NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

Transkript

1 NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

2 Hva er dette?

3 Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning (1AG-A0) Busksjiktsdekning (1AG-B) Artssammensetning (1AR_A) Type skog (7SD-0) Skogsmark Lyngskog 25-50% 5-10% % Bartredominans Naturskog T4 C B 1

4

5

6 Hovedtype Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning Busksjiktsdekning Artssammensetning Type skog Skogsmark Lyngskog 25-50% 5-10% % Bartredominans T4 C B NA Naturskog

7

8 Naturtype i Naturmangfoldsloven: en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Hvilken naturtype er dette?

9 Hvilken naturtype er dette? Åpen jordvannsmyr Litt kalkfattige og svakt intermediære myrflatemyrer Hovedtype Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning Busksjiktsdekning Artssammen setning 0 0-2,5% - - V1 C Type skog

10 Systemer for beskrivelse av natur Lang tradisjon ulike retninger Ulike systemer DN-håndbok 13 Fremstad Skog og landskap Fra 2009: Natur i Norge (NiN)

11 Hvorfor NiN? Naturmangfoldloven naturtyper Ett felles system Bedre kunnskapsgrunnlag Etterprøvbare metoder i typeinndelingen Kan beskrive tilstand

12 Rødliste for naturtyper Habitat for arter Lyngskog, 25-50% tresjiktsdekning, barskog, naturskog Modellering prediksjoner Arealdekkende kartlegging NiN Beskrive arealer tilstand m.m. Utvalgskartlegging Fremmede arter risiko Overvåking utvikling Økologiske grunnkart Økosystemer definisjoner

13 Hvordan er NiN bygd opp? Nivåene kalles naturmangfoldsnivåer

14 Natursystem er fokus i dette kurset Foto: Trond Simensen

15 Natursystem 3 nivåer Hovedtypegrupper Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper Dette kalles «generaliseringshierarki»

16 Natursystem: 7 hovedtypegrupper dette kurset er terrestrisk

17 Natursystem 3 nivåer Hovedtypegrupper Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper + Beskrivelsessystemet

18 Natursystem 3 nivåer Fastmarkssystemer Hovedtypegrupper Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper + Beskrivelsessystemet

19 Fastmarkssystemer (T) T1 Nakent berg Naturlig åpen mark uten jorddekke T3 Fjellhei, leside og tundra Naturlig åpen mark over skoggrensa 45 hovedtyper Forskjellig: Jorddekke Tredekke Grad av menneskelig påvirkning osv

20 T4 Skogsmark Naturlig mark, over 10% tresjiktsdekning

21 T21 Sanddynemark Områder som holdes åpne av vindtilført ny sand

22 T32 Semi-naturlig eng Engpregete, åpne eller tresatte områder formet av ekstensiv hevd gjennom lang tid

23 T43 Plener, parker og liknende Områder med intensiv hevd uten hyppig markbearbeiding, ikke jordbruksmark

24 Natursystem 3 nivåer Fastmarkssystemer Hovedtypegrupper Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper + Beskrivelsessystemet

25 Natursystem 3 nivåer Fastmarkssystemer Hovedtypegrupper T4 Skogsmark Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper + Beskrivelsessystemet

26 T4 Skogsmark Naturlig mark, over 10% tresjiktsdekning Variasjon langs 3 gradienter Kalk Uttørkningsfare Kildevannspåvirkning 20 grunntyper/kartleggingenheter

27 KA - Kalkinnhold KA - Kalkinnhold Fastmarksskogsmark 4 Svært kalkrik T4-C4 Kalklågurtskog T4-C8 Bærlyngkalklågurtskog T4-C12 Lyngkalklågurtskog T4-C16 Lavkalklågurtskog 3 Middels kalkrik T4-C3 Lågurtskog T4-C7 Bærlyng-lågurtskog T4-C11 Lyng-lågurtskog T4-C15 Lav-lågurtskog 2 Intermediær T4-C2 Svak lågurtskog T4-C6 Svak bærlyng-lågurtskog T4-C10 Svak lyng-lågurtskog T4-C14 Svak lav-lågurtskog 1 Kalkfattig T4-C1 Blåbærskog T4-C5 Bærlyngskog T4-C9 Lyngskog T4-C13 Lavskog Ikke kildepåvirket 1 Frisk mark 2 Intermediær 3 Nokså tørkeutsatt 4 Svært tørkeutsatt UF - Uttørkingsfare 4 Svært kalkrik 3 Middels kalkrik T4-C18 Høgstaudeskog T4-C19 Litt tørkeutsatt høgstaudeskog T4-C20 Tørkeutsatt høgstaudeskog 2 Intermediær T4-C17 Storbregneskog 1 Kalkfattig Kildepåvirket 1 Frisk mark 2 Intermediær 3 Nokså tørkeutsatt 4 Svært tørkeutsatt UF - Uttørkingsfare

