Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1"

Transkript

1 Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1

2 1. Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge Ekspertpanel Prinsipper, avgrensinger og definisjoner... 4 Hva regnes som en fremmed art... 4 Hvilke organismer (taksonomiske nivå) skal vurderes... 5 Dørstokkarter... 5 Artsnavn tilgjengelig i FremmedArtsBasen (FAB)... 6 Organismer som ikke omfattes i vurderingene... 6 Tidsperspektiv for definering av arter som fremmede for Norge... 6 Geografisk avgrensing... 7 Hvilket grunnlag? Innlegging av data... 8 FAB (FremmedArtsBasen)... 8 Bakgrunnsinformasjon som skal oppgis... 8 Generell artsinformasjon (Artsegenskaper)... 8 Egnete habitater i Norge (Naturtyper)... 9 Vektorer Spredningshistorikk Bakgrunnsinformasjon for risikovurdering Klassifiseringsprosessen Kriteriedokumentasjon Handtering av usikkerhet Tidsskalaer for risikovurdering Bakgrunnsdata som skal benyttes Ordforklaringer og definisjoner Referanser Appendiks Kriteriesett for økologisk risikovurdering av fremmede arter Naturtyper Dokumentasjon og forklaring for estimeringsverktøy Avgrensing av begrepet Norsk natur

3 1. Bakgrunn Litt generelt Spredning av fremmede arter som følge av menneskelig aktivitet er et globalt problem som kan gi store økologiske konsekvenser (Kolar og Lodge 2001, Sax et al. 2005) og fører til en homogenisering av naturen. På global basis er fremmede, invaderende arter identifisert som en av de aller største truslene mot biologisk mangfold. I IUCN sin globale rødliste er invaderende arter identifisert som betydelig trussel for 30 % av de truete fugleartene, 11 % av de truete amfibie-artene og 8 % av de truete pattedyrartene. Fremmede arter er imidlertid registrert som trussel mot få arter (1 %) i Norge (Kålås et al. 2010). I denne rapporteringen er imidlertid effekter av for eksempel skogplanting med fremmede treslag ikke regnet som effekter av fremmede arter, men som et resultat av arealbruksendringer. Det samme gjelder arealer med kulturplanter i landbruket eller i park- og hageanlegg. Fremmede arter regnes først som en risiko når de spres utenfor arealet som er satt av til slike formål. Klimaet i Norge er preget av korte vekstsesonger og lange, kalde vintre, noe som kan bidra til at etableringen av fremmede arter begrenses. Et mildere klima vil kunne gi gunstigere betingelser for en rekke fremmede arter (Fremstad et al. 2005), og dermed øke sjansen for at de kan overleve, spre seg og etablere seg i framtiden. En antar at på global basis vil generelt ca. 10 % av fremmede arter klare å etablere seg i nytt habitat, og omkring 10 % av disse igjen vil bli invaderende ( invasive i engelsk terminologi) (Williamson 1996). Dette forholdet kan imidlertid variere både geografisk og mellom organismegrupper, og gyldigheten av regelen er mye diskutert og til dels satt i tvil (Lockwood et al. 2005). For introduserte taksa av karplanter er det anslått at 3-5 % av artene blir invaderende i nordiske miljøer (Fremstad et al. 2005). Gjentatte introduksjoner gir større sannsynlighet for at arter blir etablert (Blackburn et al. 2009). I tillegg har det vist seg at dess større bestanden som introduseres er, dess mer sannsynlig vil den etableres og spres. Det finnes imidlertid eksempler på at én befruktet hunn har vært opphav til etablerte og svært ekspanderende populasjoner av en introdusert bie-art i USA (Zayed et al. 2007). Om en ikke-stedegen art suksessfullt etablerer seg eller ikke i et område avhenger blant annet av artens demografiske og fysiologiske egenskaper (f. eks. god evne til å benytte pionérhabitater, kort generasjonstid, høg toleranse for miljøstokastisitet, generalistisk og opportunistisk diett), samt av habitatet den introduseres til. Fremmede arter som etablerer seg i en ny region kan gi store økologiske effekter lokalt ved inngå som en ny nedbryter, herbivor, predator eller parasitt i økosystemer, men også føre til forrykking i trofiske interaksjoner ved å inngå som en ny ressurs. Ved å fylle en stedegen arts opprinnelige nisje (både i rommet og i næringskjeden), eller ha egenskaper som gir negativ innvirkning på andre organismers levedyktighet (for eksempel sykdoms-/parasitt-vektor, toksisitet), kan stedegne arters bestandsutvikling påvirkes, og arter kan fortrenges i rommet (Williamson 1996). Fremmede arter kan føre til endringer i tilstand og således forandre og true forekomster og mangfold av naturtyper i Norge (Lindgaard og Henriksen 2011). Noen organismer har evne til å overføre genetisk materiale til andre arters populasjoner ved hjelp av introgresjon, slike fremmede arter kan endre stedegne populasjoners genetiske komposisjon og dermed egenskapene ved arten. Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 Norge har gjennom ratifisering av konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrollere og utrydde fremmede arter som kan true økosystemer, arters leveområder eller arter (FN-konvensjonen om biologisk mangfold, CBD og konvensjonen om utslipp av ballastvann (MD 2006)). Det er også lovfestet økte tiltak mot fremmede, skadelige organismer i Naturmangfoldloven (LOV 2009). Artsdatabanken har startet arbeidet med å utarbeide en ny sammenstilling av økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge. Denne offentliggjøres i Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 er først og fremst ment som et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av 2

4 biologisk mangfold, men også for å spre kunnskap om fremmede arter i Norge til allmennheten og andre relevante målgrupper i samfunnet. Det er viktig å presisere at Artsdatabankens rolle kun er knyttet til produksjon av Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 og formidling av kunnskapen i denne. Artsdatabanken har ingen myndighet til å fatte beslutninger og iverksette tiltak som berører arter. Dette er oppgaver som tilligger relevante forvaltningsmyndigheter. En vurdering av fremmede arters økologiske risiko i Norge er ikke nødvendigvis alene et grunnlag for å gi en art forvaltningsprioritet. Sammenstillingen økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 er imidlertid et kritisk første steg for fastsetting av forvaltningsmessige prioriteringer. Norsk svarteliste 2007 var den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger knyttet til fremmede arter i Norge, og på det tidspunktet også den mest omfattende oversikten over fremmede arter i norske områder. Arbeidet med den første utgaven av Svartelista (2007) ble avgrenset på grunn av begrenset kunnskap, tid og økonomiske ressurser, og kunne anses som en start på et mer omfattende arbeid (Gederaas et al. 2007). Norsk svarteliste 2007 var basert på kvalitative risikoanalyser av økologisk effekter av fremmede arter hvor sannsynligheten for introduksjon, spredning og effekt ble uttrykt i generelle kategorier som høy, medium og lav. Slike kriteriesett inneholder en høg grad av subjektivitet og vurderingene er også til dels lite åpne og repeterbare (Sæther et al. 2010). Det er derfor ønskelig med metoder som gjør det mulig å framstille variasjonen i risiko bedre, samt å øke repetabiliteten. Kvantitative estimater av spredningspotensialet til arten kan kombineres med den vurderte økologiske effekten arten vil ha, slik at en får en mest mulig helhetlig vurdering. Generelt sett har en ofte liten kunnskap om de fremmede artene for norske forhold, dermed kan det være ekstra utfordrende å utføre risikovurderinger. Det er derfor viktig at et kriteriesett til denne bruken gjør det mulig å framstille variasjon i risiko og å legge fram antagelsene som ligger til grunn for vurderingene (Sæther et al. 2010). For økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 benyttes et nytt kriteriesett som er basert på kvantitative vurderingsmetoder (Sæther et al. 2010), og er således ikke egnet til direkte sammenligning med vurderingene fra Dermed er dette ingen revisjon av den eksisterende Svartelista fra 2007, men en ny generasjon økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge. Det endelige produktet vil bli en sammenstilling av risikovurderinger for hvordan fremmede enkeltarter i Norge (se definisjon på Fremmed art) kan utgjøre en negativ effekt på det stedegne naturmangfoldet i landet. Risikovurderingene omhandler den mulige effekten disse artene har. Fremmede arter for Norge som potensielt vil utgjøre ingen eller liten økologisk risiko i landet vil dermed også bli inkludert som en del av helheten over vurderte arter. Det er besluttet pr. ( ) at den trykte publikasjonen skal hete: Fremmede arter i Norge- med Norsk svarteliste Ekspertpanel Artsdatabanken har etablert 10 ekspertgrupper, der totalt 46 fagpersoner vil være involvert i arbeidet med økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge Ekspertgruppene (med grupperledere i parentes): 1. Alger (Kjersti Sjøtun, UiB) 2. Sopp (Tor Erik Brandrud, NINA) 3. Karplanter, moser (Reidar Elven, NHM UiO) 4. Marine invertebrater (Eivind Oug, NIVA) 5. Ikke marine invertebrater (Frode Ødegaard, NINA) Limnisk (Kjell Magne Olsen, BioFokus) 3

