Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye"

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye

2 Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes av beslutningen, hvilken tilstand dette naturmangfoldet har og hvilke effekter beslutningen vil ha på naturmangfoldet (hva er relevant for den konkrete saken) Finnes det naturmangfold som påvirkes, eller er det ingenting innenfor tiltaksområdet? Er det kun naturmangfold innenfor selve tiltaksområdet som påvirkes eller må man også vurdere naturmangfoldet utenfor tiltaksområdet? Hvilke effekter har tiltaket/inngrepet på naturmangfoldet? 10: Å se den virkningen man har kommet fram til i 8 i sammenheng med andre effekter på det samme naturmangfoldet (det man har avgrenset i 8) Andre tiltak/inngrep av samme art, andre typer tiltak/inngrep, andre påvirkningsfaktorer som enkeltarter og naturtyper, samt økosystemer som helhet, har blitt, blir og vil bli utsatt for

3 Hvilket naturmangfold kan påvirkes? Viktig kilde til kunnskap om arter og naturtyper, hvor de finnes og hvilken tilstand de ulike registreringene har, er offentlige databaser (Naturbase, Artskart m.fl.). Veileder til NML: Vanligvis tilstrekkelig å sjekke Naturbase Vi anbefaler også å sjekke Artskart, siden denne databasen inneholder mer data enn det som lastes inn i Naturbase (bl.a. historiske data) I tillegg vurdere sensitive data og rovfugldata (tilgjengeliggjort direkte til kommunene) En annen viktig kunnskapskilde er offentlige publikasjoner Rapporter/utredninger som kommunen har kjennskap til Undersøke med Fylkesmannen om det finnes andre Vi anbefaler å sjekke slike også, siden offentlige databaser ikke alltid er oppdaterte/nøyaktige nok. spesielt viktig i saker med potensielt store konsekvenser for naturmangfold

4 Hvilket naturmangfold kan påvirkes? Viktig å bruke alle tilgjengelige kunnskapskilder: Kan finnes bedre kunnskap lokalt der offentlige databaser ikke har tilstrekkelig informasjon Ikke alle kartleggingsresultater er lagt inn i basene, forsinkelser i innlegging Mangelfull eller manglende kartlegging kan fortsatt være viktige verdier Viktig med kjennskap til verdier i egen kommune: Arters leveområder kan strekke seg utover det som er avmerket i kart et kart er et øyeblikksbilde, men naturen er dynamisk Tilgang på nok arealer med egnede leveområder vil være avgjørende viktig å kjenne til arters habitatkrav for å hindre tap av leveområder Arealer som har lite eller ingen inngrep har potensial for å romme viktige livsmiljøer dette er også en del av kunnskapsgrunnlaget Arter og naturtyper utenfor selve tiltaksområdet vil også kunne påvirkes viktig å kjenne til hvilke tiltak som vil kunne ha en slik virkning, samt hvilke arter og naturtyper som kan bli påvirket.

5 Etnedal Hva er registrert? Nordre Land Søndre Land

6 Naturbase (www.naturbase.no) Viser kartlagte forekomster av: Verdifulle naturtyper (DN håndbok 13) Arter med nasjonal forvaltningsinteresse (hentes og siles fra Artskart) Alle data i Artskart som utgangspunkt Siling av arter på bakgrunn av forvaltningsstatus (truet art, prioritert art osv) Siling med bakgrunn i teknisk kvalitet på registreringene Noe artsdata vil derfor ikke være synlig i Naturbase Landskapstyper (herunder kulturlandskap) Verneområder (eksisterende og foreslåtte) Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Biologisk viktige områder som er valgt ut med bakgrunn i MiS Fremmede arter Faktaark med informasjon om verdiene av de ulike forekomstene Mange søkemuligheter og data kan lastes ned til excel

7 Naturbase for Oppland kvalitet og ajourhold Varierende grad av informasjon om registreringene: Alt fra kun dato og naturtype til utfyllende områdebeskrivelse, flere kilder, beskrivelse av avveininger omkring avgrensning m.m. Varierende kvalitet på den tilgjengelige informasjonen: Alt fra registreringer med veldig god kvalitet (nøyaktig avgrensning og beskrivelse) til «ubrukelige» registreringer.

