Brukerveiledning. Naturbase kart. Versjon 16. februar 2015

Transkript

1 Brukerveiledning Naturbase kart Versjon 16. februar 2015

2 Innhold 1. Innledning Grunnleggende om Naturbase kart Nødvendige nettleserinnstillinger Begreper Oversikt over faner og funksjoner Oppbygging av Naturbase kart Verktøyfaner i Naturbase kart Finn fram i kart Søk og filtrering Tegne Analyse og datakilder Hurtigmenyen «Jeg ønsker å» Navigering i kartet Kartlagsmenyen Søk i kart Viktig begrensning ved søk i kart Søk i database Valg av fylke/kommune og temasøk i en kommune Velg Fylke/kommune Temasøk i en kommune Søk i database Avansert søk i database Geografisk avgrensing av databasesøk, romlig filter Behandling av søkeresultat og utvalg Finn informasjon om områder fra søkeresultat Behandling av søkeresultat, eksport m.m Visning av søkeresultat og funksjoner knyttet til visning Søkehistorikk Etablering og behandling av utvalg Bufring av objekter i søkeresultat og utvalg - overlay Filtrering av kartlag Generell filtrering av kartlag Spesialtilpasset filtrering av datasettet «Arter av nasjonal forvaltningsinteresse» Utskrift av kart og eksport av kartbilde Utskrift av kart Eksport av kartbilde

3 10. Tegne og legge til tekst i kartet Tegning og teksting i kartet Tilpasse tegning til eksisterende objekter (snapping) Lagring av kartet Lagre kartutsnitt og kartlag Hente fram lagrede kart Legg til eksterne kartlag eller egne data Legg til kartlag Importer egne data på filformat Målinger og koordinater Areal- og distansemåling Koordinatfunksjoner og koordinatsystem Figurliste

4 1. Innledning Denne brukerveiledningen beskriver ulike funksjoner i Naturbase kart. Løsningen viser kartlag fra Miljødirektoratet og utvalgte kartlag fra andre leverandører. Naturbase kart er spesielt tilrettelagt for bruk i forvaltning, men løsningen egner seg også godt for andre formål. 1.1 Grunnleggende om Naturbase kart Naturbase kart er bygd på en plattform kalt Geocortex, som er produsert av det kanadiske firmaet Latitude. Denne plattformen gir gode muligheter for avanserte funksjoner som søk, filtrering og enkel analyse. Bredden i funksjonalitet innebærer at Naturbase kart kan brukes videre enn mange andre tilgjengelige kartinnsynsløsninger. I motsetning til mange andre kartinnsynsløsninger gir Geocortex handlingsalternativ ved bruk av høyre mustast. En del funksjonalitet i løsningen er bare tilgjengelig på denne måten. De fleste bruksmulighetene er knyttet til kartet, som åpnes med fullt utsnitt når løsningen lastes. Eksempler på funksjoner som bruker kartet er manøvreringsverktøy, valg av målestokk, eksport av kartbilde, lagring som prosjekt og søk etter objekter i kartet. Noen bruksmuligheter er helt uavhengig av kartet. Særlig aktuelt er snarsøk og databasesøk. I snarsøk kan du søke etter for eksempel områdenavn, og søket gir et resultat. I et databasesøk kan du søke etter for eksempel naturvernområder med verneform nasjonalpark, og søket gir et resultat. Søkeresultatet blir det samme uavhengig av hvordan kartet ser ut når søket gjennomføres, og søket påvirker ikke kartet. Et søkeresultat, enten det oppstår ved søk i kart eller ved databasesøk, kan defineres som et utvalg. Et utvalg kan benyttes på ulike måter og er på sett og vis et produkt i seg selv. Det er mulig å bygge opp et utvalg gjennom flere søk, ved at det seneste søkeresultatet legges til utvalget du allerede har. De fleste temaene i kartet har Miljødirektoratet som kilde. Disse dataene forvaltes av Miljødirektoratet og vil som regel være tilrettelagt for databasesøk. Tema fra eksterne leverandører kan være tilrettelagt på samme måte, men vil som regel være etablert i Naturbase kart med basis i en tjeneste som leverer kartbilder (WMS). Disse har mulighet for oppslag på et objekt, men har ikke søkefunksjonalitet. I slike tilfeller kan leverandøren ha lagt til rette for visning av mer informasjon om objektene i kartet. Temaet «MiS og skogbruksplan» er et eksempel på dette. Det er mulig å finne fram til hvilken type MiS-figur et område representerer, men det er ikke mulig å søke etter bestemte figurer og få et resultat. Fullt utbytte av Naturbase kart får du først når du har satt seg inn i hva slags innhold som tilbys i ulike tema. Velg «Dokumentasjon og rutinar» på for å finne ut mer om temaene. 1.2 Nødvendige nettleserinnstillinger Geocortex forutsetter at nettlesertillegget Microsoft Silverlight er installert på maskinen. Flere nettlesere blokkerer dette tillegget automatisk, og du må tillate at det aktiveres for å kunne bruke kartet. Vi anbefaler at nettleseren stilles inn til alltid å tillate Silverlight når du bruker Naturbase kart. 3

5 Noen av funksjonene i Naturbase kart forutsetter at nettleseren tillater nye faner å komme opp (forgrunnsvinduer). Flere nettlesere blokkerer dette, og du må stille inn nettleseren til å tillate at dette skjer. Dette gjelder for eksempel eksport av kartbilde og utskrift av kart. 1.3 Begreper Karttema: Karttema er det øverste nivået i kartmenyen i Naturbase kart. Et karttema kan inneholde flere datasett. Karttemaet «Friluftslivsområder» inneholder for eksempel både statlig sikra friluftslivsområder og Pilegrimsleden. Disse er to ulike datasett med til dels svært ulik begrunnelse, metodikk og informasjonsinnhold. Felles er at de gjelder friluftslivsområder, og de hører dermed til samme karttema. Datasett: En samling av enhetlige data med felles informasjonsinnhold. «Naturvernområder» er et eksempel på et datasett. Kartlag: Et selvstendig og valgbart lag i Naturbase kart. Det kan være flere kartlag per datasett fordi det er mulig å sette sammen data på ulike måter og presentere som et kartlag. «Naturvernområder» er et kartlag som viser alle verneområdene med en felles rød farge. «Naturvernområder, klasser» er et kartlag som viser de samme verneområdene, men med én farge pr verneform. Kartobjekt: Kartobjekt er en fellesbetegnelse på områder, linjer eller punkter som kommer opp på kartet når du har aktivert et kartlag. Søk: Søk gjøres med tanke på å finne noe, og du får opp en treffliste. Søk kan skje i kart, men kan bare gjøres for kartlag du har aktivert i kartrlagsmenyen. Søk kan også skje direkte mot data ved hjelp av spørringsknapper i verktøymenyen eller ved hjelp av snarsøket i topprammen. Ved søk leter du altså etter noe bestemt i hele mengden, og søket gir treff på nøyaktig det du søker på. Filtrering: Filtrering innebærer at visningen av et kartlag spisses mot noe helt bestemt. For eksempel kan naturtypedatasettet filtreres til bare å vise én bestemt naturtype. Ved filtrering har du altså hele mengden tilgjengelig i utgangspunktet, men du ønsker å avgrense til noe bestemt. Bruker du en hvitevarevelger i en nettbutikk, er det filtrering som er metoden. Buffer: Buffer er en sone (areal) som defineres med fast avstand omkring ett eller flere kartobjekt. I Naturbase kart benyttes bufring også når du ønsker å finne forekomster av ett eller flere datasett innenfor et annet datasett. Et eksempel på dette er at du ønsker å finne ut hvor mange trua arter som er registrert innenfor grensene til et landskapsvernområde. Datamodell: Datamodellen er en skjematisk framstilling av objekter, egenskaper og kodelister for et datasett. Datamodellen formidler også nærmere bestemte krav til hvordan objekter og egenskaper skal opptre. 4