5 Terrestrisk (Frode Ødegaard, NINA) 6. Fisk (Trygve Hesthagen, NINA) Limnisk (Trygve Hesthagen, NINA) Marine (Kjell Nedreaas, HI) 7. Amfibier og reptiler (Dag Dolmen, VM NTNU) 8. Fugl (John Atle Kålås, NINA) 9. Pattedyr (Jon E. Swenson, UMB) 10. Flatormer/rundormer (Christer Magnusson, Bioforsk ) Grunnlaget for vurderingen skal fortrinnsvis dokumenteres med referanser, men ekspertene oppfordres til å vise skjønn og å benytte sin egen ekspertise. Informasjon som legges inn i FremmedArtsBasen (FAB) kan være i form av egne observasjoner og egne betraktninger/analyser av den relevante situasjonen for arten. 2. Prinsipper, avgrensinger og definisjoner Hva regnes som en fremmed art Begrepet fremmed art brukes framfor det mye brukte introdusert art fordi ordet introdusert gir assosiasjoner til en aktiv handling, mens fremmed er mer nøytral i så henseende. I plantehelsemessig sammenheng defineres dessuten en introdusert art som innført og etablert. Definisjonen av en fremmed art for Norge har utgangspunkt i IUCN sin definisjon: Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taksa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensiale til å overleve og formere seg (inkluderer frø, egg, sporer eller annet biologisk materiale som kan muliggjøre at det vokser fram nye individer av arten). Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge fokuserer imidlertid kun på organismer på artsnivå, men se *). Definisjonen spesifiseres av punktene under: Enhver observasjon som er registrert innenfor landets grenser og i norsk natur **), introdusert ved menneskelig hjelp, er å regne som en fremmed art for Norge. Svalbard vurderes som egen enhet (jf. Norsk rødliste for arter 2010). Organismer innført fra Svalbard/Jan Mayen til fastlandet, og fra fastlandet til Svalbard/Jan Mayen, skal anses som fremmed for området. Dersom en er usikker på om en art har kommet til Norge ved egen hjelp eller ved menneskelig innvirkning (og dermed kan defineres som fremmed art for Norge), skal en følge føre var - 4

6 prinsippet, angi arten som fremmed for Norge og gjennomføre risikovurdering. Usikkerheten beskrives i fritekstfelt. *) Enkelte underarter av karplanter kan tas med i vurderingene ettersom det finnes ulike botaniske tradisjoner når det gjelder hva som defineres som art og underart. Her inkluderes bare godt adskilte underarter av karplanter med ulik utviklingshistorie og utbredelsesmønster, og der adskillelse antas å ligge minst 8000 til 9000 år tilbake i tid (slutten av sist istid eller tidligere). Noen andre botaniske tradisjoner i Europa behandler dette som gode arter (jfr. Kålås et al. 2010). **)) Hva som regnes som norsk natur i denne sammenhengen bør ses på pragmatisk og i lys av hva som er hensiktsmessig i forhold til arten som vurderes. Den formålstjenlige definisjonen her vil variere fra art til art. Et utgangspunkt kan likevel være at norsk natur defineres som alle naturtyper som dekkes av NiN, med unntak av noen kunstmarktyper (se liste og forslag på avgrensinger i Appendiks nr. 4 ). Tolkingen av begrepet norsk natur må gjøres ut i fra et føre var- prinsipp der artens mulighet for potensielle interaksjoner med stedegen flora og fauna 50 år fram i tid tas inn i betraktningen. Avgrensingene mellom definisjon av fremmed art mot begrepet dørstokkart kan i noen sammenhenger her komme til å være flytende. Det er imidlertid ikke selve definisjonen som er viktig, men at det gjennomføres økologiske risikovurderinger for et hensiktsmessig utvalg av ikke-stedegne arter for Norge. Hvilke organismer (taksonomiske nivå) skal vurderes 1. Bevisst utsatte arter 2. Arter rømt fra fangenskap eller oppdrett eller som er forvillet fra dyrkning/avl eller fra næringsrettet virksomhet 3. Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer 4. Arter spredt fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3) (= sekundær spredning). 5. Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen av ulike årsaker er mangelfull 6. Enkelte underarter av karplanter som oppfyller kravene beskrevet i punktene over *). Dørstokkarter En dørstokkart kan defineres som fremmed art, ikke tidligere observert i Norge, som antas å kunne etablere seg i Norge via sekundær introduksjon fra naboland, eller art som det anses sannsynlig at vil kunne spres ved menneskets hjelp (potensielle vektorer er tilstede) fra et område med tilsvarende bioklimatiske forhold som ankomststedet og derfor kan etablere og formere seg i Norge. Det er opp til ekspertene å avgjøre hvilke arter som bør inkluderes som dørstokkart og inkluderes i vurderingene. Omfanget av hvilke arter som inkluderes kan vurderes gjennom hele perioden risikovurderingsprosessen foregår (se avsnitt under for prosedyre ang. innlegging av navn). Det åpnes for å vurdere arter som allerede befinner seg innen landets grenser, men (foreløpig) kun i menneskeskapte installasjoner og naturtyper som defineres ut av norsk natur (og anses dermed ikke som fremmed art for Norge). Dersom en anser det som sannsynlig at slike arter kan komme til å etableres i norsk natur i løpet av et 50-års perspektiv, kan disse vurderes som dørstokkarter. For eksempel kan dette gjelde enkelte akvariefisk, arter knyttet til organismer som fortrinnsvis lever i veksthus o.a. Ettersom definisjonen av norsk natur kan være ulik alt etter hvilken art en behandler, vil definisjonsgrensene for slike dørstokkarter og fremmede arter for Norge være glidende. Se **) over og Appendiks 4. 5