8 Eksempel på en dårlig registrering: Mangler stedkvalitet vet ingenting om hvor nøyaktig registreringen er Fra 1973 ser ikke ut til å være noen nyere kilder «Registreringen er gjennomført før nye kvalitetskrav til Naturbasen ble innført i Etter rutinemessig kvalitetssjekk gjennomført av Fylkesmannen og DN, pekes det på betydelige mangler og usikkerheter knyttet til registreringene og dokumentasjonen for området. Jamfør de krav som nå stilles til innholdet i Naturbasen, må det så snart som råd gjennomføres en oppdatering og ajourføring av datasettet. Kontakt kommunen eller Fylkesmannen for nærmere informasjon om dette.»

9 Eksempel på en informativ og god registrering: Stedkvalitet: <20 m Verdibegrunnelse der det går fram hvorfor denne slåttemarka har fått verdien svært viktig (A) Områdebeskrivelse som sier noe om beliggenhet og naturgrunnlag, hvilke naturtyper og arter som er registrert der, graden av påvirkning, om det foregår skjøtsel og ev. trusler og andre viktige opplysninger. Kilder og vedlegg

10 Naturbase for Oppland kvalitet og ajourhold Eldre registreringer mye bra her også, men en god del som burde vært kartlagt på nytt, ev. slettet fra Naturbase. Avgrensning av kartobjekter, oppdatering av områdebeskrivelser og andre egenskaper Skjedd endringer som ikke framgår av basen per i dag Sammenheng med prioritering av kartlegging Når regnes registreringene som for gamle? Henger dette sammen med kvaliteten på registreringene? FM har inntrykk av at det generelt er en del usikkerhet omkring en del av registreringene i Naturbase Er det som ligger i basen tilstrekkelig? Er registreringene oppdaterte?

11 Hva gjøres for å forbedre basen i Oppland? Arbeid for å få kvalitetssikret de siste rapportene med naturtypedata Utfordring å få innhentet nok opplysninger til å oppfylle kravene for innlegging i Naturbase Kvalitetssikringsoppdrag fra Miljødirektoratet Skoglokaliteter prioritert oppdatere avgrensning og beskrivelser Stedkvalitet og kilder for hele fylket Data fra konsekvensutredninger skal nå tilrettelegges Fortløpende oppdatering og justering av enkeltforekomster basert på innmeldte endringer Samarbeid med Nordre Land om å få lagt inn data fra Natur2000 Utfordring å få alle data på en form som tilfredsstiller kravene til innlegging i Naturbase Ønskelig å gjøre dette for flere kommuner

12 Artskart Eies av Artsdatabanken og henter data fra mange ulike fagmiljøer og frivillige organisasjoner, samt Artsobservasjoner Totalt over hundre primærdatabaser Kun artsdata (punktregistreringer og leveområder) Data gjennomgår en kvalitetssikring før de legges ut i Artskart Data utveksles med Naturbase, og kan lastes ned til excel.

13 Viktig å være klar over at det er ufullstendige datasett som ligger i Artskart: Ikke alle eksisterende funn er gjort tilgjengelige ikke digitalisert ennå eller primærdatabase ikke koblet opp mot Artskart Omfatter ca 70 % av kjente norske arter, og ikke alle data om hver enkelt art Ufullstendig kartlegging selv om det ikke er registrert noe, betyr ikke det at det ikke finnes noe der. Gamle artsfunn ikke undersøkt i nyere tid Datasett er ikke lagt ut pga ulike årsaker Stadig i utvikling for å kunne inkludere flere primærdatabaser Levering av datasett til Artskart mulig med masseimport og levering av polygoner

14 For noen arter med sensitiv lokalisering er ikke eksakt plassering og lokalitetsnavn oppgitt (skjules for den allmenne bruker, men er lagret i Artskart som database) lokaliseringen oppgis gjerne som et kommunemidtpunkt: Honningblom, flueblomst, marisko, rød skogfrue, sibirnattfiol, svartkurle og trønderlav Det botaniske fagmiljøet har ment at disse bør unntas offentlighet

15 Sensitive data Sensitive eller skjerma data (herunder rovfugldata) er ikke synlige i innsynsløsningene til verken Naturbase eller Artskart. Egen passordbeskyttet løsning har vært på trappene i mange år, men ennå ikke kommet på plass. Høring i fjor på retningslinjer for håndtering av slik informasjon, men ikke vedtatt noe ennå (gamle retningslinjer fra Miljødirektoratet gjelder) Bl.a. svært mange innspill til hvilke arter som skal være skjermet Midlertidig løsning - FM har tilgjengeliggjort datasettene for nedlasting Inneholder sensitive data fra Naturbase og Artskart + eget datasett for hekkelokaliteter rovfugl Hekkelokaliteter for rovfugl Skal på sikt inn i Artskart Forbedres og «vaskes» i disse dager mer informasjon om registreringene, utgåtte reir lukes ut

