Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "

Transkript

1 Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 " Møte om Svartelista arr. av FAGUS og NLA 24. oktober 2012 Toril Loennechen Moen

2 Tema for foredraget 1. Hvem er vi? 2. Hvorfor ble risikovurdering igangsatt? 3. Hvordan har arbeidet blitt gjennomført? 4. Sammensetning av ekspertgruppa for karplanter 5. Arbeidet som har foregått i forkant av risikovurderingene 6. (Tiltenkt status og betydning av Svartelista) 7. Resultater?

3 Hvem er vi?

4 Kort om Artsdatabanken Nasjonal kunnskapskilde for naturmangfold Vedtatt opprettet av Regjeringen i Formelt etablert i 2004, operativ fra 2005 Skal styrke arbeidet med arter og naturtyper, og være et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning Tilhører Kunnskapsdepartementet Nasjonalt fellesforetak, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler Administrativt knyttet til NTNU Squamarina scopulorum Foto: Einar Timdal Styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet

5 Hvorfor ble risikovurdering igangsatt?

6 Mandat Artsdatabanken har ansvar for: å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge Foto: A. Staverløkk, E. Fremstad, L. Gederaas

7 Hvorfor er arbeidet viktig? Kunnskapsgrunnlag for lovverk Syntetiserer ny kunnskap Synliggjøring av kunnskapsmangel Bevisstgjøring til allmennheten Foto: A. Staverløkk, E. Fremstad, L. Gederaas

8 Hvilket arbeid har foregått i forkant av vurderingene?

9 Ny metode og kriteriesett Forslag til et system for kvantitativ risikovurdering

10 Videreføring av systemet fra 2010-rapporten CCB-rapporten fra 2010 fremla et system med to akser spredning og økologisk effekt på hjemlige arter og natursystem Basert på tidsserier av 4 fremmede arter Arbeidsutvalg bestående av personer fra Bioforsk, DN, Fiskeridepartementet, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for skog og landskap, Mattilsynet, NINA, NTNU Vitenskapsmuseet, Universitetet i Tromsø og ADB ADB utviklet en database for innlegging av fremmedartsdata og gjennomføring av risikovurderinger Ekspertgrupper ble etablert for å levere artslister og gjennomføre risikovurderinger

11 Risikovurdering = konsekvens X sannsynlighet -av en framtidig hendelse -denne hendelsens sannsynlighet Tatt høyde for å angi prediksjons- eller konfidensintervaller for sannsynligheter Kriteriedokumentasjonen angir den øvre konfidensgrensen, dvs. den største konsekvensen av invasjon, effekt eller påvirkning som kan inntreffe med rimelig sannsynlighet

12 Sammensetningen av ekspertgruppen for karplanter

13 Ekspertgrupper 1. Alger (Kjersti Sjøtun, UiB) 2. Sopper (Tor Erik Brandrud, NINA) 3. Moser (Kristian Hassel, NTNU VM) 4. Karplanter (Reidar Elven, NHM UiO) 5. Marine invertebrater (Eivind Oug, NIVA) 6. Invertebrater på land og i ferskvann (Frode Ødegaard, NINA) på land (Frode Ødegaard, NINA) ferskvann (Kjell Magne Olsen, BioFokus) 7. Flatormer og rundormer (Tor Atle Mo, VI) 8. Fisker (Trygve Hesthagen, NINA) ferskvann (Trygve Hesthagen, NINA) marint (Kjell Nedreaas, HI) 9. Amfibier og reptiler (Dag Dolmen, NTNU VM) 10. Fugler (John Atle Kålås, NINA) 11. Pattedyr (Jon E. Swenson, UMB)

14 Ekspertgruppen for karplanter Reidar Elven, Naturhistorisk museum, UiO (leder) Tor Myking, Norsk institutt for skog & Landskap Eli Fremstad, NTNU Vitenskapsmuseet Per Anker Pedersen, Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Kristina Bjureke, NHM, UiO Hanne Hegre Grundt, FlowerPower Marit Mjelde, NIVA Oddvar Pedersen, NHM, UiO Inger Greve Alsos, UiT (Svalbard)

15 Hvordan har arbeidet blitt gjennomført?

16 Arbeidet i ekspertgruppene Artslister (og underarter av karplanter) Artsinformasjon inn i fremmedartsbasen Risikovurdering etter prosjektets avgrensninger og nytt kriteriesett som bygger på kvantitativ metodikk Bruk av utenlandsk data eller data fra søsterarter der artsinformasjon er mangelfull Fremmede arter i Norge og noen dørstokkarter

