NiN-kartlegging. Terrestrisk natursystem-nivå. Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo. NiN-seminar 27. mai 2015
|
|
- Carl Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NiN-kartlegging Terrestrisk natursystem-nivå Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo NiN-seminar 27. mai 2015 Foto: Lars Ø. Hemsing, Beitostølen
2 Overordna formål Omsette NiN som type- og beskrivelsessystem til et operativt kartleggingssystem som fungerer i praksis Nei, vi er ikke i rute - ja, vi ligger etter: Jobber med bedre tilrettelegging av tabeller Jobber med beskrivelser av kartleggingsenhetene Jobber med å inkludere generelle regler om kartleggingsenhetene og fundamentale «enheter» F. eks: naturmark / semi-naturlig mark / sterkt endret mark
3 Veileder i 2 utgaver: Hovedgrep i tilretteleggingen En lang for opplæring, dokumentasjon, som referanseverk etc (v a) En kort for bruk i felt (versjon 2.0.2b) Standardisere og endre kartleggingsprosessen: Oppdaterte flyfoto, overgang til app er på feltbrett, forhåndsavgrensing Kartleggingsregler: Formaliserte regler for å etablere en logikk Generering av kartleggingsenheter tilpasset ulike målestokker: Framdrift, kvalitet, informasjonsmengde, kostnad m.m. Tilrettelegging av informasjon: Beskrivelser av kartleggingsenheter, tilrettelegging av tabeller m.m.
4 Dagens formål Generelt om terrestrisk kartlegging etter NiN 2 Tilpasset en svært «varierende» gruppe og arealdekkende kartlegging Kartleggingsprosessen og veilederens plass i NiN-systemet Adressere: Formål og kvalitet, metoder og materiale Målestokk og kartleggingsenheter Kartleggingsregler Veilederen; beskrivelser, tabeller m.m. Praktiske eksempler fra kartlegging Videre tilrettelegging for kartlegging
5 «You map what you value, and you value what you map» «- I denne jobben er det sjelden svart / hvit beslutninger. - Vi veier for og imot og gjør det vi tror er mest riktig, men det er hele tiden under tvil.» «- Varje beskrivning av vegetationen har den bristen, att skarpa gränser mellan vegetationstyper nästan aldrig finns. - Avgränsningarna och benämningarna måste alltså bli godtyckliga. - Genom tradition, förmedlat i litteraturen och vid gemensamt inventeringsarbete, kan dock avgränsningar och benämningar bli mer allmängiltiga. Foto: Anders Bryn, Varanger
6 Foto: Anders Bryn, Rondane Bakgrunn
7 Stort behov for stedfestet informasjon Klimaendringer og -konsekvenser Høyt arealpress / arealbruk Arealkonflikter / overgang til bio-økonomi Pågående arealbruksendringer Presise og informative kart over økosystemenes fordeling og tilstand er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning
8 Vi trenger stedfestet informasjon Artskart Naturtypekart
9 Utgangspunkt Naturens variasjon er tilnærmet uendelig Variasjonen er oftest gradvis To typer forenkling ved kartlegging av naturtyper: 1. Typeinndeling av variasjonen i naturen Ny versjon av Natur i Norge (NiN 2.0) Beskrivelsessystem med variabler 2. Tilpasning av kartleggingen til predefinerte målestokkområder I veilederen beskriver vi tilpasning til 5 målestokkområder
10 Formålet med tilrettelegging Bidra til å fylle det kunnskapsrommet som trengs for å bruke et typesystem til praktisk feltkartlegging Bidra til at naturtyper og tilstand kartlegges på en objektiv, verdinøytral og presis måte etter en ny standard med høye kvalitetskrav Bidra til å etablere sektoruavhengige kartdata som kan benyttes til mange formål (flerbruksdata) Bidra med å gjøre kunnskap tilgjengelig for samfunnet Tilrettelegge for bruk av ett system (unngå en «flora»)
11 Formålet med kartlegging Kartene skal blant annet gi arealinformasjon som dekker følgende formål, rangert etter økende kostnadsbehov per arealenhet ved kartlegging: dokumentasjon av natur - tilstedeværelse, utbredelse og status for naturtyper forvaltning av arealer - som grunnlag for avgjørelser om utbygging, bruk, skjøtsel m.m. forskning og utredning bakkesannhet for modellering, rødlisteutredninger m.m. overvåking av endringer i naturen - rapporteringer om tilstand og utvikling
12 Kartleggingsdesign Stort sett kan ulike måter å gjennomføre feltkartlegging av natur (her betegnet kartleggingsdesign) deles i 4 grove klasser som er koblet til hver sine kartleggings-formål og til ulike kvalitetsbehov og ulike ressursbehov: Arealdekkende kartlegging Arealrepresentativ kartlegging Utvalgskartlegging Kartlegging for overvåking
13 Infrastruktur for kartlegging
14 For kartlegging gjelder i utgangspunktet Anna Kareninas prinsipp: Fravær av én av faktorene (les tiltak) vil medføre at målet ikke nås. Happy families are all alike; every unhappy family is unhappy in its own way (Tolstoj 1877). Prinsippet er tidligere formulert av Aristoteles i boka Den nikomakiske etikk fra 300-tallet.
