Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen Ivar Myklebust. Hummeregg.

Transkript

1 Artsdatabanken Funndata på bok banksjefens tale! Hummeregg SABIMA-konferanse Leangkollen Ivar Myklebust Foto: Tora Bardal

2 Foto: Geir Johnsen og Ingrid Salvesen Disposisjon Litt om Artsdatabanken Produkter og tjenester Stedfestet informasjon om arter Artskart Artsobservasjoner Artsnavn Truede arter rødlista Fremmede arter- svartelista Naturtyper

3 En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper Gjøre kunnskapen tilgjengelig via en aktør som er uavhengig i forhold til forvaltningen St. meld.42 ( ) Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning

4 Kort om Artsdatabanken Formelt etablert i 2004, operativ fra 2005 Tilhører Kunnskapsdepartementet Nasjonalt fellesforetak, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler Styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Administrativt knyttet til NTNU 11 fast ansatte pr. januar Squamarina scopulorum Foto: Einar Timdal 75% av budsjettet benyttes til kjøp av tjenester hos institusjoner/organisasjoner som produserer kunnskap

5 Artsobservasjoner 5586 rapportører pr mill. observasjoner pr Norges største enkeltdatabase over arter Jevn innlegging og nye brukere Svært stor trafikk, også utenfor landets grenser! 6-9 mill. treff pr. måned i 2009 fra unike IP-adresser

6 Fra funn til vedtak - kvalitet i fokus! Alle data som rapporteres i Artsobservasjoner er tilgjengelige i Artskart, et sentralt kartverktøy i oppfølgingen av naturmangfoldloven Artsobservasjoner har fått en fantastisk god start, og vekker nasjonal og internasjonal oppsikt! EOL Encyclopedia of Life GBIF Global Biodiversity Information Facility Ramsar konvensjonen NB! Troverdigheten står og faller med kvalitet!

7 Avtale om brukerstøtte og validering Brukerstøtte for 1. linje Validering av artsfunn, prioritet på rødlistearter Nye avtaler fra 1. mai, denne gang avtaler med SABIMA og NOF

8 Artsobservasjoner 1.0. Funksjonalitet for validering er nå på plass for tre av modulene (Virvel mangler, trolig på plass før påske) Fiskemodul sammen med Havforskningsinstituttet, som tar brukerstøtte og validering på marine fisker Lanseres ca 1. juni 2010 Polygoner kan rapporteres i to av modulene (småkryp, vekster) f.o.m. 1. juni 2010 Artsnavn hentes fra Artsnavnebasen fra 1.juni 2010

9 Artsobservasjoner/Artportalen 2.0. Utvikles sammen med ArtDatabanken En inngang og egenvalgte profiler med artsgrupper Punkt, linjer og polygoner Skal driftes av ArtDatabanken og Artsdatabanken Lanseres mars 2011 Finansieres av Naturvårdverket og MD/DN

10 Hva kan dere gjøre? Rapporter, dere er ressurspersoner som kan mye! Inviter venner og kolleger til å rapportere Initier og bidra til lokale og regionale kartleggingsprosjekter Børst støv av gamle notatbøker! Hjelp andre til å komme over kneika

11 Utnytter SABIMA potensialet? Lag kampanjer Sandsvale årets fugl 2010 Villblomstens dag Fremmede arter Er tiden moden for nye atlasprosjekter? Oppsøk hvite flekker på kartet! Liten bloddråpesvermar VU Foto: Åslaug Viken

12 Fordeling i rapportmodulene pr % 2,2 % 10 % Fuglar Vekster Småkryp Virvel 0,5 %

13 Artskart Videreutvikling av tjenesten, øke datavolumet Versjon 1.6 med utbredelseskart og atlasfunksjonalitet innen Nye datasett tilgjengelig innen og Kurs for brukere pågår omfattende aktivitet våren 2010 Artsfunn av sandsvale i Artsobservasjoner Kartbilete frå Artskart.

14 Artsnavnebase som nav i infrastrukturen Rødlistebasen Forvaltningsdatabaser Fremmedartsbasen GBIF Artskart Taksonomer og navnekomiteer Forskningsdatabaser Artsobservasjoner Artsnavnebasen Samlingsdatabaser universitetsmuseer

15 Noen norske navn kulehalefluer ametystfjærehinne marsipankremle gjøglerblomstermose frøkenparasollsopp junikveldvikler gulkrageglassvinge svartfot stilettfluer furutårekremle alvehette tiriltungesmyger tussemose barksprengersopp smådansefluer nerveklo vinkeldvergmåler rosenglassreke oppstopperblomsterflue pukkelrygget rovflue kameleonkremle smaragdgrøftemose sumpkrokodillemose kokosriske fiolgubbe sankthansblåvinge sjøstikkelsbær

16 Rødlista En rødliste er en prognose for arters risiko for å dø ut fra en region Vurderinger av hvilke arter som har levedyktige bestander, hvilke som er truet eller kan bli truet Vurderinger av årsaker til at arter kategoriseres som truet Vurderingene utføres av landets fremste eksperter på de ulike artsgruppene