7 Dørstokkarter skal vurderes etter norske forhold, med utgangspunkt i data fra utlandet. Artsnavn tilgjengelig i FremmedArtsBasen (FAB) Utvalget av fremmede arter og dørstokkarter som ligger tilgjengelig i FremmedArtsBasen er ment som et utgangspunkt. Dette kan endres fortløpende av ekspertene ved å gi tilbakemelding til Artsdatabanken v/toril. L. Moen om navn på fremmede arter som ønskes risikovurdert. Navnene må være tilgjengelige i Artsnavnebasen for å hentes inn til FremmedArtsBasen. Navn som mangler i Artsnavnebasen må innhentes via de etablerte navnekomiteene. Organismer som ikke omfattes i vurderingene Norske arter under spredning til nye områder i Norge pga. menneskelig aktivitet ***) Arter som innføres jevnlig til Norge, men som også har stedegne bestander i landet fra før. Foredlete, stedegne arter spredt i Norge, herunder genmodifiserte organismer (GMO) og genetiske varianter. Underarter eller lavere taksa (men, se *)) Encellede organismer ***) Unntak er arter som introduseres mellom Svalbard/Jan Mayen og fastlandet (se avgrensning over). I denne omgangen av økologisk risikovurdering for fremmede arter for Norge, fokuseres det kun på fremmede organismer på artsnivå (unntatt *)), og inkluderer ikke genetiske varianter av stedegne arter. Risikovurderingene for 2012 omfatter heller ikke spredning av stedegne arter spredt innad i Norge. Dette betyr imidlertid ikke at disse gruppene av fremmede organsimer er mindre viktige å risikovurdere enn fremmede arter for Norge. Økologisk risikovurdering av slike grupper bør heller behandles på en helhetlig måte i et eget produkt. Tidsperspektiv for definering av arter som fremmede for Norge Fremmede arter for Norge i denne sammenhengen inkluderer i hovedsak arter som er kommet til landet etter år Dersom arter som er introdusert før 1800 inkluderes, skal dette kort begrunnes i kriteriedokumentasjonen. For karplanter vil for eksempel tidsgrensen for å regnes som fremmed art nærme seg år 1750, da dette er en vel dokumentert grense for en sterk økning i menneskeintroduserte plantearter til Norge (såkalte neofytter). Arter skal inkluderes som fremmede for Norge også hvis de er registrert i landet før 1800, men med reproduserende bestander først etter år Dette er for å inkludere organismer som viser seg å kunne ha utpregete latensperioder i formering og spredning. Alle arter som har vært stedegne i Norge før 1800 og som har hatt etablerte bestander i landet etter år 1800 (eller som en antar at ville hatt etablerte bestander under fravær av menneskelig påvirkning) skal regnes som stedegne. Noen konkrete eksempler: Villsvin (Sus scrofa), som hadde stedegne bestander i Norge for noen tusen år siden, skal regnes som fremmed art for Norge. Dette også i egenskap av at villsvinet ikke kan defineres som stedegent for Sverige i følge vår definisjon (selv om Riksdagen har anerkjent villsvin som stedegent i Sverige), og har således kommet til Norge ved sekundær introduksjon. Moskusfe (Ovibos moschatus) vil også falle inn under definisjonen fremmed art for Norge ettersom det kan være år siden moskusfe var en del av den norske faunaen før arten ble introdusert av mennesker på 1900-tallet. 6

8 Rapphøne (Perdix perdix) skal regnes som stedegen art for Norge, da den har vært utdødd kun siden tallet. Vepserovflue Asilus crabroniformis, som ikke er observert i Norge siden tidlig på 1800-tallet er et annet eksempel på utdødd art som skal regnes som stedegen art for Norge. En har dårlig oversikt over hvilke dyrearter som fantes i Norge før ca. år 1800, dette bidrar ytterligere til å gjøre det svært vanskelig og trekke klare tidsavgrensinger for hvilke arter som skal regnes som stedegne og fremmede i Norge. Geografisk avgrensing Arealer som defineres som Norge : Risikovurderingene omfatter norske arealer på den nordlige halvkule. Fastlandsdelen av Norge (som omfatter fastlandet samt nærliggende øyer) (ca km 2 ). Svalbard (Spitsbergen og øyene omkring samt Bjørnøya og Hopen som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920) (ca km 2 ). Havområdene rundt Norges fastland, som i tillegg til Norges territorialfarvann (dvs. alt sjøområde innenfor territorialgrensen) omfatter norsk økonomisk sone (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 17. desember 1976) (ca km 2 ). Fiskevernsonene inklusiv territorialfarvann rundt Svalbard (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 15. juni 1977). (ca km 2 ). Fiskerisonen inklusiv territorialfarvann rundt Jan Mayen (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 23. mai 1980) (ca km 2 ). Hvilket grunnlag? En skadelig fremmed art defineres ofte som en fremmed art hvis introduksjon og/eller spredning kan true stedegent biologisk mangfold og/eller domestiserte dyrs og planters helse, eller ha negative effekter for helse og samfunn. De økologiske risikovurderingene av fremmede arter som skal utføres her, skal baseres kun på økologiske kriterier og skal ikke inneholde økonomiske vurderinger av potensielle inntekter og utgifter fra etablering og spredning av fremmede arter i Norge. Videre omfattes heller ikke antroposentriske (estetiske eller helsemessige) hensyn. Alle effekter av rent antropogene interesser skal behandles av andre instanser. Ekspertene bør likevel antyde eventuelle slike aspekter under kriteriedokumentasjonen. Kvantitative risikoanalyser graderer risiko etter sannsynligheten for at et bestemt utfall inntreffer og effekten det vil medføre. Klassifiseringssystemet kategoriserer risiko ved at potensialet for invasjon kombineres med en vurdering av den økologiske effekten arten vil utgjøre på norsk natur. 7

9 3. Innlegging av data FAB (FremmedArtsBasen) Det er opprettet en felles database for de praktiske vurderingene av økologisk risiko for fremmede arter i Norge. Alle vurderinger skal foregå via denne basen, og all dokumentasjon og relevante kilder skal registreres her. Det vil også bli lagd en innsynsløsning for publikum etter at vurderingene er ferdigstilt og publisert der bakgrunnen for vurderingen er grundig dokumentert for hver art (se kriteriedokumentasjon). En slik base medfører lettere tilgang til kriteriesettet som skal benyttes og bedre muligheter for standardisering av arbeidet mellom ekspertgrupper. Dette vil igjen bidra til at vurderingene blir gjort på en enhetlig måte. I tillegg kan Artsdatabanken følge med i de forskjellige ekspertgruppenes framdrift i arbeidet og derved ha bedre muligheter for effektiv oppfølging. En oppnår også sikrere lagring av registrert informasjon, samt at gjeldende versjon av vurderingene alltid er tilgjengelig for de ekspertene som deltar i arbeidet. Hvordan logge inn i basen: Klikk på logg inn på nettsiden til FremmedArtsBasen. Deretter klikker du på Registrer deg her nederst på siden. Bruk så lenken Lag brukerkonto og søk om tilgang til applikasjoner. Her må du angi at du ønsker tilgang til fremmedartsbasen. Dersom passordet er glemt, klikk glemt passord, og passordet vil bli tilsendt per e-post. FremmedArtsBasen (FAB) inkluderer også lenker til verktøy som f.eks. forenkler estimeringen av utbredelsesområder og forekomstareal (Artskart og Naturtypebasen (www.artsdatabanken.no)). For hver side i FAB finnes hjelpetekst ved å klikke Hjelp øverst til høgre i nettvinduet. OBS! Det er viktig ikke å benytte fram- og tilbake-knappene (pilene) i nettleservinduet under arbeid i FAB. Dette kan føre til krøll i lagringen. Bakgrunnsinformasjon som skal oppgis Grunnlaget for vurderingen skal dokumenteres så langt som mulig (dvs. via vitenskapelige artikler, rapporter, personlige meddelelser etc.). Det skal komme tydelig fram om eksperten har brukt kvantitative eller kvalitative vurderingsmetoder (samt antagelsene disse baserer seg på). Upubliserte data skal legges ved eller henvises til (for eksempel ved hjelp av datert internettadresse) der dette er den eneste form for dokumentasjon som ligger til grunn for vurderingen (eller hvor disse inneholder relevante data for vurderingen). Dersom informasjon er innhentet fra andre eksperter i form av personlige meddelelser, må dette også dokumenteres i form av navn, dato og organisasjon. Alle slike opplysninger legges inn fortløpende i relevante fritekstfelt i basen, og/eller i kriteriedokumentasjonsfeltet under fanen Kriteriedokumentasjon i FremmedArtsBasen (FAB). Generell artsinformasjon (Artsegenskaper) For alle arter skal det angis: Tidspunkt og sted for observasjon og etablering Artens naturlige opprinnelse 8