15 Produksjonsprosess Vi liker det kanskje ikke, men arealdekkende kartlegging av det omfanget stortinget legger opp til nå, er en produksjonsprosess Da må vi organisere produksjonen på en effektiv måte: F. eks arealdekkende kartlegging av blokker / ruter Utvalgskartlegging for rask oversikt? Ulike sektorer bidrar med datafangst etter en felles standard Systemstandard, metodestandard, materialstandard osv osv Miljødir, NVE, Forsvarsbygg, Jernbaneverket, Statens Vegvesen osv osv Felles database, felles opplæring, felles verktøyutvikling osv osv Tilgjengelighet, gjennomsiktighet, innflytelse osv viktig for tillit
16 Noen valg i produksjonsløypa
17 Kartleggingsprosessen Gjennom hele kartleggingsprosessen må det etableres gode rutiner for kvalitetskontroll
18 Hva er et naturtypekart?
19 Kartlegging er å forenkle naturen 1. Typebestemmelse av natur 2. Avgrensing av kartfigurer 3. Tilegning av variabler fra beskrivelsessystemet X 4 X 1 X 1 X 3 X 1 X 1 X 2 X 3
20 Trade-off Det er en åpenbar trade-off i hva som ligger i typesystemet og hva som ligger i beskrivelsessystemet Få typer = mye info hentes fra beskrivelsessystem Optimal balanse? Mange typer = lite info hentes fra beskrivelsessystem 1. Kalkinnhold 2. Uttørkingsfare 3. Kildevannspåvirkning 4. Tresjikt 5. Stående død ved 6. Liggende død ved Skogsmark Fastmark Åpen mark Hovedtyper Grunntyper
21 Trade-off Det er en åpenbar trade-off i hva som ligger i typesystemet og hva som ligger i beskrivelsessystemet Få typer = mye info hentes fra beskrivelsessystem Optimal balanse? Mange typer = lite info hentes fra beskrivelsessystem Skogsmark Hovedtyper 1. Tresjikt 2. Stående død ved Kalkfattig skog Kalkrik skog Grunntyper 3. Liggende død ved Tørr skog Frisk skog Kildepåvirket skog
22
23 Et naturtypekart representerer et forenklet bilde av virkeligheten over naturtypenes utbredelse og geografiske fordeling i landskapet, gitt et predefinert typesystem og en veileder som beskriver målestokktilpassinga for kartserien
24
25 Kvalitet og feilkilder
26 Noen eksempler på feilkilder NHM rapport Naturbasen Kilden
27 Utfordringer Test-kartlegginger (bl. a etter NiN 1.0) viser at det er utfordringer med å harmonisere ulike feltinventører: # polygoner mosaikk varierer mye, og noen er veldig store polygoner i skog varierer mer enn i åpne landskap varierte og komplekse landskap resulterer i større forskjeller ulik toleranse for regn og vind gir væravhengige forskjeller gradvise overganger i naturen gir forskjeller tidspress i felt gir større forskjeller manglende opplæring før kartlegging gir forskjeller ulike metoder og materiale gir store forskjeller
28 Utfordringer som en inventør møter i felt kan variere svært mye mellom ulike prosjekter, avhengig av blant annet: Egenskaper knyttet til kartleggingsområdet; som f. eks naturens kompleksitet, kulturpåvirkning, områdets tilgjengelighet, topografi, værforhold, mottaksforhold for GPS og den fenologiske utviklinga i området Egenskaper knyttet til materialet; som f. eks hvor godt flyfotoene for området er «framkalt» og andre egenskaper ved flyfotoene som type, alder, oppløsning, samt tilgang til informasjon fra tidligere kartlegginger i samme område, andre bakgrunnskart m.m. Egenskaper knyttet til utstyret; som f. eks batterikapasitet på feltbrett og GPS, behov for back-up (stabilitet) og dets toleranse for ulike værforhold (regn, lave temperaturer, sol og saltsprut) m.m. Egenskaper knyttet til inventøren; som f. eks hvor bratt terreng inventøren kan ferdes i, hvordan inventøren forholder seg til privat grunn og gjerder, evne til å arbeide under ulike værforhold, regional og lokal kunnskap om naturen m.m.
29 Avvikskilder Figureringsavvik Typifiseringsavvik Veileder for kartlegging Kartleggingserfaring og opplæring
30 Riktig forenkling av variasjonen i landskapet - målestokktilpasset Best mulig gjengivelse av landskapets variasjon - beskrivende Observatør-uavhengige beslutninger konsistens i datasettet Logisk avgrensing av kartleggingsområdet - formålsorientert Høy andel riktig bestemte kartleggingsenheter - pålitelig Minst mulig bruk av mosaikkenheter entydige enheter Arealdekkende for det kartlagte området komplett Godt beskrevet utfyllende metadata Tidsriktig kartlegging - oppdatert Høy romlig presisjon nøyaktig Dokumentert rapport
31
32
33
34 Samme typesystem: 54 typer Målestokk 1: Lite mosaikk Minsteareal 10 dekar Målestokk 1: Mye mosaikk Minsteareal 2 dekar
35 Nyhetsoppslag i DN «Man finner altså i snitt 10 ganger så mye skog som har viktige biologiske kvaliteter over hele landet, enn det som skogbruket selv finner og setter av.»