17 Det er tre hovedårsaker til at en art blir plassert på rødlista Myrflangre (EN) Foto: Arne Jakobsen 1. Arten har en kraftig tilbakegang 2. Arten finnes på et lite område 3. Arten er sjelden

18 Kategorier Forsvunnet EX Kritisk truet CR tilstrekkelige data Sterkt truet EN Sårbar VU vurdert Nær truet NT Økologisk tilfredsstillende LC Datamangel DD Ikke vurdert Ikke egnet NA Ikke vurdert NE

19 Foto: Per Gustav Thingstad Overordnet status arter er vurdert (79 % av de vurderte) arter har levedyktige bestander 3886 arter (21 % av de vurderte) er rødlistet hvorav 1988 arter (11 % av vurderte) er klassifisert som truete Ny Rødliste 2010 Vil i hovedsak følge metodikken fra 2006 Flere artsgrupper blir vurdert Oppdaterte retningslinjer fra IUCN (2008) Arter kobles til naturtyper i Norge (NiN) Marisko (NT)

20 Norsk rødliste 2010 NB! Lanseres 9. november Norsk rødliste 2010 bok på norsk/engelsk Påvirkningsfaktorer og miljøforhold norsk versjon Påvirkningsfaktorer og miljøforhold engelsk versjon Oppdatert rødlistebase med søkbar innsynsløsning Informasjon på Artsdatabankens hjemmesider Faktaark for et utvalg rødlistearter

21 Fremmede arter og økologisk risiko Vurdering av muligheten for at en fremmed art (antropogen spredning) kan ha negative effekter på stedegen natur Hvem er de? Hvor er de? Hva gjør de? Når kom de? Muligheter for etablering Spredningsevne Konkurransestyrke Vektor for sykdommer/parasitter Foto: E. Fremstad, B.O. Johnsen, E.B. Thorstad, K. Sund, T.Kvamme & S.Wikan

22 Foto: Eli Fremstad, Karsten Sund, Rainer Erl Kategorier Lav risiko = Ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold Ukjent risiko = Manglende kunnskap om negative effekter på stedegent biologisk mangfold Høy risiko = Negativ effekt på stedegent biologisk mangfold

23 Forslag til et kvantitativt klassifiseringssystem for risikovurdering av fremmede arter

24 Et mye mer gradert system Parkslirekne 3.4 Harlekinmarihøne 4.4 Kastanerminermøll 3.2

25 Naturtyper i Norge En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge NiN, bygger på en grundig og vitenskapelig gjennomgang av kunnskap om variasjon i naturen. NiN er et enhetlig beskrivelsessystem for all norsk natur på 5 ulike nivå. Systemet gjør det mulig å beskrive hele Norge inkludert havområdene, Svalbard og Jan Mayen.

26

27 Økende kompleksitet Naturtyper i Norge - NiN REGION LANDSKAP LANDSKAPSDEL NATURSYSTEM LIVSMEDIUM Alle fotos: Arild Lindgaard

28 Landskap Større landformer Heldekkende 5 hovedtyper 19 grunntyper Eks. Slettelandskap fra Dyphavsslette til Høyfjellsvidde Foto: Arild Lindgaard

29 Hva er tilgjengelig nå og fremover? Naturtypebasen gir brukerne oversikt over NiN og muligheter for å navigere Naturtypebasen er dynamisk og vil utvikles med innhold videre Naturtypebasen bygges videre med mer innhold på grunntypene Naturtypebasen vil også utvikles mht. artsfordeling i NiN Naturtypebasen er plattform for videre arbeid med oversettelsesnøkler og kart Foto: Arild Lindgaard

30 Bruksområder Aktuelle bruksområder nå: Rødlista Truete naturtyper Metodeutvikling, feltuttesting, etc. under nasjonalt program for K&O av BM Bevaringsmål og overvåking av verneområder Forskerskole Potensielle områder videre: K&O av biologisk mangfold Arealinformasjon på ulike skalaer Planlegging og arealforvaltning i ulike sektorer Forskning Undervisning Formidling av naturens variasjon Foto: Arild Lindgaard

31 Norsk rødliste for naturtyper 2010 Rødlista for naturtyper vil være en vurdering av de ulike naturtypers risiko for å forsvinne Foto: Arild Lindgård

32 Anbefalte kriterier for vurdering av truete naturtyper 1. Reduksjon i areal 2. Lite areal under reduksjon og/eller fragmentering 3. Svært lite areal 4. Tilstandsreduksjon Foto: Arild Lindgaard

33 9 eksperttema 1. Marine systemer dyphav 2. Marint systemer kystnært 3. Fjæresonesystemer 4. Ferskvannsystemer 5. Våtmarkssystemer 6. Kulturlandskapstyper 7. Skogtyper 8. Fjell, og øvrige typer 9. Arktiske terrestre typer/systemer Foto: Arild Lindgaard

34 Bruk oss!

35 Takk for oppmerksomheten! Limacia clavigera Foto: Erling Svensen