17 Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 kun økologisk risikovurdering! Mulige negative effekter på stedegent naturmangfold (50 år/5 gen. fram i tid) Fremmede arter som er påvist reproduserende i norsk natur etter år 1800 Norske områder på den nordlige halvkule. NB! Produksjonsarealer er ikke inkludert

18 Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste fremmede arter er påvist i Norge 1180 av disse formerer seg i Norge, disse er risikovurdert 217 fremmede arter har høy eller svært høy risiko, og havner på svartelista

19 Hvilke grupper av arter er inkludert? Arter bevisst satt ut i norsk natur Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer Arter spredt ved egenspredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes ett av punktene over Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen om spredningsmåte er mangelfull Enkelte dørstokkarter Foto: Frode Falkenberg

20 Grupper av arter som ikke er behandlet eller vurdert Norske arter under spredning til nye områder innenfor Norges grenser pga. menneskelig aktivitet Arter som innføres jevnlig til Norge, men som også har stedegne bestander i landet fra før Foredlete, stedegne arter spredt i Norge, herunder genmodifiserte organismer (GMO) og genetiske varianter Underarter eller lavere taxa * Encellede organismer * Unntak for karplanter Foto: Arild Hagen

21 Svartelista - hva er hva? ALLE ARTER Fremmede arter Fremmede arter (iflg. avgr.) Problemarter Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 SVARTELISTA

22 Økologisk risikovurdering av fremmede arter - ny metode og kriteriesett Kvantitativ metode Mulige negative effekter på stedegent naturmangfold (50 år/5 gen. fram i tid) Invasjonsaksen: 3 kriterier - Forventet levetid - Spredning - Kolonisering av naturtyper Effektaksen: 6 kriterier - Arter, naturtyper - Overføring av gener, patogener 12. juni 2012 Artikkel om metode antatt i Biodiversity & Conservation, Hanno Sandvik og Bernt Erik Sæther mfl. som forfattere.

23 Oversikt over kategorier Arter som antas å ikke være i stand til å produsere reproduksjonsdyktig avkom i norsk natur risikovurderes ikke. Av de inkluderte dørstokkartene er over halvparten risikovurdert.

24 FremmedArtsBasen Først observert i Norge, første etablering Naturlig opprinnelse Kom til Norge fra Årsak til tilstedeværelse Seksuell/aseksuell reproduksjon Reproduktiv kapasitet Foto: Arnstein Staverløkk Generasjonstid Naturtyper registrert for arten (nåværende og framtidig) Hvilke vektorer (tidspunkt, hyppighet, abundans) tilsiktet utsetting utilsiktet introduksjon utilsiktet spredning

25 FremmedArtsBasen forts. Spredningshistorikk (ant. individ, ant. forekomster, forekomstareal, utbredelsesareal) Fremtidig spredningsprognose i Norge Spredningshistorikk utland Forventet levetid for norsk populasjon Spredningshastighet Fortetningsrate Naturtype forventet kolonisert ALT er DOKUMENTERT Foto: Arild Lindgaard

26 Svartelista light Artsdatabanken utarbeider pdf er på nett - kortversjoner av Svartelista per artsgruppe Kan brukes som sjekklister

27 Takk for oppmerksomheten! Foto: Arnfinn Staverløkk

28 Invasjonsaksen 3 kriterier A: Forventet levetid (år, generasjoner) måler artens sannsynlighet for etablering i norsk natur B: Spredning måler artens ekspansjonspotensial i norsk natur B1: Spredningshastighet (km/år) B2: Økning i forekomstareal (%/år) B3: Økning av enkeltforekomster (%/år) C: Kolonisert areal av naturtyper (%) måler koloniseringen av naturtyper

29 Effektaksen: 6 kriterier negative interaksjoner med stedegne arter D. trua arter og nøkkelarter E. øvrige arter tilstandsendringer i naturtyper F. trua naturtyper G. øvrige naturtyper overføring av H. genetisk materiale I. parasitter og patogener

30 Resultater

31 Resultat risikokategori

32 Fordeling artsgrupper

33 FA opprinnelige og naturlige utbredelsesområde

34 Vektorer

35 Geografisk fordeling av fremmede arter