Bruk av databaser i saksbehandling. Innlegg Miljømila , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Transkript

1 Bruk av databaser i saksbehandling Innlegg Miljømila , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

2 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

3 Slik er vi organisert

4 Resultatområder og funksjoner skaffer og formidler miljøinformasjon utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå klima naturmangfold forurensning friluftsliv samfunnsoppdraget vårt gir faglige råd deltar i internasjonalt miljøarbeid

5 Lover vi forvalter naturmangfoldloven forurensningsloven produktkontrolloven klimakvoteloven lov om statlig naturoppsyn lakse- og innlandsfiskloven friluftsloven motorferdselloven genteknologiloven viltloven småbåtloven fjelloven svalbardmiljøloven

6 Tilnærming en skjematisk arbeidsprosess når noe skal vurderes

7 Forutsetninger Saken kan lokaliseres Saken er knyttet til arealbruk og/eller arealbasert ressursutnytting Saken krever en formell aksept av et offentlig organ eller skal forberede en beslutningsprosess, f.eks. Plan som skal vedtas av kommunen Tiltak som krever konsesjon/tillatelse etter særlov Tiltak med meldeplikt, der et offentlig organ kan gripe inn Tematisk konfliktvurdering

8 Arbeidsprosessen steg for steg

9 Arbeidsprosessen steg for steg

10 Arbeidsprosessen detaljer i bruk av kart

11 Arbeidsprosessen detaljer i bruk av kart

12 Nøkkelspørsmål Hvor er saken lokalisert og hva handler saken om? Hvor er saken i behandlingsprosessen, hva skal gjøres? Hvilken dokumentasjon trengs og hvor finnes den? Hvordan behandler og dokumenterer jeg det jeg finner? Hvilke konsekvenser bør ervervet kunnskap få for saken?

13 Hvorfor vi holder på med dette

14 Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

15 Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 (kart og stedfestet informasjon): Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag (DOK) for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. Kommunen kan kreve at den som fremmer planforslag eller søknad om tiltak, utarbeider kart når dette er nødvendig for å ta stilling til forslaget eller søknaden. Kommunen kan innarbeide slike kart i det offentlige kartgrunnlaget. Kommunen kan kreve at planforslag, søknad og kart leveres i digital form. Kongen kan bestemme at det skal iverksettes landsomfattende eller lokale prosjekter for å samle, kontrollere, revidere eller supplere plan- og byggesaksinformasjon og det offentlige kartgrunnlaget. Kongen kan pålegge offentlige organer å gi de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet.

16 God kunnskap kan avklare tidlig i saken Kompensere Restaurere Avbøte Begrense Unngå

17 Tilnærming en skjematisk arbeidsprosess når noe skal vurderes

18 Steg 1 Oversikt Aktuell særlov kan være bl.a. plan- og bygningsloven, energiloven, kulturminneloven, jordloven og skogloven. Til særlovene vil det finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement, se f.eks. oversiktlig veiledning i plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Generell veiledning kan være supplert med mer spisset og praktisk orientert veiledning, gjerne fra underliggende organer, se f.eks. NVE om vindkraft. Til ulike temaer som skal vurderes vil det tilsvarende finnes veiledningsmateriale fra aktuelt departement, f.eks. til naturmangfoldloven (fra Klima- og miljødepartementet). Undersøkelser ihht særlov og aktuelle tema kan utvides til å omfatte offentlige utredninger, odelstingsproposisjoner og annet. Se f.eks. saksgangen ved opprettelse av naturmangfoldloven.

19 Steg 2 Kunnskapsbehov og kilder I norsk forvaltningstradisjon er sakens opplysning et ideal som «alltid» har vært der, jf. forvaltningsloven 17 om utrednings- og informasjonsplikt, som materialiserer dette, jf også «kunnskapsbasert forvaltning» Metodikk og veiledningsmateriale vil som regel si noe om hvilke tema som bør belyses, men ofte fokuseres mer på kartinnsynsløsninger og dataformidlere enn på data I veiledning til naturmangfoldlovens kapittel 2 er tema og aktuelle dataformidlere satt inn i en tabell (kap. 6.2). Dette konseptet skal revideres og skal vektlegge datagrunnlaget tydeligere. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) inneholder et knippe utvalgte tematiske data som skal benyttes i prosesser etter plan- og bygningsloven. DOK er nytt fra 2015 og vil bli en sentral referanse for temadata til bruk i saksbehandling. Se Geonorge (lenke til oversikt over DOK-datasett). Data kan lastes ned fra Geonorge eller fra etatens hjemmeside og etableres i egen base. Data formidles også via offentlige kartinnsynsløsninger, disse varierer mht. innhold og funksjonalitet.

