Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart. Lars Erikstad

Transkript

1 Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart Lars Erikstad

2 Utgangspunkt: Landskapstypifisering og kartlegging i Nordland

3 Det er lagt ut 100 ruter over hele landet for å samle data for en ny analyse som skal representere Norge, ikke bare Nordland

4 Hvert av de 100 områdene er kartlagt etter «Nordlandmetodikk» Det har gitt 3966 landskapsområder som har fått lov til å vokse utenfor den definerte ruten. Dette for at ikke små landskapsområder skal bli overrepresentert

5 Fordeling på typer: KF (fjord) 349 KS (kystslette) 521 KA (kyst: ås og fjell) 3 ID (dal) 1017 IA (ås og fjelltopp) 2076 Langt de fleste var mellom 5 og 15 km 2.

6 Analysen har gitt grunnlag for å definere uavhengige gradienter. Først defineres den sterkeste, så defineres den sterkeste innen restvariasjonen, o.s.v. Det gir entydige gradienter, men er en utfordring når disse praktisk skal tolkes, defineres og operasjonaliseres. Dette er et arbeid som pågår. To eksempler: Hovedtype Innland Ås- og fjell Gradi ent nr. IÅ KLG 1 IÅ KLG 2 IÅ KLG 3 Gradient navn RE relieff SkP skogpreg OI (omfang av infrastruk tur) Gradient-kategori Geo-økologisk variasjon Uttrykt økologisk variasjon Arealbruks - variasjon Antall trinn Forklaring til trinndeling 6 Økende grad av relativt relieff fra slettelandskap (1,2) via middels kupert terreng (3,4) til kupert fjellandskap (5) tindelandskap (6) 3 Gradient fra lavland til fjell 1 (skog) via 2 (forfjell) til 3 (fjell) 3 Gradient fra "villmark" med lite bebyggelse, anlegg, jordbruk og infrastruktur (1), via middels omfang av infrastruktur (2) til by/tettsted (3)

7 Hovedtype Kystslette Gradi ent nr. KS KLG 1 KS KLG 2 KS KLG 3 Gradient navn IyK indreytre kyst RE relieff VP vannpreg Gradient-kategori Geo-økologisk variasjon Geo-økologisk variasjon Uttrykt økologisk variasjon Antall trinn Forklaring til trinndeling 5 Gradient som fanger variasjon i en rekke landskapsegenskaper fra kystsletter med småskjær eksponert mot åpent hav på ytterste kyst (5) til indre kystsletter på på fastlandet som ikke er eksponert mot åpent hav (1). Øystørrelse er inkludert. 3 Terrengformvariasjon knyttet til relieff over og under havnivå fra tilnærmet flat kystslette (1) via småkupert kystslette (2) til kystslette som sannsynligvis har restfjell (3) 2 Variasjon langs en gradient fra lav (1) til høy (2) arealandel vann og myr KS KLG 4 SkP skogpreg Uttrykt økologisk variasjon 2 Andel skogsmark (løvskog og blandingsskog) fra lav (1) til høy (2)

8 Mengde elv Eksponert hav Invers øystørrelse Intrastruktur og jordbrukspreg følges tett ad og er mer eller begrenset til større øyer og fastland slik at størstedelen av variasjon i infrastruktur og jordbrukspreg også fanges opp av IYK. Øverste IYK-klasse mangler helt infrastruktur og jordbrukspreg nest øverste klasse har alltid svært svak infrastruktur og bare unntaksvis jordbrukspreg.

9 Det er lite variasjon i infrastruktur igjen etter at de øvrige gradienten er definert Vi arbeider med en løsning å akseptere ekstremtrinn for enkelte variable for å sikre at opplagte typer slik som by kan defineres.

10 Gjennomgående gradienter: Geo-økologisk variasjon 1. Relieff 2. Kystavstand (Ytre kyst-innland) 3. Myr- og vannpreg 4. Løsmassedekke (jordart) Uttrykt økologisk variasjon 1. Skogpreg-åpenmarkspreg Arealbruksvariasjon 1. Menneskelig arealbruksintensitet (ekstensiv-intensiv) Pågående arbeid: Operasjonalisere disse for to formål: Automatisk inndeling i landskapsområder Typifisere disse i grunntyper innen hver landskap hovedtype

11 Først må imidlertid hovedtypene kartfestes Dette gjøres ut fra terrenginformasjon i GIS (SAGA GIS, GRASS og ArcMap) Status per i dag: NiN Landskapstyper. Hovedtyper 0.1 Dal og fjordlandskap brunt Kystslettelandskap blått Ås- og fjelllandskap gult Marine landskap utenfor kystsletten - lyseblått

12 Eksempler: Osloområdet Stavangerområdet Bergensområde Trondheimsområdet Bodøområdet Tromsøområdet Varangerhalvøya

13

14

15

16

17

18

19 Tidsplan for ferdigstilling av typesystem og første generasjons datamaskingenerert kart: Kart hovedtyper: November 17 Typesystem: Nyttår Kartlegging av grunntyper: Mars 2018 «Nordlandskartet» for hele Norge» inkludert beskrivelser, faktark. Søkbart. Sluttresultatet (kartet) vil være preget av at det er modellert i datamaskin, men være fullt brukbart til de fleste formål. Det vil derfor være behov for kriteriestyrt supplering og korrigering av kartet for å dekke formål som krever et «pent» og tilpasset kartbilde. Omfanget av dette arbeidet vil være avhengig av hvor godt de automatiske kartmetodene virker.

20 Takk for oppmerksomheten