6 2. Oversikt over faner og funksjoner 2.1 Oppbygging av Naturbase kart Naturbase kart består av følgende overordnede deler: En toppramme med knapp for (engelsk) hjelpetekst og et søkefelt, såkalt snarsøk. Her kan det søkes etter o Område-ID (Naturbase eller Nasjonalt viktige arter) o Artsnavn (norsk og latinsk navn) o Naturtyper (navn på naturtype) o Områdenavn i Naturbase o Kommuner o Fylker En verktøylinje, med verktøy organisert i faner. Hver fane gir tilgang til ulike verktøy som er satt sammen så logisk som mulig. En oppgaveramme, der innholdet tilpasser seg fortløpende etter hva brukeren velger å gjøre. Når løsningen åpnes, vil denne rammen inneholde utvalgt informasjon om bruk av løsningen. I denne rammen ligger valgbare kartlag, og her kommer også søkeresultat. Det er mulig å ha flere funksjonaliteter aktive i denne rammen, og det er enkelt å bevege seg mellom disse. En kartramme, som er gjort så stor som mulig. I kartrammen kan du velge mellom ulike bakgrunnskart (flyfoto, fargekart, gråtonekart osv.). I kartrammen finner du også en navigeringslinjal, en målestokklinjal og en koordinatviser. Øverst i høyre hjørne finner du en knapp for å skjule eller vise verktøylinjen. Kartrammen gir også mulighet til å velge Svalbard og nordområdene. Ved dette valget viser Naturbase kart tilpassete tema og grunnkart. En hurtigmeny, som gir rask tilgang til enkelte funksjoner (Jeg ønsker å.). Kartrammen kan utvides ved å skjule oppgaverammen og verktøylinja. Geocortex har som standard en innloggingsknapp. Denne gjør det mulig å etablere en versjon av kartet som krever brukernavn og passord. Funksjonen er ikke i bruk i denne versjonen av Naturbase kart. Figur 2-1 De ulike delene av Naturbase kart 5

7 2.2 Verktøyfaner i Naturbase kart Her gis en oversikt over verktøyfanene i Naturbase kart. De forskjellige funksjonene er nærmere forklart i kommende kapitler Finn fram i kart Figur 2-2 Verktøyer under fanen Finn fram i kart Naturbase kart starter alltid med denne fanen aktivert, og her får du tilgang til de verktøyene som brukes mest av de fleste brukerne: Manøvrering i kart (Navigering) Geografisk søk i kart (Finn data) Målestokk og utsnitt Kartutskrift og eksport av kartbilde (Oppgaver) Søk og filtrering Figur 2-3 Verktøyer under fanen Søk og filtrering Naturbase kart tilbyr gode muligheter for å gjøre søk etter data og filtrere bort og spisse visningen av kartet: Søk og filtrering i kartlag som er tilrettelagt for det (Avgrens data) Spesialutviklet filtrering for datasettet «Arter av nasjonal forvaltningsinteresse» Resultatvisning og oversikt over utvalg (Visning av resultat) Valg av fylke/kommune og temasøk i en kommune (Forenklet søk og filtrering) Tegne Figur 2-4 Verktøyer under fanen Tegne Naturbase kart tilbyr god funksjonalitet for å etablere og behandle egne figurer og tekst: Standardfigurer, tekst og frihåndstegning (Opprett) Redigering av figurer som er tegnet opp eller tekst (Rediger) Lagring av figurer til shapeformat (Lagre) Knytte tegning til kartobjekter, såkalt snapping (Innstillinger) 6

8 2.2.4 Analyse og datakilder Figur 2-5 Verktøyer under fanen Analyse og datakilder Naturbase kart tilbyr koordinathåndtering og enkel analysefunksjonalitet: Legg til nytt kartlag, endre rekkefølge av kartlag (Kartlag) Import av shapefil eller csv-fil (Importer kartlag) Areal- og distansemåling (Målinger) Koordinathåndtering og koordinatsystem (Koordinater) 2.3 Hurtigmenyen «Jeg ønsker å» Øverst til venstre i kartrammen finner du en nedtrekksmeny med rask tilgang til noen utvalgte funksjoner. Alle funksjonene kan nås via den ordinære verktøymenyen, men funksjonene nås raskere ved hjelp av hurtigmenyen. Figur 2-6 Innhold i hurtigmenyen «Jeg ønsker å» Innholdet i denne menyen vil kunne endres. 7

9 3. Navigering i kartet Grunnkartet er lagd slik at det beveger seg mellom fast oppsatte målestokker. Dette er gjort for at kartbildet skal oppdateres raskest ved bruk av manøvreringskommandoer, og det representerer et kompromiss mellom detaljering og hastighet. Det er dermed ikke mulig å få ethvert geografisk område til å fylle hele kartrammen, men til gjengjeld kan kartet manøvreres raskt. Kartutsnittet på skjermen kan endres også ved å skyve bort oppgaverammen eller skjule verktøylinjen. I tillegg kan du «finmanipulere» ved å endre nettleserens zoomnivå. Du får litt mer synlig kart ved å redusere zoomnivået fra 100 % til 90 %. Figur 3-1 Manøvreringsknapper i Naturbase kart Navigeringsverktøyene ligger under fanen Finn fram i kart. Klikk på det verktøyet som skal brukes og utfør. Knappen «Panorer» flytter kartet Ved hjelp av knappene «Zoom inn» og «Zoom ut» kan kartutsnittet gjøres større eller mindre Knappen «Fullt utsnitt» åpner hele kartutsnittet, slik det er i starten Knappen «Forrige utsnitt» åpner det forrige kartutsnittet som var oppe. Naturbase kart lagrer mange av de foregående kartutsnittene, men merk at alle andre valg ikke kan rekonstrueres. Knappen «Neste utsnitt» åpner det utsnittet du var på før valg av «Forrige utsnitt». Denne knappen er ikke aktiv hvis «Forrige utsnitt» ikke er valgt Panorering og zoom kan også gjøres ved hjelp bruk av PC-musa. Zoom kan også utføres ved hjelp av manøvreringslinjalen i kartrammen. Målestokkfeltet vil ofte være hensiktsmessig å bruke ved manøvrering, særlig når kartet er zoomet et stykke inn. Velg målestokk ved å klikke til høyre for målestokktallet og velg den målestokken du ønsker. 8

10 4. Kartlagsmenyen Kartlagsmenyen vil endre seg etter hvert som nye, aktuelle tema blir publisert som karttjenester. Mer informasjon om tema må hentes fra den institusjonen som forvalter kartlaget. For Miljødirektoratets kartlag kan mer informasjon finnes under Naturbase, «Dokumentasjon og rutinar» og i Miljødirektoratets kartkatalog. Kartlag slås på og av ved å hake av eller fjerne hake i boksen til venstre for tittelen. Kartlag merket med en (M) er målestokkregulert. Dette betyr at kartet må zoomes inn til en viss målestokk for at kartlaget skal vises i kartet. Teknologien som benyttes i Naturbase kart krever at kartlag med forskjellig geometri publiseres hver for seg. Derfor inneholder løsningen mange kartlag av typen «Tema, punkt» og «Tema, områder». I kartvisningen løses dette ved å aktivere flere kartlag for å kunne se alle data i et datasett. Figur 4-1 Kartlagsnivåer og markering av målestokkregulering Figur 4.1 viser noen viktige momenter ved bruk av kartlagsmenyen: Et plusstegn foran boksen betyr at det finnes enda et detaljeringsnivå for temaet eller kartlaget. Områdekartlag vil i noen tilfeller ha en egen punktsymbolisering. Dette er særlig aktuelt for kartlag med relativt små områder, som er vanskelige å oppdage før du er zoomet langt inn. Målestokkregulering settes per kartlag og kan settes ulikt mellom ulike kartlag, også med samme tema. Kartlaget «Slåttemark, områder» har en grå farge, som viser at dette kartlaget ikke er aktivt i kartets målestokk. For å aktivisere områdelaget må kartet zoomes inn. I dette tilfellet deaktiveres punktsymbolseringen av områder når kartet er i en målestokk der områdene kan aktiviseres. Figur 4-2 Temakartlag kan inneholde flere datasett Figur 4.2 viser noen andre viktige momenter: Et tema kan inneholde flere datasett. I tillegg til eksisterende naturvernområder ligger foreslåtte naturvernområder inne under temaet Verneområder. Gjennomsiktigheten av kartobjektene kan reguleres ved hjelp av skyvebryteren til høyre for temanavnet. 9