20 Steg 3 Dokumentasjon / analyse Kunnskapen som finnes må dokumenteres, og dette krever et minimum av kjennskap til hva datasettet inneholder. Produktark er en god start, se Geonorge (lenke til Miljødirektoratets produktark). Produktarket sier noe om hensikten med datasettet og gir oversikt over hvilken informasjon som følger med dataene. Mange dataleverandører publiserer faktaark for den enkelte forekomst, se f.eks. Bymarka naturreservat. Slike produkter oppsummerer all informasjon som finnes om forekomsten og kan også lenke videre. Metodikken som er fulgt ved etablering av datasett kan være publisert i en håndbok eller lignende. Dette er nyttig for å forstå grunnlaget for datasettet og detaljer i hvordan det er bygd opp. Se f.eks. metodikk for Miljødirektoratets datasett Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder (Veileder M-98). Det er alltid fornuftig å undersøke om det man finner er uvanlig, siden det som er mindre vanlig ofte vil bli tillagt større vekt. Enkelt søk i Naturbase er et eksempel på et verktøy som gjør dette mulig for noen av Miljødirektoratets datasett. Ofte må imidlertid data lastes ned og analyseres i GIS-verktøy.

21 Steg 4 Effekt / influens, konflikter Vurdering av konflikter krever både kunnskap om datagrunnlaget og aktuelt tiltak. Dersom et tiltak innebærer fullstendig nedbygging, er konflikten åpenbar, men ofte kan dette være vanskelig å vurdere. Beskrivelser av sårbarhet kan være inkludert i en beskrivelse av metodikken bak et datasett. Se f.eks. generelle beskrivelser av den enkelte naturtype i Miljødirektoratets veileder i naturtypekartlegging (DNhåndbok ). Se også Artsdatabankens faktaark for rødlistearter og fremmede arter. Forvaltningsmessig og juridisk status er svært viktig å ha oversikt over. Dette varierer svært mye fra datasett til datasett og må utledes av veiledere, produktark eller informasjon i etatens egen kartkatalog. Departementets argumentasjon i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven kan belyse dette nærmere. Vurdering av tiltakets effekt/influens kan støttes av veiledning fra sektormyndigheter, lærebokstoff eller andre kilder. Vurdering av avbøtende tiltak på stedet krever god kompetanse, og eksperthjelp kan være nødvendig. En samlet framstilling av miljøhensyn i plan er gitt på Miljøkommune.no.

22 Steg 5 Avveiing Knyttet til avveiing bør bruken av datagrunnlaget dokumenteres, herunder resultater fra analysearbeid. Det er alltid fornuftig å datere bruk av data. Flere aktuelle datasett til bruk i arealforvaltning er utpreget dynamiske og oppdateres «plutselig» for det området saken gjelder. Ved datering kan man dokumentere at nye forekomster er lagt inn etter at undersøkelsen ble gjort. Dokumentasjonen i saken kan være oppsummerende, men det kan være fornuftig å vise datagrunnlaget i form av tabell i vedlegg eller lignende. Skjermdump av kartutsnitt kan illustrere godt. Er det opprettet GIS-prosjekt som kan vises i et web-verktøy som alle har tilgang til, kan man med fordel lenke til dette.

23 DOK-datasett fra Miljødirektoratet

24 Forurenset grunn Datasettet omfatter eiendommer med forurenset grunn samt kommunale og private-/ industrideponier Punktgeometri, ikke områder Ikke garantert komplett Nyutvikling er igangsatt

25 Grunnforurensing Nytt datainnhold og objekter Beholder all informasjon Tre grunnleggende objekttyper Lokalitet: en grunnforurensningssak med prosess- og overordnet fag opplysninger ForurensetGrunn: er tilhørende geografisk informasjon. Prøvepunkt: er et sett med analyseresultater med gitt geografi, dato og dybde.

