Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter

Transkript

1 Bransjestandard om invaderende, fremmede planter

2 2

3 Innhold 3

4 4

5 Forord Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er en frivillig bransjestandard for norsk grøntanleggssektor. Den er utviklet av representanter for norsk grøntanleggssektor og redigert av FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er utarbeidet etter inspirasjon fra Code of conduct on horticulture and invasive alien plants, utgitt av Europarådet og European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO). Direktoratet for naturforvaltning har bidratt til utarbeidelsen med økonomisk støtte Representert i samarbeidsgruppa har vært: FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Det norske Hageselskapet Norsk forening for kirkegårdskultur Norsk gartnerforbund NGF Norsk Trepleieforum NTF Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører Norske landskapsarkitekters forening NLA Hagesenterkjedene BoGrønt, Hageland og Plantasjen Referansegruppe med representanter fra ulike høyskoler, universitet og andre fagmiljøer i Norge Vi takker Direktoratet for naturforvaltning for støtten til prosjektet. 5

6 6

7 Introduksjon De seinere årene har det vært økt fokus på fremmede plantearter som opptrer invaderende og utkonkurrerer stedegen vegetasjon. Planter, som opprinnelig er tatt inn i landet på grunn av sin prydverdi, opptrer som til dels svært problematiske ugras. Det er et faktum at grøntanleggsplantene lupin Lupinus polyphyllos, rynkerose Rosa rugosa og platanlønn Acer pseudoplatanus etablerer seg fritt i naturområder og kan bli en trussel for stedegent biologisk mangfold. Publikasjonen Code of conduct on horticulture and invasive alien plants inneholder mye fagstoff om temaet invaderende arter og de trusler disse utgjør for stedegent biologisk mangfold. Sitater fra Code of conduct on horticulture and invasive alien plants : De fleste invaderende planter har blitt introdusert til hagebruk av planteskoler, botaniske hager og enkeltindivider (Reichard & White 2001) Mange av plantene som brukes i europeisk jordbruk, hagebruk og skogsdrift er ikke naturlig hjemmehørende på kontinentet, men har blitt introdusert med vilje eller ved uhell ved forskjellige tidspunkt gjennom de siste 2000 år. Plantene er kommet fra forskjellige deler av verden som en konsekvens av menneskelig aktivitet. I Europa skiller man ofte mellom archaeophytes og neophytes planter introdusert henholdsvis før og etter 1492/1500. Den europeiske økonomien er i stor grad avhengig av dyrking av slike fremmede planter. De fleste av disse introduksjonene har vært nyttige for mennesker og har ikke ført til problemer ved at plantene har blitt invaderende eller har dannet ugresspopulasjoner. En brøkdel av disse artene har imidlertid etablert seg utenfor dyrket mark og invaderer naturlige, seminaturlige eller menneskeskapte økosystem. Disse er kjent som invaderende fremmede planter (invasive alien plants - IAP), og de kan ha signifikante økologiske, økonomiske eller helsemessige konsekvenser. 7

8 Publikasjonen presenterer også12 regler for plantebruk. Code of conduct on horticulture and invasive alien plants danner utgangspunkt for den norske Bransjestandard om invaderende, fremmede planter. Som beskrivelse på fremmed art benyttes definisjonen fra Norsk svarteliste 2007: bevisst satt ut i naturen forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet blindpassasjerer under transport/forflytting av dyr, planter, varer og mennesker arter spredt fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes A), B) eller C) arter spredt med menneskelig medvirkning, der kunnskap om spredningsmåte er mangelfull norske arter (stedegne) spredt til nye områder i Norge som følge av menneskelig aktivitet foredlete, stedegne arter spredt i Norge Hvorfor utarbeider vi Bransjestandard om invaderende, fremmede planter nå? Flere land har parallelt med EPPO utarbeidet egne bransjeregler. Årsaken er som nevnt fremveksten av invaderende arter som medfører signifikante økologiske, økonomiske og / eller helsemessige konsekvenser. I Norge er muligens lupin, kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø de mest kjente plantearter med uønsket spredning. Bransjestandarden er uttrykt i 7 punkter, og tar sikte på å hjelpe alle i vurderingen om planter er, eller om de kan bli invaderende. Alle punktene må tas med i vurderingen for å begrense risiko for uønsket spredning. Bransjestandarden inneholder ingen lister over planter, verken over de vi IKKE BØR bruke eller de vi TRYGT KAN BRUKE. Årsaken til dette er at Bransjestandard om invaderende, fremmede 8

