Naturindeks for Norge

Transkript

1 Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5

2 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2 Det finnes få verktøy som kan måle om vi er på rett vei mot dette målet Det er økt fokus på indikatorer for bærekraftig utvikling, herunder indikatorer for biologisk mangfold Naturutvikling trenger økt politisk oppmerksomhet dersom utviklingen skal endres Det som ikke måles når i liten grad gjennom til beslutningstakerne

3

4 Det er tillatt å ødelegge norsk natur!

5 Målet med Naturindeksen. Kortsiktig mål: Sammenfatte eksisterende lange tidsserier for bestandsutvikling, og finne totale trender 2. Overordnet mål: At trender i norsk natur skal få en sentral rolle i norsk politikkutvikling og dermed bidra til en bærekraftig utvikling

6 Hva er Naturindeksen? Aggregerte bestandsindekser for samlet bestandsutvikling Dyregrupper: Virveldyr og storkreps Periode: 97/75 og fram til i dag Naturindeksen består av en totalindeks og følgende tre delindekser: Marin indeks (for arter knyttet til hav og kyst) Terrestrisk indeks (for arter knyttet til land) Ferskvannsindeks (for arter knyttet til ferskvann og våtmark) Totalindeksen utgjør gjennomsnittet av delindeksene

7 Datagrunnlag Direktoratet for naturforvaltnings Metabase for lange tidsserier med mål for bestandsutvikling Jaktstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå Marine bestandsestimater ble innhentet fra: Havforskningsinstituttets Havets ressurser ICES (Det Internasjonale Havforskningsrådet) Dyregrupper: Virveldyr og store krepsdyr

8 Hva kjennetegner eksisterende tidsserier? Overvåking/registrering er oftest igangsatt på bakgrunn av: Ressurshensyn Sterk nedgang i bestand forskning på årsaker Overvåking av allerede trua arter Arter som er gjenstand for konflikt (eks. rovdyr, gjess, sel) Dataseriene domineres av: Fugl Pattedyr (jaktbart vilt og rovdyr) Fisk som høstes Seriene er ikke representative, men kan likevel gi verdifulle indikasjoner på langsiktige trender

9 Introduserte arter Tidsserier kortere enn fem år Overvintrende fugl Utelatte dataserier Småpattedyr (smågnagere og spissmus) Dataserier med kun sporadiske observasjoner (< obs. i gjennomsnitt) Dersom to tidsserier for samme art overlappet geografisk, ble kun den lengste/beste serien brukt Tidsserier som ikke ble vurdert som forsvarlig å bruke av ansvarlig fagperson/forsker Bestander oppgitt i relative tall

10 Arter fordelt på økosystemer Arter ble plassert under det hovedøkosystem de er mest avhengige av i løpet av den av tiden de oppholder seg i Norge Fordeling av arter på hovedøkosystemer: Hav og kyst: 42 arter (6 fisk, 2 fugl, 2 krepsdyr og 3 pattedyr) Land (skog, kulturlandskap og fjell): 85 arter (74 fugl, pattedyr) Ferskvann og våtmark: 38 arter (32 fugl, 5 fisk og krepsdyr)

11 Beregning av Naturindeksen Periode for beregning: 97 til 23 De ulike bestandstallene ble log- transformert før differanser mellom år ble utregnet Det ble så beregnet gjennomsnittlig endring for hver art (d t -verdier ) er ble så beregnet som følger: _ I t = I t- * dt Hver art ble vektet likt inn i hver av de tre underindeksene Hver av delindeksene ble vektet likt inn i totalindeksen For beregninger av gjennomsnittsverdier for totalindeks og delindekser, samt konfidensintervaller for disse, ble bootstrap metoden brukt (ved hjelp av programmet R)

12 Totalindeks,2,8,6,4, ,64

13 Marin indeks,4,2,8,6,4, ,7,2,8,6,4,2 Marine fisk Sjøfugl Marine krepsdyr,2,2,8,6,4, ,8,6,4,

14 Terrestrisk indeks 3 Hjortedyr 2,5 2,5, , Terrrestriske fugler 2,5 2,5,

15 Ferskvannsindeks,4,2 Ferskvannsfisk,8,6,4, ,47,4,2,8,6,4, Fugler knyttet til ferskvann og våtmark,2,8,6,4,

16 Noen trender fra Naturindeksen For marine fisk og krepsdyr er bestandene halvert siden 97. Tilstanden er kritisk for enkeltbestander av sjøfugl Hjortedyrbestandene er mangedoblet siden 97 Terrestriske fugler viser store variasjoner, men totalt sett ikke nedgang Fugl knyttet til ferskvann og våtmark har trolig hatt stor nedgang, men datagrunnlaget er varierende Ferskvannsfisk har hatt nedgang fram til midten av 98- tallet, men har så vokst igjen

17 Hva kan Naturindeksen bidra til? Få økt oppmerksomhet rundt langsiktige naturtrender, og trusler/utfordringer i de ulike økosystemer Medvirke til at det settes inn tilstrekkelige tiltak for å snu ev. negative trender Skaffe økt forståelse for hva tap av biologisk mangfold innebærer Medvirke til økt forståelse for at kunnskap og verdsetting av natur er viktig Medvirke til et kraftig økonomisk løft til kartlegging og overvåking

18 Videreutvikling av Naturindeksen Bedret og representativt datagrunnlag, tilføre flere dataserier Forbedringer mht. inndeling av arter i økosystemer Forbedringer i metode Vekting av dataserier Utvalg av kun gode indikatorarter Forbedring av kriterier for utvalg Videreutvikling av metode eller bruk av annen metode F. eks. ta utgangspunkt i gjennomsnittsverdi i serien Vurdere bruk av annen statistisk programvare

19 Visjoner for norsk overvåking av biologisk mangfold Overvåkingsresultater bør sammenfattes, og trender bør være enkelt tilgjengelig for alle Alle lange tidsserier som samles inn i prosjekter støttet av offentlige midler og i KU bør rapporteres inn til ansvarlig fagmyndighet Representative overvåkingsnettverk bør opprettes i mangelfullt overvåkede områder/naturtyper Kartlegging av mangelfullt kartlagte grupper Kartlegging og overvåking må bygge på faglige kriterier og langsiktige planer for overvåkingen Kraftig økonomisk løft til kartlegging og overvåking!