11 Når et tema inneholder flere kartlag, vil ett av disse slås på automatisk ved valg av temaet. I dette tilfellet er en klassedelt, flerfarget visning av naturvernområder valgt. Er det heller ønskelig med en ensfarget visning, kan kartlaget «Naturvernområder» aktiveres i stedet for det automatvalgte kartlaget. Ved å klikke på knappen «Vis tegnforklaring» kommer tegnforklaring opp for de kartlagene som er aktivert i kartet. I den samme rammen ligger en funksjonalitet som filtrerer navn på kartlag etter hvert som du skriver i feltet («Filter.»). Skriver du f.eks. «slått» i feltet, vil du få treff på de utvalgte naturtypene slåttemark og slåttemyr, sammen med foreslåtte naturvernområder. Figur 4-3 Tegnforklaringsknapp og filterfunksjon for kartlag 10

12 5. Søk i kart For å kunne gjøre søk i kartet, må minst ett kartlag være aktivert. Søkeresultat og behandling av dette er omtalt i kap. 7. Figur 5-1 Verktøymeny for søk i kart Verktøyene for å foreta et slikt geografisk søk ligger under fanen «Finn fram i kart»: «Punkt» benyttes til å velge ett og ett område. Punktet må treffe et kartobjekt hvis du skal få resultat. Et lettvint alternativ til å bruke denne knappen er å høyreklikke på et objekt og velge «Hva finnes her?» «Frihånd» gir mulighet til å trekke en linje hvor som helst i kartet. Denne gir bare treff på områder, ikke punkter. «Linje» vil danne en rett linje, og det er mulig å skifte retning. Linjen fullføres ved å dobbeltklikke, og søkeresultatet kommer opp. Også her vil treffene være begrenset til områder. «Polygon» gir anledning til å tegne opp en egendefinert mangekant. Figuren fullføres med dobbeltklikk. «Rektangel» vil tegne opp et rektangel, som du drar ut i den utstrekningen du ønsker. «Resultater for» er en funksjon som gir mulighet til å avgrense hvilke kartlag det skal vises resultat for. Dette er praktisk hvis du har flere kartlag aktivert i kartet, men bare ønsker å se resultater for ett eller to av dem. Figur 5-2 Eksempel på søkeresultat ved søk i kart og med treff lagt til i utvalg Funksjonen «Buffergeometri» gir mulighet for legge til en buffer på linja eller figuren du trekker opp, og på den måten utvide søkeområdet. Funksjonen gir også mulighet til å få tegnet opp søkeområdet med buffer. Bruk «Forhåndvis buffer» for å se hvordan resultatet blir, slik at avstanden kan justeres. Ved hjelp av buffergeometri vil søkefigurene «Frihånd» og «Linje» få utstrekning, og vil dermed gi treff også på punktdata. 11

13 Figur 5-3 Innstillinger og resultat ved 10 km bufring av søkelinje En slik buffer blir tegnet som en separat figur i kartet og kan fjernes igjen ved å bruke verktøy for å fjerne grafikk under fanen «Tegne». Figuren kan også eksporteres i shapeformat. Denne funksjonaliteten kan være særlig nyttig i kombinasjon med søk ved hjelp av frihåndslinje, f.eks. langs en veg. 5.1 Viktig begrensning ved søk i kart For noen kartlag vil søk ved hjelp av annen figur enn punkt ikke fungere. Dette vil blant annet gjelde en del tema som formidles i Naturbase kart gjennom karttjenester fra eksterne dataleverandører. Begrensningen er av teknologisk art, og det er vanskelig å gi en uttømmende liste over kartlag som dette gjelder. For det første vil nye kartlag komme til, og for det andre kan de teknologiske utfordringene plutselig være løst. Et eksempel er temaet «MiS og skogbruksplan» fra Skog og landskap. Naturbase kart viser dataene, og det er mulig å få informasjon om det enkelte objektet ved å bruke søkefiguren «Punkt» eller ved å høyreklikke på objektet i kartet og velge «Hva finnes her?». Det er derimot ikke mulig å bruke for eksempel søkefiguren «Rektangel» og få opp informasjon om flere objekter samtidig. Figur 5-4 «MiS og skogbruksplan» er eksempel på et karttema som bare støtter søk for ett og ett objekt. 12

14 6. Søk i database Søk i database er en fellesbetegnelse på ulike typer søk som kan gjennomføres uavhengig av hva som allerede er valgt i kartet. Søket skjer altså direkte mot dataene i databasen. Søkeresultat og behandling av dette er omtalt i kap Valg av fylke/kommune og temasøk i en kommune Velg Fylke/kommune Funksjonen «Velg fylke/kommune» gir anledning til hurtig å finne fram til en kommune eller et fylke og legge til i utvalg. Knappen aktiviseres fra fanen «Søk og filtrering», og du får opp en boks der valgene gjøres. Figur 6-1 Arbeidsgang for Velg fylke/kommune Når søket foretas, vil valgt fylke/kommune komme som søkeresultat og kartet vil zoome inn og markere denne. Framheving av valgt fylke/kommune kan fjernes ved å klikke på «Vis utvalg», høyreklikke på «Valgte objekter..» og velge «Fjern fremheving av objekt». Figur 6-2 Eksempel på søkeresultat for Velg fylke/kommune 13

15 6.1.2 Temasøk i en kommune Funksjonen «Temasøk i en kommune» er lagd for hurtig å kunne gjøre et søk for et tema i en kommune. Knappen aktiviseres fra fanen «Søk og filtrering», og du får opp en boks der valgene gjøres. Denne funksjonen krever at kommune er valgt, det er ikke mulig å gjøre dette søket for et fylke. Dersom du allerede har etablert et utvalg som ønskes beholdt, må haken i «Slett eksisterende utvalg» fjernes før du klikker på søkeknappen. Figur 6-3 Arbeidsgang for Temasøk i en kommune Når søket foretas, vil trefflista for aktuelt tema komme opp som søkeresultat. Treffene vil i tillegg være lagt til utvalg. Kartet vil zoome inn til aktuell kommune, som også blir lagt til i utvalget og markert. Figur 6-4 Eksempel på søkeresultat for Temasøk i en kommune, her med Stjørdal og statlig sikra friluftslivsområder Du kan gjenta dette søket for flere tema og på den måten bygge opp et utvalg for kommunen med disse temaene. Husk da å fjerne haken i boksen «Slett eksisterende utvalg». 6.2 Søk i database Søk i database kan foretas for de fleste datasettene i Naturbase kart. Denne typen søk er svært nyttig ved behov for å gå nærmere i detalj, men du må vite hva du er ute etter å finne. Naturbase kart tilbyr relativt mange spørrekartlag, og flere av kartlagene inneholder relativt mange egenskaper. Det er nødvendig å være nøyaktig i spesifiseringen av søket for at du skal få det resultatet du ønsker, og dette forutsetter en viss basiskunnskap om hvilket informasjonsinnhold som følger med det aktuelle datasettet. 14