9 planter skal være en standard som skal gjelde for hele landet. På grunn av store ulikheter i klima, geografi, jordsmonn og topografi i Norge vil ikke lister kunne gi gode svar for hele landet. En plante kan opptre invaderende i et område, mens den er umulig å etablere i et annet. Hvem skal bruke Bransjestandard om invaderende, fremmede planter Bransjestandarden skal brukes av alle aktørene i grøntanleggssektoren fra planleggere, produsenter og importører til leverandører og hageeiere. Ansvaret hviler på alle ledd i grøntanleggsforvaltning, Byggherrer/planleggere/planmyndigheter: kommuner stat eiendomsselskaper private Profesjonene i grøntanleggssektoren: planteskoler hagesentre landskapsarkitekter anleggsgartnere trepleiere kirkegårdsansatte alle som bygger og drifter grøntanlegg Private hageeiere Implementering av en bransjestandard krever bruk av standarden under planlegging, bygging, etablering og vedlikehold av alle grøntanlegg, og informasjon til ansatte og allmennheten generelt. 9

10 Bransjestandard om invaderende, fremmede planter Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er utformet for norske aktører og norske klimatiske, geografiske, jordbunnsmessige og topografiske forhold. Bransjestandarden er tredelt: 1. 7 regler for plantebruk 2. kortforklaring til regelene 3. utdypende tekst og bakgrunn for regelene kan benyttes som plakatoppslag på kontor, pauserom osv 7 regler for plantebruk 1. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli invaderende 2. Kjenn de egenskaper som kan gjøre en plante invaderende 3. Ha kunnskap om invaderende plantearter i det aktuelle området og til gjeldende regelverk 4. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser 5. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering 6. Finn fram til gode alternative planter 7. Del og spre kunnskap om invaderende fremmede planter og bekjempelse av dem 10

11 1. Unngå å bruke fremmede planter som er eller kan bli invaderende Alle plantebrukere må vurdere hvilke planter som opptrer invaderende, samt observere i sitt eget nærmiljø om det er grøntanleggsplanter som sprer seg. Hvis det ikke fins informasjon om arten bør føre-var-prinsippet (NML 9), som er lovfestet i Naturmangfoldloven følges, slik at planten ikke benyttes i nærheten av sårbar natur. Innførte grøntanleggsplanter er valgt ut fordi de har egenskaper som er gode i grøntanlegg og hager. Innførsel, utprøving og dyrking av hageplanter fra andre strøk av verden har lang tradisjon. Gjennom århundrer har dette gitt glede og vakt interesse hos alle med interesse for planter og hagebruk og har blitt en del av norsk kulur. Innførte plantearter kalles, i motsetning til vår stedegne flora, for fremmede. Enkelte fremmede planter sprer seg til naturmiljøer og opptrer invaderende. De kan true stedegent biologisk mangfold. Norsk svarteliste lister opp fremmede planter som ikke er hjemmehørende i vår norske flora, nesten 1700 karplanter. En regner med at noen av disse kan spre seg til natur og et fåtall av disse igjen kan opptre invaderende og utgjøre en trussel for det stedegne biologiske mangfoldet. 11

12 2. Kjenn de egenskaper som kan gjøre en plante invaderende Planter har forskjellige spredningsstrategier. Gode egenskap hos grøntanleggsplanter er nettopp det som kan gjøre plantearten invaderende. Likevel er det ikke enkelt å vite hvilke planter som vil opptre invaderende i framtida. Europeiske forskningsrapporter viser at det kan ta svært lang tid fra en plante blir introdusert i et nytt område og til den sprer seg invaderende. Denne perioden kalles latenstid. I Europa har en funnet ut at latenstid for trær er på gjennomsnittlig 170 år og 131 år for busker, med et gjennomsnitt på 147 år for alle lignoser. Kunnskap om de egenskaper som kan gjøre en plante til en framgangsrik inntrenger kan gi en pekepinn om hvilke planterter vi skal være forsiktige med å bruke. Nedenfor har vi listet opp en rekke egenskaper, og jo flere av disse en planteart har, jo større sjanse er det for at planta kan bli invaderende: Herdighet Evne til å bruke lokale pollinatorer Kort generasjonstid Ingen naturlige fiender God etablering i forstyrra / lysåpne områder eller i skogbunn Evne til å produsere spiredyktige frø Spredningsstrategier frø/frukter som spres med dyr, vind og vann vegetativt: spredning med rotutløpere, stengelutløpere, senkere osv. Evne til å danne bestander / monokulturer og utkonkurrere andre arter Regenererer lett ved skade Kan etableres fra isolerte plantedeler: rester etter beskjæring, greinknekk, utkast av planteavfall og jord 12

