Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3"

Transkript

1 Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.3

2 1. Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge Ekspertpanel Prinsipper, avgrensinger og definisjoner... 4 Hva regnes som en fremmed art... 4 Hvilke organismer (taksonomiske nivå) skal vurderes... 5 Dørstokkarter... 5 Artsnavn tilgjengelig i FremmedArtsBasen (FAB)... 6 Organismer som ikke omfattes i vurderingene... 6 Tidsperspektiv for definering av arter som fremmede for Norge... 6 Geografisk avgrensing... 7 Hvilket grunnlag? Innlegging av data... 8 FAB (FremmedArtsBasen)... 8 Bakgrunnsinformasjon som skal oppgis... 8 Generell artsinformasjon (Artsegenskaper)... 8 Egnete habitater i Norge (Naturtyper)... 9 Vektorer Spredningshistorikk Bakgrunnsinformasjon for risikovurdering Klassifiseringsprosessen Kriteriedokumentasjon Handtering av usikkerhet Tidsskalaer for risikovurdering Bakgrunnsdata som skal benyttes Ordforklaringer og definisjoner Referanser Appendiks Kriteriesett for økologisk risikovurdering av fremmede arter Naturtyper Dokumentasjon og forklaring for estimeringsverktøy Avgrensing av begrepet Norsk natur

3 1. Bakgrunn Litt generelt Spredning av fremmede arter som følge av menneskelig aktivitet er et globalt problem som kan gi store økologiske konsekvenser (Kolar og Lodge 2001, Sax et al. 2005) og fører til en homogenisering av naturen. På global basis er fremmede, invaderende arter identifisert som en av de aller største truslene mot biologisk mangfold. I IUCN sin globale rødliste er invaderende arter identifisert som betydelig trussel for 30 % av de truete fugleartene, 11 % av de truete amfibie-artene og 8 % av de truete pattedyrartene. Fremmede arter er imidlertid registrert som trussel mot få arter (1 %) i Norge (Kålås et al. 2010). I denne rapporteringen er imidlertid effekter av for eksempel skogplanting med fremmede treslag ikke regnet som effekter av fremmede arter, men som et resultat av arealbruksendringer. Det samme gjelder arealer med kulturplanter i landbruket eller i park- og hageanlegg. Fremmede arter regnes først som en risiko når de spres utenfor arealet som er satt av til slike formål. Klimaet i Norge er preget av korte vekstsesonger og lange, kalde vintre, noe som kan bidra til at etableringen av fremmede arter begrenses. Et mildere klima vil kunne gi gunstigere betingelser for en rekke fremmede arter (Fremstad et al. 2005), og dermed øke sjansen for at de kan overleve, spre seg og etablere seg i framtiden. En antar at på global basis vil generelt ca. 10 % av fremmede arter klare å etablere seg i nytt habitat, og omkring 10 % av disse igjen vil bli invaderende ( invasive i engelsk terminologi) (Williamson 1996). Dette forholdet kan imidlertid variere både geografisk og mellom organismegrupper, og gyldigheten av regelen er mye diskutert og til dels satt i tvil (Lockwood et al. 2005). For introduserte taksa av karplanter er det anslått at 3-5 % av artene blir invaderende i nordiske miljøer (Fremstad et al. 2005). Gjentatte introduksjoner gir større sannsynlighet for at arter blir etablert (Blackburn et al. 2009). I tillegg har det vist seg at dess større bestanden som introduseres er, dess mer sannsynlig vil den etableres og spres. Det finnes imidlertid eksempler på at én befruktet hunn har vært opphav til etablerte og svært ekspanderende populasjoner av en introdusert bie-art i USA (Zayed et al. 2007). Om en ikke-stedegen art suksessfullt etablerer seg eller ikke i et område avhenger blant annet av artens demografiske og fysiologiske egenskaper (f. eks. god evne til å benytte pionérhabitater, kort generasjonstid, høg toleranse for miljøstokastisitet, generalistisk og opportunistisk diett), samt av habitatet den introduseres til. Fremmede arter som etablerer seg i en ny region kan gi store økologiske effekter lokalt ved inngå som en ny nedbryter, herbivor, predator eller parasitt i økosystemer, men også føre til forrykking i trofiske interaksjoner ved å inngå som en ny ressurs. Ved å fylle en stedegen arts opprinnelige nisje (både i rommet og i næringskjeden), eller ha egenskaper som gir negativ innvirkning på andre organismers levedyktighet (for eksempel sykdoms-/parasitt-vektor, toksisitet), kan stedegne arters bestandsutvikling påvirkes, og arter kan fortrenges i rommet (Williamson 1996). Fremmede arter kan føre til endringer i tilstand og således forandre og true forekomster og mangfold av naturtyper i Norge (Lindgaard og Henriksen 2011). Noen organismer har evne til å overføre genetisk materiale til andre arters populasjoner ved hjelp av introgresjon, slike fremmede arter kan endre stedegne populasjoners genetiske komposisjon og dermed egenskapene ved arten. Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 Norge har gjennom ratifisering av konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til så langt det er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring av, kontrollere og utrydde fremmede arter som kan true økosystemer, arters leveområder eller arter (FN-konvensjonen om biologisk mangfold, CBD og konvensjonen om utslipp av ballastvann (MD 2006)). Det er også lovfestet økte tiltak mot fremmede, skadelige organismer i Naturmangfoldloven (LOV 2009). Artsdatabanken har startet arbeidet med å utarbeide en ny sammenstilling av økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge. Denne offentliggjøres i Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 er først og fremst ment som et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av 2

4 biologisk mangfold, men også for å spre kunnskap om fremmede arter i Norge til allmennheten og andre relevante målgrupper i samfunnet. Det er viktig å presisere at Artsdatabankens rolle kun er knyttet til produksjon av Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 og formidling av kunnskapen i denne. Artsdatabanken har ingen myndighet til å fatte beslutninger og iverksette tiltak som berører arter. Dette er oppgaver som tilligger relevante forvaltningsmyndigheter. En vurdering av fremmede arters økologiske risiko i Norge er ikke nødvendigvis alene et grunnlag for å gi en art forvaltningsprioritet. Sammenstillingen økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 er imidlertid et kritisk første steg for fastsetting av forvaltningsmessige prioriteringer. Norsk svarteliste 2007 var den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger knyttet til fremmede arter i Norge, og på det tidspunktet også den mest omfattende oversikten over fremmede arter i norske områder. Arbeidet med den første utgaven av Svartelista (2007) ble avgrenset på grunn av begrenset kunnskap, tid og økonomiske ressurser, og kunne anses som en start på et mer omfattende arbeid (Gederaas et al. 2007). Norsk svarteliste 2007 var basert på kvalitative risikoanalyser av økologisk effekter av fremmede arter hvor sannsynligheten for introduksjon, spredning og effekt ble uttrykt i generelle kategorier som høy, medium og lav. Slike kriteriesett inneholder en høg grad av subjektivitet og vurderingene er også til dels lite åpne og repeterbare (Sæther et al. 2010). Det er derfor ønskelig med metoder som gjør det mulig å framstille variasjonen i risiko bedre, samt å øke repetabiliteten. Kvantitative estimater av spredningspotensialet til arten kan kombineres med den vurderte økologiske effekten arten vil ha, slik at en får en mest mulig helhetlig vurdering. Generelt sett har en ofte liten kunnskap om de fremmede artene for norske forhold, dermed kan det være ekstra utfordrende å utføre risikovurderinger. Det er derfor viktig at et kriteriesett til denne bruken gjør det mulig å framstille variasjon i risiko og å legge fram antagelsene som ligger til grunn for vurderingene (Sæther et al. 2010). For økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 benyttes et nytt kriteriesett som er basert på kvantitative vurderingsmetoder (Sæther et al. 2010), og er således ikke egnet til direkte sammenligning med vurderingene fra Dermed er dette ingen revisjon av den eksisterende Svartelista fra 2007, men en ny generasjon økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge. Det endelige produktet vil bli en sammenstilling av risikovurderinger for hvordan fremmede enkeltarter i Norge (se definisjon på Fremmed art) kan utgjøre en negativ effekt på det stedegne naturmangfoldet i landet. Risikovurderingene omhandler den mulige effekten disse artene har. Fremmede arter for Norge som potensielt vil utgjøre ingen eller liten økologisk risiko i landet vil dermed også bli inkludert som en del av helheten over vurderte arter. Det er besluttet pr. ( ) at den trykte publikasjonen skal hete: Fremmede arter i Norge- med Norsk svarteliste Ekspertpanel Artsdatabanken har etablert 10 ekspertgrupper, der totalt 46 fagpersoner vil være involvert i arbeidet med økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge Ekspertgruppene (med grupperledere i parentes): 1. Alger (Kjersti Sjøtun, UiB) 2. Sopp (Tor Erik Brandrud, NINA) 3. Karplanter, moser (Reidar Elven, NHM UiO) 4. Marine invertebrater (Eivind Oug, NIVA) 5. Ikke marine invertebrater (Frode Ødegaard, NINA) Limnisk (Kjell Magne Olsen, BioFokus) 3

5 Terrestrisk (Frode Ødegaard, NINA) 6. Fisk (Trygve Hesthagen, NINA) Limnisk (Trygve Hesthagen, NINA) Marine (Kjell Nedreaas, HI) 7. Amfibier og reptiler (Dag Dolmen, VM NTNU) 8. Fugl (John Atle Kålås, NINA) 9. Pattedyr (Jon E. Swenson, UMB) 10. Flatormer/rundormer (Christer Magnusson, Bioforsk ) Grunnlaget for vurderingen skal fortrinnsvis dokumenteres med referanser, men ekspertene oppfordres til å vise skjønn og å benytte sin egen ekspertise. Informasjon som legges inn i FremmedArtsBasen (FAB) kan være i form av egne observasjoner og egne betraktninger/analyser av den relevante situasjonen for arten. 2. Prinsipper, avgrensinger og definisjoner Hva regnes som en fremmed art Begrepet fremmed art brukes framfor det mye brukte introdusert art fordi ordet introdusert gir assosiasjoner til en aktiv handling, mens fremmed er mer nøytral i så henseende. I plantehelsemessig sammenheng defineres dessuten en introdusert art som innført og etablert. Definisjonen av en fremmed art for Norge har utgangspunkt i IUCN sin definisjon: Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taksa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensiale til å overleve og formere seg (inkluderer frø, egg, sporer eller annet biologisk materiale som kan muliggjøre at det vokser fram nye individer av arten). Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge fokuserer imidlertid kun på organismer på artsnivå, men se *). Definisjonen spesifiseres av punktene under: Enhver observasjon som er registrert innenfor landets grenser og i norsk natur **), introdusert ved menneskelig hjelp, er å regne som en fremmed art for Norge. Svalbard vurderes som egen enhet (jf. Norsk rødliste for arter 2010). Organismer innført fra Svalbard/Jan Mayen til fastlandet, og fra fastlandet til Svalbard/Jan Mayen, skal anses som fremmed for området. Dersom en er usikker på om en art har kommet til Norge ved egen hjelp eller ved menneskelig innvirkning (og dermed kan defineres som fremmed art for Norge), skal en følge føre var - 4

6 prinsippet, angi arten som fremmed for Norge og gjennomføre risikovurdering. Usikkerheten beskrives i fritekstfelt. *) Enkelte underarter av karplanter kan tas med i vurderingene ettersom det finnes ulike botaniske tradisjoner når det gjelder hva som defineres som art og underart. Her inkluderes bare godt adskilte underarter av karplanter med ulik utviklingshistorie og utbredelsesmønster, og der adskillelse antas å ligge minst 8000 til 9000 år tilbake i tid (slutten av sist istid eller tidligere). Noen andre botaniske tradisjoner i Europa behandler dette som gode arter (jfr. Kålås et al. 2010). **)) Hva som regnes som norsk natur i denne sammenhengen bør ses på pragmatisk og i lys av hva som er hensiktsmessig i forhold til arten som vurderes. Den formålstjenlige definisjonen her vil variere fra art til art. Et utgangspunkt kan likevel være at norsk natur defineres som alle naturtyper som dekkes av NiN, med unntak av noen kunstmarktyper (se liste og forslag på avgrensinger i Appendiks nr. 4 ). Tolkingen av begrepet norsk natur må gjøres ut i fra et føre var- prinsipp der artens mulighet for potensielle interaksjoner med stedegen flora og fauna 50 år fram i tid tas inn i betraktningen. Avgrensingene mellom definisjon av fremmed art mot begrepet dørstokkart kan i noen sammenhenger her komme til å være flytende. Det er imidlertid ikke selve definisjonen som er viktig, men at det gjennomføres økologiske risikovurderinger for et hensiktsmessig utvalg av ikke-stedegne arter for Norge. Hvilke organismer (taksonomiske nivå) skal vurderes 1. Bevisst utsatte arter 2. Arter rømt fra fangenskap eller oppdrett eller som er forvillet fra dyrkning/avl eller fra næringsrettet virksomhet 3. Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer 4. Arter spredt fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3) (= sekundær spredning). 5. Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen av ulike årsaker er mangelfull 6. Enkelte underarter av karplanter som oppfyller kravene beskrevet i punktene over *). Dørstokkarter En dørstokkart kan defineres som fremmed art, ikke tidligere observert i Norge, som antas å kunne etablere seg i Norge via sekundær introduksjon fra naboland, eller art som det anses sannsynlig at vil kunne spres ved menneskets hjelp (potensielle vektorer er tilstede) fra et område med tilsvarende bioklimatiske forhold som ankomststedet og derfor kan etablere og formere seg i Norge. Det er opp til ekspertene å avgjøre hvilke arter som bør inkluderes som dørstokkart og inkluderes i vurderingene. Omfanget av hvilke arter som inkluderes kan vurderes gjennom hele perioden risikovurderingsprosessen foregår (se avsnitt under for prosedyre ang. innlegging av navn). Det åpnes for å vurdere arter som allerede befinner seg innen landets grenser, men (foreløpig) kun i menneskeskapte installasjoner og naturtyper som defineres ut av norsk natur (og anses dermed ikke som fremmed art for Norge). Dersom en anser det som sannsynlig at slike arter kan komme til å etableres i norsk natur i løpet av et 50-års perspektiv, kan disse vurderes som dørstokkarter. For eksempel kan dette gjelde enkelte akvariefisk, arter knyttet til organismer som fortrinnsvis lever i veksthus o.a. Ettersom definisjonen av norsk natur kan være ulik alt etter hvilken art en behandler, vil definisjonsgrensene for slike dørstokkarter og fremmede arter for Norge være glidende. Se **) over og Appendiks 4. Dørstokkarter skal vurderes etter norske forhold, med utgangspunkt i data fra utlandet. 5

