Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge"

Transkript

1

2 Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold

3 Objektiv og etterprøvbar! Kvantitative kriterier (IUCN) Detaljerte retningslinjer (IUCN) Database gir konsistent bruk av kriterier Vurderingene begrunnes Kunnskapsgrunnlaget dokumenteres Innsyn i foreløpige vurderinger

4 Antall individ Hvorfor blir arter truet? 1. Nedgang i populasjonen 2. Liten populasjon eller lite areal 3. Kombinasjon av 1 og 2 Tid ->

5 Hva avgjør kategorien? 1. Hvor rask er nedgangen? Nær truet 2. Hvor liten er populasjonen eller arealet? 40 Sårbar 3. Summen av 1 og 2 Kritisk truet 20 Sterkt truet Forekomstareal + nedgang og fragmentert Km

6 Faktorer som forverrer situasjonen Tre tilleggsfaktorer kan legge stein til byrden: 1. Fragmentering - små og isolerte delpopulasjoner 2. Ekstreme fluktuasjoner 3. Potensiell trussel mot lokaliteter Fragmentering:

7 Arne List CC BY-SA 2.0 Innvandring fra naboland Signifikant innvandring fra naboland kan gi lavere risiko for utdøing Det må finnes ledige habitat Kategorien nedgraderes Eks: lappugle CR -> VU

8 21 % av vurderte arter er på Rødlista 2355 (11 %)

9 Størst andel truete arter

10 Hvor finnes de truete artene? Tyngdepunkt av trua arter i sørøst Stor variasjon i sjeldne livsmiljø Høyt mangfold av varmekrevende arter Stort press på areal

11 Antall truete arter fordelt på naturtype Is og breforland Marint Åker Fjell Fjæresone Flomsone Ferskvann Sterkt endret mark Våtmark 2 % Reflekterer mangel på kunnskap om mange marine artsgrupper Kyst Berg og grunnlendt Kulturmark Skog 18 % 24 % 48 %

12 av 10 trua arter påvirkes negativt av arealendring Arealendringer Forurensing Høsting Fremmede arter Klimatiske endringer Andre og ukjent

13 Klimaendringer gjør seg mest gjeldende på fjellet Klimaendring: 87 truete arter (økning fra 61 arter i 2010) Flest karplanter (27 arter), moser (20 arter) og lav (14 arter) 50 % lever på fjellet Arter i snøleier, for eksempel bresotmose LC Arter sårbare for gjengroing NT

14 Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Endringer fra arter har fått endret kategori (Norge) 345 arter får høyere kategori 723 arter får lavere kategori

15 Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Arter som får lavere kategori Lavere kategori Fugler Moser Tovinger Edderkoppdyr Lav Vepser Karplanter Biller Sommerfugler Sopper Antall arter

16 Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Høyere eller lavere kategori Høyere kategori Lavere kategori Fugler Moser Tovinger Edderkoppdyr Lav Vepser Karplanter Biller Sommerfugler Sopper Antall arter

17 Hvordan tolke endringene Hvordan tolke endringer fra LC Mye ny kunnskap, endring i kategori betyr ikke nødvendigvis endret situasjon Lavere kategori: ikke nødvendigvis en bedring! Storsalamander Strykmose Dag Dolmen CC BY 4.0

18 Per Harald Olsen CC BY-SA 3.0 Sebastian Descamps CC BY 4.0 Hvordan tolke endringene Man må se på årsaken til at artene er rødlistet: kriteriene Lakrismjeltblåvinge Lomvi Ærfugl Vladimir Kononenko CC BY-NC-SA 3.0

19 Havforskningsinstituttet CC BY 4.0 Tyco Anker-Nilssen CC BY 4.0 Olga Hilmo (CC BY 4.0) Store populasjoner i nedgang 7 % av de truete artene: >30 % nedgang i løpet av artens 3 siste generasjoner (minimum 10 år) Fisker: 100 % Fugler: 26 % Karplanter 22 % Ål Krykkje Alm

20 Per Harald Olsen CC BY-SA 3.0 Robert T. Barett Tromsø Museum CC BY 4.0 Erlend Haarberg CC BY-NC 3.0 Nye på Rødlista! Stor bestandsnedgang, >15 % i løpet av artens 3 generasjoner