13 3. Ha kunnskap om invaderende arter i det aktuelle området, og om gjeldende regelverk Planter som opptrer invaderende ett sted, gjør det ikke nødvendigvis i andre miljøer. Dette har blant annet med klima, geografi, jordsmonn og topografi å gjøre.lokal kunnskap, samt kjennskap til aktuelt regelverk er viktig. Mange av de mest problematiske invaderende fremmede artene er akvatiske planter som kommer fra hagedammer eller vannhager. Disse plantene kan ofte reprodusere seg raskt vegetativt og de kan fort kolonisere store arealer. Informasjon fra naboland, og områder med klimatiske og geografiske forhold som likner våre, er nyttig. Aktuelt regelverk: Naturmangfoldloven med forskrift Handlingsplan fra fylkesmannens miljøvernavdeling Norsk svarteliste 2007 Andre kunnskapskilder: Direktorat for Naturforvaltning, Fremmede-arter Artsdatabanken, Norsk svarteliste, siste utgave ThemePage.aspx?m=30 FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren www. fagus.no Hageselskapet, Plantevernleksikonet, Aktuelle nettsider. EPPO, (Den Europeisk-Middelhavske plantevernorganisasjonen), NOBANIS, (North European and Baltic Network on Invasive Alien Species) DAISIE (Delivering Alien Invasive Species Inventory for Europe) 13

14 4. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser Planteavfall skal aldri kastes i naturmiljøer, men fraktes til godkjent mottak. Jordmasser som er infisert med frø og rotbiter må behandles forsvarlig. De fleste plantearter som opptrer som ugras spres enten med frø eller gjennom rotsystemet. Oppkuttede jordstengler, frø eller røtter som følger med jord, klær eller utstyr kan føre til spredning av invaderende fremmede plantearter. Planteavfall Kast aldri planteavfall i naturområder eller på tilfeldige avfallsplasser. Send planteavfall fra fremmede invaderende arter til forbrenning. Minimumstiltak er å fjerne blomsterstander fra invaderende planter før frøene er modne. Jord og jordmasser Jord med frø og plantedeler fra invaderende plantearter er en kilde til spredning av uønsket vegetasjon. Generelt bør ikke jordmasser som er infisert med frø, røtter eller andre underjordiske plantedeler benyttes som innblanding i anleggsjord Jord som fjernes fra områder med fremmede invaderende arter skal behandles som spesialavfall. Videre deponi eller bruk er avhengig av planteartens konkurransekraft. Infisert jord må enten (avhengig av hvilke plantearter jorda er infisert med): deponeres i varig deponi og ikke brukes som vekstmasser benyttes som undergrunnsjord brukes som toppmasser der det skal anlegges plen som slås jevnlig gjennom hele vekstsesongen NB! Unntak for jord infisert med de store slirekneartene. Den bør deponeres på 5 meters dyp og pakkes inn i duk og dekkes med rene masser Parkslirekne Jord infisert med de store parkslirekne bør deponeres på 5 meters dyp og pakkes inn i duk og dekkes med rene masser 14

15 5. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering Planter skal være merket når de selges. Produsenter, importører og forhandlere må sørge for korrekt merking av plantene med botanisk navn og eventuelt sortsnavn. Planter skal være merket i henhold til Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Fra forskriften: Planter til ervervsmessig dyrkning (for eksempel til grøntanlegg): alle kolli skal ved omsetning være merket med: Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos Mattilsynet Botanisk navn, evt. sortsnavn Løpenummer, for eksempel partinummer, ukenummer Planter som frambys for salg til forbruker skal være merket med: Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos Mattilsynet Botanisk navn, evt. sortsnavn Kontroller at du får det du har bestilt, og at ikke andre arter følger med planta du har kjøpt. Se merkekravene og hele forskriften: Merkekrav for plantemateriale som skal omsettes: mattilsynet.no/planter/plantehelse/produksjon_omsetning/ merkekrav_for_plantemateriale_som_skal_omsettes_35735 Hele forskriften: sf/sf html 15

16 6. Finn fram til gode alternative planter Planteskoler og hagesentre skal ha kunnskap om hvilke planter som kan opptre invaderende, og fjerne dem fra sitt sortiment. I stedet bør de finne fram egnete erstatninger. Egnete erstatninger kan være planter som er sterile eller som ikke har egenskaper som gjør dem invaderende. Det kan være planter fra en annen slekt, men med tilsvarende vekst og prydverdi som den ikke ønskede plante. Alternativet skal være ikke-invaderende. Husk at erstatningsplanter kan være invaderende i andre geografiske områder, og at man må vurdere kundens behov og miljøet der det skal plantes. 16