7 Artsnavn tilgjengelig i FremmedArtsBasen (FAB) Utvalget av fremmede arter og dørstokkarter som ligger tilgjengelig i FremmedArtsBasen er ment som et utgangspunkt. Dette kan endres fortløpende av ekspertene ved å gi tilbakemelding til Artsdatabanken v/toril. L. Moen om navn på fremmede arter som ønskes risikovurdert. Navnene må være tilgjengelige i Artsnavnebasen for å hentes inn til FremmedArtsBasen. Navn som mangler i Artsnavnebasen må innhentes via de etablerte navnekomiteene. Organismer som ikke omfattes i vurderingene Norske arter under spredning til nye områder i Norge pga. menneskelig aktivitet ***) Arter som innføres jevnlig til Norge, men som også har stedegne bestander i landet fra før. Foredlete, stedegne arter spredt i Norge, herunder genmodifiserte organismer (GMO) og genetiske varianter. Underarter eller lavere taksa (men, se *)) Encellede organismer ***) Unntak er arter som introduseres mellom Svalbard/Jan Mayen og fastlandet (se avgrensning over). I denne omgangen av økologisk risikovurdering for fremmede arter for Norge, fokuseres det kun på fremmede organismer på artsnivå (unntatt *)), og inkluderer ikke genetiske varianter av stedegne arter. Risikovurderingene for 2012 omfatter heller ikke spredning av stedegne arter spredt innad i Norge. Dette betyr imidlertid ikke at disse gruppene av fremmede organsimer er mindre viktige å risikovurdere enn fremmede arter for Norge. Økologisk risikovurdering av slike grupper bør heller behandles på en helhetlig måte i et eget produkt. Tidsperspektiv for definering av arter som fremmede for Norge Fremmede arter for Norge i denne sammenhengen inkluderer i hovedsak arter som er kommet til landet etter år Dersom arter som er introdusert før 1800 inkluderes, skal dette kort begrunnes i kriteriedokumentasjonen. For karplanter vil for eksempel tidsgrensen for å regnes som fremmed art nærme seg år 1750, da dette er en vel dokumentert grense for en sterk økning i menneskeintroduserte plantearter til Norge (såkalte neofytter). Arter skal inkluderes som fremmede for Norge også hvis de er registrert i landet før 1800, men med reproduserende bestander først etter år Dette er for å inkludere organismer som viser seg å kunne ha utpregete latensperioder i formering og spredning. Alle arter som har vært stedegne i Norge før 1800 og som har hatt etablerte bestander i landet etter år 1800 (eller som en antar at ville hatt etablerte bestander under fravær av menneskelig påvirkning) skal regnes som stedegne. Noen konkrete eksempler: Villsvin (Sus scrofa), som hadde stedegne bestander i Norge for noen tusen år siden, skal regnes som fremmed art for Norge. Dette også i egenskap av at villsvinet ikke kan defineres som stedegent for Sverige i følge vår definisjon (selv om Riksdagen har anerkjent villsvin som stedegent i Sverige), og har således kommet til Norge ved sekundær introduksjon. Moskusfe (Ovibos moschatus) vil også falle inn under definisjonen fremmed art for Norge ettersom det kan være år siden moskusfe var en del av den norske faunaen før arten ble introdusert av mennesker på 1900-tallet. Rapphøne (Perdix perdix) skal regnes som stedegen art for Norge, da den har vært utdødd kun siden tallet. Vepserovflue Asilus crabroniformis, som ikke er observert i Norge siden tidlig på 1800-tallet er et annet eksempel på utdødd art som skal regnes som stedegen art for Norge. 6

8 En har dårlig oversikt over hvilke dyrearter som fantes i Norge før ca. år 1800, dette bidrar ytterligere til å gjøre det svært vanskelig og trekke klare tidsavgrensinger for hvilke arter som skal regnes som stedegne og fremmede i Norge. Geografisk avgrensing Arealer som defineres som Norge : Risikovurderingene omfatter norske arealer på den nordlige halvkule. Fastlandsdelen av Norge (som omfatter fastlandet samt nærliggende øyer) (ca km 2 ). Svalbard (Spitsbergen og øyene omkring samt Bjørnøya og Hopen som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920) (ca km 2 ). Havområdene rundt Norges fastland, som i tillegg til Norges territorialfarvann (dvs. alt sjøområde innenfor territorialgrensen) omfatter norsk økonomisk sone (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 17. desember 1976) (ca km 2 ). Fiskevernsonene inklusiv territorialfarvann rundt Svalbard (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 15. juni 1977). (ca km 2 ). Fiskerisonen inklusiv territorialfarvann rundt Jan Mayen (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 23. mai 1980) (ca km 2 ). Hvilket grunnlag? En skadelig fremmed art defineres ofte som en fremmed art hvis introduksjon og/eller spredning kan true stedegent biologisk mangfold og/eller domestiserte dyrs og planters helse, eller ha negative effekter for helse og samfunn. De økologiske risikovurderingene av fremmede arter som skal utføres her, skal baseres kun på økologiske kriterier og skal ikke inneholde økonomiske vurderinger av potensielle inntekter og utgifter fra etablering og spredning av fremmede arter i Norge. Videre omfattes heller ikke antroposentriske (estetiske eller helsemessige) hensyn. Alle effekter av rent antropogene interesser skal behandles av andre instanser. Ekspertene bør likevel antyde eventuelle slike aspekter under kriteriedokumentasjonen. Kvantitative risikoanalyser graderer risiko etter sannsynligheten for at et bestemt utfall inntreffer og effekten det vil medføre. Klassifiseringssystemet kategoriserer risiko ved at potensialet for invasjon kombineres med en vurdering av den økologiske effekten arten vil utgjøre på norsk natur. 7

9 3. Innlegging av data FAB (FremmedArtsBasen) Det er opprettet en felles database for de praktiske vurderingene av økologisk risiko for fremmede arter i Norge. Alle vurderinger skal foregå via denne basen, og all dokumentasjon og relevante kilder skal registreres her. Det vil også bli lagd en innsynsløsning for publikum etter at vurderingene er ferdigstilt og publisert der bakgrunnen for vurderingen er grundig dokumentert for hver art (se kriteriedokumentasjon). En slik base medfører lettere tilgang til kriteriesettet som skal benyttes og bedre muligheter for standardisering av arbeidet mellom ekspertgrupper. Dette vil igjen bidra til at vurderingene blir gjort på en enhetlig måte. I tillegg kan Artsdatabanken følge med i de forskjellige ekspertgruppenes framdrift i arbeidet og derved ha bedre muligheter for effektiv oppfølging. En oppnår også sikrere lagring av registrert informasjon, samt at gjeldende versjon av vurderingene alltid er tilgjengelig for de ekspertene som deltar i arbeidet. Hvordan logge inn i basen: Klikk på logg inn på nettsiden til FremmedArtsBasen. Deretter klikker du på Registrer deg her nederst på siden. Bruk så lenken Lag brukerkonto og søk om tilgang til applikasjoner. Her må du angi at du ønsker tilgang til fremmedartsbasen. Dersom passordet er glemt, klikk glemt passord, og passordet vil bli tilsendt per e-post. FremmedArtsBasen (FAB) inkluderer også lenker til verktøy som f.eks. forenkler estimeringen av utbredelsesområder og forekomstareal (Artskart og Naturtypebasen ( For hver side i FAB finnes hjelpetekst ved å klikke Hjelp øverst til høgre i nettvinduet. OBS! Det er viktig ikke å benytte fram- og tilbake-knappene (pilene) i nettleservinduet under arbeid i FAB. Dette kan føre til krøll i lagringen. Bakgrunnsinformasjon som skal oppgis Grunnlaget for vurderingen skal dokumenteres så langt som mulig (dvs. via vitenskapelige artikler, rapporter, personlige meddelelser etc.). Det skal komme tydelig fram om eksperten har brukt kvantitative eller kvalitative vurderingsmetoder (samt antagelsene disse baserer seg på). Upubliserte data skal legges ved eller henvises til (for eksempel ved hjelp av datert internettadresse) der dette er den eneste form for dokumentasjon som ligger til grunn for vurderingen (eller hvor disse inneholder relevante data for vurderingen). Dersom informasjon er innhentet fra andre eksperter i form av personlige meddelelser, må dette også dokumenteres i form av navn, dato og organisasjon. Alle slike opplysninger legges inn fortløpende i relevante fritekstfelt i basen, og/eller i kriteriedokumentasjonsfeltet under fanen Kriteriedokumentasjon i FremmedArtsBasen (FAB). Generell artsinformasjon (Artsegenskaper) For alle arter skal det angis: Tidspunkt og sted for observasjon og etablering Artens naturlige opprinnelse 8

10 Hvor arten kom fra (spesifiser gjerne i tilegnet fritekstfelt) Årsak til tilstedeværelse Eventuelle tidligere økologiske risikovurderinger av arten skal refereres. Artens demografiske egenskaper (reproduksjonsstrategi- og kapasitet, samt generasjonstid). Følgende utfall innledende for vurderingsprosessen vil være aktuelle: 1. Arten er identifisert som en fremmed art som potensielt er reproduseringsdyktig i norsk natur arten skal risikovurderes. 2. Arten er identifisert som en dørstokkart (se definisjon) arten skal risikovurderes. 3. Det kan sannsynliggjøres utifra eksisterende data at arten ikke kan reprodusere i Norge arten skal ikke risikovurderes videre. (Bakgrunnen for dette skal dokumenteres og referansebelegges, samt at eksisterende kunnskap om arten i Norge skal beskrives i egne fritekstfelt i FAB) 4. Art oppfattet som fremmed i Norge, men som faller utenfor prosjektets definisjon (se avgrensingene under Hva regnes som fremmed art s. 4-6) arten skal ikke risikovurderes videre. (Dette gjelder for eksempel arter som er fremmede for Norge som er observert og/eller er reproduserende, men som bare lever innomhus) I utgangspunktet er enhver observasjon av en fremmed art (se definisjon) innenfor landets grenser å regne som fremmed for Norge, og skal dermed gjennomgå en risikovurdering. Ekspertene kan imidlertid benytte skjønn i enkelte tilfeller. Dersom organismene for eksempel kun har tilhold innendørs/ i veksthus/eller utelukkende i forbindelse med andre antropogene installasjoner kan det vurderes ut fra hvert enkelt tilfelle som aktuell for risikovurdering. Det er viktig å huske på at den følger et føre-var - prinsipp og har i mente at risikovurderingen dreier seg om potensiell risiko 50 år fram i tid. Dersom det kan sannsynliggjøres og så langt det er mulig, dokumenteres at en art ikke vil være i stand til å reprodusere i Norge, skal det gis en beskrivelse av bakgrunnen for dette og arten kan unnlates videre risikovurderes. Dersom arten kun er observert og/eller det eksisterer lite data om arten i Norge, kan den vurderes ut fra data fra utlandet (som en dørstokkart, se nærmere forklaring). Egnete habitater i Norge (Naturtyper) Det skal angis hvilke naturtype(-r) arten er observert i Norge og hvilke naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Klassifiseringssystemet som benyttes i FremmedArtsBasen (FAB) er basert på Naturtyper i Norge (NiN). Det benyttes 5 naturtypenivåer; 1 Regionalt nivå (regionale økokliner); 2 Landskap; 3 Landskapsdel; 4 Natursystem; 5 Livsmedium. Naturtypene og økoklinene (se Bokstekst 1) er utførlig beskrevet i naturtypebasen se også Vedlegg om Naturtyper i Appendiks. Det er ikke et krav at alle naturtypenivå skal angis, det er nok å angi naturtypenivåene så spesifikt som det antas som relevant for artens utbredelse. Dette kan ha sammenheng med hvor spesifikke krav arten har til livsmiljø og med hvilken kunnskap en har om artens habitatkrav. For større pattedyr, for eksempel, kan en angi kun regionalt nivå, mens det for en sopp vil være hensiktsmessig å angi naturtypenivåer mer spesifikt 9

11 (regionalt, natursystem, livsmedium). Oppgi variasjon i miljøfaktorer ved å angi kilder til variasjon så langt det er mulig og hensiktsmessig. Alle naturtyper med habitater som har betydning for artens overlevelse skal angis, f.eks. hvis arten benytter ulike habitater i ulike livsfaser. Angi kilder for variasjon for naturtypen der det er relevant. Valg knyttet til dette vil komme automatisk opp til høgre ved angivelse av naturtype i basen. I noen tilfeller kan det være svært relevant å spesifisere habitatkravene til fremmede arter med kilder til variasjon i naturtypene som ikke er implementert i FAB. Dette skal føres opp i kommentarfeltet. Vektorer Beskriv tidspunkt (periode) for introduksjonshendelse(-r), hyppighet og antall individer pr. hendelse (abundans). Vektorer en vet/antar arten har blitt innført med skal føres opp under de tre hovedtypene: Tilsiktet introduksjon, utilsiktet introduksjon, utilsiktet spredning. Vektorer skal angis etter den oppgitte oversikten i FremmedArtsBasen, men dersom aktuelle vektorer mangler i oversikten, skal det meldes fra til så legges disse spesifikt inn i basen. Oppgi antagelser som ligger til grunn for introduksjonspresset og eventuelle forventede endringer av dette i kriteriedokumentasjonen. Dette kan være for eksempel endringer i reiseliv, transportmetoder, handel etc. Spredningshistorikk Artens tidligere utbredelse og spredning oppgis ved å angi verdier for parametrene som vises i vinduet som kommer tilsyne ved å klikke Legg til. Her kan data angis for ulike perioder og områder separat. Bestandsstørrelse kan angis enten som antall individer eller som antall forekomster. En kan også velge om en vil oppgi dataene for en periode eller et spesifikt tidspunkt. Relevante slike data kan være: spredning fra første observasjon til siste observasjon data som dokumenterer endringer i utbredelse over tid data som dokumenterer dynamikken hos arten i området over tid Spredningshistorikk i Norge dokumenteres i form av referanser eller i form av upubliserte data dersom disse også dokumenterer spredningshistorikken (stedfestede lokaliteter, dato og årstall, antall individer observert) i Kommentarfelt. En kan hente inn stedfestet artsinformasjon direkte fra tjenesten Artskart (klikk Fyll ut skjema basert på Artskart ). Dataene og type registreringer som lastes inn fra Artskart kan redigeres manuelt ved å klikke Vis utvalgsparametre for Artskart. Dersom det er behov for å endre på andre funksjoner i Artskarttjenesten (for eksempel geografisk utvalg), kan dette gjøres ved å klikke direkte i kartet som da vil lede til den spesifikke siden i Artskart-applikasjonen (les mer om tjenesten Artkart her: For alle opplysninger vedrørende spredning skal antall individer (eller antall forekomster), utbredelsesområde (km 2 ) og forekomstareal (km 2 ) med tilhørende mørketall angis. Mørketall er den faktoren som brukes for å justere kjent forekomst opp til antatt og bør oppgis som intervall (prosent). For å gjøre dette må kunnskap om en arts kjente forekomst i Norge og dens habitatkrav kombineres med kunnskap om forekomster (arealer) av relevante habitat (i.e. naturtyper). Mørketallet er da en antagelse 10

12 av hvor stor del av den norske bestanden en ikke kjenner forekomsten til i dag. Mørketall illustrerer dermed usikkerheten i kunnskapen om arten. Anslå artens potensielle utbredelsesområde i Norge i størrelse (med et tidsperspektiv 50 år fram i tid). Beskriv artens spredningshistorikk, potensielle utbredelsesområde i Norge, artens antatte kritiske parametre som avgjør dette og bakgrunnen for dette. Oppgi om det er forventet endringer i artens egenskaper som kan gi utslag i endret arealbruk og utbredelse (eksempel på slike kritiske parametre kan være klima, spredningsveger eller endring i forhold knyttet til vektorer). Bioklimatiske soner og seksjoner beregnet fra PCA- Norge: Bioklimatiske sone km2 Alpin Nordboreal Mellomboreal Sørboreal Boreonemoral Bioklimatiske seksjoner km2 Sterkt oceanisk Klart oceanisk Svakt oceanisk Overgangsseksjon Svakt kontinentalt (fra Bakkestuen et al. 2008) Spredningshistorikk i utland. Europeisk og global utbredelse til arten skal beskrives. Angi også om Norge befinner seg i randen av utbredelsessonen eller ikke. Bakgrunnsinformasjon for risikovurdering Sjansen for etablering er korrelert med introduksjonspresset (hyppighet + abundans). Sannsynligheten for etablering påvirkes også av artens livshistoriestrategi og demografiske egenskaper (overlevelse og reproduksjon). Ved få individer (etableringsfase), vil etableringen i stor grad bestemmes av demografiske faktorer. Spredningsforløpet vil være langsommere og mer variabelt ved små- sammenlignet med større populasjonstettheter. Videre spredning vil være bestemt av spredningsevnen, den spesifikke vekstraten, r, i populasjonen og tetthetsavhengige prosesser (inter- og intraspesifikk konkurranse om ressurser). På grunn av tetthetsavhengige prosesser i populasjonen, vil vekstraten avta når arten har nådd miljøets bæreevne. Siden de fleste introduksjoner oftest omfatter relativt få individer, slik at bestanden sannsynligvis i den første tiden er langt mindre enn bæreevnen, vil etableringssannsynligheten i første rekke være bestemt av den spesifikke vekstraten og den demografiske stokastisiteten. Vedrørende artens invasjonspotensiale skal følgende parametre beskrives og dokumenteres: Oppgi om det finnes kvantitative data for arter fra Norge og/eller for utlandet 11