36 Kartleggingskultur 1 Alle kartleggingsutfordringer kan ikke beskrives i en instruks Ulike personer vil lage ulike kart (i varierende grad) selv om de bruker samme veileder for kartlegging: uansett hvor detaljert beskrivelsene i veilederen er uansett hvor detaljert (skala) kartleggingssystemet er Kartlegging handler derfor også om kultur, ikke bare om veileder: Harmonisering av typeforståelse og bruk av variabler Harmonisering av karttekniske løsninger Harmonisering av metoder
37 Eksempel fra Ringsaker S&L To ulike kartleggere som: har harmonisert typeforståelsen ved fagsamlinger og felles ekskursjoner ikke har harmonisert den karttekniske delen A har fulgt veilederen, kan sammenlikne ulike områder B brukt for lang tid i felt, 3 ganger mer digitalisering, m.m. A B
38 Eksempel fra Hvaler - NiN To ulike kartleggere som: ikke har harmonisert typeforståelsen, ulik oppfatning av typer ikke har harmonisert den karttekniske delen, løser problemer ulikt data ikke gode til overvåking
39 Kartleggingskultur 2 Noen viktige forhold og prosesser må derfor gå parallelt med veilederen: Kartleggingssystemet (typeinndeling) bør være så stabilt som mulig Systematisk innarbeiding av tidligere erfaringer (utfordringer) Systematisk opplæring av de som skal kartlegge, «nye» som «gamle» Kjerne av stabil kartleggingsstab, slik at kompetansen holdes i «kultur» Fagsamlinger for de som kartlegger etter NiN, inkludert feltarbeid Standardisering av så mye som mulig av kartleggingsprosessen Standardiser rapportering av «nye typer» og utfordringer
40 Organisering av veilederen
41 Organisering Del A Generelt om kartlegging av naturvariasjon basert på NiN Del B Regler for hvordan NiN-naturtyper skal kartlegges Del C Korte beskrivelser av typer, enheter og variabler Del D Vedlegg til praktisk nytte Del E Kilder
42 Metoder og materiale Foto: Anders Bryn, Gravfjellet
43 Feltarbeidet sentralt - flaskehalsen Feltarbeidet etablerer grunnlaget for det arbeidet som skal gjøres resten av året, f. eks digitalisering, utarbeidelse av rapporter, og analyser basert på naturtypekart, samt formidling Feltsesongen i Norge er kort, spesielt i fjellet og i Nord-Norge Feltarbeid er arbeidsintensivt og krever samkjøring mellom inventører Feltarbeidet er ofte den mest kostnadsdrivende delen av kartleggingsprosessen Feltarbeid stiller store krav til kompetanse og erfaring, i hvert fall når det er omfattende type- og beskrivelsessystemer som skal benyttes til arealdekkende kartlegging Feltarbeid kan være fysiske og psykisk krevende
44 Metoder og digitalisering Digitalisering i etterkant: Kart på papir / Kart på papir og GPS Flyfoto på papir og GPS Flyfoto i 3D på papir og GPS Digitalisering i felt: Flyfoto på felt-pc m GPS Flyfoto på felt-pc m GPS og kravspesifisert registreringsprogram Flyfoto i 3D på felt-pc m GPS Flyfoto i 3D på felt-pc m GPS og kravspesifisert registreringsprogram Prediktiv modellering, RM og flyfototolkning Dette er ikke kartlegging, men kartframstilling av modeller / tolkninger
45
46
47
48 Kartlegging med flyfoto i 3D øker kvaliteten på grensesetting og identifisering av naturtyper sammenliknet med flyfoto i 2D. Særlig ved kartlegging i målestokken 1:20.000, hvor framdriftskravet er høyt, bør det fortrinnsvis benyttes 3D utstyr.
49 Utfordring knyttet til 3d: Materiale Kvalitetsparameter Utfallsrom Preferert Oppløsning 10, 20 og 50 cm 10 cm (12,5) eller 20 cm. For feltarbeid er tilgjengelige satellittfoto ikke anvendelige. Fargekvalitet og lysnivå Fargekontrast, fargestrekking, fargemetning, lysnivå m.m. avgjør utfallsrom Alt fra ubrukelig til perfekt avhengig av «fremkalling». Varierer mellom flyfoto-serier, men også innen samme serie. Opptakstidspunkt Flyfototype Årstall Mai til september Svart / Hvitt, farge, CIR*, rektifiserte flyfoto, satellittbilder Nye digitale opptak eller eldre rektifiserte analoge flyfoto Juli og august i fjellet eller Nord-Norge, men juni og september kan gå i lavlandet i sør CIR-flyfoto er best**, men fargefoto enklere ved liten erfaring med flybilder Nyeste utgave bør alltid velges, men bare dersom de andre kvalitetsparametere er tilfredsstilt Skjermkvalitet / utskriftskvalitet Spesielt viktig å ha skjermer som øker skjermstyrken ved mer lys, slik felt-pc er har. Finnes dette?
50
51 Mosaikk Foto: Anders Bryn, Troms
52 Nå skal vi dele mosaikk i 2 typer Mosaikk-kartfigur (ekte mosaikk): Dersom 2 eller flere naturtyper forekommer i en mosaikk-preget småstruktur (se fig. A35a og A35b) som ikke kan avgrenses romlig på grunn av kravet til minsteareal så skal det utfigureres en (ekte) mosaikk-polygon. Hver enkeltforekomst av en naturtype som inngår i en slik mosaikk, betegnes mosaikk-element. Sammensatt kartfigur: Dersom det innenfor en polygon finnes arealer av naturtyper som ikke forekommer i mosaikk-preget struktur (det vil si ikke tilfredsstiller kravene til mosaikkelementer), men hvor enhetene er mindre enn minstearealet så skal det utfigureres en sammensatt polygon og naturtypene som inngår som polygonelementer.