26 Grunnforurensing 2.0 Bedre detaljkunnskap gir bedre forurensningstiltak Fra Til

27 Statlig sikra friluftslivsområder Områder sikra for allmenne friluftlivsformål Drift og tilsyn ved kommunen eller interkommunalt friluftsråd Komplett datasett, alle områder skal være med. Avgrenses som regel ved hjelp av eiendomsgrenser og kystkontur. Grensepunkt. Faktaark for statlig sikra friluftslivsområder

28 Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder Områder kartlagt og verdsatt etter metodikk i veileder M fra Miljødirektoratet Klassifisering i områdetype og verdi Kartlegges heldekkende pr kommune Til dels svært presist der avgrensing er gjort vha. andre karttema

29 Naturvernområder Områder vernet etter naturmangfoldloven m.fl. Egen forskrift for hvert verneområde Komplett datasett, alle områder skal være med Oppmåling, grensepunkt Kartet som følger vedtaket er den formelle avgrensingen

30 Foreslåtte naturvernområder Områder foreslått vernet etter naturmangfoldloven Informasjon om verneform og verneplan Kartobjekt overføres Naturvernområder etter at vern er vedtatt Datasettet er ikke komplett

31 Verdifulle kulturlandskap Forvaltningsmessig høyt prioriterte kulturlandskapsområder med både biologiske og kulturhistoriske verdier Basis i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap på tallet, med senere supplering Komplett mht. de 300 høyest prioriterte områdene, ellers varierende mellom fylkene Stor variasjon i presisjon ved avgrensing Nytt datasett for utvalgte kulturlandskap i jordbruket i 2016

32 Viktige naturtyper Naturtyper som er spesielt viktig for biologisk mangfold Ikke heldekkende, kun et utvalg av alle naturtyper skal kartlegges Dekning: Antar at mellom 20 og 50 % av aktuelle forekomster er kartlagt Varierende kvalitet og dokumentasjon på kvalitet; kvalitetshevingsprosjekt 2015.

33 Viktige naturtyper marint Marin kartlegging gir økt kunnskap om sjøområdene. Et godt grunnlag for eksempel når kommunene skal: ta vare på viktige naturtyper i kommunen ved utbyggingsspørsmål finne egnede områder for næringsvirksomhet legge til rette for langsiktig vekst og utvikling langs kysten Legger mest vekt på grunne og kystnære områder. Data fra Sør-Østlandet, Hordaland, Rogaland, Trøndelag, Nordland (sluttføres i 2015) og Troms Grov kartlegging ålegress, bløtbunn, skjellsand, tareskog, gyteområder (torsk) og nøkkelarter (kamskjell, østers) Glasskorall Foto: Erling Svendsen

34 Utvalgte naturtyper Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldlovens 4. NML 52 hjemler etablering av utvalgte naturtyper. Én forskrift omfatter alle UN. Subsett av naturtypedatasettet, vurdering på lokalitetsnivå ihht kvalitetskriterier. Alle områder av Utvalgte naturtyper finnes også i Viktige naturtyper. Ved søk i kart får man doble treff hvis begge kartlagene er aktivert.

35 Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Datasettet inneholder forvaltningsrelevante arter, og dataene skal holde et visst teknisk kvalitetsnivå. Freda arter, trua arter, prioriterte arter, nær trua arter, fremmede arter m.fl. Teknisk kvalitet: Presisjon m.m. Varierer mellom artsgrupper. Alle data hentes fra Artsdatabankens infrastruktur, jf Artskart. De langt fleste observasjonene i Artskart kommer ikke inn i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse på grunn av feil art eller for dårlig teknisk kvalitet.

36 Villrein leveområder Inngår i Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Naturbase er primærdatabase Datasettet viser funksjonsområder for villrein, herunder beiteområder og trekkveger Valdgrenser og andre administrative områder inngår ikke.