13 Oppgi den estimerte nåværende bestandsstørrelsen (og/eller antall forekomster/lokaliteter for arten i Norge). (). Kryss av for måten denne størrelsen er estimert. Beskriv grunnlaget for estimert nåværende bestand. For eksempel hvordan og hvilken tidshorisont som er brukt ved estimering av disse parametrene, hvilken type eller tidspunkt for estimat (ifm. føre var prinsipp i denne sammenhengen er det er ønskelig å oppgi "største" mulige bestandsstørrelse i dette feltetdvs. høstbestand hos fugl). Forventet levetid: Det er lagt opp til 3 muligheter for å estimere artens forventede levetid (1-3. se under). Dersom punkt 1 og 2 ikke benyttes skal årsaken til dette dokumenteres og beskrives. (Se s ) i) Numerisk estimering av forventet levetid basert på eget R-script (se beskrivelse under kapittel 4. ) ii) PVA (Population Viability Analysis) (se beskrivelse under kapittel 4. ) Oppgi de relevante parametrene for beregningen av bestandens forventede levetid i Norge. Gi også en beskrivelse av hvordan analysene er utført og hvordan de relevante parametrene er estimert. iii) Kvalifisert anslag For noen arter kan de vise seg umulig å gjennomføre kvantitative, etterprøvbare analyser av forventet levetid pga. mangel på tilstrekkelig med data både fra utlandet og fra nærstående organismer. I slike trilfeller kan en foreta et kvalifisert anslag av den forventede levetida. Årsaken for valget av denne muligheten, og bakgrunnen for vurderingsresultatet skal gjøres grundig rede for. (Se s. 16) Spredningshastighet: Den estimerte spredningshastigheten (km/år) for arten i Norge skal oppgis, og metoden bak estimatet beskrives. Oppgi om dette er basert på: 1) Norske data, 2) data fra utlandet (med tilsvarende økoklima som i Norge), 3) data fra utlandet (med forskjellig økoklima) eller 4) art med tilsvarende demografiske egenskaper. Spredningshastigheten som benyttes for å definere de ulike kategoriene er basert på at Norge representerer den romlige enheten som skal danne utgangspunktet for risikoklassifiseringen. Se Sæther et al. (2010) og for beskrivelse og forslag til metoder for estimering av spredningshastigheter med eksempler på praktisk anvendelse på s. 59. Se beskrivelse under kap. 4. for estimering av spredningshastigheten. Estimat kan beregnes vha: i) Tilrettelagt R-script Se beskrivelse under kapittel 4 12

14 ii) Ekspertenes foretrukne metoder, med grunnlag i egen kunnskap og data tilgjengelig. Naturtype forventet kolonisert Basert på tilgjengelig dokumentasjon om arten (der levetidsestimat og spredningshastighetsestimater bør inngå) og det potensielle habitatet for arten i Norge, skal en anslå andelen av en bestemt naturtype som arten vil opptre i. Se beskrivelse under kapittel 4. Vedrørende artens potensielle økologiske effekt skal følgende parametre beskrives og dokumenteres: Vurdering av økologisk effekt av den fremmede arten er basert på mer subjektive kriterier enn de kriteriene som benyttes i vurderingen av spredningsevne. Her skal ekspertene utføre en vurdering av potensiell effekt arten kan ha i løpet av de kommende 50 årene. Dokumenter alle kjente negative økologiske effekter den fremmede arten har i forhold til disse kriteriene både i Norge og fra utlandet (beskriv hvilke arter, land og evt. region, og om undersøkelsesområdet tilhører den originale utbredelsen eller ikke). Beskriv også hvilke type data som danner grunnlaget for den dokumenterte effekten (f.eks. prosentvis nedgang i bestandsindeks, redusert forekomstareal). På grunnlag av de dokumenterte opplysningene skal den antatte effekten arten vil ha i Norge beskrives. Det oppfordres til at ekspertene benytter sin egen ekspertise med egne observasjoner og analyser under vurderingen av artens potensielle økologiske effekt, selv om så mye som mulig av oppgitt informasjon dokumenteres. Følgende potensielle økologiske effekter skal dokumenteres og vurderes: Artens potensiale for interaksjoner med stedegne arter i Norge. Artens potensiale til å medføre noen form for påvirkning eller tilstandsendring i noen naturtyper i Norge. Om arten har potensiale til å tjene som vektor for bakterier, virus eller parasitter. Om arten har potensiale for å overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon). 13

15 4. Klassifiseringsprosessen Klassifiser økologisk effekt etter kriteriene i Kriteriesett for økologisk risikovurdering av fremmede arter (se Appendiks nr. 1) basert på tidligere angitt informasjon. Klassifiseringssystemet kategoriserer den økologiske risikoen ved å kombinere gradering langs to akser i en matrise: I) Invasjonspotensiale II) Økologisk effekt I) Invasjonspotensiale: Invasjonspotensialet som den høgeste gjeldende delkategorien under følgende kriteriegrupper: a) Bestanders forventede levetid b) Spredningshastighet c) Kolonisering av naturtyper a) Forventet levetid for arten i Norge Sannsynligheten for at en bestand kan opprettholde levedyktige bestander over tid (anes som etablert i landet) er avhengig av vekstraten til populasjonen. Vekstraten for populasjonen (r) er den gjennomsnittlige populasjonsøkningen pr. individ pr. tidsenhet (dn/dt * 1/N). Hvis vekstraten er større enn 0 (r 0), vil en bestand overleve i uendelig lang tid. I en modell uten hensyn til tilfeldige hendelser vil bestanden vokse til bæreevnen (K) er nådd (der tetthetsreguleringen balanserer vekstraten), og vil deretter holde seg rundt denne bestandsstørrelsen. Sannsynligheten for etablering av en bestand er dermed sterkt avhengig av bærekapasiteten K. Forløpet av sammenhengen mellom sjansen for utdøing og bestandsstørrelsen vil variere fra art til art. Ved små bestandsstørrelser (som ofte er tilfellet når en art introduseres inn i et nytt miljø) er betydningen av tilfeldigheter mye større enn ved store bestandsstørrelser. Slike stokastiske (tilfeldige) variabler kan være demografisk stokastisitet (forskjeller i individers overlevelse og reproduksjonsevne (eks. variasjon i dødelighet, kullstørrelse, kjønnsratio) eller miljøstokastisitet (svingninger i miljøet som påvirker overlevelse og reproduksjonen til alle individene i populasjonen samtidig). Effekter av demografiske tilfeldigheter er størst ved små populasjonsstørrelser, fordi den relative effekten for hvert tilfelle uttynnes. Miljøstokastisiteten påvirker oftest populasjonen ulikt mellom år, og effekten av denne rammer alle medlemmer i populasjonen likt. I enkelte tilfeller kan en miljøendring ha et svært stort omfang, der dødeligheten er ekstremt stor og rammer alle individer med lik sannsynlighet. Dette modelleres som katastrofer og kan forekomme ved f.eks skogbrann, lynnedslag, ekstrem kulde eller fjerning av komposthaugen som utgjør hele populasjonens leveområde. 14

16 Ved svært små populasjonstettheter, som ofte er tilfellet i etableringsfasen for en bestand, kan det forekomme negativ tetthetsavhengighet pga. for eksempel vanskeligheter med å finne maker eller større predasjonstrykk (såkalte Allee-effekter). Ved svært lave populasjonsstørrelser, vil genetisk stokastisitet ha stor innvirkning på bestanders levedyktighet (genetisk drift, innavl). Den genetiske stokastisiteten er ikke tatt hensyn til ved demografiske levedyktightesanalyser, og levetiden til bestanden blir dermed underestimert. I sammenhengen med å utføre risikoanalyser for fremmede arter, betyr dette at en kommer ut med et konservativt estimat i tråd med føre var-prinsippet. Figur 1. Figuren viser eksempler på bestandsutviklingskurver som hver illustrerer intervallene for forventet levetid for bestanden i Norge og de respektive delkategoriene disse gir. I følge IUCN (1994) er en bestand definert som levedyktig dersom sannsynligheten for at bestanden vil dø ut i løpet av 100 år er mindre enn 10 %. Tabell 1 viser terskelverdiene for forventet levetid med omregningen fra kriteriene som er brukt i Rødlista for arter (Kålas et al. 2010). Spredningsaksens terskelverdier ligger innenfor verdiene som brukes i Rødlista. Terskelverdiene oppgis i år eller antall generasjoner. Antall generasjoner benyttes for arter med lange generasjonstider. Generasjonstid overstyrer således alltid antall år, slik at den høgest mulige delkategorien gjelder. 15

17 Tabell 1: Omregning av populasjonens levetid til utdøingssannsynlighet. Terskelverdiene for spredningsaksens a-kriterium er uttrykt i forventa levetid (aritmetisk gjennomsnitt over levetidenes sannsynlighetsfordeling). Median levetid er tiden der det er 50 % sannsynlig at populasjonen har dødd ut (levetidens 50 %-kvantil). Sannsynlighet for utdøing innen et gitt tidsrom er målene som rødlista opererer med (50 % innen 10 år for CR; 20 % innen 20 år for EN; 10% innen 100 år for VU). Verdiene kan enkelt regnes om til hverandre ved hjelp av denne tabellen. Terskel Forventa levetid Median levetid Sannsynlighet for utdøing innen 10 år 20 år 100 år 1a/2a 10,0 år 6,9 år 63,2 % 86,5 % 100,0 % 2a/3a 50,0 år 34,7 år 18,1 % 33,0 % 86,5 % 3a/4a 1000,0 år 692,9 år 1,0 % 2,0 % 9,5 % Estimering av forventet levetid for arten i Norge kan utføres ved hjelp av følgende tre måter: i. Numerisk estimering av forventet levetid basert på R -script. I mange tilfeller vil tilgjengelige data for arten være utilstrekkelige til at en kan utføre en fullstendig PVA (Population Viability Analysis) for arten i Norge. Det er mulig å gjennomføre et tilstrekkelig levedyktighetsestimat uten å utføre en fullstendig PVA siden a- kriteriet baseres på gjennomsnitt, og siden usikkerhet rundt parameterne påvirker konfidensintervallene, men ikke gjennomsnittet. Basert på likning 2.6.b i Lande et al. (2003) har CCB utviklet en modell som estimerer forventet levetid til bestander. Litteraturen omhandlende PVA-analyser som er foreslått i avsnittet under kan gi nyttige tips i forbindelse med denne vurderingsmetoden. For å gjøre analyse av levetiden til populasjonen i Norge trengs følgende parameterverdier: Nåværende bestandsstørrelse Vekstrate Demografisk varians Miljøvarians Bæreevne (K) Terskel for kvasiutdøing Se Appendiks nr. 3 for nærmere forklaring for hva disse parametrene innebærer og hvordan de kan påvirke resultatet av analysen. I mange tilfeller kan det være vanskelig å framskaffe verdier for de nødvendige parametrene for denne modellen for den aktuelle artens bestand. Å beregne disse verdiene for hver art spesifikt krever i utgangspunktet lengre tidsserier med individbaserte data. Og ofte eksisterer det lite data og kunnskap for arter som er fremmede for Norge. I de fleste tilfeller er det dermed tilstrekkelig å benytte parameterestimater som er beregnet fra andre arter med tilsvarende demografi, økologi og livshistorie. Det er eksperter på artsgruppene som kjenner de demografiske dataene. Hvis en ikke føler seg komfortabel med å framskaffe slike data selv, oppfordres ekspertene til å kontakte fagkollegaer med populasjonsøkolog-kompetanse. Disse vil kanskje kunne kommet opp med for eksempel to-tre-fire 16

18 demografiske- og miljø-varianser som er representative for livshistoriene til flere av artene som skal vurderes. Verdiene fra den modellarten som ligger nærmest i økologi den arten som skal vurderes, kan dermed benyttes i modellen. R-scriptet krever ingen forkunnskaper om R, men forutsetter at R er installert på maskinen. R er et gratis og åpent programmeringsspråk. Det kan lastes ned på Følg installasjonsveiledningen på nettsiden for å installere pakken. Hvis det oppstår problemer knyttet til dette kontakt: tlf: Se Appendiks nr. 3 for en fullstendig beskrivelse av bakgrunn og bruk av R-scriptet for levetidestimat. ii. Levedyktighetsanalyser (PVA- Population Viability Analysis). Levedyktighetsanalyser (PVA) estimerer sannsynligheten for at en populasjon dør ut. Slike analyser baseres på simuleringer for å forutsi fordelingen av bestandsstørrelser innen et gitt tidsrom. PVA (Levedyktighetsanalyser) er en samlebetegnelse på metoder som benyttes i sannsynlighetsestimering av populasjoners levetider. Det er åpent hvilke modeller en benytter her, men det er et krav at det er beregninger som er etterprøvbare. Beskrivelse av den anvendte metoden legges inn i basen. Eksempler på litteratur omhandlende levedyktighetsanalyser (PVA-analyser): Boyce (1992), Annual Review of Ecology and Systematics. Brook et al. (2000), Nature. Brunbjørn: Sæther et al. (1997), NINA-rapport. Karplanter: Menges (2000), Trends in Ecology and Evolution. Karplanter: Skarpaas og Stabbetorp 2011, Conservation Biology Insekter: Schultz og Hammond (2003), Conservation Biology. iii. Kvalifisert anslag Dersom det kan sannsynliggjøres at data for å utføre analyser under punktene over (i. og ii.) ikke finnes (ei heller fra utlandet eller fra relevant nærstående arter), kan en foreta et estimat med en mer kvalitativ tilnærming. Den forventede levetida for arten i Norge kan da vurderes med grunnlag i egen kunnskap og den dokumentasjonen det er mulig å oppdrive. Uansett valgt måte må antakelsene og/eller parameteriseringen dokumenteres. 17