53 Grunnen til at denne bruken av mosaikk ikke videreføres for NiN (2.0), er at måten mosaikk-figurer ble brukt i NiN (1.0): blander sammen naturtypenes andel i en kartfigur (som er en beskrivende egenskap) og naturtypenes strukturelle fordeling i naturen, som er en økologisk egenskap (skiller ikke mellom form og funksjon) gir en kvalitativt dårlig (lite presis) naturbeskrivelse fordi vi ikke vet hvor innenfor mosaikkfiguren de ulike naturtypene finnes inviterer til massiv utfigurering av kjempestore mosaikk-polygoner som resulterer i upresise kart bryter med prinsippet om målestokktilpasset kartlegging av naturtyper. Det vil si at i stedet for å erkjenne at kartlegging innebærer en forenkling, så prøver man likevel å få med detaljer som ikke er tilpasset målestokken. bryter med lange tradisjoner innen mange typer tematisk felt-kartlegging og vegetasjonskartlegging. kan gi opphav til mange kartfigurer som inneholder forskjellige kartleggingsenheter som er økologisk svært ulike
54
55 Hvordan unngå unødvendig mosaikk? I f. eks kystlynghei, lyngskog og mange andre kartleggingsenheter, er det naturlig med en del innslag av blottlagt berg i dagen Ettersom det ikke er nødvendig å fortelle om små innslag av slikt berg i disse typene, og liknende tilfeller i andre typer, er det satt en nedre grense for bruk av mosaikker og sammensatte polygoner Over 20% av arealet i en kartfigur skal utgjøres av det sekundære elementet før man benytter mosaikk eller sammensatt kartfigur
56 Kartleggingsenheter og målestokk Foto: Anders Bryn, Gravfjellet
57 Hvorfor tilpasse systemet? Ulike formål med kartlegging ulike krav til: Informasjonsmengde Kvalitet Finansiering setter begrensinger: Framdrift Kostnader Store arealer Type- og beskrivelsessystem ikke lagd for kartlegging
58
59
60 Prinsipper for sammenslåing Kartleggingsenheter som normalt opptrer på små arealer (varierer på en liten romlig skala) blir tidlig slått sammen med andre kartleggingsenheter, mens de som normalt opptrer på store arealer (varierer på en stor romlig skala) blir seint eller aldri slått sammen med andre kartleggingsenheter: Dette gjør at behovet for å bruke mosaikk-kartfigurer eller sammensatte kartfigurer mellom nærstående kartleggingsenheter, som ofte opptrer i samme terreng, blir mindre når en går fra 1:500 og oppover i målestokkområdene til 1: Økologisk sett nærstående kartleggingsenheter slåes sammen først, deretter de som er litt mer ulike, mens økologisk svært ulike kartleggingsenheter ikke blir slått sammen til nye kartleggingsenheter i det hele tatt: Dette gjør at økologisk sett nærstående kartleggingsenheter samlet utgjør én kartfigur, og ikke inngår i en mosaikk- eller sammensatt kartfigur bestående av økologisk sett helt ulike kartleggingsenheter
61 Tabell A5: Generelle og spesielle prinsipper for sammenslåing av kartleggingsenheter. Forkortelser: KSRV = karakteristisk romlig skala for variasjon, LKM = lokal kompleks miljøvariabel Generelle prinsipper: 1 Sammenslåing av grunntyper skal skje på grunnlag av forventete sammenhenger mellom frekvensfordelingen av karakteristisk romlig skala for variasjon (KRSV) langs hver enkelt LKM, det vil si lineær median utstrekning av en arealenhet som har en utstrekning på ett trinn eller en klasse (se NiN Artikkel 1) 2 Det utarbeides generelle regler, slik at når KRSV er gitt, er også sammenslåingsmønsteret for grunntyper og kartleggingsenheter basert på denne variabelen gitt 3 KRSV kan, når det er grunnlag for det, settes særskilt for hver hovedtype. Dette skyldes at KRSV kan variere mellom ulike hovedtyper 4 Standard KRSV-tall finnes i NiN artikkel 3, tab. B1-1. Det er disse KRSV-tallene som skal benyttes når det ikke er sterke grunner for å angi avvikende, hovedtypespesifikke KRSV-tall 5 Første sammenslåingsrunde finner sted når KRSV minstearealet for kartlegging i den aktuelle målestokken, som er: 1:500 (0), 1:2.500 (2), 1:5.000 (3), 1: (4) og 1: (5). Merk at KRSV er angitt i 2-logaritmeenheter avrundet nedover, det vil si at 0 svarer til 1 2 m, 2 svarer til 4 8 m, 3 til 8 16 m, 4 til m og 5 til m 6 Bare grunntyper innen samme hovedtype kan slåes sammen, ettersom de varierer langs de samme LKM er. Det finnes derfor ingen kartleggingsenheter som aggregerer hovedtyper, men i noen tilfeller er alle grunntyper innen en hovedtype aggregert til én kartleggingsenhet (ved lav KRSV for alle LKM er som definerer grunntypene)
62 Spesielle prinsipper: 1 For LKM med mer enn to trinn, skjer aggregeringen i flere omganger 2 For LKM med artsuttynning som ender i ekstremverditrinn for disruptiv forstyrrelse eller miljøstress (også suksesjonsgradienter), og der disse ekstrem-flekkene dekker så små arealer at de etter reglene skal slås sammen med andre polygoner, skal polygoner av ekstremtrinnet (uten stabil artssammensetning) der den aktuelle LKM overstyrer alle andre LKM, likevel tillates slått sammen med polygoner for andre trinn. Denne regelen innebærer at polygonene i ulike målestokker ikke vil være hierarkisk nøstete. Det vil si at en polygon for et disruptivt ekstremtrinn som er kartleggingsenhet f. eks i 1:5.000 kan bli fordelt på to ulike polygoner i 1: Dette er vurdert som et mindre problem enn alternativet, at småpolygoner for natur uten arter vil medføre at større polygoner for arealmessig viktige grunntyper vil måtte aggregeres allerede på fine målestokker 3 For LKM med et like antall trinn, skal trinnene slås sammen parvis 4 For LKM med et ulike antall trinn, skal normaltrinnet holdes usammenslått. Å beholde normaltrinnet usammenslått har prioritet over å beholde ekstremtrinnet usammenslått. Dersom LKM har et ekstremtrinn og intet normaltrinn skal ekstremtrinnet beholdes usammenslått 5 For LKM med variasjon som er beskrevet uten normal- og ekstremtrinn, er det ofte likevel mulig å tenke seg at den realiserte delen av LKM'en er et utsnitt av en lengre LKM. Da skal (ved 3 trinn) trinnet nærmest normaltrinnet beholdes udelt 6 Klasser slås sammen etter samme prinsipp som trinn, slik at normaltrinn (dersom slikt finnes) ikke slås sammen med andre klasser før i en runde nummer 2. Det er åpning for at KRSV varierer mellom klasser innenfor en og samme LKMf 7 Andre sammenslåing finner sted i målestokk KRSV+2; tredje sammenslåing på KRSV+3. I hver av disse sammenslåingsrundene opprettholdes normaltrinnet dersom slikt finnes, ellers ekstremtrinnet 8 Alt skal slåes sammen på KRSV+4 9 Når KRSV = 0, kommer andre sammenslåingsrunde (KRSV+2) ved målestokk 1:2.500
63
64 Tabell m kartleggingsenheter
65 Navn på enheter og typer Vi har lagd et konsistent sett av regler for navnsetting for hele systemet Diger takk til Anders K. Wollan! Hovedprinsipper for begrepsbruk og navnsetting: utvetydig beskrivende så kort og enkelt som mulig (fortrinnsvis bestående av ett ord) mye brukt (innarbeidete begreper foretrekkes framfor ny-ord) verdinøytralitet konsistens på tvers av sammenliknbare kategorier
66 Variabler fra beskrivelsessystemet Foto: Anders Bryn, Solhomfjell
67 Oppdragsgiver må velge hvilke variabler fra beskrivelsessystemet som skal inkluderes i kartleggingsprosjektet de ønsker å sette ut på anbud. Det er bare enkelte av variablene fra beskrivelsessystemet som skal benyttes i standard kartlegging etter denne veilederen for NiNkartlegging (se tab. A6). De andre variablene kan benyttes selv om de ikke inngår i standarden, men vil forsinke framdriften i felt. Det er særlig viktig for oppdragsgiver å avgjøre hvilke variabler fra beskrivelsessystemet som skal kunne gi opphav til egne polygoner, utover det som er gitt av typesystemet.
68
69
70 Eksempel del A - 5
71 For de variablene som kan gi opphav til egne kartfigurer, så er det måleskalaen A3 som skal ligge til grunn som terskelverdi for avgrensing av polygoner. Variabelen eller ulkm en skal derfor bare figureres ut som en egen polygon dersom: arealet dominert av to (eller flere) ulike variabelverdier begge (alle) er større enn minstearealet for utfigurering av en polygon (det vil si 250 m 2 i målestokken 1:5.000) arealet dominert av to (eller flere) ulike variabelverdier begge (alle) dekker mer enn 25 % (etter måleskala A3, det vil si trinn 1 eller høyere) dersom variabelen ikke tilfredsstiller kravene til å resultere i en egen polygon, gjennom at kravene over ikke er tilfredsstilt, så skal den registreres på lik måte som de variablene som ikke kan gi opphav til egne polygoner, det vil si etter gjeldende måleskala for variabelen
72 Kode Variabelkategori Beskrivelse Eksempler på formål 0 Lokale komplekse miljøvariabler Gruppe av enkeltmiljøvariabler som samvarierer, og som kan forklare variasjonen i artssammensetning innen en hovedtype. Brukes først og fremst til inndeling i grunntyper, men LKM er som gir opphav til observerbar, men ikke betydelig variasjon i artssammensetning (underordnete LKM er / ulkm) inngår som variabler i beskrivelsessystemet Beskrive miljørelatert variasjon i større detalj enn kartleggingsenhetene og grunntypeinndelingen gir mulighet for, f.eks. for å skille mellom beite- og slåttemark, eller angi at skogsmarka er fuktig 1 Artssammensetnings-variabler 2 Geologisk sammensetning De artene som lever sammen innenfor et gitt område; beskrives ved å angi hvilke arter som forekommer og eventuelt også deres mengde Parallellen til artssammensetning; omfatter bergarter, mineraler, jordarter, jordsmonn og eventuelle fossiler som finnes innenfor et gitt område Beskrive tresjiktsdekning i skogsmark, om det er barskog eller edellauvskog, eller angi relativ mengde av lav og moser på nakent berg Knytte mineral- eller fossilforekomster til kartlagte naturtypepolygoner 3 Landform Mer eller mindre distinkt terrengform som kan gis en felles karakteristikk på grunnlag av egenskaper som ofte er forårsaket av én enkelt eller en kombinasjon av distinkte landformdannende prosesser Knytte naturtypepolygoner til tydelige landformer som f. eks ravinedaler eller bekkekløfter
73 4 Naturgitte objekter Fysisk observerbare, romlig avgrensete elementer som helt eller for det meste består av umodifiserte livsmedier og som ikke inngår i et natursystems vanlige bunn- eller marksystem Beskrive dødvedinnhold, forekomst av store eller gamle trær, rotvelter, etc. i skogsmark 5 Menneskeskapte objekter 6 Regional naturvariasjon 7 Tilstandsvariasjon 8 Terrengformvariasjon 9 Romlig strukturvariasjon Fysisk observerbare gjenstander som ofte (men ikke alltid) består av sterkt modifiserte eller syntetiske livsmedier og som er resultatet av menneskers virksomhet Variasjon i makroklimatiske og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på grov romlig skala (karakteristisk skala for variasjon typisk > 1 km) Variasjon i miljøforhold som gir opphav til mønstre som er observerbare i et relativt kort tidsrom [typisk mindre enn 100 ( 200) år] og som ikke endrer det aktuelle systemets grunnleggende egenskaper, og den variasjonen i artssammensetning den gir opphav til Variasjon i terrengets overflateformer som kan beskrives ved kontinuerlige variabler som for eksempel relativt relieff og terrengujevnhet Variabler som beskriver observerbare arealegenskaper (størrelse, omkrets etc.), vertikal samfunnsstruktur (sjiktning, tresjiktsdekning) Beskrive forekomst av kulturminner; beskrive egenskaper som f. eks bygningstyper og arealbruk Angi regional eller bioklimatisk tilhørlighet ved plassering til bioklimatisk seksjon og bioklimatisk sone Angi gjengroingstrinn for seminaturlig mark som ikke lenger er i bruk, beitetrykk og beitedyreslag på beitemark, suksesjonsstadier (hogstklasser) i normalskog Gi en detaljert beskrivelse av terrengform Åpne for å kunne beskrive sjiktning i skog, etc.
74
75 Kartleggingsregler Foto: Anders Bryn, Eidsvoll
76 Formål med regler for kartlegging Utfordring ved kartlegging av naturtyper: Særdeles variert natur Mange valg og mange ulike utfordringer ikke mulig å beskrive alle potensielle valg Mange ulike kartleggere Løsning som er valgt for NiN-kartlegging: Etablere et system for logikk ved vanskelige valg Kjøreregler for kartlegging (paragrafer etter lex-prinsippene) Sørger for at flere tar de samme valgene ved like utfordringer Bedre enn 1000 sider beskrivelser av mulige løsninger
77 Tradisjonelle prinsipper Lex superior ved motstrid mellom kartleggingsregler, går regler av høyere rang foran regler av lavere rang Lex specialis - ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går spesielle regler foran mer generelle regler Lex posterior ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går yngre regler foran eldre regler Lex apriori ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går regler som er plassert tidligere i regelteksten foran regler som er plassert lenger ned i regelteksten
78 Organisering av regler i veilederen 1 Tema (Jf. kap. Ax) Nivå 1: Overordnede regler (tallnummerert) Nivå 2: Hovedregler (bokstavnummerert) Nivå 3: Presiserende regler (tallnummerert) Henvisninger til ulike kapitler forklaringer på hvorfor reglene benyttes og hvorfor de er «parametrisert» som de er Tabeller brukes for å korte ned teksten Reglene bør ansees som veiledende, og mange mangler! Svært mottakelig for innspill (ut-inn / nye regler osv)
79 Organisering av regler i veilederen 2 Bruk av mosaikkfigurer og sammensatte kartfigurer (Jf. kap. A13) 35: Mosaikkfigurer skal kun utfigureres når kartleggingsenheter opptrer i en mosaikkpreget småstruktur: 35A: Repeterende finskala-veksling mellom kartleggingsenheter (Jf. fig. A33a, A33b og A33c i kap. A13) skal kartlegges som mosaikkfigurer: 35A1: Med repeterende finskala-veksling mener vi f. eks veksling mellom høljer og tuer i myr
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94 Jeg tror vi sier at det holder med regler nå
95 Beskrivelser av kartleggingsenheter og variabler
96
97
98 Foto: Anders Bryn, Pasvik Artsbegrep i beskrivelsene
99
100
101 Foto: Anders Bryn, Kåfjord Sterk relativ skilleart for sterkt kalkrik mark?
102 «synøkologi», det vil si inkluderingskriterier trinn-nivåene langs økoklinene som splitter hovedtypen avgrensingskriterier mot nærstående grunntyper innen samme hovedtype mellom ulike hovedtyper karttekniske spesifikasjoner spesielle utfordringer, avvik fra standard minsteareal el. lign, spesialregler for kartlegging, m.m. flyfototolkning, terreng / topografi, forekomst, m.m. geografisk utbredelse fysiognomi og regional variasjon arter / artslister relasjoner til enheter fra andre typifiseringssystemer annen relevant informasjon: rødlistekategori m.m. obligatoriske kilder til variasjon, relevante kilder til variasjon
103 Andre ting i del D D1 Sikkerhet i felt D2 Skader og plager - forebyggende tiltak D3 Kartframstilling og kartografiske regler D4 Standard metadata D5 Skjema for registrering av arter D6 Skjema for dokumentasjon av arts- og miljøvariasjon innenfor en naturtype D8 Skjema for dokumentasjon av karttekniske utfordringer m.m.
104
105 Foto: Anders Bryn, Drammen Frivillige bidrag?
106 Samfunnsengasjement viktig for sektoren Men, det er fullt mulig å omsette et «objektivt» system for inndeling av natur på til et «subjektivt» og kvalitativt dårlig kart.
107 Naturtypekart / Naturtypeobservasjoner 1 M.t.p. på tillit i samfunnet bør naturtypedata være generert mest mulig uavhengig (og etter en standard), ikke av interessegrupper: Mulig løsning er to komplett adskilte databaser? Høy kunnskapsterskel for identifisering av en del kartleggingsenheter (og arter): Mulig løsning er å sertifisere kartleggere? Sertifisering av firmaer / organisasjoner (f. eks SABIMA)?
108 Naturtypekart / Naturtypeobservasjoner 2 Høy brukerterskel m.t.p. metoder, materiale, datastruktur, harmonisering (utfigurering og variabelbruk) Mulig løsning å «tillate» punktregistreringer? Crowd-sourcing av punktforekomster vil kunne få omfang uansett dersom de som registrerer arter samtidig registrerer naturtypene etter NiN Mye vil avhenge av kursvirksomhet, tilrettelegging av materiale (lærebok) og så videre
109 Tilbake til start Foto: Anders Bryn, Island
110 Overordna formål Omsette NiN som type- og beskrivelsessystem til et operativt kartleggingssystem som fungerer i praksis Nei, vi er ikke i rute - ja, vi ligger etter: Jobber med bedre tilrettelegging av tabeller Jobber med beskrivelser av kartleggingsenhetene Jobber med å inkludere generelle regler om kartleggingsenhetene og fundamentale «enheter» F. eks: naturmark / semi-naturlig mark / sterkt endret mark
111
112 Takk for meg Takk til Rune Halvorsen, Anders K. Wollan, Arild Lindgaard, Åshild Viken, Heidrun A. Ullerud, Lars Erikstad og Trine Bekkby Foto: Anders Bryn, Gamvik
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
DetaljerHvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat
DetaljerNatur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging
Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard
DetaljerNiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo
NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Miljødirektoratet Lillehammer 4. september 2014 Arbeidet med NiN Typifiseringssystem
DetaljerNiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur
NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Skog og Tre 2018 2018 05 31 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Tema Påstand: NiN gir objektiv inndeling og beskrivelse av natur. Spørsmål:
DetaljerNiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser
NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO Vegen fra MiS til MiS NiN NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerNiN 2.1, et overblikk
NiN 2.1, et overblikk Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO NiN NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO
DetaljerNatur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
DetaljerVidereutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart. Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard
Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard NiN 2.0 Hovedstruktur og prinsipper i NiN står fast Vitenskapelig råd
DetaljerHvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter?
Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter? Skog og tre 2019 2019 05 24 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Huldreblom (Epipogium aphyllum;
DetaljerNatur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter
DetaljerArild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge
Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge
DetaljerØkologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken
Økologisk grunnkart Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart Arild Lindgaard, Artsdatabanken Aurlandsfjorden (SF). Foto: Arild Lindgaard (CC BY SA 4.0 ) 25. Oktober 2017
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerNatur i Norge (NiN 2.0) Skog og tre 2016. Jan-Erik Ørnelund Nilsen. Landbruksdirektoratet. Hva betyr det for skogbruket? Landbruksdirektoratet
Natur i Norge (NiN 2.0) Hva betyr det for skogbruket? Skog og tre 2016 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Typeinndeling: Hovedtypegruppe fastmarkssystemer våtmarkssystemer
DetaljerGrunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett. Rune Halvorsen (red.)
2 Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett Rune Halvorsen (red.) Natur i Norge, Artikkel 2, versjon 2.0.2 Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået
DetaljerNiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier. Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad. Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1.
1 NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1.0 NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier
DetaljerSvar på mottatte spørsmål etter kunngjøring av konkurranse
Svar på mottatte spørsmål etter kunngjøring av konkurranse Punkt 4.2: Leverandør er ansvarlig for data og datasikring gjennom hele prosessen, fra kartlegging i samsvar med instruks og frem til data er
DetaljerNaturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
DetaljerHvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.
AR5 metadata: Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. Det kan være opplysninger om hvilken metode som er brukt i kartlegginga, hvilken nøyaktighet stedfestinga
DetaljerVassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken
Vassdragsseminaret 2009 Arild Lindgaard Artsdatabanken Disposisjon Naturtyper i Norge Vannrelaterte naturtyper Ny Rødliste 2010 Foto: Arild Lindgaard Hvorfor NiN? Behov for et heldekkende type- og beskrivelsessystem
DetaljerLandskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen
Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,
DetaljerHVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså
HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder
DetaljerNGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune
NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:
DetaljerVeileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN(2.0.2) Veileder versjon 2.0.2a
Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN(2.0.2) Veileder versjon 2.0.2a Anders Bryn & Rune Halvorsen Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Lang versjon til bruk ved opplæring,
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerSumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen
Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerBasiskartlegging Oppdragsbeskrivelse
Basiskartlegging 2018. Oppdragsbeskrivelse Spesielle bestemmelser ved typifisering av naturtyper (kartleggingsenheter) Hovedtypegruppene H (Marine vannmasser) og L (Limniske vannmasser) registreres ikke,
DetaljerMiljøregistrering i skog - med bruk av NiN
Skogkurs veileder www.skogkurs.no MAI 2018 Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Innholdsfortegnelse MiS bakgrunn, prinsipper og formål...3 Rødlistede arter... 5 NiN bakgrunn, prinsipper og formål...6
DetaljerMetodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren
Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerKartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med
Ecofact rapport 333 Kartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Kvænangen kommune, Troms fylke Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-331-5
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerFagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering
DetaljerNaturtypekartlegging og økologisk grunnkart
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss
DetaljerRoller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver.
NOTAT Emne Roller og ansvar i Det offentlige kartgrunnlag. Gjennomføring og oppgaver. Til Fra Dato Utkast 6. mai 2015 Kopi til Notatet tar utgangspunkt i KMDs veileder, Veiledning til forskrift om kart,
DetaljerNaturmangfold på nett tips om kartverktøy
Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige
DetaljerLandskapskartlegging i Norge
Landskapskartlegging i Norge Nordiskt seminarium om landskap Selfoss, Island 7.-9. juni 2012 Trond Simensen Seksjon for arealplanlegging Bakteppet Konflikter knyttet til ulike landskapsendringer Økende
DetaljerStatistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014
Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende
DetaljerSmarte løsninger for data INN fra felt til databaser. Ingunn Limstrand, sjefingeniør
Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser Ingunn Limstrand, sjefingeniør Miljødirektoratets rolle Skaffer og formidler miljøinformasjon Utfører og iverksetter forvaltningsmyndighet Styrer og
DetaljerKraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap
Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger
DetaljerSkatteetatens bidrag til å øke bruken av digitale tjenester. Roar Lyby Seniorrådgiver Veiledning Skatt øst
Skatteetatens bidrag til å øke bruken av digitale tjenester Roar Lyby Seniorrådgiver Veiledning Skatt øst 2005: Beste online-tjeneste selvangivelsen 2015: Best IT-arkitektur Offentlig Sektor (Internasjonal
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftsliv
Kartlegging og verdsetting av friluftsliv Gudrun Hagen Lødingen, 20.3.2014 Foto: Peter Hamlin Hvorfor friluftslivskartlegging: Ønske om mer systematisk kunnskap om friluftslivsområdene fokus på tettstedsnære
DetaljerBrukerveiledning NiN-admin Versjon per
VEILEDER M-1035 2018 Brukerveiledning NiN-admin Versjon per 22.5.2018 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Theodorsen/Ellen Arneberg M-nummer År Sidetall
DetaljerMetoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.
Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Del 1 Lars Erikstad Bakgrunn: Analyse av eksisterende verktøy for kartlegging og/eller analyse av landskap. NIKU Oppdragsrapport 14/2015 Oppdraget:
DetaljerRapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,
DetaljerFORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE
SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve
DetaljerFureneset Velforening
Fureneset Velforening Fureneset 48 5310 Hauglandshella Høringsuttalelse til utslippssøknad Hanøytangen. Dokumentkode 615106-RIGm- RAP-001 av 19 mai 2014 Viser til punkter i søknaden. Tabell 1.4: Velforeningen.
DetaljerBrukerveiledning Kilden
Brukerveiledning Kilden Innhold Generelt... 2 Geografisk søk... 2 Søk ved å angi sted, adresse eller eiendom... 3 Søk etter landbrukseiendom... 3 Eksempler på søk... 3 Søk på koordinater... 4 Panelene
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerRomlig datamanipulering
Romlig datamanipulering Gunnar Tenge, 18.04.08 Romlige manipuleringsteknikker brukes i GIS-analyser. I denne artikkelen forklares alle manipuleringsteknikker som man kan forvente å finne i et GIS-program.
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
DetaljerGrøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 4 Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 4 til høringsutkast for
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerNaturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim
Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
Detaljer5.3.3 Innhold / Tematisering. 5.4 Gjennomføring av geodatakontroll
*HRGDWDNRQWUROO 5.1 Innledning 5.2 SOSI - FKB 5.3 Hva skal kontrolleres 5.3.1 Dataleveranse 5.3.2 Nøyaktighet 5.3.3 Innhold / Tematisering 5.3.4 Datastruktur 5.3.5 Fullstendighet 5.3.6 Intern homogenitet
DetaljerVedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser
Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Standardiserte saksbehandlingsprosesser... 3 3. Eksempel
DetaljerNotat om Norge digitalt og Norvegiana
mai 2015 Notat om Norge digitalt og Norvegiana Rammer og forutsetninger Dette notatet tar for seg problemstillinger som er aktuelle for samhandling mellom Norvegiana og Norge digitalt i et fremtidig digitalt
DetaljerØkologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland
Økologisk grunnkart og veien dit Nettverk naturmangfold, Trondheim 09.02.2017 Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Hva er det økologiske grunnkartet Naturtypekartlegging med NiN-systemet
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder
Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet
DetaljerNy landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart. Lars Erikstad
Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart Lars Erikstad Utgangspunkt: Landskapstypifisering og kartlegging i Nordland Det er lagt ut 100 ruter over hele landet for å samle
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerAlgoritmer - definisjon
Algoritmeanalyse Algoritmer - definisjon En algoritme er en beskrivelse av hvordan man løser et veldefinert problem med en presist formulert sekvens av et endelig antall enkle, utvetydige og tidsbegrensede
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R
DetaljerGEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNaturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll
Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er
DetaljerNiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes
NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i
DetaljerAJOURHOLD AV AR5 I QMS
Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 I QMS For FYSAK versjon 2014-10-01 Elling Ringdal og Kristin Holm Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway INNHOLD 1. FORBEREDELSER...
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerMiljøverdi og sjøfugl
NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...
DetaljerFagområde: Annen naturinformasjon
SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Annen naturinformasjon Revidert 6. mars 2007 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4
DetaljerNyheter i Office 2016 NYHETER, FUNKSJONER, FORKLARING
Nyheter i Office 2016 NYHETER, FUNKSJONER, FORKLARING 1 Word 1.1 Gjør ting raskt med Fortell meg det Du vil legge merke til en tekstboks på båndet i Word 2016 med teksten Fortell meg hva du vil gjøre.
DetaljerVariasjon i norske terrestre systemer I
Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerProduktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til
DetaljerFagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand. Hanna Sofie Nystad
Fagdag 17.4.2015 Statens kartverk Kristiansand Hanna Sofie Nystad 1917 1:500 (Teknisk Opmaalings Byraa) # Kort om Geovekst og Geovekstforum # Hvordan organiseres arbeidet omkring kartleggingsprosjekter
DetaljerOpplæring av nye feltkartleggere: ABC-metoden
Opplæring av nye feltkartleggere: ABC-metoden Hannah E. E. S. Haga 1, Anders Bryn 1,2, Anne B. Nilsen 1,2 og Heidrun A. Ullerud 1 Hannah E. E. S. Haga mfl.: Training of new field mappers: The ABC-method
DetaljerKartlegging av naturtyper
Kartlegging av naturtyper Av: Heidrun A. Ullerud (NHM), Johanne H. Nitter og Tore Hana (HVGS), Kari Beate Remmen (UiO). Fag og trinn: Naturfag og geografi, Vg1 Skole: Hersleb videregående skole Samarbeidspartner:
Detaljer