17 7. Del og spre kunnskap om invaderende fremmede planter og bekjempelse av dem Alle som har kjennskap til invaderende plantearter skal informere og dele kunnskapen med flest mulig. Fagfolk, hagesentre og planteskoler skal vite hvilke planter som har evne til å bli invaderende. Kjempebjønnkjeks 17

18 Aktuell lovgivning og faglitteratur Bernkonvensjonen - Konvensjonen om bevaring av europeisk vilt og naturlige habitater konvensjonens formål er å sikre bevaring av vill flora og fauna. Dette innebærer en spesiell omsorg for planter og dyr som er i fare for å utryddes, samt å forplikte medlemmene til å føre streng kontroll med innføring av fremmede arter i europeisk natur. Naturmangfoldsloven (Lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold, NML) har erstattet naturvernloven og omfatter alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Naturmangfoldloven stiller krav om, jf 6, at enhver skal opptre aktsomt for å unngå skade på naturmangfoldet. Kapittel 4 i naturmangfoldloven regulerer innføring og utsetting av fremmede organismer, altså introduserte arter planter og/ eller dyr. Kapittel 4 Fremmede organismer trer først i kraft når forskrift er vedtatt. Norsk svarteliste 2007 inneholder økologiske risikovurderinger av fremmede arter. De fleste planter som er risikovurdert er anerkjente ugras. Spesielt tre plantearter på liste over Arter som utgjør høy risiko for stedegent biologisk mangfold, grøntanleggsplantene lupin Lupinus polyphyllos, rynkerose Rosa rugosa og platanlønn Acer pseudoplatanus startet diskusjoner i grøntanleggssektoren. Publikasjonen Code of conduct (Europarådet 2009) inneholder en introduksjon til temaet invaderende plantearter og de trusler disse kan utgjøre for stedegent biologisk mangfold. Samtidig presenterer de 12 frivillige retningslinjer (Code of conduct) for den europeiske grøntanleggssektoren. 18

19 Definisjoner art - se fremmede arter fremmede arter arter, underarter eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg (Fra Norsk svarteliste 2007). Omtrent halvparten av planteartene i den norske floraen er fremmede, dvs. de har kommet hit ved hjelp av menneskelig aktivitet. Dette omfatter de fleste kulturplantene våre generasjonstid tida det tar fra et frø blir til plante som setter spiredyktige frø herdighet eller hardførhet, plantenes toleranse for lave temperaturer, varierende temperatur og ulike stressbelastninger hjemlig art arter som forekommer naturlig i et område, og dermed ikke har blitt introdusert av mennesker, tilsiktet eller utilsiktet invaderende arter plante- eller dyrearter som er innført i et område hvor de kan fortrenge eller konkurrere med andre arter, og på den måten forrykke den økologiske balansen mellom artene på stedet. Noen plantearter står på lister over arter som utgjør høy risiko for negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Vi må være spesielt aktsomme for unngå videre spredning av disse artene. Men også andre fremmede plantearter kan på sikt bli invaderende og lett spre seg til nye voksesteder latensperiode - tiden fra en plante introduseres til arten er i spredning lignoser flerårige planter med vedaktig stamme og greiner naturaliserte arter arter som reproduserer uten hjelp av mennesker og som danner selvfornyende bestander naturlige fiender - skadedyr og sykdommer som en plante utsettes for på sitt opprinnelige voksested pollinatorer vektor for overføring av pollen, for eksempel insekter regenerering av skader naturlig reparasjon av skader på for eksempel lignoser stedegent biologisk mangfold summen av stedegne arter, genetisk mangfold og naturlige habitater eller økosystemer på stedet takson et utvalg organismer som skiller seg tydelig fra andre grupper eller utvalg, brukes i biologisk systematikk ugras i vid forstand planter som vokser på steder de er uønsket. Også hageplanter kan opptre som ugras når de spres fra området hvor de opprinnelig var plantet vegetativ spredning planter som sprer seg ved rotutløpere, stengelutløpere, senkere eller som kan gro fra avkuttede deler (for eksempel hageavfall) 19

20 Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Schweigaards g. 34 F, 0191 OSLO T: M: Abonner på FAGUS Rådgivning - oppdatert og sikker kunnskap - still spørsmål til fagfolk - få svar mens du jobber videre