19 b) Spredningshastighet Både sjansen for etablering og hastigheten av spredningsbølgen til en ny-introdusert art er avhengig av populasjonsstørrelsen. Bestandstettheten påvirker hastigheten på spredningen fordi lave bestandstettheter medfører få individer i nærheten av bølgefronten og gjør at stokastiske effekter gjør spredningshastigheten mer uforutsigbar (Figur 2.6, 2.7 i Sæther et al. 2010). Spesielt for lave spredningsrater (se Figur 2.3 i rapporten fra CCB (Sæther et al. 2010)) og for mindre reproduksjonsrater vil det være stor variasjon i hvor fort en art vil spre seg selv når samme parameterverdi brukes i de ulike simuleringene (se Sæther et al. 2010). Simuleringer viser at spredning vil være bestemt av spredningsevnen til arten (Figur 2.3 i Sæther et al. 2010), den spesifikke vekstraten (Figur 2.4 i Sæther et al. 2010) og som nevnt over: den tetthetsavhengige prosessen i rommet (Figur 2.6, 2.7 i Sæther et al. 2010). Disse teoretiske analysene viser derfor at spredningshastigheten av en art inn i nye områder med et passende miljø ikke bare vil være bestemt av artens demografiske egenskaper, men vil også være sterkt påvirket av antallet individer og hvordan disse individene påvirker hverandre i rommet. Figur 2. Figuren illustrerer intervallene av spredningshastighet for de ulike delkategoriene langs akse I) i risikovurderingen. I sin enkleste form kan spredingshastigheten anses som en bølgefront som beveger seg med konstant hastighet. Slik vil den forventede distansen til nye observasjoner med den største avstand fra utgangspunktet øke lineært med tiden. Stigningstallet i en slik regresjon kan dermed brukes som et estimat på spredningshastigheten tabell 5.1 i Sæther et al Data om artens spredningshistorikk- og spredningspotensiale skal ligge til grunn for estimatet av spredningshastighet. Spredningshastigheten modelleres som en bølgefront med konstant hastighet (angitt i km 2 /år). Den anbefalte modellen (se Sæther et al. 2010) følger den enkleste definisjonen for spredningsdistanse, nemlig lengste avstand mellom et individ og stedet for første observasjon i landet. Hastigheten på spredningsfronten estimeres ut fra data over avstand fra en lokalitet for kolonisering eller fordeling av nye avstander fra ett år til et annet. Denne metoden kan derfor benyttes til å estimere spredningshastigheten i ulike retninger (Figur 5.1, 5.4 i Sæther et al. 2010), noe som er svært viktig spesielt i et land hvor topografiske forhold ofte setter begrensninger på retningen for spredning. I homogene områder kan en lett beregne disse hastighetene om til endringer i arealstørrelser, noe som gjør estimatene sammenlignbare med resultatene ved bruk av andre estimeringsmetoder. 18

20 Når en estimerer spredningshastighet, kan det være et problem å håndtere forskjellen mellom artens egen spredning og spredning ved hjelp av en vektor. Artens spredningspotensiale skal estimeres på grunnlag av begge typer forekomster, men synliggjøre tydelig hva slags antagelser som ligger til grunn for estimatene. Dersom en mangler tilstrekkelige data for å foreta fornuftige estimater for spredningsraten for arten under vurdering, kan en benytte data fra arter med tilsvarende demografi/spredningsbiologi. En kan også benytte relevante data fra utlandet og tilrettelegge disse for estimering av spredningshastighet under norske forhold. Type data som benyttes prioriteres i denne rekkefølgen: 1. data for arten fra utlandet med samme økoklima som Norge 2. data for arten fra utlandet med forskjellig økoklima, 3. data fra en annen art med tilsvarende demografi. Status og spredning i relevant område/region skal dokumenteres i form av referanser eller i form av upubliserte data dersom disse også dokumenterer spredningshistorikken (stedfestede lokaliteter, årstall, antall individer observert). Spredningshastigheten til arten kan estimeres på én av følgende måter: i. Eget R-script utarbeidet av CCB Med utgangspunkt i modellene beskrevet i rapporten (Sæther et al. 2010) har CCB tilrettelagt et R-script som kan benyttes til å estimere spredningshastighet direkte. Dette analyseverktøyet forutsetter at en datafil med informasjon om artens spredning i tid og rom er tilgjengelig. Det må foreligge minst 4 år med sammenhengende data. Dataene må være organisert i kolonner, og disse må inneholde årstall og koordinater for stedsangivelse. En kan også oppgi kommune som stedsangivelse, eller en kombinasjon av kommune og koordinater. Formen på disse dataene er nærmere spesifisert i dokumentet: Dette dokumentet er også vedlagt denne veilederen i Appendiks som vedlegg 3. Utfallet fra R-scriptet vil komme på en form som tilsvarer tabell 5.1 og figur 5.2 i rapporten (Sæther et al. 2010). Spredningsraten er her definert som hastigheten til den gjennomsnittlige estimerte spredningsfronten. Dette gjelder uavhengig av eventuell hjelp fra vektorer. ii. Egne metoder. Alternativt kan spredningshastigheten estimeres ved hjelp av ekspertenes foretrukne metoder, med grunnlag i egen kunnskap og de dataene som er mulig å framskaffe. Det er viktig at metodikken som benyttes er etterprøvbar. Estimatene for spredningsrate kan ofte være svært usikre (Se for eksempel tabell 5.1 i Sæther et al. 2010), slik at konfidensintervallene dekker flere av delkategoriene langs spredningsaksen i klassifiseringssystemet (se Kriteriesett vers. 9 i Appendiks). I slike tilfeller skal en i henhold til Føre var - prinsippet benytte den kategorien innenfor det gitte konfidensintervallet som angir den høyeste raten for spredning. Dersom det ikke er mulig å framskaffe data som gir mulighet til å gjøre en kvantitativt å estimering av spredningshastigheten til arten, kan angivelse av dette kriteriet utelates. Dette er kun mulig hvis en har robuste nok estimat under kriterium a, slik at en realistisk vurdering av delkategorien for 19

21 invasjonspotensialet kan bestemmes på grunnlag av denne. Hak av for dette i databasen ( Spredningshastighet kan ikke statistisk beregnes ), og gi en begrunnelse for dette utfallet. Oppgi et manuelt anslag på potensiell spredningshastigheten hvis det er mulig og beskriv bakgrunnen for dette. c) Naturtype kolonisert Under dette kriteriet kategoriseres artene etter andel av forekomstarealet til én eller flere naturtyper i Norge som arten kan kolonisere i løpet av 50 år (terskelverdiene for de ulike delkategoriene er illustrert i Figur 3). Forekomstareal er et estimat for det spesifikke arealet av naturtypen (-e) som arten kan finnes på. Det finnes ingen eksisterende beregningsmetoder for dette. Basert på tilgjengelig dokumentasjon om arten (der levetidsestimat og spredningshastighetsestimater bør inngå) og det potensielle habitatet for arten i Norge, skal en anslå andelen av en bestemt naturtype som arten vil opptre i. Figur 3. Figuren illustrerer nivåene for andelen av en naturtype som den fremmede arten har kolonisert og hvilke delkategorier langs akse I) i risikovurderingen dette gir. Naturtyper defineres her som hovedtyper eller grunntyper innenfor landskapsdel- eller natursystemnivået i NiN. Det åpnes for å benytte kilder til variasjon, slik som dominans eller tilstand, for å definere naturtypen. En ekspertvurdering kan derfor legges til grunn for å definere naturtypen, men det kreves at den må kunne avgrenses og defineres i henhold til NiN. Se Appendiks for nærmere beskrivelse an naturtyper i (NiN). En forventer at de to andre kriteriegruppene vil fange opp artene og tilegne dem en høgere risikokategori enn kriteriene under denne kriteriegruppen. Eksempler på arter som denne kriteriegruppen kan gi utslag for er arter med lav spredningshastighet (b-kriteriet) og relativt kort forventet levetid (a-kriteriet), men som i løpet av sin (korte) eksistens i norsk natur kan kolonisere store områder, og dermed ha en omfattende økologisk effekt. 20

22 II) Økologisk effekt Graden av økologisk effekt angis etter den høgeste gjeldende delkategorien under kriteriegruppene for artens påvirking på: a) Truete arter eller nøkkelarter b) Øvrige stedegne arter c) Truete eller sjeldne naturtyper d) Øvrige naturtyper e) Overføring av genetisk materiale (introgresjon) f) Overføring av virus, bakterier eller parasitter Graden av negativ påvirkning som arten vurderes å kunne medføre innen 50 år skal angis for a) truete arter og/eller nøkkelarter og for b) øvrige stedegne arter. Dette inkluderer alle negative effekter den fremmede organismen kan ha på stedegne individers helse og levedyktighet. Slike interaksjoner kan dreie seg om at den fremmede arter har negative effekter/påvirkning på andre arter på samme, eller et annet trofisk nivå i økosystemet. Negativ påvirkning kan skje ved fortrengning av stedegne arter ved at bæreevnen (K) for den stedegne arten reduseres (Figur 4b) og/eller at den fremmede arten påvirker stedegne arters populasjonsvekst direkte (negativ effekt på vektsraten, r, Figur 4a). Dersom den fremmede arten har evne til negativt å påvirke og/eller fortrenge stedegne arter (som ikke er truete eller nøkkelarter), men innen et begrenset omfang og grad, skal delkategori 3 velges. Dersom den fremmede arten kan fortrenge slike stedegne arter i betydelige deler av deres naturlige utbredelsesområde, skal delkategori 4 benyttes. (Eksempler på et tilfelle som tilsvarer omfanget der delkategori 4 skal velges er situasjonen i Storbritannia, der det introduserte gråekornet (Sciurus carolinensis) i stor skala fortrenger bestander av den stedegne arten rødt ekorn (Sciurus vulgaris)). Økologisk effekt omfatter kun interaksjoner med naturlig stedegen flora og fauna for Norge. Potensielle effekter på kulturplanter, husdyr og lignende skal ikke vektlegges. Det er likevel viktig å ta høgde for at en potensiell effekt 50 år fram i tid skal ligge til grunn for valg av delkategori a) b) Figur 4. Kurvene viser vekstraten i en tenkt populasjon der lys linje indikerer populasjonen uten påvirkning (for eksempel fra fremmed art), mens mørk linje indikerer vekstraten under a) direkte innvirkning på vekstraten, og b) ved negativ innvirkning pga. minsket bæreevne for den stedegne arten. 21

23 Kriteriegruppene c) og d) omhandler innslag av den fremmede arten i norske naturtyper, og dette blir kvantifisert etter grad av tilstandsendring som arten kan medføre. Truete naturtyper defineres som alle naturtyper i kategoriene CR, EN og VU på Norsk rødliste for naturtyper Sjeldne naturtyper defineres som alle naturtyper i kategorien NT hvor kriterium 2 eller 3 ligger til grunn for den gjeldende kategorien. Egne lister over truete og sjeldne naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011) er tilgjengelig i FremmedArtsBasen. Øvrige/vanlige naturtyper defineres som alle naturtyper i Norge (unntatt de som går under definisjonen sjelden eller truet naturtype ). Men i denne sammenhengen skal ikke kunstmarktypene og de konstruerte naturtypene som er listet opp i Appendiks nr. 4 tas i betraktning. Tilstandsendring slik det benyttes her er definert med utgangspunkt i avgrensningene i NiN. For alle truete eller sjeldne naturtyper eksisterer det et sett med relevante tilstandsøkokliner som skal legges til grunn for å angi hva som menes med vesentlig endring i tilstand. (se Appendiks nr. 2) Se også tabell: Det skal oppgis hvilken truet eller sjelden naturtype(-r) som vil kunne påvirkes. Hvis fremmedarten fører til en tilstandsendring skal det henvises til tilstandsøkoklinen som beskriver endringen. Tilstandsøkoklinene i NiN kan bl.a. beskrive en naturlig suksesjon, men i denne sammenhengen benyttes tilstandsøkoklinen for å beskrive en endring i tilstand eller endring i hastigheten som avviker fra den naturlige hastigheten som følge en fremmed art. Tilstandsendring i naturtyper: Ulike grenseverdier/trinn legges til grunn avhengig av om det er en endring i hastighet i en pågående tilstandsendring som beskrives som følge av at det kommer inn en fremmed art, eller om det er en endring i en stabil naturtypes tilstand som beskrives. Med stabil mener vi en naturtype som ikke forventes å gjennomgå en endring i tilstand på mer enn ett trinn i løpet av en 50-års periode, dvs. truete eller sjeldne naturtyper vurdert etter kriterium 1, 2 eller 3. En truet eller sjelden naturtype vurdert etter kriterium 4 i Rødlista for Naturtyper gjennomgår allerede en tilstandsendring, f.eks. gjengroing av kulturmark som følge av opphør av hevd (beite eller slått). En vesentlig tilstandsendring beskrives som et forventet avvik fra den pågående hastigheten naturtypens tilstanden allerede endres med, med minimum ett trinn i løpet av en 50-årsperiode. Det vil si at hvis den pågående suksesjonshastigheten tilsier at naturtypen vil gå fra GG-2 til GG-3 innenfor tilstandsøkoklinen gjengroingstilstand innenfor et 50-års perspektiv, må en fremmedart gi en endring som er minimum 1 trinn høyere innenfor samme periode, dvs. fra GG-2 til GG-4. For en truet eller sjelden naturtype er det for de enkelte tilstandsøkokliner definert en spesifikk endring i form av et antall trinn eller som terskelverdier. For tilstandsøkoklinen FA-fremmedartinnslag, vil alle naturtyper hvor FA = 2 eller større for at en naturtype er innenfor definisjonen vesentlig tilstandsendring. For øvrige tilstandsøkokliner vil det være tilstrekkelig at tilstanden til naturtypen overstiger et visst nivå. F.eks. for TR (tetthetsreduksjon i skogbestand) vil det være tilstrekkelig at en fremmedart fører til tetthetsreduksjon slik det er definert i NiN. Aktuelle trinn vil da være TR-2 og TR-3. Se Tabell 2 i Appendiks for oversikt over tilstandsøkokliner som kan legges til grunn for vurdering av fremmede arters effekt på sjeldne eller truete naturtypers tilstand. Kriteriene e) og f): Dersom den fremmede arten har evne til å overføre genetisk materiale ved introgresjon e) til truede arter eller nøkkelarter (stedegne), skal delkategori 4 velges. Dersom det er sannsynlig at arten kan overføre genetisk materiale (introgresjon) til øvrige stedegne arter, skal delkategori 3 velges. Dersom introgresjon er usannsynlig kvalifiserer arten til delkategori 1 for dette kriteriet (e). Delkategori 4 skal også gjelde dersom den fremmede arten kan overføre nye parasitter, bakterier eller virus (ført inn i Norge med den fremmede arten) til stedegne arter ELLER kan overføre stedegne parasitter til nye stedegne verter som hører til truede eller nøkkelarter (Kriterium f)). Dersom arten kan overføre stedegne parasitter (eksisterende i Norge) til nye stedegne verter, skal delkategori 3 velges. 22

24 Dersom arten kan føre til en økt prevalens av stedegne parasitter i eksisterende stedegne verter skal delkategori 2 benyttes. Dette kriteriet (f)) skal ikke brukes dersom den vurderte arten selv er en parasitt eller et patogen. Her skal kriteriene som omhandler påvirkning av dynamikk hos stedegne arter (a) og b)) benyttes). Hvis ulike kriterier resulterer i ulik delkategori, er det kriteriet som gir høgeste delkategori (1-4) som gjelde. Kategoriene Klassifiseringssystemet kategoriserer fremmede arters risiko ved at invasjonspotensialet kombineres med en vurdering av den økologiske effekten arten vil utgjøre på norsk natur. Dette systemet er basert på en risikovurdering langs to akser (Kategoriakse I: invasjonspotensiale og kategoriakse II: økologisk effekt). Langs den ene aksen (I) vurderes spredningspotensialet til arten kvantitativt. Langs den andre aksen (II) vurderes arten etter potensiell effekt på stedegne arter og naturtyper. Dette gir et system hvor artene kan tilordnes 16 risikokategorier. Disse kan sammenfattes og beskrives i 4 kategorigrupper, med ulik tilordning av den vurderte risikoen som arten medfører i norske økosystemer (se Figur 5). På grunnlag av kriterievurderingene gitt i I) invasjonspotensiale (x-aksen) og II) økologisk effekt (yaksen) bestemmes resultatet av risikovurderingen basert på plasseringen av arten i koordinatsystemet i Figur 5. Økologisk effekt 4. Stor økologiske effekt C B A A 3. Middels effekt på naturtyper/stedegne arter D B B A 2. Liten effekt på naturtyper/stedegne arter D D D B 1. Ingen kjent eller antatt effekt E D D C 1. Liten sjanse for etablering og spredning i Norge 2. Begrenset sjanse for etablering og spredning 3. Moderat sjanse for etablering og spredning 4. Stor sjanse for etablering og spredning Invasjonspotensiale Figur 5. Matrisen som angir plassering av kategori ut i fra kriterier og delkategorier. 23