10 Hvor arten kom fra (spesifiser gjerne i tilegnet fritekstfelt) Årsak til tilstedeværelse Eventuelle tidligere økologiske risikovurderinger av arten skal refereres. Artens demografiske egenskaper (reproduksjonsstrategi- og kapasitet, samt generasjonstid). Følgende utfall innledende for vurderingsprosessen vil være aktuelle: 1. Arten er identifisert som en fremmed art som potensielt er reproduseringsdyktig i norsk natur arten skal risikovurderes. 2. Arten er identifisert som en dørstokkart (se definisjon) arten skal risikovurderes. 3. Det kan sannsynliggjøres utifra eksisterende data at arten ikke kan reprodusere i Norge arten skal ikke risikovurderes videre. (Bakgrunnen for dette skal dokumenteres og referansebelegges, samt at eksisterende kunnskap om arten i Norge skal beskrives i egne fritekstfelt i FAB) 4. Art oppfattet som fremmed i Norge, men som faller utenfor prosjektets definisjon (se avgrensingene under Hva regnes som fremmed art s. 4-6) arten skal ikke risikovurderes videre. (Dette gjelder for eksempel arter som er fremmede for Norge som er observert og/eller er reproduserende, men som bare lever innomhus) I utgangspunktet er enhver observasjon av en fremmed art (se definisjon) innenfor landets grenser å regne som fremmed for Norge, og skal dermed gjennomgå en risikovurdering. Ekspertene kan imidlertid benytte skjønn i enkelte tilfeller. Dersom organismene for eksempel kun har tilhold innendørs/ i veksthus/eller utelukkende i forbindelse med andre antropogene installasjoner kan det vurderes ut fra hvert enkelt tilfelle som aktuell for risikovurdering. Det er viktig å huske på at den følger et føre-var - prinsipp og har i mente at risikovurderingen dreier seg om potensiell risiko 50 år fram i tid. Dersom det kan sannsynliggjøres og så langt det er mulig, dokumenteres at en art ikke vil være i stand til å reprodusere i Norge, skal det gis en beskrivelse av bakgrunnen for dette og arten kan unnlates videre risikovurderes. Dersom arten kun er observert og/eller det eksisterer lite data om arten i Norge, kan den vurderes ut fra data fra utlandet (som en dørstokkart, se nærmere forklaring). Egnete habitater i Norge (Naturtyper) Det skal angis hvilke naturtype(-r) arten er observert i Norge og hvilke naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Klassifiseringssystemet som benyttes i FremmedArtsBasen (FAB) er basert på Naturtyper i Norge (NiN). Det benyttes 5 naturtypenivåer; 1 Regionalt nivå (regionale økokliner); 2 Landskap; 3 Landskapsdel; 4 Natursystem; 5 Livsmedium. Naturtypene og økoklinene (se Bokstekst 1) er utførlig beskrevet i naturtypebasen se også Vedlegg om Naturtyper i Appendiks. Det er ikke et krav at alle naturtypenivå skal angis, det er nok å angi naturtypenivåene så spesifikt som det antas som relevant for artens utbredelse. Dette kan ha sammenheng med hvor spesifikke krav arten har til livsmiljø og med hvilken kunnskap en har om artens habitatkrav. For større pattedyr, for eksempel, kan en angi kun regionalt nivå, mens det for en sopp vil være hensiktsmessig å angi naturtypenivåer mer spesifikt 9

11 (regionalt, natursystem, livsmedium). Oppgi variasjon i miljøfaktorer ved å angi kilder til variasjon så langt det er mulig og hensiktsmessig. Alle naturtyper med habitater som har betydning for artens overlevelse skal angis, f.eks. hvis arten benytter ulike habitater i ulike livsfaser. Angi kilder for variasjon for naturtypen der det er relevant. Valg knyttet til dette vil komme automatisk opp til høgre ved angivelse av naturtype i basen. I noen tilfeller kan det være svært relevant å spesifisere habitatkravene til fremmede arter med kilder til variasjon i naturtypene som ikke er implementert i FAB. Dette skal føres opp i kommentarfeltet. Vektorer Beskriv tidspunkt (periode) for introduksjonshendelse(-r), hyppighet og antall individer pr. hendelse (abundans). Vektorer en vet/antar arten har blitt innført med skal føres opp under de tre hovedtypene: Tilsiktet introduksjon, utilsiktet introduksjon, utilsiktet spredning. Vektorer skal angis etter den oppgitte oversikten i FremmedArtsBasen, men dersom aktuelle vektorer mangler i oversikten, skal det meldes fra til så legges disse spesifikt inn i basen. Oppgi antagelser som ligger til grunn for introduksjonspresset og eventuelle forventede endringer av dette i kriteriedokumentasjonen. Dette kan være for eksempel endringer i reiseliv, transportmetoder, handel etc. Spredningshistorikk Artens tidligere utbredelse og spredning oppgis ved å angi verdier for parametrene som vises i vinduet som kommer tilsyne ved å klikke Legg til. Her kan data angis for ulike perioder og områder separat. Bestandsstørrelse kan angis enten som antall individer eller som antall forekomster. En kan også velge om en vil oppgi dataene for en periode eller et spesifikt tidspunkt. Relevante slike data kan være: spredning fra første observasjon til siste observasjon data som dokumenterer endringer i utbredelse over tid data som dokumenterer dynamikken hos arten i området over tid Spredningshistorikk i Norge dokumenteres i form av referanser eller i form av upubliserte data dersom disse også dokumenterer spredningshistorikken (stedfestede lokaliteter, dato og årstall, antall individer observert) i Kommentarfelt. En kan hente inn stedfestet artsinformasjon direkte fra tjenesten Artskart (klikk Fyll ut skjema basert på Artskart ). Dataene og type registreringer som lastes inn fra Artskart kan redigeres manuelt ved å klikke Vis utvalgsparametre for Artskart. Dersom det er behov for å endre på andre funksjoner i Artskarttjenesten (for eksempel geografisk utvalg), kan dette gjøres ved å klikke direkte i kartet som da vil lede til den spesifikke siden i Artskart-applikasjonen (les mer om tjenesten Artkart her: For alle opplysninger vedrørende spredning skal antall individer (eller antall forekomster), utbredelsesområde (km 2 ) og forekomstareal (km 2 ) med tilhørende mørketall angis. Mørketall er den faktoren som brukes for å justere kjent forekomst opp til antatt og bør oppgis som intervall (prosent). For å gjøre dette må kunnskap om en arts kjente forekomst i Norge og dens habitatkrav kombineres med kunnskap om forekomster (arealer) av relevante habitat (i.e. naturtyper). Mørketallet er da en antagelse 10