21 Småvilt på Rødlista Art Hare (ny) Lirype (ny) Fjellrype (ny) Ærfugl (ny) Svartand C1 Kategori NT NT NT NT NT Svartand: individ, > 10 % nedgang siste 12 år. Stor lokal variasjon. Trolig en forskyving nordover og oppover (fjellet)

22 Lirype og fjellrype rødlistet for første Hjortedyr gang Generalist-rovdyr Jaktfalk Forvaltning Klima Planter Ryper Insekter Spesialist-rovdyr Smågnagere

23 Rype Totalt antall ryper Kilde: ne Beregnet dagsutbytte Sør-Norge Stor variasjon Liten variasjon Hjeljord 2015 Ryper før og nå.

24 Endringer på Røros fra 1936 Brannegga 1936 til 2012

25 Endringer på Røros fra 1936 Brannegga 2012 til 2012

26 Hare 88 % nedgang fra % nedgang siste 10 år Langsiktig trend som også er observert i Sverige (LC) og Finland (NT) Usikkert hvor godt jaktstatistikken reflekterer reel endring. Konklusjon: nær truet (NT)

27 Rødrev og kråke Kråke Foto: Rev: Aslaug Viken CC BY 4.0, kråke: Arnstein Rønning CC BY-SA 3.0 via Wikimedia

28 Laks (15 år) Estimert lakseinnsig % over 15 år Årlige estimater Snitt siste fire år -30 % over 12 år -21 % over 10 år 0 % over 15 år År

29 Rødlistet - hva så? Dette er et spørsmål som de som har ansvar for arealbruk, arealforvaltning og artsforvaltning må besvare! Artsdatabanken fokuserer på følgende: Å tilrettelegg relevant kunnskap. Dokumentasjon av vurderingen Informasjon om habitatbruk. Informasjon om påvirkningsfaktorer. Mer kunnskap om geografisk fordeling. Foto: Jan Over Gjershaug CC BY 4.0

30 Risiko for utdøing Internasjonalt perspektiv Rødlistet - hva så? Biologiske faktorer Lovverk Gjennomførbarhet Vekting av faktorer Forvaltningsprioritet Økonomiske faktorer Andre faktorer (sosiale preferanser, historiske, institusjonelle, etc.)

31 Rødrev Foto: Peter Trimming (CC BY 2.0) Takk for oppmerksomheten!

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust

Artsdatabanken og rødlista. Naturdatas viltkonferanse Stjørdal Ivar Myklebust Artsdatabanken og rødlista Naturdatas viltkonferanse Stjørdal 061115 Ivar Myklebust Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak,

Detaljer

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen

Artsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger

Detaljer

Hva sier den nye rødlista?

Hva sier den nye rødlista? Hva sier den nye rødlista? Ivar Myklebust, Artsdatabanken Konferansen Skog og Tre Gardermoen, 01.06.11 Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Kort om Artsdatabanken Squamarina scopulorum

Detaljer

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken

Detaljer

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen Gardermoen, 10. oktober 2012. Snorre Henriksen Disposisjon Rødlista for arter Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger Rødlista

Detaljer

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015 Rødlista og ryper John Atle Kålås, Artsdatabanken Røros 18. mars 2015 Hva skal jeg snakke om Hva er en rødliste Hva vet vi om bestandsendringer for rypene Bestandsendringer for fugler i fjellet Men først

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

Rødlista for arter Et innblikk i metode og resultat

Rødlista for arter Et innblikk i metode og resultat Rødlista for arter 201 5 Et innblikk i metode og resultat Rødlista for arter 2015 Et innblikk i metode og resultat Rødlista for arter 2015 er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med 24 ekspertkomiteer.

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard

Detaljer

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper: Del 1. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper: Del 1 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA NINAs tjenester Forskning og utredning Miljøovervåking Rådgivning og evaluering Dialog og kommunikasjon Innhold Del 1 1. Bestandssituasjon 2. Hvorfor?

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013

Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 SABIMA kartleggingsnotat 9-2013 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Reidun Braathen Side 1 av 6 Kartleggingstur til Berga, Rissa kommune 1. juni 2013 Det

Detaljer

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker

Detaljer

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon

Rødlista Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon Rødlista 2015 Påvirkningsfaktorer Fylkesliste Andel av europeisk bestand Støtteinformasjon Påvirkningsfaktorer Noe som påvirker arten negativt, eller forhindrer vekst (jakt på ulv) Vanligvis menneskeskapt

Detaljer

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn

Detaljplan/Regulering. UVB Vestfoldbanen. Grunn Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 26. januar 2012 00 Notat 26.01.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 "

Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 Artsdatabanken, Svartelista, risikovurderinger og publikasjonen "Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 " Møte om Svartelista arr. av FAGUS og NLA 24. oktober 2012 Toril Loennechen Moen Tema

Detaljer

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kunnskap nytter De viktige rødlistene og forståelsen av disse Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001. Formelt

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015. www.artsdatabanken.no. Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0

Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015. www.artsdatabanken.no. Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0 Veileder til rødlistevurdering for: Norsk rødliste for arter 2015 www.artsdatabanken.no Foto: Frank Vassen, CC BY 2.0 Siteres som: Artsdatabanken 2014. Veileder til rødlistevurdering for Norsk rødliste

Detaljer

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,

Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder, Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg.

Artsdatabanken. Funndata på bok banksjefens tale! SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust. Hummeregg. Artsdatabanken Funndata på bok banksjefens tale! Hummeregg SABIMA-konferanse Leangkollen 19.03.2010 Ivar Myklebust Foto: Tora Bardal Foto: Geir Johnsen og Ingrid Salvesen Disposisjon Litt om Artsdatabanken

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Frode Ødegaard, NINA

Frode Ødegaard, NINA Frode Ødegaard, NINA Bier og humler er storpolitikk 25. mai 2015 13. mai 2013 7. mai 2014 Humleregistreringer i Norge 12000 Antall registreringer av humler i Artskart 2000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1880-89

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk

Detaljer

Frode Ødegaard, NINA

Frode Ødegaard, NINA Frode Ødegaard, NINA Kaffe (Costa Rica) Pollineres av bier fra skogen 20 % mer kaffe 1 km fra skogen bedre kvalitet (27 % færre dårlige bær) pollineringsverdien av skog (A og B) = $60,000/år (7% av gårdens

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Forvaltning av truga og sårbare artar i Sogn og Fjordane

Forvaltning av truga og sårbare artar i Sogn og Fjordane til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Forvaltning av truga og sårbare artar i Sogn og Fjordane Seniorrådgjevar Hermund Mjelstad Fylkesmannen, Miljøvernavdelinga Lirype: NT Kva er truga og sårbare

Detaljer

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson

Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Hvordan påvirker skogbruk naturmangfoldet i skog? Erik Framstad og Anne Sverdrup-Thygeson Skog er viktig for naturmangfoldet Skog dekker 38% av Norges areal Stor topografisk og klimatisk variasjon Mange

Detaljer

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet Føre-var-prinsippet Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet Miljørettslige prinsipper i naturmangfoldloven Ny veileder fra KLD Det gis mange eksempler på hvordan vurderingene kan gjøres Det gjøres klart

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017 Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017 Hvorfor ta vare på naturmangfoldet? Mennesket er avhengig av naturen for levering av økosystemtjenester

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan bruker NVE naturmangfoldloven for å sikre naturverdier? Øystein Grundt Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Ny naturmangfoldlov - NVE ønsker velkommen

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Artsdatabankens årsrapport for 2007

Artsdatabankens årsrapport for 2007 1 Artsdatabankens årsrapport for 2007 1. Styret Styret hadde i 2007 følgende sammensetning. *Karl Baadsvik, NINA, styreleder Øystein Wiig, Universitetet i Oslo *Arne Bjørge, Havforskningsinstituttet Dommasnes,

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap

Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Kantsonens betydning for biologisk mangfold i et jordbrukslandskap Ulrika Jansson Økolog Stiftelsen BioFokus Foto: Kim Abel Kantsonenes betydning Mangfold av arter Økosystemtjenester Viktig for vilt og

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken 17.06.2011 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier 2008-2009 (NINA/HI) Rødlisteprosess

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat

Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved

Detaljer

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften)

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) 26. juni 2009 Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) Bakgrunn: Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trer i kraft 1. juli

Detaljer

Genetiske ressurser for vill flora og fauna,

Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Genetiske ressurser for vill flora og fauna, Norsk Genressurssenter, 28.11.06 Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Foto: Torkild Bakken Foto: Håkon Holien Foto: Otto Frengen Foto: Sigmund Sivertsen

Detaljer

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold 1 Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold Trondheim okt. 2016. Bjørn Rangbru Epost: fmstbra@fylkesmannen.no 2 Hva kan Fylkesmannen bidra med i planleggingsfasen? 1. Fylkesmannen kan bidra

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Naturmangfold og Tromsdalen

Naturmangfold og Tromsdalen Naturmangfold og Tromsdalen Om begreper for naturverdi, hvem har utredet, hva er utredet, Tromsdalen i Kommunalt mangfoldperspektiv, direkte berørte naturverdier Trond Rian Begreper for naturmangfold Hvordan

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

Om økosystemer og økosystemtjenester

Om økosystemer og økosystemtjenester Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold

Detaljer

Naturforvaltning i sjø

Naturforvaltning i sjø Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

Forvaltningens behov for kunnskap

Forvaltningens behov for kunnskap Klima- og miljødepartementet Forvaltningens behov for kunnskap Kristin T. Teien, Oppstartmøte for nye MILJØFORSK-prosjekter, 20. september 2016. KLDs forskningsbehov Dokument lagt ut på regjeringen.no

Detaljer

Fjellreven tilbake i Junkeren

Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet

Detaljer

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365

Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 365 1950 2008 Salamanderdam Bekk Hus Vei Barskog Lauvskog Jorde Hogstflate Tenkt salamanderlandskap før og nå. Vi ser at landskapet blir fragmentert

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

Arealbruk i offentlege og private rom

Arealbruk i offentlege og private rom Miljøvernavdelingen Arealbruk i offentlege og private rom Innspillsmøte for nasjonal strategi for pollinerende insekter, 26. september 2016 Øystein Røsok, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fotos: Kjell Magne

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Jeløgata 2, gnr./bnr. 2/1250, Moss kommune har ingen registrerte sårbare eller trua arter i Artsdatabankens Artskart innenfor eiendomsgrensen.

Jeløgata 2, gnr./bnr. 2/1250, Moss kommune har ingen registrerte sårbare eller trua arter i Artsdatabankens Artskart innenfor eiendomsgrensen. Vedlegg Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan forekomster av sårbare eller trua arter eller verneverdige naturtyper, naturområder,

Detaljer

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av reguleringsplan for eiendommen til N. Rognvik på Gjøssøya iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført

Detaljer

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Fra bag-limit til rypebestandsmål Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk

Detaljer

NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011

NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011 NORSK RØDLISTE FOR NATURTYPER 2011 Redaktører Prosjektledelse Arild Lindgaard, Snorre Henriksen Arild Lindgaard Ekspertgrupper Se side 109 Databaseutvikling og håndtering Layout Tilrettelegging av figurer

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede

Detaljer

Klimaendringer - på land og i vann

Klimaendringer - på land og i vann Klimaendringer - på land og i vann Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 04.08. 2012 Klimatrussel og naturmangfoldtap er de største miljøutfordringene Det er vi mennesker som har skapt miljøproblemene Det er

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi

Bjørn Nordén Norsk institutt for naturforskning Venche Talgø Norsk institutt for bioøkonomi Leif Sundheim Norsk institutt for bioøkonomi Ekspertgr uppe ant. arter Fornavn Etternavn Institusjon/firma 1 Alger 2 Sopper Vivian Husa (leder) Havforskningsinstituttet Kjersti Sjøtun Universitetet i Bergen, Institutt for biologi Stein Fredriksen

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens

Detaljer

Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova

Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova Tore Larsen FMSF Krav til saksbehandling i Naturmangfaldlova Kapittel II, alminnelige bestemmelser om berekraftig bruk 6, generell aktsomhetsplikt: Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig

Detaljer