25 Kategorigrupper: A. Svært høg risiko B. Høg risiko C. Potensielt høg risiko D. Lav risiko E. Ingen kjent risiko Kategorigruppa potensiell høg risiko C inkluderer arter i kategoriene 1,4 og 4,1. Dette betyr at disse artene er vurdert til å ha: enten maksimalt invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt eller liten spredning og med stor økologisk effekt. Kriteriedokumentasjon Bakgrunnen for hver enkelt vurdering sammenfattes i fanen Kriteriedokumentasjon i FremmedArtsBasen (FAB). Et sammendrag av elementer fra den tidligere innlagte informasjonen i FAB kommer automatisk opp her. I fritekstfeltet under kriteriedokumentasjonsfanen, skal en manuelt redigere et sammendrag av relevant info vedrørende risikovurderingen. Dette kan klippes fra feltene under. Innholdet i dette fritekstfeltet vil kriteriedokumentasjonen som blir allment tilgjengelig via innsynsløsningen i FAB etter at vurderingene er offentliggjort. Her kan en også legge inn relevant informasjon om artens utbredelse og biologi. Handtering av usikkerhet I enkelte tilfeller kan kunnskapsgrunnlaget for spredningsrisiko og økologisk effekt for artene være svært begrenset. Det kan dermed komme opp spørsmål om mulighet for å definere arter i en kunnskapsmangelkategori. Det finnes ingen kunnskapsmangel-kategori (ekvivalent til IUCNs rødlistekategori DD) for dette kriteriesettet. Alt som finnes av informasjon skal legges inn i basen- og ved hjelp av data fra utlandet (egne utledninger fra Norge), skal arten risikovurderes på det datagrunnlaget som er tilgjengelig. Usikkerhet i data kan generelt oppstå både pga. naturlig variabilitet, uklarheter relatert til definisjoner og tolkninger i kriteriesettet, samt ulike typer av målefeil (estimeringsfeil). Dersom estimatene under hvert kriterium er usikre (dvs. konfidensintervallene dekker flere av delkategoriene), skal en følge føre var - prinsippet og benytte den delkategorien innenfor det gitte konfidensintervallet som angir den høgeste delkategorien. Dersom kategoriplasseringen er innebærer svært stor grad av usikkerhet (med konfidens for angitt delkategori anslagsvis < 80 %), kan dette synliggjøres. Konfindensintervallet kan omfatte én delkategori per kategoriakse. Dersom det anslås at det er mindre enn 80 % sikkert at den angitte delkategorien innen en kriteriegruppe er riktig (for kvalitative kriterier: kriterier under kategoriakse II. økologisk effekt og kriteriet I. c) Andel naturtype kolonisert) kan dette markeres ved å hake ut for usikker i FAB. Bakgrunnen for denne usikkerheten skal beskrives i det tilegnete fritekstfeltet. For de kvantitativt estimerte kriteriene (a) og b)) under kategoriakse I. invasjonspotensiale, vil usikkerheten i delkategorien være forankret i tilgjengelige data og i parameterestimatene for modellen ( e). Dette kan synliggjøres ved å markere for usikker i FAB. Gi en beskrivelse av bakgrunnen for dette i tilegnet fritekstfelt. 24

26 Den nest mest sannsynlige alternative plasseringen med et avvik på opptil én delkategori per akse angis dermed automatisk i koordinatsystemet nederst i fanen for risikovurdering i FAB (som en stiplet rød boks). Disse opplysningene om risikovurderingens usikkerhet vil ikke komme til syne i FremmedArtsBasens allment tilgjengelige innsynsløsning. Informasjonen vil likevel være offentlig, og vil gjøres tilgjengelig på forespørsel. Tidsskalaer for risikovurdering Klassifiseringssystemet inneholder to alternative tidsskalaer: år eller generasjonstid. For arter med kort generasjonstid (kortere enn 10 år) skal antall år benyttes. Terskelverdiene for kriteriegruppe a) Forventet levetid- oppgis i antall år eller antall generasjoner. Antall generasjoner benyttes for arter med lange generasjonstider. Generasjonstid overstyrer således alltid antall år, slik at den høgest mulige delkategorien gjelder. Den vanligste definisjonen på generasjonstid, som også ble brukt i forbindelse med rødlistevurderingene, er gjennomsnittlig alder ved reproduksjon. Ved innførsel av nye arter inn i nye miljøer, kan det imidlertid være vanskelig å vite hva den gjennomsnittlige reproduksjonsdyktige alderen vil være på et senere tidspunkt. I forbindelse med økologiske risikovurderinger av fremmede arter, og ut i fra et førevar-hensyn i så måte, kan det være hensiktsmessig å i enkelte tilfeller angi generasjonstida som alder ved første gangs reproduksjon. I forbindelse med rødlistevurderingene ble det utarbeidet egne sjablonger for estimering av individ og generasjonslengde for moser, lav og sopp, disse vil også ligge til grunn ved økologisk risikovurdering av fremmede arter. For angivelse av delkategori på effekt-aksen skal en angi den potensielle effekten 50 år fram i tid. Bakgrunnsdata som skal benyttes For å sikre felles bruk av relevante bakgrunnsfakta er det tilrettelagt informasjon for ekspertgruppene om arealforhold, og om tilstander og endringer i norsk natur som er relevant for risikovurderingen av fremmede arter i Norge. Dette gjelder i hovedsak informasjon om areal og klimaprognoser og tilstandsendringer for områder med produktiv skog. Denne informasjonen er sammenstilt av Norsk institutt for skog og landskap med bakgrunn i Landsskogtakseringen. Når det gjelder vurdering av effekter av framtidige klimaendringer, skal ekspertgruppene benytte klimaprognoser utviklet i regi av NorACIA (se Figurene 4.9, 4.10 og 4.11 i Førland m.fl. 2008). Aktuell støtteinformasjon blir tilgjengelig sammen med retningslinjer for risikovurderingene på Artsdatabankens nettsted ( Klimaprognoser (Førland et al. 2008) Skograpport (Artsdatabanken 2009) NiN-systemet (Halvorsen et al. 2009) Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard og Henriksen 2011) Artskart ( 25

27 5. Ordforklaringer og definisjoner Abundans Andre bestandsmål Artens kritiske parametre Bestandsstørrelse Bæreevnen (K) Delkategori Demografisk stokastisitet Dørstokkart Effekt Etablert Forekomst Antall individer pr. hendelse I enkelte tilfeller er antall individer ikke det optimale mål for alle arter. Fisk er for eksempel en artsgruppe der reproduksjonspotensialet er korrelert med størrelse. Her kan det være aktuelt å vurdere biomasse for reproduserende individ i stedet for antall individ. (IUCN 2008) Her: Faktorer som er viktige for den enkelte arts levedyktighet og reproduksjon. Populasjonsstørrelse (Bestandsstørrelse) er av IUCN definert som antall reproduksjonsdyktige individ. Det vil for arter med kjønnet formering si antall hanner pluss antall hunner. Kjønnsmodne individ som aldri vil reprodusere utelates, jfr. (Kålås et al. 2010). Populasjonsstørrelsen der tetthetsreguleringen balanserer vekstraten. Risikokategorien angitt for hver del-akse (som blir utfallet etter det gjeldende kriteriet) (4 mulige per akse). Den endelige risikokategorien som arten blir tilegnet er en kombinasjon av delkategorien for de to kategoriaksene: spredningsaksen og økologisk effekt-aksen. Forskjeller i individers overlevelse og reproduksjonsevne (eks. variasjon i dødelighet, kullstørrelse, kjønnsratio). Demografisk varians måles som variansen i antall overlevende avkom per individ. Fremmed art i naboland som antas å kunne etablere seg i Norge (= sekundær introduksjon), eller art som spres ved menneskets hjelp (vektorer) fra et område med tilsvarende bioklimatisk sone som ankomststedet og kan derfor etablere og formere seg i Norge. (Se nærmere spesifikasjon i teksten s. 5) Den påførte skadelige konsekvensen som er et resultat av introduksjon og etablering av en fremmed art, som forårsaker at det økologiske miljøet i kort eller lang tid blir svekket (BNZ 2006). Når en art for overskuelig framtid vil være tilstede i et område etter introduksjon, gjennom populasjonens naturlige reproduksjon dersom vekstraten per individ (r) 0. (se Sæther et al for ref.) En forekomst av en art beregnes som summen av arealet av 2x2 km (4 km 2 ruter) som kan omslutte kjente forekomster av arten. 26

28 Forekomstareal Fremmed art Generasjonstid Habitat Individ Intrinsiske populasjonsvekstraten (r) Introgresjon Kategori Forekomstareal er et estimat for det spesifikke arealet av en naturtype eller områder med forekomster av en art. Dette skal brukes for alle arealtyper selv for arealtyper der dette virker unaturlig (eks. elvestrekninger, strender etc.). Arter (evt. underarter, se avgrensing) som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensiale til å overleve og formere seg. (Se spesifikasjoner s. 4-7). Gjennomsnittsalderen av mødrene til nyfødte unger. Generasjonstiden skal oppgis i år. Se egne sjablonger for moser, lav og sopp, jfr. Kålås et al. (2010). Sted eller type område hvor en organisme eller en bestand forekommer (CBD 1992). Hva som regnes som et individ må vurderes pragmatisk og ut fra kunnskapen en har om den aktuelle art. For klon eller kolonidannere regnes hver selvstendige enhet som et individ. For artsgruppene moser, lav og sopp er det utarbeidet egne sjablonger for definering av et individ (jfr. Kålås et al. 2010). r = lnλ (se Lambda). Populasjonsvekstraten per hode. Hvis r= 0 er populasjonsstørrelsen stabil. Overføring av genetisk materiale mellom arter. Tilbakekrysning mellom hybrid og den ene mest vanlige av foreldrene. Innføring av nye gener i en art (A) gjennom artsbastardisering med en annen art (B) og deretter gjentatt krysning av hybriden med A. Se Risikokategori. Kategoriakse Kolonisert Konstruert mark/bunn Kriterium Kunstmark Det er to aspekter som skal vurderes i risikovurderingen: invasjonspotensiale (kategoriakse I) og økologisk effekt (kategoriakse II). Disse inngår på hver sin akse i matrisen og angir sammen den endelige risikokategorien. Her: Forekomster av arten som gir grunnlag for at arten etableres i området eller ved permanent inkontinuerlig tilstedeværelse uten reproduksjon (- for eksempel ved gjentatt bruk som raste - og furasjeringsområder.) (Underkategori av kunstmark/bunn): mark/bunn framkommet ved fjerning eller vesentlig endring av den opprinnelige marka/bunnen, eventuelt også erstatning av denne med ny mark/bunn med nye, mer eller mindre sterkt modifiserte livsmedier Den avgjørende faktoreren for at en delkategori bestemmes. For invasjonsaksen finnes 3 kriteriegrupper (a,b,c), og for økologisk effekt-aksen finnes 6 ulike kriteriegrupper. Område som er vesentlig endret gjennom menneskepåvirkning, som følge av intensiv landbruksdrift eller av andre grunner 27

29 Kvalitativ vurdering Kvantitativ vurdering Kvasiutdøing (-sterskel) En logisk diskusjon av de relevante faktorene for en type risiko hvor sannsynligheten for introduksjon, spredning og effekt ikke blir uttrykt numerisk, men ved bruk av generelle kategorier. En gradering av risiko ved hjelp av numeriske verdier og sannsynlighet for at bestemte utfall inntreffer, eventuelt fordelinger over risikostørrelser, eller intervaller av sannsynlighet og effekt. Populasjonsstørrelsen der arten i praksis anses utdødd. Lambda (λ) Liten økologisk effekt/påvirkning Levedyktige avkom Lokalitet Her: den multiplikative vekstraten til en populasjon fra år til år. λ = N t+1 / N t, der t er tid (år). Hvis lambda=1, er det ingen økning og ingen reduksjon i bestanden (stabil bestand). Liten innvirkning på bæreevnen eller vekstraten til stedegne arter. Fertilt avkom som overlever til reproduseringsdyktig alder. Se definisjon av populasjonsstørrelse. Av IUCN definert som et geografisk eller økologisk avgrenset område, der en enkelt trussel raskt kan påvirke alle individene av en art. Dette kan i enkelte tilfeller inkludere deler av en sammenhengende populasjon, og i andre tilfeller flere geografisk atskilte populasjoner. Dersom det finnes flere påvirkningsfaktorer, er det den mest sannsynlige trusselfaktoren som tas i betraktning (jf. Kålås et al. 2010) Lokal spredning Miljøstokastititet Mørketall Spredning av individer fra en populasjon, hvor disse ikke har utveksling av individer over sub-populasjoner. For eksempel vil lokal spredning i limniske miljø være innenfor en innsjø eller vannsystem (e.g. innsjøer eller elver) som tilhører samme nedslagsfelt. Svingninger i miljøet som påvirker overlevelse og reproduksjonen til alle individene i populasjonen samtidig. Beregning av miljøvarians: Se forklaring s. 17. Den faktor som brukes for å justere kjent forekomst opp til antatt forekomstareal. På grunn av mangelfull kartlegging av svært mange arters forekomster i Norge vil dette være et sentralt begrep for mange av de arter som skal risikovurderes. For å gjøre dette må kunnskap om en arts kjente forekomst i Norge og dens habitatkrav kombineres med kunnskap om forekomster (arealer) av relevante habitat. Mørketallet er da en antagelse av hvor stor andel av den norske bestanden man i dag ikke kjenner forekomsten til. Naturtype Ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer, geologiske forekomster eller lignende (LOV 2009); jfr. naturtypeinndelingen i Halvorsen et al. (2009). Se også definisjon/avgrensing i tidligere avsnitt i dette dokumentet. 28

30 Negativ effekt/påvirkning Norsk natur Nøkkelarter Populasjonsstørrelse Regional spredning Styrken på en økologisk effekt enten mellom ulike trofiske nivå eller mellom arter på samme trofiske nivå vil ofte uttrykkes som en effekt av den introduserte arten på den langsiktige vekstraten eller bæreevnen K til en eller flere stedegne arter. En slik kvantitativ kvantifisering av økologiske interaksjoner mellom arter er imidlertid i praksis vanskelig og vil kreve omfattende studier. Derfor benyttes en mer subjektive kategorier hvor for eksempel begrepet svak defineres som en liten innvirkning (dvs. reduksjon) på bæreevnen eller vekstraten til stedegne arter (se Sæther et al for referanser). Norsk natur i denne sammenhengen skal forstås i lys av hva som er hensiktsmessig i forhold til den fremmede arten som vurderes. Den formålstjenlige definisjonen her kan variere fra art til art. Et utgangspunkt kan likevel være at norsk natur defineres som alle naturtyper som dekkes av NiN, med unntak av noen kunstmarktyper (se liste og forslag på avgrensinger i Appendiks nr. 4 ). Dette er arter som tross liten mengde (dvs. antall eller biomasse) kan ha en stor effekt på andre arters mengdeforhold, utbredelse og diversitet. For eksempel: bever, hakkespetter, topppredatorer. Totalt antall individ av et takson innenfor Norge. Spredning av individer mellom ulike metapopulasjoner. Risikokategori /Kategori Reproduksjonsstrategi Den totale risikokategorien (for eksempel 4,2) som arten blir tilegnet er en sum av delkategorien for spredningsaksen (2) og delkategorien for økologisk effekt-aksen (4). Det er 16 mulige risikokategorier. Måten en art allokerer ressurser til produksjon av avkom. (Her: for eksempel kjønnet/ ukjønnet formering, K-/r- selektert strategi). Rødlistearter Arter som er kategorisert i Norsk rødliste for arter i én av de 8 kategoriene: Regionalt utdødd RE, Kritisk truet CR, Sterkt truet EN, Sårbar VU, Nær truet NT eller Datamangel DD, (jfr. Kålås et al. 2010). Samfunn Sekundær introduksjon Organismer (av samme og ulike arter) som forekommer sammen (på samme tid) innenfor et avgrenset område, uten hensyn til eventuelle relasjoner (positive, nøytrale eller negative) mellom disse organismene (Halvorsen et al. 2009). Dersom en fremmed art kommer til Norge ved egen hjelp som følge av en tilsiktet eller utilsiktet introduksjon (ved hjelp av mennesker) til et naboområde. Sjelden naturtype Naturtyper vurdert til kategori nær truet - NT etter kriterium 2 eller 3 (Lindgaard og Henriksen 2011). (Se egen liste som er tilgjengelig i FremmedArtsBasen). Spredning Spredning betegnes som artens romlige forflytning og innbefatter både aktiv (ved aktiv bevegelse), passiv (vha. vind, luftstrømmer, vann og kombinasjoner av disse) og antropogen spredning. 29