28 LKM - Lokal Kompleks Miljøvariabel Flere miljøvariabler varierer på samme måte Gir variasjon i arter langs én gradient 57 ulike LKM finnes Grunnlag for inndeling i hovedtyper (hlkm og slkm) Grunnlag for grunntyper (hlkm og tlkm) Brukes også i beskrivelsessystemet (ulkm)

29 KA - Kalkinnhold KA - Kalkinnhold Fastmarksskogsmark 4 Svært kalkrik T4-C4 Kalklågurtskog T4-C8 Bærlyngkalklågurtskog T4-C12 Lyngkalklågurtskog T4-C16 Lavkalklågurtskog 3 Middels kalkrik T4-C3 Lågurtskog T4-C7 Bærlyng-lågurtskog T4-C11 Lyng-lågurtskog T4-C15 Lav-lågurtskog 2 Intermediær T4-C2 Svak lågurtskog T4-C6 Svak bærlyng-lågurtskog T4-C10 Svak lyng-lågurtskog T4-C14 Svak lav-lågurtskog 1 Kalkfattig T4-C1 Blåbærskog T4-C5 Bærlyngskog T4-C9 Lyngskog T4-C13 Lavskog Ikke kildepåvirket 1 Frisk mark 2 Intermediær 3 Nokså tørkeutsatt 4 Svært tørkeutsatt UF - Uttørkingsfare 4 Svært kalkrik 3 Middels kalkrik T4-C18 Høgstaudeskog T4-C19 Litt tørkeutsatt høgstaudeskog T4-C20 Tørkeutsatt høgstaudeskog 2 Intermediær T4-C17 Storbregneskog 1 Kalkfattig Kildepåvirket 1 Frisk mark 2 Intermediær 3 Nokså tørkeutsatt 4 Svært tørkeutsatt UF - Uttørkingsfare

30 Hvordan vet vi hva som er hva? Vi ser på artene: Gran, mose, blåbær Lite kalk, lav uttørkingsfare, ikke kildepåvirket T4-C1 Blåbærskog Gran, liljekonval Kalk, lav uttørkingsfare, ikke kildepåvirket T4-C3 Lågurtskog

31 Natursystem 3 nivåer Fastmarkssystemer (T) Hovedtypegrupper T4 Skogsmark Hovedtyper Kartleggingsenhet/Grunntyper T4-C3 Lågurtskog T4-C1 Blåbærskog T4-C9 Lyngskog + Beskrivelsessystemet

32

33 Beskrivelsessystemet Beskrive variasjon som ikke inngår i typene Gir mulighet for å vise tilstand All variasjon kan beskrives Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning (1AG-A0) Busksjiktsdekning (1AG-B) Artssammensetning (1AR_A) Skogsmark Lyngskog 25-50% 5-10% % Bartredominans T4 C B NA Type skog (7SD-0) Naturskog

34 Beskrivelsessystemet viser treslag

35 Kart og kartframstilling av Mathilde Norby Lorentzen og Eva Lieungh Eriksen.

36 En kort repetisjon All norsk natur kan beskrives med NiN Type + beskrivelsesvariabler gir fleksibilitet NiN-systemet er tema videre i dag Men et godt system gir ikke nødvendigvis gode kart Bruk av NiN er tema i morra

37 Kartlegging er å forenkle naturen 1. Typebestemmelse av natur 2. Avgrensing av kartfigurer 3. Tilegning av variabler fra beskrivelsessystemet T4-C9 Lyngskog T1-C2 Nakent berg T2-C1 Åpen grunnlendt mark

38 Fra flyfoto til kart

39 Kartleggingsregler Foto: Anders Bryn, Eidsvoll

40 Samme typesystem ulike regler Målestokk 1: Lite mosaikk Minsteareal 10 dekar Målestokk 1: Mye mosaikk Minsteareal 2 dekar

41 Formål avgjør målestokk

42 Grunntype vs. kartleggingsenhet Lav- og lyngskoger Lyngskog

43 Grunntype vs. kartleggingsenhet 2

44

45 Spørsmål? Takk til Anders Bryn & Rune Halvorsen