16 Hvordan håndtere unøyaktighet og ufullstendige registreringer? Mange forbedringspunkter for kunnskapsgrunnlaget, men viktig å huske på at vi heller aldri vil få et «perfekt» kunnskapsgrunnlag naturen er i endring. Hvordan skal vi da vurdere og bruke den kunnskapen vi har? Hva gjør vi når det er gamle registreringer? Lite eller ingen informasjon om hva som er registrert? Kommunen og andre næringsaktører har et behov for nøyaktige data hvordan skal man forholde seg til unøyaktighet? Flere versjoner av samme registrering? Ikke noe fasitsvar her, men god kunnskap om arter og naturtyper lokalt, effekter på disse og kjennskap til potensielle områder for naturverdier vil kunne være til hjelp i vurderingene.

17 Eksempel: Kartlegging av huldrestry Hva kan forklaringene på ulikhetene i avgrensning mellom registreringen i 2002, MiS og naturtypefiguren i Naturbase? Naturtypefigurene fra Naturbase er en oppdatering av registreringen fra 2002 og er basert på nye funn av huldrestry i 2015 Ulik metodikk for registrering i MiS og DN håndbok 13 nøkkelbiotoper vs. naturtyper Ulikt tidspunkt for registreringene påvirkninger som har ført til at artsforekomsten er endret? Ulik nøyaktighet de ulike årene? Hvilket datagrunnlag er mest riktig å forholde seg til? Bør man vurdere alt man vet og så gjøre seg opp en egen mening om områdets betydning som huldrestrylokalitet? Naturbase viser ikke historiske data, så lenge de erstattes med nye burde dette vært tatt tak i?

18 Hvilke effekter har tiltakene på naturmangfoldet? Informasjon om forekomst av arter og naturtyper fra databaser og rapporter, må vurderes opp mot kunnskap om effektene av ulike tiltak på disse. Aktuelle kilder til slik kunnskap er: Rødlister for arter og naturtyper Artsdatabankens «Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter» Egen kompetanse på naturmangfold Konsekvensutredninger, fagrapporter m.m. Arter og naturtypers utvikling over tid vil ha betydning når man skal vurdere effektene på naturmangfoldet, og ikke minst ved vurdering av samlet belastning.

19 Hva er viktigst å ta vare på og hvordan ivareta naturmangfoldet? Kunnskap om naturverdiene i det aktuelle området, samt om hvilke effekter et tiltak vil ha på verdiene er viktig for: Å kunne vurdere om kravet til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt ( 8) Å gjøre vurderinger av den samla belastningen på naturmangfoldet ( 10) Summen av påvirkninger fra det aktuelle tiltaket og andre tiltak i fortid, nåtid og framtid på enkeltarter og naturtyper, samt hele økosystemer Å vurdere om føre-var-prinsippet kommer til anvendelse Usikkerhet om hvilket naturmangfold som berøres av et tiltak må være indikasjoner på at arter/naturtyper vil bli berørt viktig å kjenne til hvor arter/naturtyper vanligvis finnes Usikkerhet om virkninger av tiltak må ofte vurderes ut fra generell økologisk kunnskap Vurdering av om skade på naturmangfoldet er vesentlig vil ofte avhenge bl.a. av en vurdering av hvor truet/verdifullt naturmangfoldet er viktig å kjenne til rødlistene og ansvarsarter, særlig viktige arter for fylket og kommunen m.m. Ofte vanskelig å vurdere ulike verdier opp mot hverandre kunnskap om trusler, mulige hensyn, økologi og biologi vil være verdifullt i en slik vurdering - verdier i egen kommune er derfor tillagt stor vekt i resten av kurset.

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Krav om kunnskap Naturmangfoldloven 8 pålegger forvaltningen å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Kurs i naturmangfoldloven 28.- Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold

Kurs i naturmangfoldloven 28.- Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold Naturbase Kurs i naturmangfoldloven 28.- 29.04.2010 2010 Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold Disposisjoni Generelt om naturbase og naturkartlegging Skjermbilder og søkemuligheter Vestfold-spesifikke

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Artsdata i Naturbase 4 hvor skal artsinformasjon legges og leses?

Artsdata i Naturbase 4 hvor skal artsinformasjon legges og leses? Artsdata i Naturbase 4 hvor skal artsinformasjon legges og leses? Knut Morten Vangen, avdeling for artsforvaltning Trondheim 29. februar 2012 Naturbase i dag Naturbase er et fagdatasystem som eies av DN.

Detaljer

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige

Detaljer

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013 Kilder til miljøinformasjon Landbrukskonferansen 2013 Kunnskapsgrunnlaget Nml 8 pålegger myndighetene å bygge på vitenskapelig kunnskap når det treffes beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet. Dvs.

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok

Miljøvernavdelingen. Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Miljøvernavdelingen Slåttemark i veikant, Asker. Foto: Øystein Røsok Naturmangfoldlovens prinsipper, Seminar i Follo 22.11.2016, Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen

Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen Naturtyper, utvalgte naturtyper, fremmede arter og prioriterte arter 05.06.2013 Helsfyr, Oslo Karoline Bredland Hva gjør Fylkesmannen? Vi kartlegger naturtyper

Detaljer

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk

Detaljer

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Bruk av Naturbase Nasjonalparkkonferansen 6.11.2013 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert Samspillet PBL og NML når naturmangfoldet ikke er vernet, utvalgt eller prioritert 1 Verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper, forvaltningsprinsippet for arter, regulering

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II

Naturmangfoldloven kapittel II Ernst Inge Dahl Espeland Plankonferansen Bodø 11. 12. desember 2012 Tema Introduksjon av og bakgrunn for naturmangfoldloven kap. II Gjennomgang av nml. 4 til 12 Vise hvordan disse bestemmelsene skal virke

Detaljer

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for utleigehytter i Mjelkevika Ytre Matre, Kvinnherad kommune Prosjektnummer: B55011 Dato: 01.12.2016 Versjon Dato Skildring Utarbeidd av

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Detaljregulering for Skare barnehage Odda kommune 16. februar 2016 Tittel: Detaljregulering for Skare barnehage ar i høve til naturmanfaldlova 8-12 Naturmangfaldlovas

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljer

Kan du bruke Artskart? Nils Valland, Artsdatabanken Seminar om naturmangfold Kongsberg

Kan du bruke Artskart? Nils Valland, Artsdatabanken Seminar om naturmangfold Kongsberg Kan du bruke Artskart? Nils Valland, Artsdatabanken Seminar om naturmangfold Kongsberg 06.11.2014 Artskart - kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt Et verktøy for arealplanlegging

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis til organisasjonene Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Hvem og hva er jeg? Fylkesmannens miljøvernavdeling (mva) 14 medarbeidere

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Naturmangfoldloven kap. II ny veileder. Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen

Naturmangfoldloven kap. II ny veileder. Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen Naturmangfoldloven kap. II ny veileder Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 28.09.2016 Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen Ny veileder Ny veileder fra Klima- og miljødepartementet om naturmangfoldloven

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Naturbase 4 Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Hva Naturbase er Naturbase er et fagdatasystem som eies av DN. Dagens versjon er Naturbase 3. Gjennom Naturbase 3 forvaltes følgende

Detaljer

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen Miljødirektoratets datasett i DOK Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Moss 31.10.16 / Nes 01.11.16 Terje Sundberg Miljødataseksjonen terje.sundberg@miljodir.no Slik er vi organisert Miljødataseksjonen

Detaljer

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet Føre-var-prinsippet Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet Miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven Ny veileder fra KLD Det gis mange eksempler på hvordan vurderingene kan gjøres Det gjøres klart

Detaljer

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig

Detaljer

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning,

Kunnskapskilder og formidling av kunnskap. Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, Kunnskapskilder og formidling av kunnskap Hege Sangolt Fagsamling innlandsfiskeforvaltning, 7.12.2011 Kunnskapsbehov mange prosesser HELHETLIG VANNFORVALTNING Lakse- og innlandsfiskeloven Vannforskriften

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Strand naustområde i Sandeid Eigendomar: Del av gnr. 27 bnr. 3 og 7 og gnr. 27 bnr. 14, 22, 23, 27 og 29 Prosjektnummer: B53647 Dato:

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Helsfyr 30.8.2016 Terje Sundberg Miljødataseksjonen terje.sundberg@miljodir.no Slik er vi organisert Miljødirektoratet DOK-datasett

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12

Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Plan- og bygningsloven og prinsippene i 7-12 Historisk tilbakeblikk Foto: Ola Glesne 1910-loven: Fredet naturminne i Ullevål haveby 1954-loven: Nasjonalparker. Rondane (1962) Foto: Bård Løken NN, Samfoto

Detaljer

Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova

Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova Tore Larsen FMSF Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova Kapittel II, alminnelige bestemmelser om berekraftig bruk 6, generell aktsomhetsplikt: Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig

Detaljer

Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo

Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo Kommunal forvaltning av naturdata, i Frogn og Follo Eli Moe, Frogn kommune FMOAs seminar om forvaltning av naturdata, Helsfyr, 5. juni 2013. Geodatasamarbeid i Follo med felles kartportal Felles avtale

Detaljer

METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER

METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Vedlegg METODISK TILNÆRMING PÅ MILJØ OG KULTURMINNER Undertemaene naturmiljø, kulturmiljø og landskap danner grunnlaget for det felles temaet miljø og kulturminner som DN og RA har fått ansvaret for i

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter?

Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? Versjon 1.0 Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? 2 Artskart Kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt Eierne

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Prosjektnummer: B54251 Dato: 04. mars 2015 Naturmangfaldlovens føremål

Detaljer

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunnsmateriale LOV 2009-06-19 nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold Ot.prp. Nr 52 (2008-2009)

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Lyngørporten 20. september 2012 1 Naturmangfoldloven i planprosesser 20.

Detaljer

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16 v/miljøverndirektør Hans Bakke Bø 26.10.2016 1 2 Innsigelsesrundskrivet H-2/14 Følger opp

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Bondelaget, Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 4 og 5: Forvaltningsmål for økosystemer, naturtyper og arter

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Noen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen?

Noen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen? Noen tanker omkring forvaltning av Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen? Bjørn Rangbru Regjeringen ønsker Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier

Detaljer

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet Planutredninger etter plan- og bygningsloven Tom Hoel, Miljøverndepartementet KU-nytt i planlov av 2008 for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger

Detaljer

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Ernst Inge Dahl Espeland Rica Hell 3. oktober 2012 1 Nml. kap. II og utsetting av utenlandske

Detaljer

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Notat Litra Grus AS Anders Breili

Notat Litra Grus AS Anders Breili Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand 10. 11. mars 2015 Naturpanelet FN sitt naturpanel etablert i 2012 Skal fylle kunnskapshull, utføre analyser og være faglig støtte

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Artskart. Hvordan finne informasjon om artsmangfold? Nils Valland, Artsdatabanken Seminar om forvaltning av naturdata, Oslo 05.06.

Artskart. Hvordan finne informasjon om artsmangfold? Nils Valland, Artsdatabanken Seminar om forvaltning av naturdata, Oslo 05.06. Artskart Hvordan finne informasjon om artsmangfold? Nils Valland, Artsdatabanken Seminar om forvaltning av naturdata, Oslo 05.06.2013 Rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Prosjekt «Nye kvalitetssikrings- og importrutiner for Naturbase. 5. November 2013 Terje Krogh Miljødataseksjonen

Prosjekt «Nye kvalitetssikrings- og importrutiner for Naturbase. 5. November 2013 Terje Krogh Miljødataseksjonen Prosjekt «Nye kvalitetssikrings- og importrutiner for Naturbase 5. November 2013 Terje Krogh Miljødataseksjonen Artsdata i Naturbase Prosjektet «Nye kvalitetssikrings- og importrutiner i Naturbase» Spørsmål

Detaljer

Konkurransegrunnlag for kjøp av tjenester. Kartlegging av naturtyper i Verran og Namdalseid kommuner 2014

Konkurransegrunnlag for kjøp av tjenester. Kartlegging av naturtyper i Verran og Namdalseid kommuner 2014 Konkurransegrunnlag for kjøp av tjenester Innhenting av tilbud for Kartlegging av naturtyper i Verran og Namdalseid kommuner 2014 For levering til Verran kommune 1 Om oppdragsgiver Verran kommune ligger

Detaljer

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om

Detaljer

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av Konkurransegrunnlag for for kjøp av Kartlegging av naturtypen åpen kalkmark i Oslofeltet og den prioriterte arten dragehode utenfor verneområder i Oslo og Akershus i 2013 med opsjon for sesongen 2014 For

Detaljer