12 av hvor stor del av den norske bestanden en ikke kjenner forekomsten til i dag. Mørketall illustrerer dermed usikkerheten i kunnskapen om arten. Anslå artens potensielle utbredelsesområde i Norge i størrelse (med et tidsperspektiv 50 år fram i tid). Beskriv artens spredningshistorikk, potensielle utbredelsesområde i Norge, artens antatte kritiske parametre som avgjør dette og bakgrunnen for dette. Oppgi om det er forventet endringer i artens egenskaper som kan gi utslag i endret arealbruk og utbredelse (eksempel på slike kritiske parametre kan være klima, spredningsveger eller endring i forhold knyttet til vektorer). Spredningshistorikk i utland. Europeisk og global utbredelse til arten skal beskrives. Angi også om Norge befinner seg i randen av utbredelsessonen eller ikke. Bakgrunnsinformasjon for risikovurdering Sjansen for etablering er korrelert med introduksjonspresset (hyppighet + abundans). Sannsynligheten for etablering påvirkes også av artens livshistoriestrategi og demografiske egenskaper (overlevelse og reproduksjon). Ved få individer (etableringsfase), vil etableringen i stor grad bestemmes av demografiske faktorer. Spredningsforløpet vil være langsommere og mer variabelt ved små- sammenlignet med større populasjonstettheter. Videre spredning vil være bestemt av spredningsevnen, den spesifikke vekstraten, r, i populasjonen og tetthetsavhengige prosesser (inter- og intraspesifikk konkurranse om ressurser). På grunn av tetthetsavhengige prosesser i populasjonen, vil vekstraten avta når arten har nådd miljøets bæreevne. Siden de fleste introduksjoner oftest omfatter relativt få individer, slik at bestanden sannsynligvis i den første tiden er langt mindre enn bæreevnen, vil etableringssannsynligheten i første rekke være bestemt av den spesifikke vekstraten og den demografiske stokastisiteten. Vedrørende artens invasjonspotensiale skal følgende parametre beskrives og dokumenteres: Oppgi om det finnes kvantitative data for arter fra Norge og/eller for utlandet Oppgi den estimerte nåværende bestandsstørrelsen (og/eller antall forekomster/lokaliteter for arten i Norge). (). Kryss av for måten denne størrelsen er estimert. Beskriv grunnlaget for estimert nåværende bestand. For eksempel hvordan og hvilken tidshorisont som er brukt ved estimering av disse parametrene, hvilken type eller tidspunkt for estimat (ifm. føre var prinsipp i denne sammenhengen er det er ønskelig å oppgi "største" mulige bestandsstørrelse i dette feltetdvs. høstbestand hos fugl). Forventet levetid: Det er lagt opp til 3 muligheter for å estimere artens forventede levetid (1-3. se under). Dersom punkt 1 og 2 ikke benyttes skal årsaken til dette dokumenteres og beskrives. (Se s ) i) Numerisk estimering av forventet levetid basert på eget R-script (se beskrivelse under kapittel 4. ) ii) PVA (Population Viability Analysis) (se beskrivelse under kapittel 4. ) 11

13 Oppgi de relevante parametrene for beregningen av bestandens forventede levetid i Norge. Gi også en beskrivelse av hvordan analysene er utført og hvordan de relevante parametrene er estimert. iii) Kvalifisert anslag For noen arter kan de vise seg umulig å gjennomføre kvantitative, etterprøvbare analyser av forventet levetid pga. mangel på tilstrekkelig med data både fra utlandet og fra nærstående organismer. I slike trilfeller kan en foreta et kvalifisert anslag av den forventede levetida. Årsaken for valget av denne muligheten, og bakgrunnen for vurderingsresultatet skal gjøres grundig rede for. (Se s. 16) Spredningshastighet: Den estimerte spredningshastigheten (km/år) for arten i Norge skal oppgis, og metoden bak estimatet beskrives. Oppgi om dette er basert på: 1) Norske data, 2) data fra utlandet (med tilsvarende økoklima som i Norge), 3) data fra utlandet (med forskjellig økoklima) eller 4) art med tilsvarende demografiske egenskaper. Spredningshastigheten som benyttes for å definere de ulike kategoriene er basert på at Norge representerer den romlige enheten som skal danne utgangspunktet for risikoklassifiseringen. Se Sæther et al. (2010) og for beskrivelse og forslag til metoder for estimering av spredningshastigheter med eksempler på praktisk anvendelse på s. 59. Se beskrivelse under kap. 4. for estimering av spredningshastigheten. Estimat kan beregnes vha: i) Tilrettelagt R-script Se beskrivelse under kapittel 4 ii) Ekspertenes foretrukne metoder, med grunnlag i egen kunnskap og data tilgjengelig. Naturtype forventet kolonisert Basert på tilgjengelig dokumentasjon om arten (der levetidsestimat og spredningshastighetsestimater bør inngå) og det potensielle habitatet for arten i Norge, skal en anslå andelen av en bestemt naturtype som arten vil opptre i. Se beskrivelse under kapittel 4. Vedrørende artens potensielle økologiske effekt skal følgende parametre beskrives og dokumenteres: Vurdering av økologisk effekt av den fremmede arten er basert på mer subjektive kriterier enn de kriteriene som benyttes i vurderingen av spredningsevne. Her skal ekspertene utføre en vurdering av potensiell effekt arten kan ha i løpet av de kommende 50 årene. 12

14 Dokumenter alle kjente negative økologiske effekter den fremmede arten har i forhold til disse kriteriene både i Norge og fra utlandet (beskriv hvilke arter, land og evt. region, og om undersøkelsesområdet tilhører den originale utbredelsen eller ikke). Beskriv også hvilke type data som danner grunnlaget for den dokumenterte effekten (f.eks. prosentvis nedgang i bestandsindeks, redusert forekomstareal). På grunnlag av de dokumenterte opplysningene skal den antatte effekten arten vil ha i Norge beskrives. Det oppfordres til at ekspertene benytter sin egen ekspertise med egne observasjoner og analyser under vurderingen av artens potensielle økologiske effekt, selv om så mye som mulig av oppgitt informasjon dokumenteres. Følgende potensielle økologiske effekter skal dokumenteres og vurderes: Artens potensiale for interaksjoner med stedegne arter i Norge. Artens potensiale til å medføre noen form for påvirkning eller tilstandsendring i noen naturtyper i Norge. Om arten har potensiale til å tjene som vektor for bakterier, virus eller parasitter. Om arten har potensiale for å overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon). 13

15 4. Klassifiseringsprosessen Klassifiser økologisk effekt etter kriteriene i Kriteriesett for økologisk risikovurdering av fremmede arter (se Appendiks nr. 1) basert på tidligere angitt informasjon. Klassifiseringssystemet kategoriserer den økologiske risikoen ved å kombinere gradering langs to akser i en matrise: I) Invasjonspotensiale II) Økologisk effekt I) Invasjonspotensiale: Invasjonspotensialet som den høgeste gjeldende delkategorien under følgende kriteriegrupper: a) Bestanders forventede levetid b) Spredningshastighet c) Kolonisering av naturtyper a) Forventet levetid for arten i Norge Sannsynligheten for at en bestand kan opprettholde levedyktige bestander over tid (anes som etablert i landet) er avhengig av vekstraten til populasjonen. Vekstraten for populasjonen (r) er den gjennomsnittlige populasjonsøkningen pr. individ pr. tidsenhet (dn/dt * 1/N). Hvis vekstraten er større enn 0 (r 0), vil en bestand overleve i uendelig lang tid. I en modell uten hensyn til tilfeldige hendelser vil bestanden vokse til bæreevnen (K) er nådd (der tetthetsreguleringen balanserer vekstraten), og vil deretter holde seg rundt denne bestandsstørrelsen. Sannsynligheten for etablering av en bestand er dermed sterkt avhengig av bærekapasiteten K. Forløpet av sammenhengen mellom sjansen for utdøing og bestandsstørrelsen vil variere fra art til art. Ved små bestandsstørrelser (som ofte er tilfellet når en art introduseres inn i et nytt miljø) er betydningen av tilfeldigheter mye større enn ved store bestandsstørrelser. Slike stokastiske (tilfeldige) variabler kan være demografisk stokastisitet (forskjeller i individers overlevelse og reproduksjonsevne (eks. variasjon i dødelighet, kullstørrelse, kjønnsratio) eller miljøstokastisitet (svingninger i miljøet som påvirker overlevelse og reproduksjonen til alle individene i populasjonen samtidig). Effekter av demografiske tilfeldigheter er størst ved små populasjonsstørrelser, fordi den relative effekten for hvert tilfelle uttynnes. Miljøstokastisiteten påvirker oftest populasjonen ulikt mellom år, og effekten av denne rammer alle medlemmer i populasjonen likt. I enkelte tilfeller kan en miljøendring ha et svært stort omfang, der dødeligheten er ekstremt stor og rammer alle individer med lik sannsynlighet. Dette modelleres som katastrofer og kan forekomme ved f.eks skogbrann, lynnedslag, ekstrem kulde eller fjerning av komposthaugen som utgjør hele populasjonens leveområde. 14

