Staten som bidragsyter til DOK i kommunene. Seminar GIS-samarbeidet

Transkript

1 Staten som bidragsyter til DOK i kommunene Seminar GIS-samarbeidet

2 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Regjeringen Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet Fylkesmannen Kommunene

3 Miljødirektoratets samfunnsoppdrag Resultatområder: klima naturmangfold forurensning friluftsliv Roller/funksjoner: miljøkunnskap og formidling myndighetsutøvelse styring av regional forurensningsforvaltning faglig rådgivning internasjonalt miljøarbeid

4 DOK-datasett fra Miljødirektoratet

5 Miljødirektoratet - kandidater

6 Miljødirektoratet leveranser 2015

7 Forurenset grunn Datasettet omfatter eiendommer med forurenset grunn samt kommunale og private-/ industrideponier Punktgeometri, ikke områder Ikke garantert komplett Nyutvikling er igangsatt

8 Statlig sikra friluftslivsområder Områder sikra for allmenne friluftlivsformål Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsråd Heldekkende datasett, alle områder skal være med. Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur. Grensepunkt. Faktaark for statlig sikra friluftslivsområder

9 Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder Områder kartlagt og verdsatt etter metodikk i håndbok 25 fra Miljødirektoratet Klassifisering i områdetype og verdi Kartlegges heldekkende pr kommune Til dels svært presist der avgrensing er gjort vha. andre karttema

10 Naturvernområder Områder vernet etter naturmangfoldloven m.fl. Egen forskrift for hvert verneområde Heldekkende datasett, alle områder skal være med Oppmåling, grensepunkt Kartet som følger vedtaket er den formelle avgrensingen

11 Foreslåtte naturvernområder Områder foreslått vernet etter naturmangfoldloven Informasjon om verneform og verneplan Kartobjekt overføres Naturvernområder etter at vern er vedtatt Datasettet er ikke komplett

12 Helhetlige kulturlandskap Forvaltningsmessig høyt prioriterte kulturlandskaps-områder med både biologiske og kulturhistoriske verdier. Basis i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, men skal også inneholde Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) Komplett mht. de 300 høyest prioriterte områdene, ellers varierende mellom fylkene Stor variasjon i presisjon ved avgrensing

13 Naturtyper etter DNs håndbøker 13 og 19 Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold Ikke heldekkende, kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges Dekning: Antar at mellom 20 og 50 % av aktuelle forekomster er kartlagt Varierende kvalitet og dokumentasjon på kvalitet. Kontinuerlig kvalitetsheving skjer gjennom oppdatering av eksisterende områder. Grundig gjennomgang og rydding er sterkt ønskelig. =BN &srid=32633

14 Marine naturtyper håndbok 19 marin kartlegging gir økt kunnskap om sjøområdene. Et godt grunnlag for eksempel når kommunene skal: ta vare på viktige naturtyper i kommunen ved utbyggingsspørsmål finne egnede områder for næringsvirksomhet legge til rette for langsiktig vekst og utvikling langs kysten legger mest vekt på grunne og kystnære områder. Data fra Sør-Østlandet, Hordaland, Rogaland, Trøndelag, Nordland (sluttføres i 2015) og Troms grov kartlegging ålegress, bløtbunn, skjellsand, israndavsetninger, tareskog, gyteområder (torsk) og nøkkelarter (kamskjell, østers) Glasskorall Foto: Erling Svendsen

15 Utvalgte naturtyper Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldlovens 4. NML 52 hjemler etablering av utvalgte naturtyper. Én forskrift omfatter alle UN. Subsett av naturtypedatasettet, vurdering på lokalitetsnivå ihht kvalitetskriterier.