31 Spredningshastighet Stedegen art Sub-populasjon Trofisk nivå Trofiske interaksjoner Truet art Utbredelsesområde Vanlig naturtype Vektor Øvrige naturtyper Spredingshastighet defineres som den lengste avstanden ved tidspunkt t mellom et individ og posisjonen hvor arten første gang ble observert i Norge pr. år. Forekommende art i Norge, som ikke går under definisjonen fremmed for Norge (se definisjon fremmed art). Populasjoner som er atskilt slik at det er liten demografisk eller genetisk utveksling (< 1 suksessfull migrant eller gamet pr. år). Trinn i næringskjede [Plantene utgjør det laveste trofiske nivået i alle næringskjeder (1. nivå). Organismer som lever av planter fra bakterier og sopp til mennesker og hval plasserer seg høyere på skalaen. Trofisk nivå 2 består av organismer som vesentlig er planteetere og beiter på planteplanktonet. Organismer på trofisk nivå 2 som igjen blir spist av større dyr (større dyreplankton, fisk, etc.) tilhører trofisk nivå 3.] (Halvorsen et al. 2009). Interaksjoner mellom organismer på forskjellige trofiske nivå for eksempel mellom konsument og produsent. Art (underart) som er vurdert til én av kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN, sårbar VU på Norsk rødliste for arter 2010 (Kålas et al. 2010). Utbredelsesområde omfatter utstrekning av arealet arten finnes på og er definert som arealet som ligger innenfor et polygon når en drar linjer som omringer alle forekomstene (minimum konvekst polygon), jfr. Kålås et al. (2010). Naturtype (se egen definisjon) på hovedtype- eller grunntypenivå, unntatt naturtyper som kategoriseres som truet (CR, EN VU) på Norsk rødliste for Naturtyper 2011 (Lindgaard og Henriksen 2011) eller som sjelden (se sjelden naturtype og egen liste) Her: enhver faktor som fører til naturlig eller antropogen introduksjon eller spredning av en fremmed art. Som Vanlig naturtype Men i selve risikovurderingen skal ikke kunstmarktypene og de konstruerte naturtypene som er listet opp i Appendiks nr. 4 tas i betraktning. Økoklima Økosystem Økosystem-prosesser Her: regionale økokliner som beskrevet i NiN Et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljø rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet (CBD 1992). Økologiske prosesser på stedet, slik som vannhusholdning, næringsomsetning, kulturpåvirkning og interaksjoner mellom naturlig forekommende (stedegne) arter (NOU 2004). 30

32 6. Referanser Artsdatabanken 2010, Veileder for vurderinger bak Norsk rødliste for arter Artsdatabanken Norsk rødliste Arealinformasjon til bruk ved rødlistevurdering av terrestre arter. Bakkestuen, V., Erikstad, L. & Halvorsen, R Stepless models for regional biogeoclimatic variation in Norway. Journal of Biogeography. 35: Blackburn, T. M., J. L. Lockwood, and P. Cassey Avian Invasions. The Ecology and Evolution of Exotic Birds. Oxford, Oxford University Press. Boyce, M.S Population Viability Analysis. Annual Review of Ecology and Systematics. 23: Brook, W.B., O`Grady, J.J., Chapman, A.P., Burgman, M.A., Akcakya, H.R. and Frankham, R Predictive accuracy of population viability analysis in conservation biology. Nature. 404: CBD Konvensjonen om biologisk mangfold, CBD Convention on Biological Diversity (CBD), Fremstad, E., Norderhaug, A., Myking, T. et al Direktoratet for naturforvaltning, Endringer i norsk flora. Førland m.fl NorACIAs Klimascenarier for norsk Arktis. Gederaas, L., I. Salvesen, and Å. Viken Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Trondheim, Artsdatabanken. Halvorsen, R., T. Andersen, H. H. Blom et al Naturtyper i Norge Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner, Pages 1-210, Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel1. IUCN IUCN Red List of Threatened Species: A Global Assessment. Gland, Switzerland, The World Consevation Union (IUCN). IUCN Guidelines for Using the IUCN Red List Categories and Criteria, version 7.0. Standards and Petitions Working Group Kolar, C. S., and D. M. Lodge Progress in invasion biology: predicting invaders. Trends in Ecology & Evolution 16: Kålas. J. A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S (red). Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lande, R., Engen, S. & Sæther, B.-E. Stochastic Population Dynamics in Ecology and Conservation (Oxford Univ. Press, Oxford, 2003). Lindgaard og Henriksen 2011 (red.). Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Lockwood, J. L., P. Cassey, and T. Blackburn The role of propagule pressure in explaining species invasions. Trends in Ecology & Evolution 20: Menges, E. S Population viability analyses in plants: challenges and opportunities. Trends in Ecology & Evolution 15(2): LOV LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), Miljøverndepartementet. 31

33 LOV. 2007a. Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter, Miljøverndepartementet LOV. 2007b. Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand ( ), Stortingsmelding nr. 26. Oslo, Miljøverndepartementet (MD). NOU Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven). Norges Offentlige Utredninger (NOU), v. 28. Sax, D.F. J.J. Stachowicz and S.D. Gaines, Eds. Species Invasions: Insights into Ecology, Evolution, and Biogeography, Sinauer Associates Inc., Sunderland, Mass (2005). Schultz, C. B. and Hammond, P. C Using Population Viability Analysis to Develop recovery Criteria for endangered Insects: Case study of the Fender`s Blue Butterfly. Conservation Biology 17 (5): Skarpaas, O., and Stabbetorp, O.E Population viability analysis with species occurence data from museum collections. Conservation Biology. 25(3): Sæther, B-E., Holmern, T., Tufto, J. and Engen, S Forslag til et kvantitativt klassifiseringssystem for risikovurdering av fremmede arter. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Insitutt for biologi, Senter for baveringsbiologi (Trondheim). 114 s. Williamson, M Biological Invasions. London, Chapman & Hall. Zayed, A. Constantin, S.A. and Packer, L. (2007). Successful Biological Invasion desoite a Severe Genetic Load. PloS ONE 2(9). 32

34 7. Appendiks 1. Kriteriesett for økologisk risikovurdering av fremmede arter Klassifiseringssystemet kategoriserer den økologiske risikoen ved å kombinere to risikoaspekter langs aksene i et koordinatsystem: I) Invasjonspotensiale II) Økologisk effekt I) Invasjonspotensiale: Artens invasjonspotensiale skal vurderes med grunnlag i følgende kriteriegrupper: a) Forventet levetid for bestanden i Norge b) Spredningshastighet c) Kolonisering av naturtyper Klassifiser arten i henhold til én av de fire delkategoriene ved å vurdere invasjonsrisikoen med grunnlag i tidligere dokumenterte fakta i risikovurderingen (vurderingene skal være referansebelagt). Det er tilstrekkelig at ett kriterium er oppfylt. Dersom ulike kriterier resulterer i ulik klassifisering, skal det kriteriet som gir den høgeste delkategorien bli vektlagt. Dersom estimatene er usikre (dvs. konfidensintervallene dekker flere av kategoriene langs spredningsaksen), så skal en følge føre var - prinsippet og benytte den kategorien innenfor det gitte konfidensintervallet som angir den høgeste raten for spredning. Forventet levetid for bestanden skal fortrinnsvis estimeres kvantitativt ved hjelp av tilrettelagt modell som finnes tilgjengelig i eget R-script eller vedhjelp av PVA (Population Viability Analyses)- metoder. Dersom en mangler tilstrekkelige data for å gjennomføre slike analyser, kan artens forventede levetid i Norge estimeres basert på egen vurdering med bakgrunn i dokumentasjon. (For øvrige instrukser og anbefalinger - se Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter ). Dersom kun hovedkriteriet for delkategorien 3 og 4 under kriterium a) -Bestandens levetid- er oppfylt, men ingen av tilleggskriteriene (b eller c), vurderes dermed arten til den nærmeste delkategorien under. 33

35 Delkategori 1: Liten sjanse for etablering og spredning Arten har liten sjanse for å etablere lokale levedyktige bestander i Norge eller at arten har svært liten spredningsevne i Norge. Et kvantitativt mål for dette vil være at 1a: ingen lokale bestander med forventet levetid lenger enn 10 år eller 5 generasjoner forekommer i Norge, og 1b: spredningshastigheten er svært liten (< 0,3 km år 1), og 1c: dersom under 5 % av forekomstarealet til én eller flere naturtyper i Norge vil være kolonisert etter 50 år. Delkategori 2: Begrenset potensiale for etablering og spredning Arter klassifiseres til denne kategorien dersom 2a: ingen lokale bestander med forventet levetid lenger enn 50 år eller 10 generasjoner vil forekomme i Norge, eller 2b: den årlige gjennomsnittlige spredningshastigheten er liten (mellom 0,3 km år 1 og 10 km år 1), eller 2c: en mindre andel (mellom 5 % og 10 %) av forekomstarealet til minst én naturtype i Norge vil være kolonisert etter 50 år. Delkategori 3: Moderat potensiale for etablering og spredning Arter klassifiseres til denne kategorien dersom 3a: én eller flere lokale populasjoner med en forventet levetid lenger enn 50 år eller 10 generasjoner 34

36 eller OG minst ett av de følgende tilleggskriterier er oppfylt: den årlige gjennomsnittlige spredningshastigheten er mer enn 0,3 km / år [= kriterium 2b], eller minst 5 % av minst én naturtype i Norge vil være kolonisert etter 50 år [= kriterium 2c], 3b: den årlige gjennomsnittlige spredningshastigheten er mellom 10 km år 1 og 30 km år 1, eller 3c: en vesentlig andel (mellom 10 % og 20 %) av forekomstarealet til minst én naturtype i Norge vil være kolonisert etter 50 år. Delkategori 4: Stort potensiale for etablering og spredning Arter klassifiseres til denne kategorien dersom 4a: én eller flere lokale bestander har en forventet levetid lenger enn 1000 år eller OG minst ett av de følgende tilleggskriterier er oppfylt: den årlige gjennomsnittlige spredningshastigheten er mer enn 10 km / år [= kriterium 3b], eller minst 10 % av minst én naturtype i Norge vil være kolonisert etter 50 år [= kriterium 3c], 4b: den årlige gjennomsnittlige spredningshastigheten er stor (> 30 km år 1), eller 4c: en stor andel (> 20 %) av forekomstarealet til minst én naturtype i Norge vil være kolonisert etter 50 år. II) Økologisk effekt: Artens økologiske effekt skal vurderes med grunnlag i følgende kriteriegrupper: a) Effekter på truete arter/nøkkelarter b) Effekter på øvrige stedegne arter c) Effekter på truete/sjeldne naturtyper d) Effekter på øvrige naturtyper e) Risiko for overføring av genetisk materiale (introgresjon) f) Risiko for overføring av sykdom 35

37 Klassifiser arten i henhold til en av de fire delkategoriene ved å vurdere de økologiske effektene dokumentert tidligere i forhold til kriteriene (vurderingene skal være referansebelagt). Dersom ulike kriterier resulterer i ulik klassifisering, skal det kriteriet som gir den høgeste delkategorien bli vektlagt. Artens potensielle økologiske effekt skal vurderes ut i fra et perspektiv på 50 år fram i tid. Delkategori 1: Ingen kjent eller antatt effekt Til denne kategorien hører arter 1a/b: med ingen eller ubetydelige økologiske interaksjoner med andre arter og 1c/d: som ikke kan føre til tilstandsendringer i noen naturtype og 1e/f: som det er usannsynlig at kan overføre gener, parasitter, bakterier eller virus til (nye) stedegne arter. Delkategori 2: Liten effekt på naturtyper / stedegne arter Arter i denne kategorien 2a: påvirker ikke dynamikk eller forekomst til noen truede arter og 2b: kan bare ha små effekter på andre arter, eller 2c: vil ikke forekomme i noen truede eller naturlig sjeldne naturtyper og 2d: kan føre til tilstandsendring i opptil 5 % av arealet til en vanlig naturtype og 2f: kan føre til en økt prevalens av stedegne parasitter i eksisterende stedegne verter Delkategori 3: Middels effekt på naturtyper / stedegne arter Til denne kategorien tilhører 36

38 3a: arter som lokalt kan påvirke arter på samme og andre trofiske nivå, men har små effekter på truede arter eller på nøkkelarter i økosystemet og 3b: arter som kan negativt påvirke én eller flere stedegne arter i mindre deler av utbredelsesområdet, eller 3c: arter som kan føre til tilstandsendring i minst én truet eller naturlig sjelden naturtype, eller 3d: arter som kan føre til tilstandsendring i opptil10 % av arealet til en vanlig naturtype, eller 3e: arter som kan overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon), eller 3f: arter som kan overføre stedegne parasitter til nye stedegne verter. Delkategori 4: Store økologiske effekter Arter klassifiseres til denne kategorien dersom 4a: arten kan ha en negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller forårsake en signifikant reduksjon av bestandsstørrelsen til minst én truet art eller nøkkelart, eller 4b: arten kan negativt påvirke én eller flere stedegne arter i betydelige deler av deres naturlige utbredelsesområde, eller 4c: arten kan føre til en tilstandsendring i minst 5 % av arealet til minst én truet eller naturlig sjelden naturtype, eller 4d: arten kan føre til tilstandsendring i mer enn 10 % av arealet til en vanlig naturtype, eller 4e: arter som kan overføre genetisk materiale til stedegne truede eller nøkkelarter (introgresjon) eller 4f: arter som kan overføre nye parasitter, bakterier eller virus til stedegne arter eller som kan overføre stedegne parasitter, bakterier eller virus til nye stedegne verter som hører til truede eller nøkkelarter. 37

39 Tilegning av risikokategori: På grunnlag av kriterievurderingene gitt i kategoriakse I) invasjonspotensiale (x-aksen) og kategoriakse II) økologisk effekt (y-aksen) bestemmes resultatet av risikovurderingen ved plassering av arten i koordinatsystemet (Figur 1): Økologisk effekt 4. Stor økologiske effekt C B A A 3. Middels effekt på naturtyper/stedegne arter D B B A 2. Liten effekt på naturtyper/stedegne arter D D D B 1. Ingen kjent eller antatt effekt E D D C 1. Liten sjanse for etablering og spredning 2. Begrenset potensiale for etablering og spredning 3. Moderat potensiale for etablering og spredning 4. Stort potensiale for etablering og spredning Invasjonspotensiale Figur 1. Kategorigrupper for økologisk risikovurderinger av fremmede arter. A= Svært høg risiko, B= Høg risiko, C= Potensiell høg risiko, D= Lav risiko, E= Ingen kjent risiko. 38

