Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart. Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard

Transkript

1 Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard

2 NiN 2.0 Hovedstruktur og prinsipper i NiN står fast Vitenskapelig råd Tematiske faggrupper (prosjekt) Fokus på forbedringer basert på erfaringer fra 1.0 og brukerbehov Økt innhold Arter og naturtyper Kartleggingsmetodikk og veiledning Lansering i 2014 Foto: Arild Lindgaard

3 Brukerdialog Vitenskapelig råd Prosjektleder (RH) NHM + Artsdatabanken (sekretariat) Faggruppe Faggruppe Sentrale brukergrupper Faggruppe Faggruppe

4 Vitenskapelig råd Medlem Tittel Institusjon Rune Halvorsen (leder) Professor NHM/UiO Asbjørn Moen Professor Vitenskapsmuseet/NTNU Ann Norderhaug Forsker tidl. Bioforsk, nå eget firma Lennart Nilsen Førsteamanuensis Inst. for arktisk og marin biologi, UiT Lars Erikstad Forsker NINA Ivar Gjerde Seniorforsker Skog og Landskap Margaret Dolan Forsker NGU Anne Lyche Solheim Seniorforsker NIVA Pål Buhl-Mortensen Seniorforsker Havforskningsinstituttet Frode Ødegård Seniorforsker NINA Anders Bryn Forsker NHM/UiO

5 Faggrupper NiN 2.0 Landskap Kulturmark Åpen grunn naturmark Myr og kilde Ferskvann Marint

6 Fremdriftsplan NiN Oppretting av faggrupper og mandat Faggruppene utreder tema og kommer med forslag Vitenskapsrådet vurderer innspill fra FG og tar prinsipielle beslutninger Faggruppene får forslag basert på nye prinsipper Vitenskapsrådet godkjenner ny typeinndeling Dokumentasjon av NiN 2.0 NiN 2.0 lanseres

7 Viktige endringer

8 Viktige endringer NiN 2.0 vil «matche» brukerbehovene bedre Egen runde med navnsetting av typeenheter (populærnavn) Klarere prinsipper for å definere naturtyper (hovedtyper) Bedre håndtering av menneskelig påvirkning/forstyrrelse Langt bredere forankring i nasjonale fagmiljøer Foto: Arild Lindgaard

9 Hvordan vil dette henge sammen med forvaltningens behov? NiN 2.0 vil gi en heldekkende naturtypeinndeling for Norge Ved bruk av alle variablene (kilder til variasjon) kan brukeren skreddersy systemet til sitt bruk NiN sier ingenting om forvaltningsprioriteringer (utvelgelse av naturtyper eller verdisetting) NiN gir brukerne et presisjonsverktøy for å håndtere en kompleks økologi Kartleggingsveileder vil gi generelle rammer for avgrensing og datahåndtering Utfordringen er i hovedsak knyttet til tingenes rekkefølge!!

10 Nye nettsider 30. september!!!

11 NiN og kart Kartveileder/-instruks Modellerte kart økologiske grunnkart Naturtyper som karttjenester fra Artsdatabanken

12 Kartveileder for NiN - avgrensing Utviklingen av instruks for kartlegging skjer parallelt med arbeidet for NiN 2.0 ( ) Beskrivelsene av hovedtyper og kilder til variasjon skjer i NiN 2.0 gjennom arbeidet i faggruppene naturtypebasen / bok / hefte Beskrivelsene av grunntyper for NiN vil pågå i mange år framover manglende kunnskap er største utfordring Veilederen vil derfor foreløpig kun inneholde kortfattede beskrivelser av hovedtyper, grunntyper og kilder til variasjon - inkludert viktige avgrensingskriterier, karttekniske spesifikasjoner m.m.

13 Kartveileder for NiN hva skal dette være? En veileder/instruks er et [av mange] hjelpemiddel til best mulig kartlegging i.h.t. den standarden en har bestemt seg for [dvs definerte kvalitetsmål] Oppslagshefte [til hjelp i felt] med informasjon om: 1. Beskrivelse av kartleggingsprosessen (før under etter) 2. Kodeverk for typer, grunntyper, kilder til variasjon, m.m. 3. Hvordan selve kartleggingen skal foregå (metodisk) 4. Hvordan selve kartleggingen skal utføres (kartteknisk) 5. Kort beskrivelse av h.typer, g.typer og kilder t.v. fra NiN (beskrivelse) 6. Beskrivelse av kvalitetskontroll og oppretting (krav) 7. Beskrivelse av dokumentasjon og rapport (krav) 8. Beskrivelse av innsendingsstruktur og lagringsformat (krav) 9. Skjema for innrapportering av nye typer, utfordringer m.m.

14 Ulike formål ulike standarder 1. Kartlegging for overvåking ofte tematisk Tidkrevende, gjentak, store krav til objektivitet og presisjon Behov for spesifikke tilleggs-variabler og inne-type registreringer 2. Kartlegging for f. eks representativitet ofte utvalgsbasert /tematisk Krav til kunnskap om alle typer og regional variasjon (utform.) Krevende feltinnsats, tilleggsregistreringer, rapporteringssystemer 3. Kartlegging for arealdekkende informasjon Kartproduksjon, store arealer, definerte krav om framdrift, ulike nivåer (skala), ofte forenklet (s.l. med 1), kunnskap i kartleggingskulturer, lavere presisjon Systemkrevende (databaser), krav om tilgjengeliggjøring (WMS) m.m. Kan høyt fokus på kvalitet, standardisering og effektive metoder sørge for at samme instruks kan brukes til alle 3 kartleggingsformål?

15 Kartlegging som prosess 1. Før (forberedelser) Standarder for forberedende arbeid, f. eks hva som kan forhåndsavgrenses inne el. hentes fra andre kart el. modelleres m.m. Læring fra fjoråret, endre instruks (tillegg), harmonisering / synkronisering 2. Under (feltkartlegging) Standarder for selve kartleggingen i felt f. eks framdrift, minsteareal, m.m. Metodestandard, harmonisering / synkronisering, rapporteringsskjema, m.m. 3. Etter (etterarbeid) Standarder for opprydding, f. eks fjerning av logiske feil (usannsynlige kombinasjoner, spagetti, m.m.) Standarder for kvalitetskontroll, f. eks kontroll av avgrensinger og innhold mot nye ortofoto, linjekvalitet Standarder for lagring (rekkefølger, struktur m.m.) og lagringssystemer

16 Eksempler fra Ringerike (S&L) To ulike kartleggere som: har harmonisert typeforståelsen ved fagsamlinger og felles ekskursjoner ikke har harmonisert den karttekniske delen A har fulgt instruksen, kan sammenlikne ulike områder B brukt for lang tid i felt, 3 ganger mer digitalisering, m.m. A B

17 To ulike kartleggere som: Eksempler fra Hvaler (NiN) ikke har harmonisert typeforståelsen, ulik oppfatning av typer ikke har harmonisert den karttekniske delen, løser problemer ulikt data ikke gode til overvåking

18 Regionalt tilgjengelige kartlag for økologiske grunnlagskart Finnes tusenvis av forskjellige kartlag Klima (for eksempel temperatur og nedbør i 1km oppløsning kan fås for hver eneste dag) Topografi (ulike avledninger og indekser i 25 m oppløsning) Hydrologi (for eksempel avrenning og evapotranspirasjon i 1 km oppløsning) Geologi (Jord og berggrunn, 1: ) Menneskelig påvirkning (Veier, bebygde områder, jordbruk osv.)

19 Helning

20

21 Takk for oppmerksomheten!