16 Nasjonalt viktige arter Datasettet som etableres skal inneholde forvaltningsrelevante arter, og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivå. Freda arter, trua arter, prioriterte arter, nær trua arter, fremmede arter m.fl. Teknisk kvalitet: Presisjon m.m. Varierer mellom artsgrupper. Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur, over 110 baser. Vi får merverdi ut av det enorme arbeidet som er lagt ned siden Elvemusling Foto: Inger Karin Lien

17 Villrein leveområder Inngår i Nasjonalt viktige arter Naturbase er primærdatabase Datasettet viser funksjonsområder for villrein, herunder beiteområder og trekkveger Varierende kvalitet, trekkområder er bra Valdgrenser etc. inngår ikke

18 Naturtyper i Norge - Landskap Ikke i DOK i første omgang Kartlagt i Nordland Resten av Norge i 2014 Inndeling i landskapstyper på flere nivå Modellert datasett Heldekkende Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart, inkludert verdivurdering

19 Dekningskart Varierende behov for dekningskart noen datasett er komplett med de områdene som er noen kartlegges heldekkende når det kartlegges eller modelleres Behovet er tydeligst uttrykt for data om arter og naturtyper

20 Dekningskart arter og naturtyper For nasjonalt viktige arter vil det antakelig være mulig å modellere seg fram til dekningskart. Det er ikke iverksatt noe seriøst arbeid med dette. For marine naturtyper gis dekningen delvis gjennom hvilke fylker som er kartlagt og delvis hvordan kartleggingen foretas. Kart er foreløpig ikke produsert. For terrestriske naturtyper finnes informasjon om hvor det er kartlagt; i rapporter, i beskrivelser fra kartlegger og i diverse hoder. Det som finnes er ikke systematisert og tilrettelagt, både pga kapasitetsproblemer og metodiske utfordringer.

21 Slik jobber vi

22 UML-modeller veien til målet Miljødataseksjonen koordinerer og jobber i hele kjeden Temaansvarlige kvalitetssikrer modeller, produserer tematisk innhold Konsulent modeller, realisering, dokumenter

23 Enterprise Architect og FME - kjernen 1. Enterprise Architect UML modell som utgangspunkt 2. EA plugin QMS/GISLINE objektkatalog produseres 3. Kontroll av objektkatalog med Norkart objektkatlog editor 4. FME workspace pr datasett som leser fra ArcSDE/SQL 5. Bruker skjemamapping i FME (excel/csv) 6. Skriver til SOSI (GDMMapper for FME) bruker objektkatalog (.gdo) for å få riktige filer. 7. Skriver til geodatabaser på samme skjema som UML..noen manuelle tilpasninger

24 Bruk av data fra Miljødirektoratet

25 Når må kommuner bruke miljødata? Byggesaksbehandling Behandling av plansaker Utredninger Landbruksspørsmål Samferdsel og VA Friluftsliv og naturforvaltning Forvaltning av kommunal eiendom. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven I prinsippet i alle saker som kan føre til konsekvens for bruk av fast eiendom.

26 Eksempel på bruk av miljødata Forslag til nytt hytteområde i kommuneplan for Lillesand Registrert flere viktige naturtyper i området Kartbildet viser potensielle konflikter som må belyses i konsekvensutredningen Miljødata må brukes som grunnlag for beslutninger i arealplanleggingen Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

27 Kunnskap hva tilbyr vi? Geografisk/stedfestet informasjon kartlegging databaser Kunnskap om tilstand og utvikling Forskning Miljøovervåking Areal- og miljøstatistikk Rapportering Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

28 Miljøkommune.no

29 Viktige kartverktøy (portaler) Miljøstatus kart mange kartlag gir god oversikt Artskart må brukes for å finne ut mer om arters utbredelse Naturbase må brukes ved behov for å søke etter bestemte områder

30 Hvor finner jeg data fra Miljødirektoratet?

31 Formidling av data Naturbase Kartkatalog Gir informasjon om hvordan brukerne kan ta i bruk Miljødirektoratets data og hva de inneholder. Naturbase innsynsløsning Nedlastningsportal (filnedlastning) Karttjenester (wms) Miljøstatus Kilden Kommunenes applikasjoner m.fl. ++

32

33

34 Noen viktige portaler Kartkatalogen ( Naturbase ( Artskart ( Miljøstatus kart ( Rovbase ( Lakseregisteret ( Vannportalen ( Kurs i Naturmangfoldloven på nett

35