Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Transkript

1 Bruk av Naturbase Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

2 Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

3 Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 (kart og stedfestet informasjon): Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form. Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller supplere planog byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet.

4 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Hva finnes? Usikkert hva som er tilgjengelig av data Usikkert hvor de nyeste data kan hentes Usikker kvalitet på data Benyttes riktige data som grunnlag for beslutninger? Hver gang? Hvor finnes? Flere kilder for å hente data nesten like datasett fra ulike steder. Hvilke data gjelder? Vanskelig å hente ut data krever ofte lokalkunnskap og bekjentskaper Informasjon om datasettet Hva er bruksområdet for et gitt datasett? Behov for dekningskart

5 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Utgangspunkt i prosesser etter PBL behov i kommunene Arealplanlegging, KU og ROS, Reguleringsplan, Byggesaksbehandling Bedre beslutningsgrunnlag for saksbehandling etter plan- og bygningsloven Enkel tilgang til beslutningsgrunnlag Hvilke geografiske data finnes for et område? Hva er innholdet i datasettet - informasjon om data Hvor kan datasettet hentes? Bidra til gode prosesser etter plan- og bygningsloven Sikkerhet for at beslutninger blir fattet på riktig grunnlag Forutsigbar tilgang til data og Forutsigbar kvalitet på tilgjengelige data

6 God kunnskap kan avklare tidlig i saken Kompensere Restaurere Avbøte Begrense Unngå

7 Verdikjede for stedfestet informasjon Behov Hvem, hva og hvorfor? Finnes det en eksisterende løsning som kan brukes? Etablere en gjennomføringsplan Kravspesifikasjon Krav til data, egenskaper, kvalitet, kvalitetssikring, innsamling og forvaltning Datainnsamling Utarbeide produktspesifikasjon data må dokumenteres Dataforvaltning Hvordan skal data lagres og oppdateres? Formidling Hvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan når vi dem? Bruk Kunnskapsgrunnlaget Hvordan sørger vi for at informasjonen blir tatt i bruk

8 Formidling av data Naturbase Kartkatalog Gir informasjon om hvordan brukerne kan ta i bruk Miljødirektoratets data og hva de inneholder. Naturbase innsynsløsning Nedlastningsportal (filnedlastning) Karttjenester (wms) Miljøstatus Kilden Kommunenes applikasjoner m.fl. ++

9

10 Kvalitetssikring av data - steg for steg 1. Teknisk kvalitetssikring av kartdata - format - ID - kvalitetsparametere - geometri (topologi) 2. Teknisk kvalitetssikring av egenskapsdata - ID - samsvar med kartobjekt - utfylte felt og kodeverdier 3. Faglig kvalitetssikring - kontroll av faglig kvalitet - eksempel naturtyper: verdibegrunnelse 4. Import til Naturbase

11 Kvalitetssikring av data - steg for steg

12

13 Fylkesvise og kommunevise lister

14 Naturbase innsynsløsning

15 Datainnhold i Naturbase innsyn Oppdatert pr august 2013

16 Innhold i Naturbase innsynsløsning Søkbare data fra Miljødirektoratet Datasett som forvaltes av Miljødirektoratet Tilrettelagt for flere visningsmuligheter i kartet For hvert datasett kan man søke på ulike egenskapsdata og få opp en liste over treff Treffliste kan avgrenses til fylke/kommune Søkbare data fra andre kilder Datasett som forvaltes av andre, men som er etablert på en slik måte at man kan søke i dataene WMS-tjenester fra Miljødirektoratet og andre kilder Data vises som kartobjekter, men man kan ikke foreta søk Som regel vil man få opp et faktaark eller annen informasjon pr kartobjekt Ved behov for søk i datasettet, gå til kilden

17 Søkbare data fra Miljødirektoratet Verneområder Alle under ett eller inndelt etter vernekategori Vises i alle målestokker Foreslåtte verneområder Alle under ett Vises i alle målestokker Utvalgte naturtyper Hver naturtype for seg Punktdata og punktrepresenterte områder vises i målestokk 1:5 mill Områder vises i målestokk 1:80.000