40 2. Naturtyper (Tekst tilpasset fra Veileder for Rødlista for arter 2010). Alle fremmede arter skal gis en tilknytning til de naturtyper som er viktige for arten. Artsdatabanken benytter Naturtyper i Norge (NiN) som klassifiseringssystem i FremmedArtsBasen (FAB) for å beskrive artenes leveområder og livsbetingelser. Dette dokumentet er ment å gi en kortfattet introduksjon til de mest sentrale begrepene innenfor NiN. Hovedrettesnoren for NiN er at naturtypeinndelingen så presist som mulig skal fange opp variasjonen i artssammensetning for flest mulig organismegrupper. I stor grad benyttes det her variasjon langs de miljøfaktorene (gradienter/økokliner) som er antatt som viktigst for variasjonen i artssammensetning (f.eks. fuktighet, kalkinnhold). Miljøvariasjon er derfor viktig for naturtypeinndelingen i NiN i den grad den gir opphav til variasjon i artssammensetning. Naturtyper i Norge skal i utgangspunktet være en fullstendig arealdekkende inndeling av natur for områder under norsk suverenitet, inkludert havområdene, Svalbard og Jan Mayen. Artsdatabanken har valgt å ikke inkludere enkelte deler av NiN i FAB. Dette er gjort både for å redusere detaljeringsnivået noe, og på grunn av at enkelte enheter i NiN er mindre relevant i denne sammenhengen. Regionalt nivå (regionale økokliner) Inndelingen i regioner omhandler bioklimatisk variasjon på grov romlig skala, inkludert vannmasser i havet (som til dels er bioklimatisk betinget). Grunnversjonen av regioninndelingen i Naturtyper i Norge forutsetter primært 5 km oppløsning og kartleggbarhet i målestokken 1: , og er altså en klassifisering på grov skala. Landskap Landskapstypeinndelingen skiller mellom ulike typer av øko-landskap; enheter som kjennetegnes ved likheter i store landformer og terrengvariasjon, som bestemmer hvilke landskapsdel- og natursystemtyper som forekommer der. Et område må i utgangspunktet dekke 1 km 2 for å bli beskrevet som en egen arealenhet i landskapsinndelingen. Landskapsinndelingen er fullstendig arealdekkende for det norske fastlandet samt havområdene og arktiske øyer under norsk suverenitet, og landskapstypene overlapper ikke. Landskapsdel Inndelingen på landskapsdel-nivå er ikke fullstendig arealdekkende, men begrenser seg til arealtyper som kjennetegnes ved å bestå av et kompleks av natursystemer som i naturen utgjør en funksjonell økologisk enhet som forekommer innenfor et velavgrenset geografisk område. Landskapsdel-hovedtypene er derfor generelt lett gjenkjennelige. Eksempel landskapsdeler er: elveløp, innsjø og våtmarksmassiv. Natursystem Begrepet natursystem er et nytt begrep som presenteres i NiN. Natursystem-inndelingen beskriver naturvariasjon på vegetasjonstype-skala. Typiske økosystemer er åpen myr og varm kilde, strandberg, beitemark og slåttemark, og blåbærskogsmark og lyngskogsmark. Årsaker til variasjon i artssammensetning på natursystem-nivået er økokliner som kalkinnhold, vannmetning av marka og helning. I vannsystemer (hav og ferskvann) fanger økosystem-naturtypenivået opp variasjon på bunnen, i landsystemer er det variasjonen på og i marka som står i fokus. Alle de små økosystemdelene (enkelttrær, død ved, små steiner etc.) som økosystemene består av, beskrives i livsmedium-inndelingen (se neste avsnitt). Natursystemer skal (med noen få unntak, som for eksempel kilder) ha en minste utstrekning på 25 m eller dekke 100 m 2, og være kartleggbare i målestokken 1:5 000 (økonomisk kartverk). Livsmedium Livsmedium-inndelingen beskriver individers og populasjoners adresse, det vil si stedet hvor plantene og dyra lever. For fastsittende arter er det substratet som er livsmediet, for andre arter kan det være vannet, snøen eller lufta de oppholder seg i. For parasitter er vertsorganismen livsmediet. Livsmedier kan ha stor utstrekning (vannmasser i havet) eller være veldig små; livsmediene har ingen nedre størrelsesgrense. For en insektparasitt er det insektet den lever på som er livsmedium, for laven huldrestry er det greina den er festet til, og for en abbor er det vannmassene i tjernet der den lever. Livsmedium er også viktig fordi den setter navn på de minste delene som økosystemene består av, for eksempel ulike dødvedobjekter (læger liggende råtnende stokker; gadder stående døde trær) som er med å kjennetegne gammel skog. 39

41 Boks 1. Økoklinbegrepets rolle i naturtypeinndelingen Variasjonen langs økokliner er den naturlige basis for forståelse, beskrivelse og inndeling av variasjon i naturen. Med begrepet økoklin menes i denne sammenheng: parallelle, mer eller mindre gradvise variasjonen i miljøfaktorer og artssammensetning. Klassifiseringen av natur etter NiN-systemet er i stor grad basert på en slik gradient-tankegang. På denne måten blir variasjonen i artssammensetning beskrevet langs viktige miljøgradienter som for eksempel fuktighet og kalkinnhold. I dette utvidete økoklinbegrepet er også naturlig trinnvis variasjon inkludert, som f.eks. ulike grunnleggende hevdformer (beite eller slått), ulike forstyrrelsesregimer og ulike systematiske organismegrupper. 1. Lokale basisøkokliner omfatter variasjon på relativt fine romlige skalaer. De er definert som parallell, mer eller mindre gradvis variasjon i økologiske faktorer (for eksempel jordfuktighet, jordas kalkinnhold og solinnstråling) og artssammensetning. 2. Regionale økokliner omfatter de regionale bioklimatiske variasjoner i artssammensetning og makroklimafaktorer på en grov skala. 3. Tilstandsøkokliner beskriver en tidsavgrenset utforming av en type natur med forventet varighet lengre enn 6 år. Tilstandsvariasjon forårsakes dels av menneskets bruk av naturen (eller opphør av bruk), dels av naturlig dynamikk og dels som følge av naturlige forstyrrelser. Spesifikke tilstandsøkokliner er i NiN knyttet til et utvalg av natursystemene. Dette gjelder for eksempel tilstand relatert til suksesjon i skog. Muligheter til å angi tilstand blir kun tilgjengelig for avkryssing i Rødlistebasen når de relevante naturtypene er valgt. Det er ikke obligatorisk å angi tilstand. Andre kilder til variasjon i NiN I NiN finnes et sett med kilder til variasjon som kan benyttes for å beskrive hovedtyper og grunntyper innenfor de tre nivåene, landskapsdel, natursystem og livsmedium. Disse kildene til variasjon kan benyttes på tvers av disse tre hovednivåene og gir stor fleksibilitet i systemer. I FAB inkluderes to kilder til variasjon; dominans og objektinnhold (landformvariasjon er ikke innkludret i Rødlistebasen). 1. Angivelse av dominans er basert på identifisering av arter (f.eks. eik, bjørk, gran) eller gruppe arter som er nært beslektet, har samme vokseform, livsform og/eller økologisk funksjon (f.eks. edlelløvtrær, bartrær). I FAB er det relevant å angi dominans for alle naturtyper som har skogspreg. 2. Objektinnhold er naturvariasjon relatert til forekomst av spesifikke naturobjekter som er beskrevet på et lavere naturtypenivå, for eksempel kategorier av død ved (f.eks. liggende død ved (læger), middels dimensjon, lite nedbrutt ) Dominansforhold Dominans i øverste vegetasjonssjikt er en viktig kilde til variasjon i alle skogsmark, eller naturtyper som kan inneholde skogsmark på natursystem-nivået, og er derfor inkludert i beskrivelsessystemet på dette naturtypenivået. Følgende prinsipper er lagt til grunn for beskrivelse av dominansutforminger: En dominansutforming kan karakteriseres ved én spesifikk dominant, eventuelt en kombinasjon av én dominant og én med-dominant, eller av to eller flere sam-dominanter som utgjør en hyppig forekommende konstellasjon av arter eller grupper av arter i den aktuelle naturtypen. Dominant, med-dominant og sam-dominant er definert som følger: 1. En dominant er en art eller gruppe arter, hvis dekning utgjør mer enn 50 % av totaldekningen i et gitt sjikt. 2. En med-dominant er en art eller gruppe arter, hvis dekning utgjør mer enn 25 % av totaldekningen i et gitt sjikt der det også finnes en dominant. 40

42 3. En sam-dominant er en art eller gruppe arter, hvis dekning utgjør mer enn 25 % av totaldekningen i et gitt sjikt der det ikke finnes noen dominant. I FAB kan dominerende arter/artsgrupper på alle nivå (dominant, med-dominant og samdominant) angis, men det er ikke mulig å spesifisere om arten/artsgruppen er en dominant, med-dominant eller samdominant. Merk at dominans defineres på grunnlag av dekningen av en art eller en gruppe arter i forhold til dekningen av alle arter i et gitt sjikt. For skog vil det si at et treslag, for eksempel gran, vil være dominant i skogen når dekningen av gran overstiger halve den totale tresjiktsdekningen (arealandelen som er innenfor kroneperiferi for ett eller annet tre). Dekning er i denne sammenheng definert som arealandelen som er innenfor kroneperiferier for gran; se NiN BD 6: Artikkel 4:C. Ettersom definisjonen av skog krever en total kronedekning (= total arealandel innenfor kroneperiferi) på bare 10 %, vil altså gran kunne være dominant i en skog når arten har en dekning på 5 %. Et annet eksempel her er: En blandingsskog har relativ dekning av gran = 54 %, av eik = 19 % og av spisslønn = 8 %. Disse artene utgjør enkeltvariabler i beskrivelsessystemet. I tillegg finnes andre arter av edellauvtrær (samlet relativ dekning 12 %), mens den samlete dekningen av boreale lauvtrær er 16 %. Av enkeltvariablene for arter/beslektete arter skal gran registreres. Ingen andre arter/beslektete arter når 25 % relativ dekning, men den subsidiære enkeltvariabelen edellauvskog gjør det mulig å markere at arealenhetens dominansutforming er en granskog med med-dominans av edellauvtrær. Med referanse til eksemplet over; edellauvskog skal ikke registreres når minst én enkeltvariabel som inngår i edellauvskog når over avkryssingsterskelen. Dominansforhold kan knyttes til alle natursystem-hovedtyper som er definert som skogsmarkshovedtyper (fjæresone-skogsmark, flomskogsmark og fastmarksskogsmark), eller som kan inneholde skogsmark (svak kilde og kildeskogsmark og flommyr, myrkant og myrskogsmark) samt i alle natursystem-hovedtyper som kan bære skog, enten fordi de gror igjen når de tas ut av aktiv bruk, eller som ledd i naturlig suksesjon (modifisert våtmark, konstruert fastmark, åker og kunstmarkseng, kulturmarkseng, kystlynghei, breforland og snøavsmeltingsområde og boreal hei). 41

43 Tabell 2. Oversikt over tilstandsøkokliner i NiN versjon 1.0. Kolonnene 1 og 2 angir kortnavn og navn for økoklinen. Kolonne 3 angir variabelkoden, og de seks siste kolonnene viser trinnene som økoklinen er delt i, med kode og betegnelse. EU FA Eutrofieringstilstand svært sterk eutrofieringseffekt Fremmedartsinnslag OE6 1 OE5 1 ubetydelig eutrofieringseffekt uten fremmedartsinnslag 2 meget svak eutrofieringseffekt 2 svakt fremmedartsinnslag 3 svak eutrofieringseffekt 3 moderat fremmedartsinnslag 4 moderat eutrofieringseffekt 4 5 sterk eutrofieringseffekt 5 sterkt fremmedartsinnslag gjennomgripende fremmedartsinnslag 6 UB Ubalanse mellom trofiske nivåer OE4 1 2 ingen ubalanse svak ubalanse 3 betydelig ubalanse 4 sterk ubalanse GG OE4 1 i bruk 2 Gjengroingstilstand brakkleggingsfasen 3 tidlig gjenvekstsuksesjonsfase 4 5 sein gjenvekstsuksesjonsfase ettersuksesjonstilstand TT Tresjiktstetthet OE åpen mark uten trær åpen mark med enkelttrær åpen mark med svært spredt tresetting åpen tresatt mark skog med skog med lav svært lav tresjiktstetthet tresjiktstetthet skog med middels skog med relativt høy tett skog tresjiktstetthet tresjiktstetthet svært tett skog SJ Sjiktning FE9 Y1 Y2 Y3 Y4 Y5 Y6 åpen mark uten trær eller busker åpen mark med busksjikt vekstbegrenset skog uten ensjiktet skog busksjikt ensjiktet skog med busksjikt tosjiktet skog uten busksjikt Y7 Y8 Y9 tosjiktet skog med busksjikt flersjiktet skog uten busksjikt flersjiktet skog med busksjikt BA Skogbestandsavgang 13A5 BA 3 soppangrep BA 4 insektangrep TR Tetthetsreduksjon i skogbestand 11A5 TR 2 soppangrep TR 3 insektangrep FY Foryngelse 3B FY 2 tilplanting FY 3 såing 42

44 3. Dokumentasjon og forklaring for estimeringsverktøy Av Hanno Sandvik, CCB, NTNU. Programmet LEVETID: forklaringer og dokumentasjon Programmet LEVETID er skrevet for å estimere en populasjons forventa levetid ut fra populasjonens demografiske parametere. Bruksområdet er klassifiseringen av fremmede arter, der forventa levetid inngår i kriterium a på spredningsaksen. Innføring og installasjon R-scriptet krever ingen forkunnskaper om R, men forutsetter at R er installert på maskinen. Her følger en punktfor-punkt-beskrivelse av bruken: R er et gratis og åpent programmeringsspråk. Det kan lastes ned på Følg installasjonsveiledningen på nettsiden for å installere pakken. Etter at R er installert og startet, kan levetids-scriptet lastes på to måter: skriv load(url(" direkte i R-vinduet (dette krever at datamaskinen er online); eller bruk nettleseren for å navigere til URL'en og lagre filen til maskinen din; skriv så load("...") i R-vinduet, der "..." angir filplasseringen [f.eks. load("c:/aliens/levetid.rdata") e.l.; dette krever bare at datamaskinen er online ved den første nedlastingen, etterpå kan scriptet lastes fra sin plassering på maskinen]. Nå kan scriptet kjøres ved å skrive levetid(...), der "..." representerer parameterne, som forklares i detalj under. Som desimaltegn må man bruke punktum. Eksempel: levetid(n0=200, lambda=1.02, demvar=0.75, milvar=0.1, C=10) Ikke alle parametere trengs å angis (se under for detaljer), f.eks.: levetid(n0=50, lambda=0.96, milvar=0.01) Parameternavnene kan utelates hvis de angis i rekkefølgen N0/lambda/demvar/milvar/C: levetid(1000, 1.05, 0.9) er altså identisk med levetid(n0=1000, lambda=1.05, demvar=0.9) Noen flere parametere kan angis hvis ønskelig (r, K, nkat, pkat, theta, vark, rho), men det vil det antakeligvis sjelden være behov for. Parameterne Funksjonen levetid har de følgende parameterne: 43

