Forskrift om fremmede organismer

Transkript

1 Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging av Konvensjonen om biologisk mangfold, artikkel 8h, og Havrettskonvensjonen Et heldekkende regelverk for innførsel og utsetting av fremmede organismer: Felles regler for å hindre at fremmede organismer forårsaker skade på norsk natur Kapitlet trådt i kraft for utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål og ballastvann Foto: 1

2 Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel og utsetting, og forhindre utilsiktet spredning av fremmede organismer Krav til aktsomhet Hovedregel: Krav om tillatelse ved innførsel og utsetting noen unntak Tillatelse kan ikke gis hvis det er grunn til å anta vesentlige uheldige følger for biologisk mangfold (absolutt skranke) Adgang til å fastsette forbud mot innførsel, utsetting og omsetning Endringer i naturmangfoldlovens kap IV vedtatt i juni 2014 Klarere hjemmel for forbudsliste mot utsetting Mulighet til å forby omsetning Ikke søknadsplikt ved utplanting for private hageeiere Mulighet til å unnta grupper av organismer fra krav om tillatelse ved innførsel og utsetting Klarere hjemmel til å kreve melding Foto: Eli Fremstad 2

3 Forskrift fremmede organismer høring 2014 Regulerer svært mange ulike artsgrupper og bruksområder Virkemidler legger til rette for å kunne regulere på en måte som står i forhold til den risikoen artene og bruksområdene representerer Generelt om høringsinnspillene Ca 90 innspill 13 statlig forvaltning inkl. departement 11 FM og 12 kommuner 7 forskningsinstitusjoner 31 interesseorg. og bransjeforbund EU-kommisjonen og ESA (USA har fått utsatt frist) Over 120 sider bare fra grøntanleggsbransjen Sammenskriving av høringsinnspill på 177 sider per 21. nov. Foto: Eli Fremstad 3

4 Innførsel av organismer Forskriftens vedlegg 1: Organismer som det er forbudt å innføre (amerikahummer, vasspest) Forskriftens vedlegg 2: Organismer som kan innføres uten tillatelse (bla. kanin, mink, kanarifugl, papegøyer, mange virvelløse dyr som edderkopper, meitemarkarter mm) Forskriftens vedlegg 3: Organismer som likevel krever tillatelse eller melding Utsetting av fremmede organismer (1) Utgangspunkt: krav om tillatelse for utsetting av alle fremmede organismer Fremmede organismer er organismer som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet. Utsetting omfatter bevisst utsetting i miljøet samt utsetting i innesluttet system der rømming ikke er utelukket Foto: 4

5 Utsetting av fremmede organismer (2) Unntak fra krav om tillatelse : 1. Arter som er unntatt fra forskriftens virkeområde, bla mange husdyr 2. 3.Landlevende planter i private hager, i parkanlegg og andre dyrkede områder samt i transport- og næringsutbyggingsområder (hvis det ikke medfører risiko). 4. Biologiske plantevernmidler, norske treslag, akvakulturorganismer, mikroorganismer 5.Arter oppført i vedlegg V: organismer som kan settes ut uten tillatelse. (bla. gullfisk og koikarpe i hagedam, europeisk honningbie, meitemarkarter etc, eple, rips, matgressløk) Forbud: Arter oppført i vedlegg IV: organismer som det er forbudt å sette ut og omsette (36 arter landlevende planter) Nærmere om forbud mot utsetting og omsetning Kriterier for oppføring på forbudsliste: -Kun landlevende planter -Svært høy økologisk risiko i Svartelista eller tilsvarende (k.1). -Risikoen må foreligge i en betydelig andel av det geografiske området planten kan settes ut, eller en betydelig andel av antall utsettinger må utgjøre risiko (k.3). -Pågående hyppig spredning fra private hager (unntak for nylig introduserte planter) (k.2+4). -Konsekvensene av et forbud må ikke være urimelige (k.5) -Ikke forbudt etter annet regelverk (k.6) 5

6 Blåleddved (Lonicera caerula) Oppfyller kriterium 1-6. Kriterium 1: planten er vurdert i SE kategori Kriterium 2: planten har en pågående spredning fra hager Kriterium 3: arten er vurdert av Artsdatabanken til å påvirke truede arter og nøkkelarter og naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Naturtypen finnes i syv fylker som huser halvparten av landets innbyggere. Kriterium 4: planten spres fra private hager tallrike ganger per år. Kriterium 5: Ikke urimelig med forbud Kriterium 6: Ikke forbud etter annet regelverk Forbud Parkgulltvetann (Lamiastrum galeobdolon ssp. galebdolon) Oppfyller kriterium 1-2. Kriterium 1: planten er vurdert i SE kategori Kriterium 2: planten har en pågående spredning fra hager Kriterium 3: arten er vurdert av Artsdatabanken til å påvirke naturlig forekommende arter ved at den kan overføre genetisk materiale til skoggulltvetann. Skoggulltvetann finnes sannsynligvis bare på Skøyen. Kravet til omfang av risiko er ikke oppfylt. Ikke forbud 6

7 Forskriftens krav til stedegenhet Utsetting av landplanter i «naturen» krever alltid tillatelse hvis man ikke benytter planter som finnes naturlig på stedet (f.eks. veirødsvingel og finnmarksreverumpe utenfor naturlig utbredelsesområde krever tillatelse). Utsetting av landplanter i parker o.l. som ikke finnes naturlig på stedet krever tillatelse dersom de kan påregnes å spre seg og medføre risiko. Innspill fra høringen del I Viktig at norsk stedegent materiale benyttes til revegetering i utmark (Norsk genressurssenter). Anbefaler at ECONADAs frøoverføringssoner benyttes som utgangspunkt (Norsk genressurssenter, Bioforsk Midt-Norge). Vanskelig å leve opp til bestemmelsen da stedegent frømateriale er vanskelig tilgjengelig. Viktig at forskriften retter fokus på opplæring og tilrettelegging for produksjon av stedegne frøblandinger (Avinor). 7

8 Innspill fra høringen del II Krav til stedegenhet strengt formulert, vil skape et stort byråkrati (Standard Norge, NGF, Stiftelsen det norske arboret). Forslaget vil påvirke norsk produksjon negativt (NGF, Stiftelsen det norske arboret, E-plant Norge SA, Rambøll). Ressurskrevende å dokumentere at planten innehar en genetisk variasjon som er tilsvarende den som finnes «naturlig på stedet» (Rambøll). Innspill fra høringen del III Stiller spørsmål til hvordan usikkerhet i hvor vidt en plante er stedegen eller ikke skal håndteres (Stiftelsen det norske arboret). Ikke mulig for norske planteskoler å produsere et sortiment på bestandsnivå (NGF, E-plant Norge SA). Norske planter må unntas krav om utsettingstillatelse (NGF). 8

9 Krav til aktsomhet mv Den som er ansvarlig for innførsel, utsetting eller omsetting av organismer, eller som iverksetter tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet, skal opptre aktsomt, herunder: ha kunnskap om risiko for uheldige følger for biologisk mangfold treffe forebyggende tiltak Tiltaks og varslingsplikt ( 19) Krav om å informere ansatte og mottakere ( 20) Krav til oppbevaring/emballering ( 21) Krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer ( 22) Krav om skriftlig miljørisikovurdering ( 23) Krav om tiltak mot vektorer/spredningsveier ( 24) Aktsomhetsplikten 9