Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Transkript

1 Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen

2 Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei

3

4 Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern..

5 VERDI OG SÅRBARHET Rødlistene = sårbarhet Verdier i MU: Fokus på nasjonale verdier Lokale verdier også viktig for planprosessen, avbøtende tiltak og miljøprofil Nasjonale verdier Lokale verdier

6 Sumvirkninger: Summen av virkning av større tiltak som ofte dekker store områder og der virkningene kan være forskjellige for ulike deler av det berørte området. Den samlede effekten av et tiltak på ulike fagtema i samme område (naturmiljø, friluftsliv, kulturmiljø, landskap, osv). Virkning av et tiltak vurdert i forhold til inngrep som finnes fra før og de som er under planlegging (totalt inngrepsbilde). Summen av virkningen av en gruppe tiltak av samme type innen et gitt område gjerne der virkningen av enkelttiltak vurderes som små.

7 Sumvirkninger kan Modellerte analyseres bekkekløfter For bestemte geografiske områder I bestemte landskapstyper For bestemte naturtyper Som delgrunnlag for analyse av total belastning Kan også settes i sammenheng med representativitet, for eksempel økologisk i forhold til klima

8 Kan også settes i sammenheng med representativitet, for eksempel økologisk i forhold til klima

9

10

11

12 Indicators of ecological functions on the landscape level Pressure indicators Landscape ecological techniques

13

14 258 observasjonsenheter Stratifisert tilfeldig utvalg Stratifisering: <landskap hovedtyper (sletter, daler, fjorder, ås og fjelltopplandskap 279 variabler Landskapselementer: geologi, vegetasjon, kultur Tre datakilder: D = Digitale kart L = Flyfoto F = Feltobservasjoner

15 Multivariate analysis of the data used as the foundation for a rule-based landscape classification system meant for land use planning on a municipality level The classification have two major types of classificators. 1) Geoecological variation 2) Cultural variation

16 Landskapsdefinisjonen og NiN Landskapskonvensjonens landskapsdefinisjon: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Tolkning som grunnlag for ny landskapstypeinndeling i NiN 2.0: slik folk flest oppfatter det vi søker etter generelle trekk i variasjonen i landskapenes egenskaper slik folk flest oppfatter det vi søker etter egenskaper som observerbare på en relevant skala i tråd med norsk landskapsanalysetradisjon skal utfigurerte arealenheter i utgangspunktet være 4 km 2 store eller spesielt iøynefallende naturlige og menneskelige faktorer geo-økologiske egenskaper og arealbruksegenskaper skal sammen legges til grunn for landskapstypeinndelingen

17 Landskapstypeinndelingens plass i landskapsanalysen NiN landskap [2.0]: standardiser metodikken for avgrensning av (del)områder arealenheter standardiserer typeinndelingen basert på generaliserbare egenskaper standardiserer beskrivelse av øvrige landskapsegenskaper NiN landskap [2.0] skal gi godt grunnlag for fastsettelse av landskapskarakter gjennom: standardisering av beskrivelse å gjøre vurdering av sjeldenhet og representativitet mulig NiN landskap [2.0] er potensielt viktig som kunnskapsgrunnlag for landskapsanalyse fordi det gjør en standardisert landskapsbeskrivelse mulig

18

19 Tabell 9. Landskapsgradienten Innsjøpreg (IP). Trinn Definisjon 1 lite største lineære utstrekning (målt i km) av sammenhengende område med II > 0,75 1 i arealenheten < 1,5 km 2 sterkt største lineære utstrekning (målt i km) av sammenhengende område med II > 0,75 1 i arealenheten > 1,5 km Del av beskrivelsessystemet? : Særlig stor innsjøtetthet Antall sjøer Lengde: 1,5 km Større enn 0,75 «Dal m innsjøpreg»

20 Bebyggelsesindeks (BI), indeks med to komponenter; en bygningskomponent (ByI) og en komponent (KfI) forekomst av konstruert fastmarksareal som gir landskapet et 'menneskelandskapspreg'. Begge komponenter blir beregnet som frekvenser i standardraster og 500 m Tabell 11. Landskapsgradienten Bebyggelsesgrad (BG). Trinn Definisjon 1 ingen mangler bygninger og konstruert fastmark; BI = 0 2 lav spredte bygninger og/eller enkeltforekomster av konstruert fastmark; forekomst av 0 < BI < 6 3 middels konstentrasjoner av bygninger, eventuelt også større områder dominert av konstruert fastmark; forekomst av 6 < BI < 12 4 høy (tettsted og svært tettbygd hyttefelt) tettbebygd område som ikke er stort nok til å få bypreg; forekomst av BI > 12 finnes, men største sammenhengende område med BI > 12 har utstrekning < 1,5 km 5 svært høy (by) bypreget område; ruter med BI > 12 finnes over et sammenhengende område med største utstrekning > 1,5 km GAB Vei, jernbane, bymessig 2 log BI = 2 2 log (4+81 ByI*) log bebyggelse, 2 (4+81 KfI*) 2 (4+81 ByI*) + log 2 (4+81 KfI*) 6 kraftledninger etc.

21 Takk for oppmerksomheten