Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Transkript

1 Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014

2 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan i området Dvalås syd i Søgne kommune. Det har blitt utført feltarbeid i området og en biologisk mangfold rapport er utarbeida. Plankontoret Hallvard Homme AS står for den faglige utarbeidelsen av denne rapporten. Området består for det meste av barskog, hvor en del består av plantet gran (Picea abies), og ellers mye furu (Pinus sylvestris). Blåbærskog dominerer området, men ned mot sjøen går det over til kantkratt-vegetasjon. Løsmassene varierer noe, fra tynt humusdekke til råhumus, lyngtorv, noe myr og morenemateriale. Berggrunnen består av amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis. Boniteten er lav til middels. Det er ikke registrert noe vilt i de kjente databasene. Under registreringen ble det sett noen få arter. Verdivurderingen er satt til liten da det ikke finnes noen trua eller sårbare arter i planområdet. Det er liten registreringsusikkerhet både i blåbær- og kantkratt området. Mose- og lavarter krever særskilt kompetanse innenfor dette feltet for sikre bestemmelser, og det er derfor noe usikkerhet innenfor dette. Grunnlaget for analysen og vurderinger av omfang og konsekvens vurderes som tilstrekkelige. 2

3 Innhold Sammendrag Innledning Utbyggingsplaner og influensområdet Influensområdet Metode Eksisterende datagrunnlag Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensutredning Feltregistreringer Resultater Registrerte arter i området Naturgrunnlaget Berggrunn og løsmasser Bonitet Vilt Terrestrisk miljø... 9 A4a Blåbærskog - blåbær-utforming... 9 F5 Kantkratt «anonym-utforming» Konklusjon Virkning av tiltaket omfang og konsekvens Usikkerhet Registreringsusikkerhet Usikkerhet i vurdering av verdi Usikkerhet i vurdering av konsekvens Litteratur Databaser

4 1 Innledning Grunneierønskerå få utarbeidet en detaljreguleringsplani området Dvalåssydgnr./bnr. 39/1, 39/6, 39/23 og 39/26 i Søgnekommune.Planområdetliggersørfor fylkesveg204ålovegen,ogstrekkerseg ned til sjøeni øst. Det har blitt utført feltarbeid i området og en biologiskmangfold rapport er utarbeida.plankontorethallvardhommeasstår for denfagligeutarbeidelsenav dennerapporten. Planområdet Figur1.1:Lokaliseringav planområdet 2 Utbyggingsplanerog influensområdet Grunneierønskeråbyggeut ca.12-16enhetermedmulighetfor sekundærbygg. I tilleggskalbåtplasser og sjøbodervurderes.i regionalplan for Kristiansandsregionen er ikkeområdetsatt avtil utbyggingsformål.kommuneplansarealdel åpnerderimot for Boligbebyggelse- framtidig, boligbebyggelse nåværende,næringsbebyggelse framtidigog landbruks-, natur- og friluftsformål. Storedeler av planområdeter satt av til boligbebyggelse,og en liten del er satt av til LNF-område. Det mesteav planområdeter dermedi tråd med kommuneplanensarealdel. 4

5 2.1 Influensområdet Vest i området er det noe ulendt. Som det kommer frem av flybilde under (figur 1.2) er store deler av området dekt av tett barskog. Nord-vest i området inn mot fylkesvegen er det et bredt belte med plantet granskog. På slutten av 60-tallet ble dette området høgd og det ble plantet gran (Picea abies) der. Tidligere var dette et område bestående av furu (Pinus sylvestris). Området bærer preg av dette, da det er næringsfattig og med minimalt av arter. Resten av denne delen av området består av ulendt terreng med furuskog. Ned mot sjøen er det et skille hvor vegetasjonen forandrer seg. Da den plantede granskogen er så tett og fremstår som veldig artsfattig, ble det en begrenset undersøkelse i dette området. Figur 2.1: Flybilde av området. 5