18 Søkbare data fra Miljødirektoratet Prioriterte arter Naturbase viser bare økologiske funksjonsområder Alle andre data for disse artene vises i Artskart (for å sikre komplett visning ett sted). Egen visning er etablert. Punktrepresenterte områder vises i alle målestokker Hele områder vises i målestokk 1: Helhetlige kulturlandskap Alle under ett, vises i målestokk 1:5 mill. Statlig sikra friluftslivsområder Alle under ett, vises i målestokk 1:1,2 mill. Pilgrimsleden Vises i målestokk 1:1,2 mill.

19 Søkbare data fra Miljødirektoratet Naturtyper DN-håndbok 13 og 19 Alle under ett, punkt og/eller flate, vises i målestokk 1: Hver hovednaturtype, punkt og/eller flate, vises i målestokk 1:1,2 mill

20 Søkbare data fra Miljødirektoratet Arter Hovedsakelig data fra viltkartlegging, vises i målestokk 1: Skiller mellom punkt, linje og flate Egen visning av marine artsforekomster, vises i målestokk 1:1,2 mill.

21 Søkbare data fra andre kilder Kulturminner (Riksantikvaren) Mange forskjellige karttema, men greit forklart Ulike karttema vises ved ulike målestokker Ved søk er det en fordel å kjenne datamodellen og kodelistene, for kartobjektene kommer med bare koder Verneplan for vassdrag (NVE) Stabilt datasett, som er lagt inn som ArcGis-prosjekt og gjort søkbart Lenker til faktaark

22 WMS-tjenester fra Miljødirektoratet Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Status 2008 og bortfall fordelt på perioder Hele områder vises i målestokk 1: Egen innsynsløsning: INON innsyn

23 WMS-tjenester fra andre kilder Korallforekomster (Havforskningsinstituttet) Vises i alle målestokker Flere kartlag er tilgjengelige, kan velge ett eller flere Miljøregistreringer i skog (MiS) og skogbruksplan (Skog og landskap) Alle MiS-kategorier er tilgjengelig, kan velge en eller flere MiS-kategorier vises i målestokk 1: Lenke til faktaark fra Skog og landskap

24 WMS-tjenester fra andre kilder Arealressurser N5 (AR5) (Skog og landskap) Mange kartlag er tilgjengelig, de fleste vises i målestokk 1: Endringsdata punktrepresentert vises mellom målestokk 1: og målestokk 1: Tjenesten leverer kartfigurer og tegnforklaring, ingen informasjon følger med objektene Kilden til Skog og landskap leverer informasjon om objektene

25 WMS-tjenester fra andre kilder Rødlistearter (Artsdatabanken) Alle rødlistekategoriene er tilgjengelig og kan vises samlet eller hver for seg Rødlistekategorier vises i målestokk 1: Symbolisering av presisjon vises i målestokk 1: Tjenesten leverer dårlig tilrettelagt informasjon om objektene, men man finner norsk navn på arten. Naturbase kan ikke skille ut kadaverdata fra Rovbase eller vise bare prioriterte arter. Ingen søk er mulig. Miljødirektoratet anbefaler at Naturbase brukes til å undersøke om området inneholder rødlistearter som må hensyntas, men at Artskart benyttes aktivt i tillegg.

26 WMS-tjenester fra andre kilder Eiendomsgrenser og gbnr (Statens kartverk) Naturbase viser komplett FKB2 via WMS. Spesielt interessant kan være eiendomsgrenser og informasjon om gbnr. Dette får man fram ved å bruke oppsettet til høyre. Data vises i målestokk 1:20.000

27 Et utvalg kartinnsynsløsninger Naturbase ( Artskart ( Miljøstatus kart ( Kilden ( Kystinfo ( Fiskeridirektoratet (