45 N0 lambda Nåværende populasjonsstørrelse (N 0 ). Tallet danner grunnlaget for estimeringen fremover i tid. Definisjon: Antall individer i populasjonen i dag. Betydning: Jo større N 0, desto større forventa levetid (se fig. 1). Erfaringsverdier: Ingen. Parameteren må spesifiseres med et tall 1. Den multiplikative populasjonsvekstraten fra år til år (λ). Hvis r er angitt, kan lambda utelates. Definisjon: λ = N t+1 / N t, der t er tid (år). Betydning: Jo større λ, desto større forventa levetid. Parameteren har stor effekt på resultatet (se fig. 2). Erfaringsverdier: Ingen. Enten lambda eller r bør spesifiseres. I motsatt tilfelle blir lambda satt til 1 (ingen økning, ingen reduksjon), noe som sjelden vil være tilfellet. 2 d demvar Demografisk varians ( ). Den er et mål på størrelsesordenen av demografisk stokastisitet. Definisjon: Demografisk varians er variansen i fitness w (antall overlevende avkom per individ) i populasjonen, dvs. gjennomsnittlige fitness. Betydning: Jo større, der μ er populasjonens, desto lavere forventa levetid. Ved store populasjonsstørrelser har parameteren liten effekt på resultatet (se fig. 3). Erfaringsverdier: Eksakt kunnskap om fremmede arters demografiske varians vil sjelden være tilgjengelig fra Norge. Hvis parameteren utelates, settes den til 0,5. Dette er en realistisk antagelse for en del virveldyr, men kan være sterkt misvisende i andre grupper. Man bør angi en verdi som er et realistisk anslag for taxonet arten tilhører. 2 e milvar Miljøvarians ( ). Den er et mål på størrelsesordenen av miljøstokastisiteten e d N 2 Definisjon:, der er variansen i den multiplikative populasjonsvekstraten. Betydning: Jo større N w 2 Var w 2 1 d N 1 i1 2 d 2 e, desto lavere forventa levetid. Parameteren kan ha stor betydning for resultatet (se fig. 4). Erfaringsverdier: Estimering av miljøvariansen forutsetter flere års sammenhengende populasjonsestimater av arten. Dette vil ikke alltid være tilgjengelig for fremmede arter. Hvis parameteren utelates, settes den til 0,05. Dette er en realistisk antagelse for en del virveldyr, men kan være sterkt misvisende i andre grupper. Man bør angi en verdi som er et realistisk anslag for taxonet arten tilhører og miljøet populasjonen forekommer i. Skyldes miljøvariansen overveiende relativt sjeldne «katastrofer» med usedvanlig høy dødelighet, kan man alternativt spesifisere parameterne pkat og nkat (se under) istedenfor milvar. i 44

46 C Terskelen for kvasiutdøing (C). Populasjonsstørrelsen der arten anses som utdødd i Norge. I de fleste tilfeller er det realistisk at denne er større enn null. Definisjon: Det største antallet individer som er så liten at reproduksjon ikke vil kunne foregå (f.eks. fordi maker ikke finner hverandre). Betydning: Jo større C, desto lavere forventa levetid. Det er tilstrekkelig å angi størrelsesordenen (se fig. 5). Erfaringsverdier: Hvis parameteren utelates, settes den til 10. Den kan tenkes å være både lavere (helt ned til 1 f.eks. i arter med vegetativ formering) og større (f.eks. ved sterke Alleeeffekter). r Den intrinsiske populasjonsvekstraten (r). Hvis lambda er angitt, ignoreres r. Definisjon: r = lnλ. Betydning: Jo større r, desto større forventa levetid. Parameteren har stor betydning på resultatet (jf. fig. 2). Erfaringsverdier: Ingen. Se lambda. K Bæreevnen (K). Definisjon: Populasjonsstørrelsen der tetthetsreguleringen balanserer vekstraten. Betydning: Effekten av K er avhengig av vekstraten. Ved λ > 1 (r > 0) gjelder: Jo større K, desto større forventa levetid. Hvis K antas å være mye større enn N 0, har den nøyaktige verdien av K liten effekt på resultatet (se fig. 6). Ved λ < 1 (r < 0) gjelder det motsatte: Jo større K, desto lavere forventa levetid. Erfaringsverdier: Eksakt kunnskap om fremmede arters bæreevne i Norge vil sjelden være tilgjengelig. Hvis parameteren utelates, settes den til det hundredobbelte av N 0. Dette er for de fleste formål en tilstrekkelig tilnærming. Merk også at en negativ populasjonstrend kan skyldes at K < N 0, og ikke bare at λ < 1 (r < 0). Funksjonen klarer å håndtere begge tilfeller, men unngå å spesifisere K < N 0 og λ < 1 samtidig (det vil resultere i meningsløse estimater). 45

47 nkat Antall katastrofer (n kat ). Hvis nkat og pkat er angitt, ignoreres milvar. Definisjon: Gjennomsnittlig eller forventet antall «katastrofeår» i løpet av et 50-års-tidsrom, der et katastrofeår defineres som et år med uvanlig høy dødelighet, som er forårsaket av en felles miljøpåvirkning på hele eller en stor del av populasjonen. Betydning: Jo større n kat, desto lavere forventa levetid. Erfaringsverdier: Ingen. Verdien må være 1 (én katastrofal hendelse på 50 år) og < 50 (én katastrofal hendelse hvert år). Katastrofale hendelser, dvs. enkelthendelser der en uvanlig høy andel av populasjonen dør gjennom en felles miljøpåvirkning (frost, brann, tørke osv.), er en alternativ måte å angi miljøvarians på. Brukes denne muligheten, antas miljøvariansen å være forårsaket i sin helhet av slike katastrofale hendelser. Merk at populasjonens vekstrate (lambda eller r) må spesifiseres for et gjennomsnittlig normalår, dvs. uten å ta med katastrofeår. pkat Omfang av katastrofer (p kat ). Hvis pkat og nkat er angitt, ignoreres milvar. Definisjon: Andelen av populasjonen som dør i et katastrofeår utover vanlig dødelighet. Betydning: Jo større p kat, desto lavere forventa levetid. Erfaringsverdier: Ingen. Verdien må være en brøk større enn 0 (ingen flere individer dør i et katastrofeår enn i et normalår) og mindre enn 1 (samtlige individer dør i et katastrofeår). Se nkat for nærmere forklaringer. Flere parametere kan angis, men vil sjelden behøves. Hittil er implementert: o hold.munn (slår av beskjeder og advarsler hvis den settes lik TRUE), o theta (verdien for θ brukt i theta-logistiske populasjonsmodeller; standard er theta=1 og tilsvarer en logistisk populasjonsdynamikk; setter man theta=0, vil tetthetsavhengigheten følge Gompertz-kurven), 2 ln K o vark (variansen i logaritmen av bæreevnen ), o rho (miljøkorrelasjonen ρ mellom vekstraten og miljøstøyen), o kontroll (en liste med kontrollparametere som kan ha de følgende elementene: tol = tall som angir relativ feiltoleranse under integreringen; sub = tall som angir maksimalt antall inndelinger under integreringen; kor = tall som angir vektinga av estimeringsfeilen under integreringen; det = sannhetsverdi som angir om detaljerte feilmeldinger skal vises; tra = sannhetsverdi som angir om parameterne skal transformeres til en situasjon med N 0 = 10; def og int er reservert for interne kontrollrutiner). Utmating (output) Funksjonens output er et tall, som er populasjonens forventa levetid i år (NB: alle komma eller punktum er desimalkomma, aldri tusenskilletegn). Estimeringen kan ta opptil flere minutter (spesielt ved store levetider). Får man uventede resultater (veldig høye eller lave), kan det skyldes konvergensproblemer under estimeringen, spesielt hvis man får helt andre resultater av å variere litt på parameterne. Hvis det er mistanke om estimeringsproblemer eller funksjonen spytter ut feilmeldinger, send parameterverdiene til som vil prøve å lokalisere feilkilden. 46

48 Illustrasjoner De følgende figurene skal tjene som illustrasjon for hvor følsom den estimerte levetiden er for variasjonen i de ulike parameterne. Figur 1: Forventa levetid øker med økende populasjonsstørrelse. Her vist for tre ulike populasjonsvekstrater (λ = 0,98; 1,00; 1,02; andre parametere: demvar = 0,5; milvar = 0,05; C = 10; K = 100 * N0). Røde linjer markerer terskelverdiene for a-kriteriet. Merk den logaritmiske x-aksen (basis 10, dvs. 9 en milliard). 47

49 Figur 2: Forventa levetid øker med økende populasjonsvekstrate (λ). Her vist for tre ulike populasjonsstørrelser (N0 = 20; 100; ; andre parametere: demvar = 0,5; milvar = 0,05; C = 10; K = 100 * N0). Røde linjer markerer terskelverdiene for a-kriteriet. Merk den logaritmiske y-aksen (basis 10, dvs. 6 en million). 48

50 Figur 3: Forventa levetid synker med økende demografisk varians. Her vist for tre ulike vekstrater (λ = 0,98; 1,00; 1,02; andre parametere: N0 = 100; milvar = 0,05; C = 10; K = ). Røde linjer markerer terskelverdiene for a-kriteriet. 49

51 Figur 4: Forventa levetid synker med økende miljøvarians. Her vist for tre ulike vekstrater (λ = 0,98; 1,00; 1,02; andre parametere: N0 = 100; demvar = 0,5; C = 10; K = ). Røde linjer markerer terskelverdiene for a- kriteriet. Merk den logaritmiske y-aksen (basis 10, dvs. 6 en million). 50

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1 Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.1 1. Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012...

Detaljer

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 " Møte om Svartelista arr. av FAGUS og NLA 24. oktober 2012 Toril Loennechen Moen Tema

Detaljer

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for:

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for: Mandat Artsdatabanken har ansvar for: å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge.

Detaljer

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.4

Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.4 Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.4 1.Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012... 2

Detaljer

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken

Detaljer

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~

Detaljer

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet skal sikre langsiktig kartlegging og kunnskapsoppbygging om arter i norsk natur, med spesiell fokus på arter og artsgrupper vi har lite kunnskap

Detaljer

Metode og kriteriesett

Metode og kriteriesett Metode og kriteriesett Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi (CCB), Institutt for biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Det foreligger foreløpig ikke noe anerkjent internasjonalt

Detaljer

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger

Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Artsprosjektet Definisjoner og avgrensninger Innhold Avgrensninger av areal og aktivitet... 2 Arealer... 2 Encellete og flercellete organismer... 2 Dårlig kjente artsgrupper... 2 Kartlegging... 3 Taksonomisk

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,

Detaljer

Arbeid med ny Svarteliste. Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken

Arbeid med ny Svarteliste. Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken Arbeid med ny Svarteliste Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken Fagsamling FM Oslo og Akershus Helsfyr 24. Oktober 2016 2241 fremmede arter i Norge Arnstein StaverløkkCC BY-SA 4.0 Jan Ove Gjærshaug CC BY 4.0

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen Gardermoen, 10. oktober 2012. Snorre Henriksen Disposisjon Rødlista for arter Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger Rødlista

Detaljer

Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter

Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter Artskart og Artsobservasjoner til bruk i forvaltning og rapportering av framande arter Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 08.06.2011 Nils Valland Produkt og tenester Norsk raudliste for arter 2010

Detaljer

Veileder fremmede arter 2017:

Veileder fremmede arter 2017: Piezodorus lituratus, foto: Göran Liljeberg. CC BY-SA 4.0 Veileder fremmede arter 2017: risikovurdering av økologisk påvirkning Versjon 0.9 Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Fremmede arter... 3 1.2. Risikovurdering

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Genetiske ressurser for vill flora og fauna,

Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Norsk Genressurssenter, 28.11.06 Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Foto: Torkild Bakken Foto: Håkon Holien Foto: Otto Frengen Foto: Sigmund Sivertsen

Detaljer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger

Detaljer

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015 Rødlista og ryper John Atle Kålås, Artsdatabanken Røros 18. mars 2015 Hva skal jeg snakke om Hva er en rødliste Hva vet vi om bestandsendringer for rypene Bestandsendringer for fugler i fjellet Men først

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter

Detaljer

Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter?

Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? Versjon 1.0 Artskart Hvordan finne stedfestet informasjon om arter? 2 Artskart Kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt Eierne

Detaljer

Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste

Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Redaktører Prosjektledelse Ekspertgrupper Lisbeth Gederaas, Toril Loennechen Moen, Sigrun Skjelseth,

Detaljer

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg.

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg. Artsdatabanken Funndata på bok banksjefens tale! Hummeregg SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust Foto: Tora Bardal Foto: Geir Johnsen og Ingrid Salvesen Disposisjon Litt om Artsdatabanken

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard

Detaljer

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy

Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Naturmangfold på nett tips om kartverktøy Eva Kittelsen Fylkesmannen i Vestfold, miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Fagseminar om naturmangfoldloven, Tjøme, april 2012 8 (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015. www.artsdatabanken.no. Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0

Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015. www.artsdatabanken.no. Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0 Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015 www.artsdatabanken.no Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0 Siteres som: Artsdatabanken 2014. Veileder til rødlistevurdering for Norsk rødliste

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Stor mediainteresse. Veien fra Svartelista 2007 2011. Hva har skjedd siden mai 2007 (forts.) Hva har skjedd siden mai 2007?

Stor mediainteresse. Veien fra Svartelista 2007 2011. Hva har skjedd siden mai 2007 (forts.) Hva har skjedd siden mai 2007? Veien fra Svartelista 2007 2011 Artsdatabankens rolle og eksisterende kunnskap for ny generasjon kriteriesett. KRITERIESETT Grønn galla Oslo 25-26.11.2009 Lisbeth Gederaas 1. versjon 215 av 2485 risikovurdert

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp

Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +

Detaljer

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Artsdatabankens årsrapport for 2007

Artsdatabankens årsrapport for 2007 1 Artsdatabankens årsrapport for 2007 1. Styret Styret hadde i 2007 følgende sammensetning. *Karl Baadsvik, NINA, styreleder Øystein Wiig, Universitetet i Oslo *Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Dommasnes,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002

23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002 Nr. 35/727 RÅDSVEDTAK 2011/EØS/35/69 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av en mal for sammendrag av opplysninger om markedsføring av genmodifiserte organismer som utgjør eller inngår i produkter, i henhold

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger

Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Foto: Jussi Evertsen Samfunnets behov for taksonomisk kompetanse - utfordringer og løsninger Ivar Myklebust, Artsdatabanken 200608 Disposisjon Foto: Otto Frengen Internasjonale strømninger viktige føringer

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Artsobservasjoner. rapporteringen eller ved innsending av et belegg til et universitetsmuseum.

Artsobservasjoner. rapporteringen eller ved innsending av et belegg til et universitetsmuseum. Artsobservasjoner Denne tjenesten er, som Artskart, en karttjeneste for stedfestet informasjon over arter i Norge, men her er det den personen som legger inn sine funn som selv bestemmer hva som skal rapporteres.

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Fremmede organismer Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning - Parasitter og sykdommer I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen,

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.

Detaljer

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Kartlegging og overvåking av fremmede arter Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,

Detaljer

Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Versjon

Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Versjon Piezodorus lituratus, foto: Göran Liljeberg. CC BY-SA 4.0 Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Versjon 3.0.96 Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Innhold

Detaljer

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon

Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse i Vitenskapskommiteen for mattrygghet 04.06.08 Risikovurdering av Ips amitinus i Norge - norsk kortversjon INNLEDNING Dette dokumentet er en norsk kortversjon av

Detaljer

FORELØPIG VERSJON. Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter. Versjon

FORELØPIG VERSJON. Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter. Versjon Piezodorus lituratus, foto: Göran Liljeberg. CC BY-SA 4.0 Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Versjon 3.0.97 Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter Innhold

Detaljer

NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011

NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011 NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011 Redaktører Prosjektledelse Arild Lindgaard, Snorre Henriksen Arild Lindgaard Ekspertgrupper Se side 109 Databaseutvikling og håndtering Layout Tilrettelegging av figurer

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).

Dersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no). Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

En introduksjon til. Artsdatabankens Rødlistebase. www.artsdatabanken.no

En introduksjon til. Artsdatabankens Rødlistebase. www.artsdatabanken.no En introduksjon til rtsdatabankens Rødlistebase www.artsdatabanken.no Versjon 1.1 Oktober 2009 Innhold Om dette dokumentet... 1 Hvorfor en rødlistebase?... 1 Noen begreper... 1 Tilgang til Rødlistebasen

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 29. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon Rødlista 2015 Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon Påvirkningsfaktorer Noe som påvirker arten negativt, eller forhindrer vekst (jakt på ulv) Vanligvis menneskeskapt

Detaljer

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november

Detaljer

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad

Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer