NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Transkript

1 NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

2 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

3 Slik er vi organisert

4 Resultatområder og funksjoner skaffer og formidler miljøinformasjon utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå klima naturmangfold forurensning friluftsliv samfunnsoppdraget vårt gir faglige råd deltar i internasjonalt miljøarbeid

5 Lover vi forvalter naturmangfoldloven forurensningsloven produktkontrolloven klimakvoteloven lov om statlig naturoppsyn lakse- og innlandsfiskloven friluftsloven motorferdselloven genteknologiloven viltloven småbåtloven fjelloven svalbardmiljøloven

6 NiN Landskap

7 Natur i Norge - Landskap Kartlagt i Nordland Prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune Modellert datasett, basert på observatøruavhengige parametere og uten noen verdivurdering (se brosjyre) Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter på flere nivå Heldekkende datasett Kan brukes i seg selv i plan, KU m.m. Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart, inkludert verdivurderinger

8 Sjeldenhet og representativitet Arealmessig utbredelse og antall områder innenfor landskapstypene

9 Inngrepsfrie naturområder i Norge Avstand til inngrep Omfang av bebyggelse og infrastruktur NiN Landskap Omfang av bebyggelse og infrastruktur i den enkelte område delt i fem trinn 1 Uten bebyggelse og infrastruktur 2 Lavt omfang av bebyggelse og infrastruktur 3 Middels omfang av bebyggelse og infrastruktur 4 Relativt høyt omfang av bebyggelse og infrastruktur (tettsted) 5 Høyt omfang av bebyggelse og infrastruktur (by) 6 Svært høyt omfang av bebyggelse og infrastruktur (stor by)

10 Inngrepsfrie naturområder i Norge NiN Landskap, omfang bebyggelse/infrastruktur Omtrentlig målestokk: 1:

11 Sjeldenhet og representativitet i naturlandskapet Arealmessig utbredelse og antall områder innenfor landskapstypene med få eller ingen bygninger og lite omfang av infrastruktur

12 Videre arbeid Grunnlagsdata hentes fra 200 ruter over hele landet; skal supplere grunnlagsdata fra Nordland Basert på alle grunnlagsdata lages en ny inndeling for hele Norge, som basis for et nasjonalt landskapstypekart Planlagt fullført i løpet av 2017 Et nasjonalt landskapstypekart vil inngå i det økologiske grunnkartet

13 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

14 Kartlegging av friluftslivsområder NASJONAL SATSING: Mål om at kommunene kartlegger og verdsetter sin friluftslivsområder innen utgangen av 2018.

15 Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder Områder kartlagt og verdsatt etter metodikk i veileder M fra Miljødirektoratet Klassifisering i områdetype og verdi Kartlegges heldekkende pr kommune Kommunen er dataeier Til dels svært presist der avgrensing er gjort vha. andre karttema

16 Hvorfor og hva kan det brukes til? Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om friluftsliv er aktuelt i: arealplanlegging og saksbehandling byplanlegging/grønnstruktur konsekvensutredninger utvelging av aktuelle områder for sikring utviklingsarbeid innen friluftsliv, eks. sti og løypeplaner NB! Krav om kartlegging og verdsetting etter Veileder M98 ved etablering av skuterløyper

17 Veileder M98 Funksjonell avgrensing av områder i kart Klassifisering i områdetyper Områdebeskrivelse Utfylling av 13 ulike verdsettingskriterier Endelig verdsetting A Svært viktig område B Viktig område C Registrert område

18 Kartlegging og verdsetting status fylker er i gang; Troms, Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Vestfold, Buskerud, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland 60 kommuner ferdig, av disse 43 i Naturbase 58 kommuner er i gang eller snart ferdig 35 kommuner er helt i oppstartfasen I sum er vel 150 kommuner involvert til nå

19

20

21

22 Statlig sikra friluftslivsområder Områder sikra for allmenne friluftlivsformål Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsråd Komplett datasett, alle områder skal være med. Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur. Grensepunkt. Faktaark for statlig sikra friluftslivsområder

23

24 Potensielt tilgjengelig strandsone

25 Potensielt tilgjengelig strandsone Datasett publisert av Statistisk sentralbyrå Kriteriebasert ut fra situasjoner som tar vekk tilgjengelighet Private bygg er bufret 50 meter (alle boliger, industribygg, hotell) Dyrka mark (fulldyrka jord, overflatedyrka jord, innmarksbeite) Vegareal, basert på vegtype Jernbaneareal Naust, båthus og sjøbuer regnes ikke med Resultatdata er gradert etter helning

26

27

28 Arbeidsmåter, produkter og formidling

29 Verdikjede for stedfestet informasjon Behov Hvem, hva og hvorfor? Finnes det en eksisterende løsning som kan brukes? Etablere en gjennomføringsplan Kravspesifikasjon Krav til data, egenskaper, kvalitet, kvalitetssikring, innsamling og forvaltning Datainnsamling Utarbeide produktspesifikasjon data må dokumenteres Dataforvaltning Hvordan skal data lagres og oppdateres? Formidling Hvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan når vi dem? Bruk Kunnskapsgrunnlaget Hvordan sørger vi for at informasjonen blir tatt i bruk

30 UML-modeller som basis Miljødataseksjonen koordinerer og jobber i hele kjeden Temaansvarlige kvalitetssikrer modeller, produserer tematisk innhold Konsulent modeller, realisering, dokumenter

31 Formidling av data Naturbase Kartkatalog Gir informasjon om hvordan brukerne kan ta i bruk Miljødirektoratets data og hva de inneholder. Naturbase kart Nedlastningsportal (filnedlastning) Karttjenester (wms) Miljøstatus Kilden Kommunenes applikasjoner m.fl. ++

32

33