37 Andre relevante datasett fra Miljødirektoratet

38 INON Inngrepsfrie naturområder i Norge

39 Natur i Norge - Landskap Kartlagt i Nordland Modellert datasett, prosjekt ledet av Artsdatabanken og Nordland fylkeskommune Resten av Norge modelleres i Inndeling i landskapstyper og landskapsgradienter på flere nivå Heldekkende Kan brukes som grunnlag for utvikling av ulike tematiske kart, inkludert verdivurderte

40 Natur i Norge - Naturtyper Heldekkende naturtypekartlegging innenfor verneområder siden 2010 Basert på NiN 1.0 Fra 2015 basert på NiN 2.0 Fra 2015 heldekkende kartlegging innenfor utvalgte ruter over hele landet Ruter velges med tanke på å registrere trua naturtyper og andre forvaltningsrelevante naturtyper

41 NiN db NiN app - dataflyt Oppstart registrering Feltarbeid Synkronisere feltarbeid Godkjenne feltarbeid Kvalitetssikre registreringer NiN-App desktop NiN-App NiN-App NiN-App desktop NiN-admin desktop

42 Anadrom fisk Vandringsstopp for laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag, nøyaktighet ca. 100 m Bestandsstatus og viktigste påvirkningsfaktorer Anadrom strekning (lakseførende strekning) i vassdrag Bruk: Anadrom strekning fastsettes av FM. Underlagt lakseloven. Viktig mht åpning av fiske, fiskeregler, rapporteringsplikt osv.

43 Rovdyr - forvaltningsområder Gjelder bjørn, ulv, gaupe og jerv Rovdyr prioriteres innenfor, og beitedyr prioriteres utenfor Innenfor prioriteres tiltak rettet mot beitedyr (inngjerding, tidlig sanking mv.)

44 Arbeidsmåter, produkter og formidling

45 Verdikjede for stedfestet informasjon Behov Hvem, hva og hvorfor? Finnes det en eksisterende løsning som kan brukes? Etablere en gjennomføringsplan Kravspesifikasjon Krav til data, egenskaper, kvalitet, kvalitetssikring, innsamling og forvaltning Datainnsamling Utarbeide produktspesifikasjon data må dokumenteres Dataforvaltning Hvordan skal data lagres og oppdateres? Formidling Hvem andre enn oss trenger disse dataene og hvordan når vi dem? Bruk Kunnskapsgrunnlaget Hvordan sørger vi for at informasjonen blir tatt i bruk

46 UML-modeller som basis Miljødataseksjonen koordinerer og jobber i hele kjeden Temaansvarlige kvalitetssikrer modeller, produserer tematisk innhold Konsulent modeller, realisering, dokumenter

47 Formidling av data Naturbase Kartkatalog Gir informasjon om hvordan brukerne kan ta i bruk Miljødirektoratets data og hva de inneholder. Naturbase kart Nedlastningsportal (filnedlastning) Karttjenester (wms) Miljøstatus Kilden Kommunenes applikasjoner m.fl. ++

48

49 Dokumentasjon - eksempler Metadata Produktark Produktspesifikasjoner Nedlastingstjenester Tegneregler

50 Dokumentasjon - metadata

51 Dokumentasjon - produktark

52 Dokumentasjon - produktspesifikasjon

53 Dokumentasjon - nedlastingstjenester

54 Dokumentasjon - tegneregler

55 Bruk av data fra Miljødirektoratet

56 Når må kommuner bruke miljødata? Byggesaksbehandling Behandling av plansaker Utredninger Landbruksspørsmål Samferdsel og VA Friluftsliv og naturforvaltning Forvaltning av kommunal eiendom. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven I prinsippet i alle saker som kan føre til konsekvens for bruk av fast eiendom.

57 Eksempel på bruk av miljødata Forslag til nytt hytteområde i kommuneplan for Lillesand Registrert flere viktige naturtyper i området Kartbildet viser potensielle konflikter som må belyses i konsekvensutredningen Miljødata må brukes som grunnlag for beslutninger i arealplanleggingen Gunnar O. Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

58 Kunnskap hva tilbyr vi? Geografisk/stedfestet informasjon kartlegging databaser Kunnskap om tilstand og utvikling Forskning Miljøovervåking Areal- og miljøstatistikk Rapportering Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

59 Miljøkommune.no

60 Viktige kartverktøy Miljøstatus kart mange kartlag gir god oversikt Artskart fra Artsdatabanken må brukes for å finne ut mer om arters utbredelse Naturbase kart må brukes ved behov for å søke i eller filtrere data fra Miljødirektoratet

61

62

63

64