16 Funksjonaliteten «Enkelt søk i Naturbase» under gir en vesentlig enklere inngang til databasen, men antall søkekriterier er svært begrenset. Søk aktiveres ved å klikke på knappen «Søk i database» under fanen «Søk og filtrering». En spørringsbygger kommer opp i oppgaverammen til venstre for kartet. Figur 6-5 Arbeidsgang for søk i database Spørringsbyggeren har følgende komponenter: Spørringslag er det kartlaget spørringen skal skje mot (her «Naturvernområder, klasser»). Spørringslag velges i nedtrekksmenyen. Husk at noen datasett vil ha både punkter og områder, slik at en fullstendig spørring kan kreve at du spør mot begge typer kartlag. Dette må skje i to operasjoner, men alle treff kan samles i ett utvalg til slutt. Utvalg omtales nærmere i kap Neste steg er å velge hvilken egenskap spørringen skal skje mot (her «Verneplan»). Antall søkbare egenskaper varierer mellom ulike tema. Deretter velges hvilken operatør egenskapen skal oppfylle (her «Er lik»). Operatør velges i nedtrekksmenyen. En rekke muligheter tilbys, og det er mulig å gjennomføre smarte søk ved kreativ bruk av operatører. Deretter velges innhold knyttet til egenskapen (her «Skogvern»). I dette feltet skal du skrive tekst, og du får fortløpende presentert de mulighetene som samsvarer med teksten. Dersom du ønsker et søk som kombinerer to ulike egenskaper, er det mulig å legge til en betingelse. I denne spørringsbyggeren forutsettes at alle betingelser må være oppfylt samtidig (snitt). Den avanserte spørringsbyggeren tilbyr flere muligheter. Til slutt kan du sette på et romlig filter. Dette avgrenser søket geografisk, noe som ofte vil være aktuelt. Dette omtales nærmere i kap Søket iverksettes ved å klikke «Kjør». 15

17 Søket i eksempelet gir følgende resultat: Figur 6-6 Eksempel på søkeresultat ved databasesøk, hele Norge 6.3 Avansert søk i database Avansert søk i database skiller seg fra ordinært databasesøk ved at det gis flere muligheter til å kombinere søkevilkår. Spørringsbyggeren fungerer derfor forskjellig fra spørringsbyggeren i det ordinære søket. Også her må du vite hvilket kartlag du skal spørre for, og du må vite hvilke søkekriterier du skal bruke. Figur 6-7 Arbeidsgang for avansert søk i database 16

18 For å illustrere bruksmåten til den avanserte spørringsbyggeren beskrives den gjennom eksempelet i figur 6.7. Oppgaven er: Finn forekomster av naturtypene gammel boreal lauvskog og gammel fattig edellauvskog i kartutsnittet. Disse forekomstene skal ha verdikode A eller B, som tilsvarer henholdvis Svært viktig og Viktig. I denne spørringsbyggeren dannes søkesetningen fortløpende i Select-boksen, og du må huske å legge til elementene i søket fortløpende. Eksempelet ovenfor er dannet gjennom følgende steg i veiviseren: 1. Velg spørringslag, her «Viktige naturtyper, områder». 2. Velg feltnavn (egenskap) i nedtrekkslista, her «Naturtype». Klikk «Legg til». 3. Velg operatør, som må være «=». Denne legger seg til automatisk i Select-boksen. 4. Velg feltverdi, altså navnet på naturtypen, her «Gammel boreal lauvskog». Klikk «Legg til». Denne delen av søket finner alle forekomstene av denne naturtypen. 5. For å oppfylle kravet om at forekomstene skal ha bestemte verdikoder, velges operatøren «And». Denne brukes når to vilkår skal være oppfylt samtidig. Operatøren legger seg til automatisk. 6. Velg feltnavn nummer to i nedtrekkslista, her «Verdikode A/B/C». Klikk «Legg til». 7. Velg operatør. Siden oppgaven er å finne A- og B-områder, kan «mindre enn C» være en plan. Operatøren blir altså «<» Denne legger seg til automatisk. 8. Velg feltverdi, altså verdikoden som resultatet skal være mindre enn, og som blir «C». Klikk «Legg til». Søket er nå avgrenset til å finne A- og B-områder av naturtypen gammel boreal lauvskog. 9. Oppgaven forutsetter at det samme skal gjøres for enda en naturtype, dvs. at to forskjellige vilkår skal kunne ligge til grunn samtidig. For å oppnå dette, må operatøren «Or» velges (union). 10. Stegene 2-8 gjentas, men med den andre aktuelle naturtypen som feltverdi. 11. Til slutt er romlig filter satt til «Nåværende kartutsnitt», som er ett av to standardvalg i denne menyen. Romlig filter omtales nærmere i kap Søket iverksettes ved å klikke «Kjør». Det er også mulig å skrive søkesetningen direkte inn i boksen, men det forutsetter kjennskap til databasesøk og godt kjennskap til datamodellen for datasettet. Eksempelsøket gir følgende resultat: Figur 6-8 Eksempel på søkeresultat ved avansert databasesøk, avgrenset ved hjelp av kartutsnitt 17

19 6.4 Geografisk avgrensing av databasesøk, romlig filter Geografisk avgrensing av databasesøk foretas ved hjelp av funksjonen «Romlig filter». Ved hjelp av denne funksjonen blir søket gjennomført bare for det utsnittet som filteret representerer. Standard valg ved Romlig filter er «Ingen» og «Nåværende kartutsnitt». Velges «Ingen», vil søket ikke filtreres, og søkeområdet blir hele kartet. Velges «Nåværende utsnitt», vil søket kjøres for det aktive kartutsnittet. Ethvert utvalg kan defineres som et romlig filter. Det kan være en kommune eller et fylke som velges via «Velg fylke/kommune». Det kan være et utvalg av objekter i et annet datasett. Det kan også være egendefinerte figurer som er eksportert som shapefil og hentet inn i kartet igjen (mer om dette i kap. 10). Figur 6-9 Eksempler på elementer som kan brukes som romlig filter ved databasesøk De neste figurene viser resultatet av et søk i kartlaget «Kartlagte friluftslivsområder, områdetype» med ulike romlige filter. Figur 6-10 Søkeresultat for Kartlagte friluftslivsområder, områdetype, med Bodø kommune som romlig filter 18

20 Figur 6-11 Søkeresultat for Kartlagte friluftslivsområder, områdetype, med et utvalg verneområder som romlig filter Figur 6-12 Søkeresultat for Kartlagte friluftslivsområder, områdetype, med egendefinert område som romlig filter 19

21 7. Behandling av søkeresultat og utvalg 7.1 Finn informasjon om områder fra søkeresultat I Naturbase kart presenteres søkeresultatet alltid i oppgaverammen til venstre for kartet. Søkeresultatet inneholder navn på kartlag, eventuell Naturbase-ID og ett eller to informasjonselement, gjerne områdenavn. Figur 7-1 Utsnitt av treffliste ved søk etter områder i Naturbase. Når musepekeren føres over søkeresultatet, utheves det objektet pekeren til enhver tid treffer. Lenke til mer informasjon blir også aktiv. I tillegg vil kartet markere objektet som pekeren treffer. Figur 7-2 Objektet som musepekeren treffer, utheves i søkeresultatet. Ved klikk på den aktive lenken, kommer en informasjonsboks opp inne i kartrammen. I denne boksen er informasjon om objektet delt inn i faner. Avhengig av kartlag kan boksen inneholde fra to til fem faner. For datasett som forvaltes av Miljødirektoratet har denne informasjonsboksen som regel fire faner. «Detaljer», som gir et utvalg av informasjonsinnholdet på objektet. Denne fanen vil også vises for objekter i kartlag som er hentet fra andre etater. «Attributter», som gir alle egenskapsdata som er knyttet til objektet. Også denne fanen vil vises for objekter i kartlag som er hentet fra andre etater. Informasjonen under denne fanen vil kunne inneholde lenke til mer informasjon fra dataleverandør, se figur 7.5 nedenfor. 20