16 Ved svært små populasjonstettheter, som ofte er tilfellet i etableringsfasen for en bestand, kan det forekomme negativ tetthetsavhengighet pga. for eksempel vanskeligheter med å finne maker eller større predasjonstrykk (såkalte Allee-effekter). Ved svært lave populasjonsstørrelser, vil genetisk stokastisitet ha stor innvirkning på bestanders levedyktighet (genetisk drift, innavl). Den genetiske stokastisiteten er ikke tatt hensyn til ved demografiske levedyktightesanalyser, og levetiden til bestanden blir dermed underestimert. I sammenhengen med å utføre risikoanalyser for fremmede arter, betyr dette at en kommer ut med et konservativt estimat i tråd med føre var-prinsippet. Figur 1. Figuren viser eksempler på bestandsutviklingskurver som hver illustrerer intervallene for forventet levetid for bestanden i Norge og de respektive delkategoriene disse gir. I følge IUCN (1994) er en bestand definert som levedyktig dersom sannsynligheten for at bestanden vil dø ut i løpet av 100 år er mindre enn 10 %. Tabell 1 viser terskelverdiene for forventet levetid med omregningen fra kriteriene som er brukt i Rødlista for arter (Kålas et al. 2010). Spredningsaksens terskelverdier ligger innenfor verdiene som brukes i Rødlista. Terskelverdiene oppgis i år eller antall generasjoner. Antall generasjoner benyttes for arter med lange generasjonstider. Generasjonstid overstyrer således alltid antall år, slik at den høgest mulige delkategorien gjelder. 15

17 Tabell 1: Omregning av populasjonens levetid til utdøingssannsynlighet. Terskelverdiene for spredningsaksens a-kriterium er uttrykt i forventa levetid (aritmetisk gjennomsnitt over levetidenes sannsynlighetsfordeling). Median levetid er tiden der det er 50 % sannsynlig at populasjonen har dødd ut (levetidens 50 %-kvantil). Sannsynlighet for utdøing innen et gitt tidsrom er målene som rødlista opererer med (50 % innen 10 år for CR; 20 % innen 20 år for EN; 10% innen 100 år for VU). Verdiene kan enkelt regnes om til hverandre ved hjelp av denne tabellen. Terskel Forventa levetid Median levetid Sannsynlighet for utdøing innen 10 år 20 år 100 år 1a/2a 10,0 år 6,9 år 63,2 % 86,5 % 100,0 % 2a/3a 50,0 år 34,7 år 18,1 % 33,0 % 86,5 % 3a/4a 1000,0 år 692,9 år 1,0 % 2,0 % 9,5 % Estimering av forventet levetid for arten i Norge kan utføres ved hjelp av følgende tre måter: i. Numerisk estimering av forventet levetid basert på R-script. I mange tilfeller vil tilgjengelige data for arten være utilstrekkelige til at en kan utføre en fullstendig PVA (Population Viability Analysis) for arten i Norge. Det er mulig å gjennomføre et tilstrekkelig levedyktighetsestimat uten å utføre en fullstendig PVA siden a- kriteriet baseres på gjennomsnitt, og siden usikkerhet rundt parameterne påvirker konfidensintervallene, men ikke gjennomsnittet. Basert på likning 2.6.b i Lande et al. (2003) har CCB utviklet en modell som estimerer forventet levetid til bestander. Litteraturen omhandlende PVA-analyser som er foreslått i avsnittet under kan gi nyttige tips i forbindelse med denne vurderingsmetoden. For å gjøre analyse av levetiden til populasjonen i Norge trengs følgende parameterverdier: Nåværende bestandsstørrelse Vekstrate Demografisk varians Miljøvarians Bæreevne (K) Terskel for kvasiutdøing Se Appendiks nr. 3 for nærmere forklaring for hva disse parametrene innebærer og hvordan de kan påvirke resultatet av analysen. I mange tilfeller kan det være vanskelig å framskaffe verdier for de nødvendige parametrene for denne modellen for den aktuelle artens bestand. Å beregne disse verdiene for hver art spesifikt krever i utgangspunktet lengre tidsserier med individbaserte data. Og ofte eksisterer det lite data og kunnskap for arter som er fremmede for Norge. I de fleste tilfeller er det dermed tilstrekkelig å benytte parameterestimater som er beregnet fra andre arter med tilsvarende demografi, økologi og livshistorie. Det er eksperter på artsgruppene som kjenner de demografiske dataene. Hvis en ikke føler seg komfortabel med å framskaffe slike data selv, oppfordres ekspertene til å kontakte fagkollegaer med populasjonsøkolog-kompetanse. Disse vil kanskje kunne kommet opp med for eksempel to-tre-fire 16

18 demografiske- og miljø-varianser som er representative for livshistoriene til flere av artene som skal vurderes. Verdiene fra den modellarten som ligger nærmest i økologi den arten som skal vurderes, kan dermed benyttes i modellen. R-scriptet krever ingen forkunnskaper om R, men forutsetter at R er installert på maskinen. R er et gratis og åpent programmeringsspråk. Det kan lastes ned på Følg installasjonsveiledningen på nettsiden for å installere pakken. Hvis det oppstår problemer knyttet til dette kontakt: tlf: Se Appendiks nr. 3 for en fullstendig beskrivelse av bakgrunn og bruk av R-scriptet for levetidestimat. ii. Levedyktighetsanalyser (PVA- Population Viability Analysis). Levedyktighetsanalyser (PVA) estimerer sannsynligheten for at en populasjon dør ut. Slike analyser baseres på simuleringer for å forutsi fordelingen av bestandsstørrelser innen et gitt tidsrom. PVA (Levedyktighetsanalyser) er en samlebetegnelse på metoder som benyttes i sannsynlighetsestimering av populasjoners levetider. Det er åpent hvilke modeller en benytter her, men det er et krav at det er beregninger som er etterprøvbare. Beskrivelse av den anvendte metoden legges inn i basen. Eksempler på litteratur omhandlende levedyktighetsanalyser (PVA-analyser): Boyce (1992), Annual Review of Ecology and Systematics. Brook et al. (2000), Nature. Brunbjørn: Sæther et al. (1997), NINA-rapport. Karplanter: Menges (2000), Trends in Ecology and Evolution. Karplanter: Skarpaas og Stabbetorp 2011, Conservation Biology Insekter: Schultz og Hammond (2003), Conservation Biology. iii. Kvalifisert anslag Dersom det kan sannsynliggjøres at data for å utføre analyser under punktene over (i. og ii.) ikke finnes (ei heller fra utlandet eller fra relevant nærstående arter), kan en foreta et estimat med en mer kvalitativ tilnærming. Den forventede levetida for arten i Norge kan da vurderes med grunnlag i egen kunnskap og den dokumentasjonen det er mulig å oppdrive. Uansett valgt måte må antakelsene og/eller parameteriseringen dokumenteres. 17