6 3 Metode 3.1 Eksisterende datagrunnlag Det finnes lite informasjon om området på de aktuelle databasene, men planområdet er noe kartlagt og beskrevet av faginstitusjoner. Artskart har ikke registrert noen arter i området. Skog og landskap har en oversikt over bonitet. Øvrig generell arealinformasjon kan man finne på databasene til Arealis. 3.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensutredning For å kartlegge og vurdere funnene ble følgende litteratur benyttet: Fremstad, E. (1997). Vegetasjonstyper i Norge. NINA: temahefte 12. Trondheim: NTNU Vitenskapsmuseet. Fremstad, E. & Moen, A. (2001). Truede vegetasjonstyper i Norge. Trondheim: NTNU vitenskapsmuseet. Lid, D.T. & Lid, J. (1994). Norsk flora. Oslo: Det Norske Samlaget. Mossberg, B. & Stenberg, L. (2010). Gyldendals Nordiske Feltflora. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. 3.3 Feltregistreringer Det ble foretatt en feltundersøkelsene den 05. Juni Undersøkelsene ble utført av Ida Larsen, naturforvalter og arealplanlegger for plankontoret Hallvard Homme AS. Planområdet ble gjennomsøkt og plantene ble loggført på stedet samt i etterkant av feltundersøkelsene. 4 Resultater 4.1 Registrerte arter i området Artsdatabanken har ikke registrert noen trua eller sårbare arter i området. Under feltundersøkelsene ble det heller ikke registrert noen trua eller sårbare arter. Vedlagt ligger artsliste over registrerte arter i tilknytning til planområdet. 6

7 5 Naturgrunnlaget 5.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området består av amfibolitt, hornblendegneis og glimmergneis, stedvis migmatittisk. Løsmassene varierer noe og det plantede granskog-området (brunt felt i figur 5.1) ligger på humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn. Området mangler mineraljord, men det er likevel skogproduksjon og en tynt dekke av råhumus, lyngtorv og grunn myr over berggrunnen, som gjør at en ikke ser fjelloverflaten i dagen. Tett inntil fylkesvegen ligger en grønt belte med usammenhengende morenemateriale som et tynt dekke over berggrunnen. Materialet er usortert og bestående av alle kornstørrelser. Dette morenematerialet er god grobunn for skog. Det rosa området vises på figur 5.1 som bart fjell. Det er noe bart fjell i området, men det er stort et tynt dekke over berggrunnen. (Tynn torv kan bli kartlagt som bart fjell). Figur 5.1: Kartutsnitt fra NGU; viser løsmassegeologien i området. 7

8 4.2 Bonitet Boniteten i området er noe varierende fra jorddekt barskog med lav bonitet til barskog med middels bonitet. Det smale beltet inntil fylkesvegen består av barskog med lav bonitet. Det midtre, mørkere grønne området består av jorddekt skog av middels bonitet og det sørlige, lysere grønn området består av grunnlendt barskog av lav bonitet. Figur 5.2: Bonitetskart fra Skog og Landskap. 8

9 4.3 Vilt Det er ikke registrert noe vilt i området i de kjente databasene, og det var heller ikke mye å finne under kartleggingen. Søgne har hjortevilt, men det var ingen tydelige spor etter beiting o.l. i området. Det er heller ikke et spesielt attraktivt område for hjortevilt. Buttsnutefrosk (Rana temporaria), svartskogsnegl (Arion ater) og gulspurv (Emberiza citrinella) var det eneste viltlevende som ble registrert. 4.4 Terrestrisk miljø A4a Blåbærskog - blåbær-utforming Vegetasjonstypen i store deler planområdet klassifiseres til A4a blåbærskog - blåbær-utforming. Denne utformingen av vegetasjon vurderes som livskraftig i «Truede vegetasjonstyper i Norge» (Fremstad og Moen 2001). Det er en av landets vanligste vegetasjonstyper. Tresjiktet domineres av furu, med noe innslag av sommereik og bjørk (Betula pubescens). Området inntil riksvegen er dominert av gran og denne er plantet der. Tidligere var det furu også der. Gran er vanlig i blåbær-skog, men furu er også veldig vanlig i kystnære strøk. Feltsjiktet domineres av blåbær og ellers noen mindre kravfulle graminider (siv-, starr- og grasfamilien) og urter. F5 Kantkratt «anonym-utforming» Helt ned mot sjøen finner man noen av de samme artene som i blåbærskogen, men det er noe mer artsrikt. Vegetasjonstypen klassifiseres til F5 Kantkratt «anonym-utforming». Kantkratt-utformingen vurderes som helhet noe truet (VU) i «Truede vegetasjonstyper i Norge» (Fremstad og Moen 2001). Kantkratt er lite undersøkt i Norge og grunnlaget for beskrivelse av regionale utforminger er svakt. Den anonyme utformingen er ikke truet. Det er ikke registrert noen trua eller sårbare arter i området, og den anonyme utformingen består av vanlige, lite karakteristiske arter. Derimot er det registrert tre fremmede arter, der en av de står oppført på Norsk Svarteliste (2012). 9

10 4.5 Konklusjon Verdivurdering Liten Middels Stor X Verdivurderingen settes som liten da det ikke er gjort noen funn av verneverdig verdi. Naturtyper Liten verdi Middels verdi Stor verdi A4a blåbærskog - X blåbærutforming F5 kantkratt anonym-utforming X Naturtypen «blåbærskog» er av liten verneverdig verdi. Det finnes ingen trua eller sårbare arter i området. Naturtypen «kantkratt anonym-utforming» er trolig også av liten verdi. Den står ikke oppført som trua. I følge «truete vegetasjonstyper i Norge» er den ikke er særlig undersøkt. Den inneholder helt vanlige arter, og det er ingen rødlistete funn. Derimot er det tre fremmedarter registrert i området, hvor en av dem står oppført på Norsk Svarteliste (2012). 5 Virkning av tiltaket omfang og konsekvens Stor negativitet Middels negativitet Omfang Lite/intet Middels positivt Stort positivt X Skogen i planområdet har liten biologisk verdi og tiltaket vil trolig ikke ha noen negativ innvirkning på naturen. 10

11 6 Usikkerhet 6.1 Registreringsusikkerhet Feltundersøkelsene ble utført tidlig i juni. Det er liten registreringsusikkerhet både i blåbær- og kantkratt området. Mose- og lavarter krever særskilt kompetanse innenfor dette feltet for helt sikre bestemmelser, og det er derfor noe usikkerhet innenfor dette. 6.2 Usikkerhet i vurdering av verdi Det er lite usikkerhet i forhold til vurdering av verdi når det kommer til naturtypene. Disse områdene er av lav biologisk verdi ifølge gjeldende føringer. Kantkratt-området består av helt vanlige arter, og det er lite sannsynlig at det skulle ha noen verneverdi. 6.3 Usikkerhet i vurdering av konsekvens Grunnlaget for analysen og vurderinger av omfang og konsekvens vurderes som tilstrekkelige. Vinje, den Ida larsen Naturforvalter, arealplanlegger Plankontoret Hallvard Homme AS 11

12 7 Litteratur Fremstad, E. (1997) Vegetasjonstyper i Norge. NINA: temahefte 12. NTNU Vitenskapsmuseet. Fremstad, E. & Moen, A. (2001) Truede vegetasjonstyper i Norge. NTNU vitenskapsmuseet. Lid, D. T. & Lid, J (1994) Norsk Flora. Oslo: Det Norske Samlaget. Moseberg, B. & Stenberg, L. (2010) Gyldendals nordiske feltflora. Oslo: Gyldendal norsk forlag AS. Databaser Artsdatabanken Norsk rødliste Naturbasen prioriterte naturtyper, artsforekomster og verneområder NGU berggrunn og løsmassekart Skog og landskap bonitetskart 12