22 «Lenker», som gir lenker til mer informasjon. I Naturbase kart er følgende lenker tilgjengelige: o Lenke til faktaark, som gir all informasjon om et objekt, inkludert et interaktivt kart med objektet uthevet o Lenke til informasjon om datasettet som objektet tilhører. Stort sett vil det lenkes til Miljødirektoratets kartkatalog. «Kommune(r)», som gir informasjon om hvilken eller hvilke kommuner objektet ligger innenfor. Figur 7-3 Informasjonsboks for et objekt i Naturvernområder, klasser, med fanen «Detaljer» aktiv. Denne fanen gir nøkkelinformasjon om området. Figur 7-4 Informasjonsboks for et objekt i Naturvernområder, klasser, med fanen «Attributter» aktiv. Denne fanen gir tilgang til alle egenskapsdata som følger kartobjektet. 21

23 Figur 7-5 Informasjonsboks for et objekt i MiS fra Skog og landskap, med fanen «Attributter» aktiv. Lenke til mer informasjon om objektet finnes her. Figur 7-6 Informasjonsboks for et objekt i Naturvernområder, klasser, med fanen «Lenker» aktiv. Denne fanen gir tilgang til faktaark for objektet og gir tilgang til mer informasjon om datasettet. Figur 7-7 Informasjonsboks for et objekt i Naturvernområder, klasser, med fanen «Kommune(r)» aktiv. Denne fanen gir informasjon om hvilke kommuner objektet faller innenfor. I tillegg til fanene inneholder informasjonsboksen annen funksjonalitet knyttet til objektet: «Zoom til objekt» zoomer kartet inn til objektet og midtstiller det i kartet. «Panorer til objekt» endrer ikke målestokken, men kartet flytter seg slik at objektet midtstilles. 22

24 «Kopier til tegnekartlag» etablere omrisset av objektet som en tegning i kartet. Dette tegnekartlaget kan eksporteres som Shape-fil og hentes inn igjen. Dette er omtalt i kap. 10. «Legg til i utvalg» legger objektet til utvalg. Nærmere om utvalg finner du i kap Figur 7-8 Utsnitt av faktaark for kartobjekt i Naturbase. Faktaarket dateres automatisk med dagens dato. Hvert faktaark har sin egen adresse (url), som kan legges inn i dokumenter eller presentasjoner og hentes derfra. For å finne mer informasjon om et objekt kan du også klikke i det uthevede feltet til høyre for teksten i søkeresultatet. Naturbase kart vil da zoome seg inn til det aktuelle objektet og markere utstrekningen av det. Sammen med omrisset vil det komme en boks der vi finner igjen samme tekst som under fanen «Detaljer» nevnt ovenfor. Fra denne visningen kan du legge objektet til i et utvalg, eller du kan få opp informasjonsboksen som er vist ovenfor. Denne funksjonaliteten viser bare omrisset av objektet, og den fungerer selv om det aktuelle kartlaget ikke er aktivert i kartlagsmenyen. Siden funksjonaliteten er uavhengig av kartet, vil den heller ikke aktivere det aktuelle kartlaget. Dette må du gjøre selv i kartlagsmenyen. Figur 7-9 Arbeidsgang ved hurtigvisning av omriss for objekt i søkeresultat. 23

25 7.2 Behandling av søkeresultat, eksport m.m Visning av søkeresultat og funksjoner knyttet til visning Naturbase kart viser søkeresultat som en liste, med begrenset informasjon om hvert objekt. Det er mulig å endre visningen fra liste til tabell, og motsatt. Tabellvisningen inneholder mer informasjon og mer funksjonalitet enn listevisningen. Figur 7-10 Søkeresultat vist som liste (til venstre) og tabell (til høyre). I begge visningene har du følgende muligheter: «Avgrens resultater» gir mulighet for å bestemme hvor mange kartlag det skal vises resultater for. Dette kan være aktuelt når du har gjort et søk i kartet med flere kartlag påslått, men er interessert i å søke i bare ett av dem. Du slipper dermed å deaktivere kartlag i kartet for å avgrense hva du vil se resultater for. Figur 7-11 Antall kartlag det skal vises resultater for kan avgrenses etter at et søk i kart er utført. «Eksporter til Shape-fil» eksporterer områdeavgrensingene i søkeresultatet til en filpakke (zip) i shapeformat. Filpakken kan lagres på egen maskin, og filene kan benyttes i GIS-progamvare som håndterer dette formatet. Avgrensingene som eksporteres kan også hentes inn i Naturbase kart, se kap

26 Figur 7-12 Eksempel på innhold i zip-fil eksportert fra Naturbase kart. Data for fire kartlag er med. Husk at bare områdeavgrensingene kommer med i denne eksporten. Informasjon på objektene følger ikke med. «Velg alle» etablerer hele søkeresultatet som et utvalg. Om du allerede har et aktivt utvalg, vil disse legge seg til dette. Se kap. 7.3 for mer informasjon om hvordan et utvalg kan behandles. I tabellvisning kan du eksportere søkeresultatet til CSV-fil. Dette er en såkalt kommaseparert fil som åpnes i regneark. I Microsoft Excel kan denne bearbeides og lagres som arbeidsbok ved hjelp av funksjonen «Tekst til kolonner» under «Data»-fanen. Velger du eksport til CSV-fil, kan du laste ned en zip-fil som inneholder en fil med dataene og en fil med oversikt over hvilke kommuner eksporten omfatter. Pakk ut filene, lagre på egnet mappe og arbeid videre med dem. I tabellvisning kan du også velge «Zoom til alle». Denne funksjonaliteten zoomer kartet inn til den størst mulige målestokken der alle objektene vises. Dette vil som regel være mest aktuelt når søkeresultatet er kommet via databasesøk, og kanskje særlig når romlig filter ikke er brukt. Søkeresultatet kommer automatisk i en høy visning til venstre for kartrammen. For å få bedre oversikt over innholdet i tabellen kan det være en fordel å endre visningen av søkeresultatet til en bred visning. Klikk på symbolet som vist i figuren nedenfor, og tabellen legger seg under kartrammen og strekker seg ut. Hvert kartlag i søkeresultatet vil være presentert i hver sin fane. 25

27 Figur 7-13 Ulike visninger av søkeresultat, som du enkelt kan veksle mellom Søkehistorikk Et nytt søk vil medføre at det forrige søkeresultatet erstattes av det nye i oppgaverammen. Naturbase kart tar imidlertid vare på alle søkeresultatene du får innenfor en arbeidsøkt, dvs. fram til du avslutter programmet og starter på nytt igjen. Du kan finne igjen tidligere søkeresultater og få vist dem i oppgaverammen. Det har ingen betydning om søkeresultatet er kommet via søk i kart, eller om det gjelder et databasesøk. 26

28 Figur 7-14 Eksempel på søkehistorikk. Tidligere søkeresultat kan hentes fram igjen. Søkehistorikken gir en del informasjon om det enkelte søkeresultatet: Når det er gjort søk i kart, identifiseres søkefiguren som er brukt (Polygon, Linje, Punkt) Når det er gjort databasesøk, identifiseres søkekriteriene Ved å klikke på plusstegnet får du informasjon om hvordan søkeresultatet fordeler seg på kartlag Ved å høyreklikke på et søkeresultat får du tilgang til noen av de samme funksjonene som er tilgjengelige via visning av søkeresultatet. Vil du fjerne et gitt søkeresultat fra historikken, kan dette gjøres via denne menyen. 27

29 Figur 7-15 Handlingsmuligheter ved høyreklikk på et søkeresultat i søkehistorikken. 7.3 Etablering og behandling av utvalg Alle søkeresultat kan etableres som utvalg. Du kan velge alle objektene i søkeresultatet, eller du kan velge ut hvilke objekter som skal legges til utvalget. Dersom de fleste objektene skal legges til utvalget, vil det være hensiktsmessig å velge alle og så fjerne de objektene som ikke skal legges til. Figur 7-16 Utsnitt av søkeresultat med to objekter som lagt til utvalg og ett objekt som ikke er lagt til. Et fordel med å etablere utvalg er at flere søkeresultat, foretatt uavhengig av hverandre, kan samles på ett brett. For eksempel må databasesøk utføres for ett og ett kartlag. Ved å legge til utvalg kan dermed søkeresultat fra flere slike søk sammenstilles. Alle typer søkeresultat kan legges til ett og samme utvalg. Det har ingen betydning om det enkelte søk er foretatt i kart eller via databasespørring. Muligheten til å etablere utvalg kompenserer også for at det ikke er mulig å søke i alle objekter samtidig når et tema er inndelt i flere kartlag. Dersom et tema har både flate- og punktdata, kan du gjøre likelydende søk i begge kartlagene og legge resultatene til utvalg. Alle aktuelle objekt vil befinne seg i utvalget, som deretter kan eksporteres til f.eks. CSV-fil og samordnes i et regneark. 28

30 Figur 7-17 Utvalg dannet gjennom at tre ulike temasøk i en kommune er utført og søkeresultatet lagt til utvalg. Du kan enkelt veksle mellom å vise hele utvalget eller resultatet av det seneste søket. For det enkelte element i utvalget gir Naturbase kart flere handlingsmuligheter. Figur 7-18 Hvert element i et utvalg kan vises for seg. Høyreklikk på elementet gir tilgang til nyttige funksjoner. 29

31 Disse tilgjengeliggjøres ved å peke på det aktuelle elementet og høyreklikke. Flere av disse mulighetene er beskrevet andre steder i denne veiledningen, f.eks. eksport til Shape-fil. «Bufre objekter» omtales i kap. 7.4 nedenfor. «Fjern fremheving» fjerner markeringen av objektene i utvalget, men utvalget består. Dette kan være en fordel hvis utvalget ikke er viktig å framheve i kartet, og særlig hvis markeringen representerer støy i kartet. «Kopier til tegnelag som én tegning» sender alle objektene i utvalgselementet til et lager for tegninger, som vises i kartet og som kan eksporteres til Shape-fil. Kopiering av utvalgselement til tegnelag kan gjentas for alle elementene i utvalget, og alle legger seg i samme lager. Om ønskelig kan dermed hele utvalget, med forskjellige tema, eksporteres til Shape-fil som ett tegnelag og hentes inn igjen som en pakke. Se mer om dette i kapittel 10. Figur 7.19 viser et resultat av en slik operasjon. Symbolisering av figurene kan justeres ved å høyreklikke på kartlagsnavnet i kartlagsmenyen (Polygon.shp eller egendefinert filnavn ved lagring) og hake av for «Symbolisering». Figur 7-19 Objekter fra utvalg lagt til tegnekartlag, eksportert som Shape-fil og hentet inn igjen. Objektene er naturvernområder og viktige naturtyper i Sula kommune. 7.4 Bufring av objekter i søkeresultat og utvalg - overlay I kap 6.4 er det vist hvordan ulike typer objekter kan brukes som et romlig filter for å avgrense den geografiske rekkevidden av et databasesøk. Bufring av objekter er beslektet med dette, men ved bufring kan du legge på en sone (buffer) rundt de objektene som skal danne den geografiske avgrensingen for analysen. Det geografiske søkeområdet blir dermed større, og du kan få med områder som ligger like ved selve objektene. Ved å bruke bufring kan du for eksempel finne ut hvilke registreringer av fremmede arter som finnes innenfor et verneområde og i en sone på 500 meter rundt verneområdet. Du kan bufre objekter i et søkeresultat, men dette er begrenset til ett og ett objekt. Vil du bufre mot flere objekter samtidig, må disse objektene legges til utvalg. Da kan du bufre mot alle objektene i utvalget samtidig. 30

32 Bufring mot et utvalg med flere objekter vil gi ett resultat i form av en treffliste, tilsvarende et søkeresultat. Det vil ikke gå fram av trefflista hvilket objekt i utvalget det enkelte treff tilhører. Dersom dette er viktig å vite, må analysen gjennomføres mot ett og ett objekt. Bufring kan foretas bare mot kartlag som er aktivert i kartet. Dette gir noen begrensninger i hvor geografisk omfattende analyser det er mulig å foreta, jf at flere kartlag har målestokkregulering og aktiveres først når kartet er zoomet tilstrekkelig inn. Arbeidsgangen ved bufring av et enkelt objekt er vist i figur Stegene kan beskrives slik: 1. Beslutt hvilke kartlag objektet skal bufres mot og aktiver disse i kartlagsmenyen. Det er mulig å innskrenke valgene senere i prosessen, men det er ikke mulig å utvide. 2. Høyreklikk på objektet i søkeresultatet og velg «Bufre objekter». En dialogboks åpner seg. 3. Velg hvor stor buffersonen skal være, og velg riktig enhet. Det er mulig å sette buffersonen lik null. Da vil bare selve objektet bufres, og det kan være aktuelt i mange tilfeller. 4. I samme dialogboks velger du hvilke kartlag det skal bufres mot. Dette er i stor grad forhåndsvalgt gjennom de valgene du gjorde i steg 1, men det er mulig å fjerne kartlag som likevel ikke er av interesse. Klikk inne i dialogboksen for å få fjernet kartlagslista, slik at du kan gå videre. 5. Hvis du ønsker å se buffersonen rundt objektet i kartet, krysser du av for «Legg til buffer i opptegning». Du kan også velge forhåndsvisning av buffer hvis du vil kontrollere at den blir slik du ønsker det før analysen gjennomføres. 6. Klikk «OK», og analysen gjennomføres. Resultatet kommer opp i oppgaverammen som et søkeresultat og kan behandles videre som dette. 31

33 Figur 7-20 Arbeidsgang ved bufring av objekt mot andre kartlag. Bare kartlag som er aktivert i kartlagsmenyen kan inngå i prosessen. 32

34 Figur 7-21 Resultat av bufring mot andre kartlag, med buffersone inntegnet i kartet. Bufring mot flere objekter i et utvalg foregår på samme måte. Velger du å tegne opp buffersonen, vil alle objektene i utvalget bli tegnet opp med denne sonen. 33

35 8. Filtrering av kartlag Filtrering av kartlag er en funksjonalitet som gir mulighet til å velge bort deler av et kartlag, slik at kartlaget bare viser nøyaktig det du ønsker å se i den sammenhengen du arbeider. Ofte vil dette være interessant når du arbeider med flere kartlag sammen og ønsker å spisse visningen mot et bestemt tema. For eksempel kan kartlaget «Naturvernområder klasser» filtreres slik at kartlaget bare viser områder som er vernet innenfor verneplan «Skogvern». Settes dette sammen med kartlagene «MiS og skogbruksplan», «Hovednaturtype skog» og bonitetskart m.fl. fra AR5, får du et brukbart oppsett av ulike kartlag med «skog» som felles tema. Som ved søk i database er det en stor fordel å ha oversikt over informasjonsinnholdet i de ulike datasettene. Det er informasjonsinnholdet som både gir mulighetene og setter grensene for hva som er mulig. 8.1 Generell filtrering av kartlag Klikk på knappen «Filtrer kartlag» under fanen «Søk og filtrering». Dette åpner en vegviser for oppbygging av filteret i oppgaverammen til venstre for kartet. Velg hvilket kartlag som skal filtreres og bygg filteret. Mekanismen i denne vegviseren er detaljert beskrevet i kap 6.3 Avansert søk i database. Klikk på «Bruk filter» for å iverksette filtrering av kartlaget. Klikk på «Fjern» for å nullstille filterbyggeren. Pass på at det kartlaget som filtreres også er aktivt i kartet. I eksempelet i figuren er «Naturvernområder, klasser» valgt som filterlag. Dette filteret vil ikke fungere for kartlaget «Naturvernområder», som er et valgbart kartlag under karttemaet «Verneområder» i kartlagsmenyen. Figur 8-1 Arbeidsgang ved filtrering av kartlag 34

36 Bildene nedenfor viser hvordan kartet arter seg før og etter at filtrering er iverksatt. Figur 8-2 Utsnitt av kart med kartlaget «Naturvernområder, klasser» aktivert Figur 8-3 Utsnitt av kart med kartlaget «Naturvernområder, klasser» filtrert til å bare vise områder innenfor verneplan skog 8.2 Spesialtilpasset filtrering av datasettet «Arter av nasjonal forvaltningsinteresse» Miljødirektoratet har utviklet et eget filter for dette datasettet, som inneholder store mengder data sortert på flere kategorier og kriterier. Dette spesialtilpassete filteret gir en brukervennlig arbeidsløype fram til et resultat. Filteret fungerer på samme måten som det ordinære filteret. Du starter med alle arter i alle kategorier over hele landet og snevrer inn fortløpende gjennom de valgene som gjøres i valgboksen på skjermen. 35

37 Resultatet vil være en visning av data i kartet som samsvarer med valg som er gjort. Fra denne visningen er det mulig å gjøre søk i kart og bruke tilgjengelige funksjoner for søkeresultat, utvalg m.m. Figur 8-4 Verktøyknapper som iverksetter og avslutter filtrering av datasettet «Arter av nasjonal forvaltningsinteresse». Ved klikk på knappen som iverksetter filteret, vil dialogboksen under komme opp og legge seg over kartet. Figur 8-5 Dialogboks for å gjøre valg ved filtrering av Arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Du kan filtrere data etter følgende kriterier: Fylke og kommune eller bare Fylke. Husk at du kan bli nødt til å zoome inn i kartet for å se dataene på grunn av målestokkbegrensningen på kartlaget. Forvaltningskategori. Du kan velge én eller flere. Husk at kartlagsvisningen ikke påvirkes direkte av valgene. Ønsker du å filtrere på bare fremmede arter, vil det lønne seg å slå av de andre kategoriene i kartlagsmenyen. Artsgruppe. Du kan innskrenke filtreringen til å gjelde én artsgruppe, f.eks. moser. 36

38 Tidsperiode. Skriv inn aktuelle årstall i boksene og kryss av for «Begrens tidsperiode» Én enkelt art. Skriv inn norsk eller vitenskapelig navn i riktig boks. Du får fortløpende opp forslag etter hvert som du skriver. Klikk radioknappen foran «Norsk» eller «Vitenskapelig» for å iverksette filtrering på én art. Når alle valg er gjort, klikker du «Aktiver filter». Kartet vil da vise de dataene som samsvarer med valgene. Nedenfor følger noen eksempler på hva kartet viser før og etter filtrering. Figur 8-6 Kartutsnitt med komplett visning av datasettet Arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Figur 8-7 Kartutsnitt med filtrering til bare å gjelde Bærum kommune. 37

39 Figur 8-8 Kartutsnitt med filtrering Bærum kommune, arter av særlig stor og stor forvaltningsinteresse, artsgruppe karplanter, tidsperiode Figur 8-9 Til venstre kartutsnitt med punktdata for alle arter av særlig stor forvaltningsinteresse, Vesterøy i Hvaler. Til høyre det samme utsnittet, men filtrert til bare å vise arten jordbærkløver. Hvis du har et filter aktivt, og ønsker å bygge opp et nytt filter, vil det nye filteret erstatte det du hadde. Knappen for å fjerne filtrering bruker du når du ønsker å avslutte filtrering og igjen se alle data for kartlag som er aktive i kartlagsmenyen. 38

40 9. Utskrift av kart og eksport av kartbilde 9.1 Utskrift av kart Denne funksjonen produserer en kartutskrift med tegnforklaring og andre alminnelige kartelementer. Klikk på knappen «Skriv ut kart» under fanen «Finn fram i kart», og en vegviser kommer opp i oppgaverammen til venstre for kartet. Figur 9-1 Arbeidsgang for utskrift av kart Nedtrekksmenyen for målestokk gir flere muligheter til å velge hvilket utsnitt som skal være med på utskriften. Ved siden av faste målestokker, kan du velge å skrive inn et målestokktall selv, eller bruke målestokken kartet er i, eller bruke hele kartutsnittet på skjermen. Velg innstillinger, og klikk knappen «Forhåndsvisning av utsnitt» for å kontrollere at kartet omfatter det ønskelige utsnittet. Utsnittet som kommer med på utskriften vises som et lyst felt i kartet, se figur 9.2. Det er mulig å dra i kartet og posisjonere det riktig innenfor det lyse feltet. Vær oppmerksom på at kartutskriften har begrenset plass for tegnforklaring. Dersom du har aktivert mange kartlag, kan plassen bli for liten. For å kunne bruke denne funksjonen må du passe på å stille inn nettleseren til å tillate forgrunnsvinduer fra Naturbase. Flere nettlesere blokkerer dette i standardinnstillingene. 39

41 Figur 9-2 Markering av utsnitt til utskrift av kart. Ved klikk på knappen «Utskrift» genereres en PDF-fil som kan åpnes, skrives ut og lagres om ønskelig. Figur 9-3 Eksempel på kartutskrift 40

42 9.2 Eksport av kartbilde Denne funksjonen eksporterer en kopi av kartet du har på skjermen. Dette inkluderer kartutsnittet, grunnkartet, påslåtte kartlag og egne tegninger og tekst. Klikk på knappen «Eksporter kartbilde» under fanen «Finn fram i kart». I boksen som kommer opp kan du velge mellom flere bildeformater ved å klikke i nedtrekksmenyen. Figur 9-4 Arbeidsgang for eksport av kartbilde Velger du «Se på bilde», kommer bildet opp i en egen fane i nettleseren. Høyreklikk i bildet og velg om bildet skal lagres eller sendes pr e-post eller noe annet. Det er mulig å sikre seg at kartbildet kan hentes inn i et GIS-verktøy og plasseres riktig geografisk. Da må du hake av i «Inkluder georefererte data». Klikk på «Opprett bilde» genererer da en zip-fil med kartbildet og referansedata. For å kunne bruke denne funksjonen må du passe på å stille inn nettleseren til å tillate forgrunnsvinduer fra Naturbase. Flere nettlesere blokkerer dette i standardinnstillingene. 41

43 Brukerveiledning for Naturbase kart Figur 9-5 Eksempel på kartbilde eksportert fra Naturbase kart 42

44 10. Tegne og legge til tekst i kartet 10.1 Tegning og teksting i kartet Naturbase kart har mange muligheter for å lage egne illustrasjoner og skrive tekst. Under fanen «Tegne» åpnes en meny som gir tilgang til tekstverktøy, flere standardfigurer og frihåndstegning. Figur 10-1 Tegnemenyen før tegning eller tekst er lagt inn Ved valg av figur åpnes en liten verktøyramme som gir mulighet til å justere farger og strektykkelse før du tegner i kartet. Velg figur, tegn opp og avslutt med et raskt og presist dobbeltklikk. Figur 10-2 Etter valg av figur kan farger og rammetykkelse justeres før opptegning Når en eller flere figurer er tegnet inn, aktiveres redigeringsverktøy: «Fjern grafikk» fjerner alle tegninger og all tekst «Visk bort» brukes for å fjerne ett eller flere elementer hver for seg «Rediger» gir mulighet til å redigere figurer eller tekst. Klikk på knappen og velg elementet som skal redigeres. Det er mulig å redigere både utstrekning, farge og strektykkelse. «Last ned til shapefil» gir mulighet til å eksportere egne grafiske elementer i kartet til en fil i shapeformat. Denne filen kan lagres og hentes inn igjen som en reell kartfigur, se arbeidsgang for lagring i figur Som vist i kap. 6.4 kan en egendefinert figur som er behandlet på denne måten benyttes som romlig filter ved databasesøk. Figur 10-3 Redigeringsverktøy for egendefinerte figurer og tekst 43

45 Etter nedlasting åpnes den nedlastede fila. Dette er ulikt utformet i ulike nettlesere. Velg hvor filene skal lagres. Alle må lagres på samme mappe for å kunne hentes inn igjen. Figur 10-4 Arbeidsgang for eksport av grafikk til Shape-fil. 44

46 10.2 Tilpasse tegning til eksisterende objekter (snapping) Denne funksjonen gjør det mulig å la en egendefinert figur følge et kartobjekt, helt eller delvis. Knappen «Kartlag det snappes til» gir anledning til å velge hvilket eller hvilke kartlag det aktuelle objektet skal kunne komme fra. Velges ett kartlag, vil bare objekter i dette kartlaget være klargjort for funksjonen. Kartlaget som velges, må være aktivt i kartet for at funksjonen skal virke. Figur 10-5 Knapp for å velge fra hvilke kartlag en egendefinert figur skal kunne følge objekter Arbeidsgangen ved bruk av denne funksjonen er som følger: 1. Velg hvilket eller hvilke kartlag som skal kunne følges. 2. Velg figur i tegnemenyen. 3. Hold nede Ctrl-tasten, og en liten sirkel tegner seg i musepekeren. 4. Før musa mot aktuelt objekt i kartet. Se etter et lite plusstegn som markerer et knekkpunkt i objektet. Klikk en gang og gå videre, mens Ctrl-tasten fortsatt holdes nede. 5. For å tilpasse den nye figuren helt til aktuelle objekt, må det klikkes hver gang det lille plusstegnet er i syne. 6. Fortsett til figuren er ferdig og dobbeltklikk. Figuren kan fullføres på frihånd, det vil si uten at noe objekt følges. I eksempelet nedenfor er valgte kartlag Naturvernområder og Viktige naturtyper. Figurtypen er polygon, og figuren følger sørgrensa til naturtypeobjektet og vestgrensa til verneområdet. Figuren er deretter tegnet fritt og avsluttet. Figuren kan senere redigeres ved hjelp av redigeringsverktøyene. Figur 10-6 Eksempel på tilpasning av egendefinert figur til eksisterende kartobjekt. 45

47 11. Lagring av kartet 11.1 Lagre kartutsnitt og kartlag Denne funksjonen gjør det mulig å lagre kartutsnittet du jobber i, med aktive kartlag og egendefinerte figurer. I Naturbase kart kalles dette «prosjekt». Ved lagring av prosjekt må prosjektet gis et navn, enten det lagres på server eller på filformat. «Lagre prosjekt» lagrer en ny versjon av et eksisterende prosjekt på server, det nye utsnittet erstatter det lagrede. «Lagre prosjekt som» lagrer det aktuelle prosjektet på server og gjør det tilgjengelig for alle. «Lagre prosjektfil» lagrer prosjektet som en fil som kan lagres på PCen og hentes inn igjen. Fila kan også sendes til andre. Figur 11-1 Arbeidsgang for lagring av prosjekt som tar vare på kartutsnitt, kartlag og grafikk 11.2 Hente fram lagrede kart Lagrede kart kan hentes fram fra server eller fra prosjektfil. I begge tilfelle må Naturbase kart være åpnet. Ved åpning av lagrede kart vil skjermen mørkne, det vil vises en beskjed om at prosjektet åpnes, og Naturbase laster på nytt. For å hente fram prosjekt fra server, klikk knappen «Åpne prosjekt». Tilgjengelige prosjekter vil være valgbare i boksen som kommer opp. Velg prosjekt, og prosjektet lastes. 46

48 Figur 11-2 Arbeidsgang ved åpning av prosjekt på server Ved åpning av prosjektfil, klikk «Åpne prosjektfil», og riktig fil kan velges i filutforskeren. Åpne prosjektfila, og prosjektet lastes. Figur 11-3 Arbeidsgang ved åpning av prosjektfil 47

49 12. Legg til eksterne kartlag eller egne data 12.1 Legg til kartlag Naturbase kart kan tilpasses ved å legge til andre kartlag. Dette kan for eksempel være karttjenester som er offentlig tilgjengelige, men som ikke er lagt inn i Naturbase kart. Klikk på knappen «Legg til kartlag» under fanen «Analyse og datakilder». I boksen som kommer opp, kan du skrive inn adressen til den tjenesten du ønsker, eller du kan skrive et nøkkelord og søke etter tjenester. Figur 12-1 Arbeidsgang for å legge til kartlag Det importerte kartlaget legger seg automatisk øverst i kartlagsmenyen. Er det ønskelig å ta vare på en variant av Naturbase kart med tillagte kartlag til senere bruk, vil lagring som prosjekt eller prosjektfil være gunstig Importer egne data på filformat Egne data kan importeres til Naturbase kart som kartdata (Shapefil) eller som regneark (CSVfil). Klikk på en av knappene «Shapefil» eller «CSV-fil» under fanen «Analyse og datakilder», og velg fil i filutforskeren. Den importerte kartfilen legger seg automatisk nederst i kartlagsmenyen. Det er ikke mulig å importere andre kartdata enn shapeformat. 48

50 Figur 12-2 Arbeidsgang for import av egne data på filformat 49

51 13. Målinger og koordinater 13.1 Areal- og distansemåling I Naturbase kart er det mulig å måle arealet på figurer du tegner opp selv i kartet, eller avstanden mellom ulike punkter. Figur 13-1 Verktøy til bruk ved areal- og distansemåling Knappen «Distanse» brukes for å måle avstand, mens knappen «Areal» brukes for å måle flateinnhold. Aktiver aktuell knapp og tegn opp en flate eller ei linje. Tegningen avsluttes med et enkeltklikk, og figuren vises i kartet. Måleresultatet kommer opp i verktøyet «Måleinfo». For linjer vises den totale lengden og lengden på siste linjestykke. For flater vises omkrets og areal. For å feste figurer i kartet brukes verktøyet «Legg til som tegning». Figuren vil da ligge i kartet med data synlig. Slike figurer er ikke redigerbare, men når en figur er festet, kan en ny figur tegnes opp og måles uten at den forrige forsvinner. Knappen «Fjern alle» fjerner alle målinger som er lagt inn i kartet. Knappen «Visk ut» fjerner målinger en for en. Klikk på den aktuelle målingen, og den forsvinner. Figur 13-2 Eksempel på areal- og distansemåling 50

52 13.2 Koordinatfunksjoner og koordinatsystem I Naturbase kart kan du sette inn egne koordinater, og du kan plotte koordinater ved å klikke i kartet. Det er også mulig å slå på pekerkoordinater. Denne funksjonen viser koordinaten der musa til en hver tid befinner seg. Naturbase kart åpnes alltid med breddegrad og lengdegrad som valgt koordinatsystem. Koordinatsystem velges i nedtrekksmenyen, og for norske forhold anbefales å bruke koordinatsystemet «Default 32633». Dette representerer UTM-sone 33, som gjelder for hele landet. Ved videreutvikling av Naturbase kart vil flere koordinatsystemer bli lagt til. Figur 13-3 Verktøy for å behandle koordinater For å angi koordinat, klikk på knappen «Angi koordinat». En boks kommer opp, og der velges koordinatsystem og koordinater. Er det ønskelig å angi flere koordinater i én operasjon, klikker du knappen «Legg til» mellom hver koordinat. Klikk på knappen «Ferdig» når siste koordinat er tastet inn. Figur 13-4 Arbeidsgang for å sette inn egne koordinater For å registrere koordinater, velg koordinatsystem og klikk på knappen «Plott koordinat». Ved klikk i kartet vil en bildeforklaringsfigur fortelle hvilke koordinater klikkpunktet har. Koordinatplott kan fjernes en for en ved å klikke i figuren, eller alle på en gang ved å klikke knappen «Fjern alle». Figur 13-5 Eksempel på koordinater plottet eller angitt i kartet 51