19 b) Spredningshastighet Både sjansen for etablering og hastigheten av spredningsbølgen til en ny-introdusert art er avhengig av populasjonsstørrelsen. Bestandstettheten påvirker hastigheten på spredningen fordi lave bestandstettheter medfører få individer i nærheten av bølgefronten og gjør at stokastiske effekter gjør spredningshastigheten mer uforutsigbar (Figur 2.6, 2.7 i Sæther et al. 2010). Spesielt for lave spredningsrater (se Figur 2.3 i rapporten fra CCB (Sæther et al. 2010)) og for mindre reproduksjonsrater vil det være stor variasjon i hvor fort en art vil spre seg selv når samme parameterverdi brukes i de ulike simuleringene (se Sæther et al. 2010). Simuleringer viser at spredning vil være bestemt av spredningsevnen til arten (Figur 2.3 i Sæther et al. 2010), den spesifikke vekstraten (Figur 2.4 i Sæther et al. 2010) og som nevnt over: den tetthetsavhengige prosessen i rommet (Figur 2.6, 2.7 i Sæther et al. 2010). Disse teoretiske analysene viser derfor at spredningshastigheten av en art inn i nye områder med et passende miljø ikke bare vil være bestemt av artens demografiske egenskaper, men vil også være sterkt påvirket av antallet individer og hvordan disse individene påvirker hverandre i rommet. Figur 2. Figuren illustrerer intervallene av spredningshastighet for de ulike delkategoriene langs akse I) i risikovurderingen. I sin enkleste form kan spredingshastigheten anses som en bølgefront som beveger seg med konstant hastighet. Slik vil den forventede distansen til nye observasjoner med den største avstand fra utgangspunktet øke lineært med tiden. Stigningstallet i en slik regresjon kan dermed brukes som et estimat på spredningshastigheten tabell 5.1 i Sæther et al Data om artens spredningshistorikk- og spredningspotensiale skal ligge til grunn for estimatet av spredningshastighet. Spredningshastigheten modelleres som en bølgefront med konstant hastighet (angitt i km 2 /år). Den anbefalte modellen (se Sæther et al. 2010) følger den enkleste definisjonen for spredningsdistanse, nemlig lengste avstand mellom et individ og stedet for første observasjon i landet. Hastigheten på spredningsfronten estimeres ut fra data over avstand fra en lokalitet for kolonisering eller fordeling av nye avstander fra ett år til et annet. Denne metoden kan derfor benyttes til å estimere spredningshastigheten i ulike retninger (Figur 5.1, 5.4 i Sæther et al. 2010), noe som er svært viktig spesielt i et land hvor topografiske forhold ofte setter begrensninger på retningen for spredning. I homogene områder kan en lett beregne disse hastighetene om til endringer i arealstørrelser, noe som gjør estimatene sammenlignbare med resultatene ved bruk av andre estimeringsmetoder. 18

20 Når en estimerer spredningshastighet, kan det være et problem å håndtere forskjellen mellom artens egen spredning og spredning ved hjelp av en vektor. Artens spredningspotensiale skal estimeres på grunnlag av begge typer forekomster, men synliggjøre tydelig hva slags antagelser som ligger til grunn for estimatene. Dersom en mangler tilstrekkelige data for å foreta fornuftige estimater for spredningsraten for arten under vurdering, kan en benytte data fra arter med tilsvarende demografi/spredningsbiologi. En kan også benytte relevante data fra utlandet og tilrettelegge disse for estimering av spredningshastighet under norske forhold. Type data som benyttes prioriteres i denne rekkefølgen: 1. data for arten fra utlandet med samme økoklima som Norge 2. data for arten fra utlandet med forskjellig økoklima, 3. data fra en annen art med tilsvarende demografi. Status og spredning i relevant område/region skal dokumenteres i form av referanser eller i form av upubliserte data dersom disse også dokumenterer spredningshistorikken (stedfestede lokaliteter, årstall, antall individer observert). Spredningshastigheten til arten kan estimeres på én av følgende måter: i. Eget R-script utarbeidet av CCB Med utgangspunkt i modellene beskrevet i rapporten (Sæther et al. 2010) har CCB tilrettelagt et R-script som kan benyttes til å estimere spredningshastighet direkte. Dette analyseverktøyet forutsetter at en datafil med informasjon om artens spredning i tid og rom er tilgjengelig. Det må foreligge minst 4 år med sammenhengende data. Dataene må være organisert i kolonner, og disse må inneholde årstall og koordinater for stedsangivelse. En kan også oppgi kommune som stedsangivelse, eller en kombinasjon av kommune og koordinater. Formen på disse dataene er nærmere spesifisert i dokumentet: Dette dokumentet er også vedlagt denne veilederen i Appendiks som vedlegg 3. Utfallet fra R-scriptet vil komme på en form som tilsvarer tabell 5.1 og figur 5.2 i rapporten (Sæther et al. 2010). Spredningsraten er her definert som hastigheten til den gjennomsnittlige estimerte spredningsfronten. Dette gjelder uavhengig av eventuell hjelp fra vektorer. ii. Egne metoder. Alternativt kan spredningshastigheten estimeres ved hjelp av ekspertenes foretrukne metoder, med grunnlag i egen kunnskap og de dataene som er mulig å framskaffe. Det er viktig at metodikken som benyttes er etterprøvbar. Estimatene for spredningsrate kan ofte være svært usikre (Se for eksempel tabell 5.1 i Sæther et al. 2010), slik at konfidensintervallene dekker flere av delkategoriene langs spredningsaksen i klassifiseringssystemet (se Kriteriesett vers. 9 i Appendiks). I slike tilfeller skal en i henhold til Føre var - prinsippet benytte den kategorien innenfor det gitte konfidensintervallet som angir den høyeste raten for spredning. Dersom det ikke er mulig å framskaffe data som gir mulighet til å gjøre en kvantitativt å estimering av spredningshastigheten til arten, kan angivelse av dette kriteriet utelates. Dette er kun mulig hvis en har robuste nok estimat under kriterium a, slik at en realistisk vurdering av delkategorien for 19

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3 Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3 1. Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012...

Detaljer

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 " Møte om Svartelista arr. av FAGUS og NLA 24. oktober 2012 Toril Loennechen Moen Tema

Detaljer

Metode og kriteriesett

Metode og kriteriesett Metode og kriteriesett Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi (CCB), Institutt for biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det foreligger foreløpig ikke noe anerkjent internasjonalt

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter

Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 08.06.2011 Nils Valland Produkt og tenester Norsk raudliste for arter 2010

Detaljer

Genetiske ressurser for vill flora og fauna,

Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Norsk Genressurssenter, 28.11.06 Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Foto: Torkild Bakken Foto: Håkon Holien Foto: Otto Frengen Foto: Sigmund Sivertsen

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

Detaljer

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg.

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg. Artsdatabanken Funndata på bok banksjefens tale! Hummeregg SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust Foto: Tora Bardal Foto: Geir Johnsen og Ingrid Salvesen Disposisjon Litt om Artsdatabanken

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard

Detaljer

Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015. www.artsdatabanken.no. Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0

Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015. www.artsdatabanken.no. Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0 Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015 www.artsdatabanken.no Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0 Siteres som: Artsdatabanken 2014. Veileder til rødlistevurdering for Norsk rødliste

Detaljer

Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter?

Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? Versjon 1.0 Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? 2 Artskart Kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt Eierne

Detaljer

Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste

Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Redaktører Prosjektledelse Ekspertgrupper Lisbeth Gederaas, Toril Loennechen Moen, Sigrun Skjelseth,

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Stor mediainteresse. Veien fra Svartelista 2007 2011. Hva har skjedd siden mai 2007 (forts.) Hva har skjedd siden mai 2007?

Stor mediainteresse. Veien fra Svartelista 2007 2011. Hva har skjedd siden mai 2007 (forts.) Hva har skjedd siden mai 2007? Veien fra Svartelista 2007 2011 Artsdatabankens rolle og eksisterende kunnskap for ny generasjon kriteriesett. KRITERIESETT Grønn galla Oslo 25-26.11.2009 Lisbeth Gederaas 1. versjon 215 av 2485 risikovurdert

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Artsdatabankens årsrapport for 2007

Artsdatabankens årsrapport for 2007 1 Artsdatabankens årsrapport for 2007 1. Styret Styret hadde i 2007 følgende sammensetning. *Karl Baadsvik, NINA, styreleder Øystein Wiig, Universitetet i Oslo *Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Dommasnes,

Detaljer

NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011

NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011 NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011 Redaktører Prosjektledelse Arild Lindgaard, Snorre Henriksen Arild Lindgaard Ekspertgrupper Se side 109 Databaseutvikling og håndtering Layout Tilrettelegging av figurer

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Kartlegging og overvåking av fremmede arter Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002 Nr. 35/727 RÅDSVEDTAK 2011/EØS/35/69 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av en mal for sammendrag av opplysninger om markedsføring av genmodifiserte organismer som utgjør eller inngår i produkter, i henhold

Detaljer

En introduksjon til. Artsdatabankens Rødlistebase. www.artsdatabanken.no

En introduksjon til. Artsdatabankens Rødlistebase. www.artsdatabanken.no En introduksjon til rtsdatabankens Rødlistebase www.artsdatabanken.no Versjon 1.1 Oktober 2009 Innhold Om dette dokumentet... 1 Hvorfor en rødlistebase?... 1 Noen begreper... 1 Tilgang til Rødlistebasen

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november

Detaljer

Artsobservasjoner. rapporteringen eller ved innsending av et belegg til et universitetsmuseum.

Artsobservasjoner. rapporteringen eller ved innsending av et belegg til et universitetsmuseum. Artsobservasjoner Denne tjenesten er, som Artskart, en karttjeneste for stedfestet informasjon over arter i Norge, men her er det den personen som legger inn sine funn som selv bestemmer hva som skal rapporteres.

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Referat fra møte i arbeidsgruppa for Bransjestandard om invaderende planter Diskusjonsgrunnlag for neste møte. Tilstede: Hageselskapet Naml - norske anleggsgartnere

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Revidert økologisk risikovurdering av fremmede arter i 2017

Revidert økologisk risikovurdering av fremmede arter i 2017 Revidert økologisk risikovurdering av fremmede arter i 2017 - -hvordan jobber Artsdatabanken og hva er nytt siden forrige risikovurdering? GARTNER 2015, 21.10.2015 Lisbeth Gederaas Artsdatabanken Foto:

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger

Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Foto: Jussi Evertsen Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Ivar Myklebust, Artsdatabanken 200608 Disposisjon Foto: Otto Frengen Internasjonale strømninger viktige føringer

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken

Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken Ann-Lisbeth Agnalt & Vivian Husa Foto: A.-L. Agnalt Foto: V. Husa Foto: L.L.Jørgensen Fremmed art (invasive, alien, non-indigenous, exotic) En

Detaljer

Nytt fra Artsdatabanken

Nytt fra Artsdatabanken Nytt fra Artsdatabanken Svalestjertlarve (Papilio machaon) Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data 14.06.2012 Bodø Nils Valland Hvor er artsdata? Kilder som fylkesmannsembetene kan høste av

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper

Detaljer

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014

Statistikk 1. Nico Keilman. ECON 2130 Vår 2014 Statistikk 1 Nico Keilman ECON 2130 Vår 2014 Pensum Kap 1-7.3.6 fra Løvås «Statistikk for universiteter og høgskoler» 3. utgave 2013 (eventuelt 2. utgave) Se overspringelsesliste på emnesiden Supplerende

Detaljer

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon

Detaljer

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kunnskap nytter De viktige rødlistene og forståelsen av disse Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001. Formelt

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015. 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo

Detaljer

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold Arild Lindgaard Artsdatabanken 26. november 2014 Lillehammer Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdept.,

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter Bransjestandard om invaderende, fremmede planter 2 Innhold 3 4 Forord Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er en frivillig bransjestandard for norsk grøntanleggssektor. Den er utviklet av representanter

Detaljer

Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH-F

Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH-F 07.06.2012 Veileder til levering og godkjenning av rapporteringsdata til DBH-F Innhold Punkt I Hvordan fungerer dette? Hva må jeg vite før jeg går i gang?... 2 Punkt II Laste opp filer... 9 Punkt III Vis

Detaljer

Instruks for yngleregistrering av jerv

Instruks for yngleregistrering av jerv Instruks for yngleregistrering av jerv C Registrering i Rovbase 3.0 (12.10.2009) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Mari Tovmo og Henrik Brøseth (NINA) Rapporteringsrutiner På bakgrunn

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder Rovviltnemda i region 1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Postboks 59 4001 Stavanger Påklaging av vedtak datert 15.11.10, sak 15/2010 fra rovviltnemda i region 1 lisensjakt på en ulv i Vest Agder

Detaljer

C1 Instruks for innlegging av kongeørndata i Rovbase intensivområder

C1 Instruks for innlegging av kongeørndata i Rovbase intensivområder C1 Instruks for innlegging av kongeørndata i Rovbase intensivområder Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Denne instruksen beskriver rutiner for innlegging og ivaretakelse av data

Detaljer

Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015

Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015 e Agder Red Claw Farm AS Saksbehandler: Sonja Elin Kleven Jakobsen Att: Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Tilsynsseksjonen Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015 AGDER

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

fra Fylkesmannen i Vest-Agder

fra Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Pål Alfred Larsen Deres ref.: 02.07.2014 Vår dato: 15.10.2014 Tlf.: 38 17 62 16 Vår ref.: 2014/3892 Arkivkode: 433.0 Miljødirektoratet Postboks

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014)

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014) Innst. 205 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 62 L (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i naturmangfoldloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Komme i gang med programmet Norgeshelsa

Komme i gang med programmet Norgeshelsa Komme i gang med programmet Norgeshelsa Norgeshelsa er en database og et Windowsbasert presentasjonsprogram for helsestatistikk fra 1970 og framover. Programmet kan blant annet brukes til å framstille

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

Reetablering av en villreinstamme i Luster sin del av Breheimen

Reetablering av en villreinstamme i Luster sin del av Breheimen Reetablering av en villreinstamme i Luster sin del av Breheimen Jonathan E. Colman (1, 2) Marte Synnøve Lilleeng (2, 3) 1 Biologisk Institutt, Oslo 2 Inst. for Naturforvaltning, Ås 3 Naturrestaurering

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Brukerveiledning til

Brukerveiledning til Foto: Tora Bardal Brukerveiledning til Artsdatabankens produkter og tjenester www.artsdatabanken.no INNHOLD Forord...3 Artsdatabanken sine produkter og tjenester...4 1. Artsportalen - med rødlista...5

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer