NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1.0 NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier

Detaljer

DATABASAR OG KARTVERKTØY - KVAR FINN VI NATURMANGFALDET? AUDUN STEINNES, IRVIN KILDE, ØRJAN SIMONSEN OG JAMES STOTT

DATABASAR OG KARTVERKTØY - KVAR FINN VI NATURMANGFALDET? AUDUN STEINNES, IRVIN KILDE, ØRJAN SIMONSEN OG JAMES STOTT DATABASAR OG KARTVERKTØY - KVAR FINN VI NATURMANGFALDET? AUDUN STEINNES, IRVIN KILDE, ØRJAN SIMONSEN OG JAMES STOTT 10.12.2014 1 Det offentlege kartgrunnlaget (DOK) Det offentlege kartgrunnlaget er offentlege

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Innst. 144 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:89 S (2013 2014)

Innst. 144 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:89 S (2013 2014) Innst. 144 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:89 S (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Landskapskartlegging i Norge

Landskapskartlegging i Norge Landskapskartlegging i Norge Nordiskt seminarium om landskap Selfoss, Island 7.-9. juni 2012 Trond Simensen Seksjon for arealplanlegging Bakteppet Konflikter knyttet til ulike landskapsendringer Økende

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger Norsk institutt for skog og landskap Publiseringsstrategi Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger 23. Okt 2008 Direktør Arne Bardalen www.skogoglandskap.no Norsk institutt for skog og landskap:

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt:

SAMMENDRAG. AR5, kartografi, symboler AR5, cartography, symbols. Andre aktuelle publikasjoner fra prosjekt: Dokument fra Skog og landskap 03/2009 KARTOGRAFI FOR AR5 Knut Bjørkelo, Astrid Bjørnerød, Anne Nilsen Omslagsfoto: Temakart basert på AR5-egenskaper Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431

Detaljer

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner

Detaljer

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Kartlegging og overvåking av fremmede arter Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,

Detaljer

Brukerveiledning Kilden

Brukerveiledning Kilden Brukerveiledning Kilden Innhold Generelt... 2 Geografisk søk... 2 Søk ved å angi sted, adresse eller eiendom... 3 Søk etter landbrukseiendom... 3 Eksempler på søk... 3 Søk på koordinater... 4 Panelene

Detaljer

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. AR5 metadata: Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. Det kan være opplysninger om hvilken metode som er brukt i kartlegginga, hvilken nøyaktighet stedfestinga

Detaljer

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune NIBIO RAPPORT 10 (79) 2015 Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune BOLETTE BELE Avdeling for kulturlandskap og biomangfold, NIBIO TITTEL/TITLE Naturtypekartlegging av slåttemark

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen Miljødirektoratets datasett i DOK Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

Ajourhold av kartdata og jordregister

Ajourhold av kartdata og jordregister Ajourhold av kartdata og jordregister Molde 15. november 2016 Anna Bjørken HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype

Detaljer

Hvorfor klimatilpasning?

Hvorfor klimatilpasning? Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme

Detaljer