Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
|
|
- Helene Øverland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
2 Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking som et av aktuelle oppfølgingstiltak Det er ulike fylkesmenn og Miljødirektoratet som er ansvarlige for de enkelte handlingsplanene Ulike konsulenter utreder det faglige grunnlaget for handlingsplanene Det er fare for at forslagene til opplegg for overvåking av de aktuelle artene og naturtypene ikke blir harmonisert eller tilpasset best mulig kunnskap på feltet Miljødirektoratet har derfor støttet et prosjekt i NINA for å få sammenstilt faglige anbefalinger for overvåkingsopplegg og metoder for de aktuelle artene og naturtypene
3 Utredning av overvåkingsopplegg for HP arter og naturtyper
4 Mål for utredningen: Utvikle et generelt rammeverk for overvåking av UN og PA Rammeverket skal gi veiledning om hvordan hensiktsmessige overvåkingsopplegg kan utvikles for de aktuelle artene og naturtypene
5 Spesielt skal utredningen: Identifisere fellestrekk i egenskaper og karakteristika ved handlingsplanarter og naturtyper Identifisere og systematisere problemstillinger, inkludert overvåkingens formål Anbefale hva som er aktuelle overvåkingsstrategier og opplegg, inkludert prinsipper for hvordan områder for overvåking skal velges ut Gi en oversikt over etablert og egnet overvåkingsmetodikk samt frekvens (tid og rom) for å få sikre nok resultater til å gjennomføre tiltak Sammenstille anbefalinger for de ulike typene av handlingsplanarter og naturtyper
6 Utgangspunkt i faggrunnlagene og HP Totalt Arter kransalger 1 1 sopp lav moser karplanter karplanter+insekter invertebrater insekter fisk amfibier 2 2 fugler pattedyr 2 2 Naturtyper kulturmark åpent lavland 3 3 skog/kulturmark 1 1 skog myr/våtmark vassdrag marint geologisk 1 1 Sum
7 Mål og mening med overvåkingen Spesifikk målsetting for overvåkingen: hensikten med overvåkingen hva ønsker man å oppdage hvilke variabler skal man bruke for å måle eller observere dette? Klar modell for det systemet som overvåkes: hva er de sentrale elementene og påvirkningsfaktorene i systemet hvilke av disse må overvåkingen dekke? Godt statistisk design på overvåkingen: hvordan skal innsamlingen av observasjoner foregå i tid og rom slik at man kan trekke holdbare slutninger med spesifisert sikkerhet?
8 To hovedtilnærminger Basisovervåking: systematisk, gjentatt observasjon/måling av overvåkingsindikatorer dokumentere status og ev. endringer i tid og rom utvikle hypoteser om mulige årsaker til observerte mønstre Effektstudier/overvåking: teste spesifikke hypoteser etterprøve effekter av spesifikke påvirkningsfaktorer evaluere effekter av gitte forvaltningstiltak eller oppnåelse av forvaltningsmål
9 Typer datainnsamlingsmetoder Arealdekkende datainnsamling, totalkartlegging Arealrepresentativ datainnsamling Sannsynlighetsbasert datainnsamling Gradientbasert datainnsamling Selektiv datainnsamling Spesialutvalg Definisjonsområdet= det geografiske området som overvåkingsresultatene skal gjelde for
10 Ulike typer datainnsamlingsmetoder Kunnskapsbehov Stedfestet naturinformasjon Kvalitetssikret kunnskap om status/endringer Innsikt i komplekse økosystemers struktur etc Uttesting av forvaltningstiltak Evaluering av måloppnåelse Datainnsamlingsmetode 1) Selektiv 2) Sannsynlighetsbasert 1) Arealdekkende, totalkartlegging 1) Arealrepresentativ 1) Sannsynlighetsbasert 2) Gradientbasert 2) Spesialutvalg 1) Gradientbasert 2) Spesialutvalg 1) Spesialutvalg 2) Arealdekkende, totalkartlegging Metoder som er mest (1) og nest mest egnet (2)
11 Oversikt over formål for overvåking for handlingsplanarter Arter Utbredelse Nasjonal bestand Lokal bestand Tilstand Spredning, trekk Effekt av tiltak, påvirkning Totalt Kransalger 1 Sopp Lav Moser Karplanter Invertebrater Insekter Fisk Amfibier Fugler Pattedyr Sum arter
12 Oversikt over formål for overvåking for naturtyper Naturtyper Utbredelse Nasjonal bestand Lokal bestand Tilstand Spredning, trekk Effekt av tiltak, påvirkning Totalt Kulturmark Åpent lavland Skog/kulturma rk Skog Myr/våtmark Vassdrag Marint 2 Geologi 1 Sum naturtyper
13 Aktuelle overvåkingsindikatorer Arters bestandsnivå, tilstand og livsmiljø: Størrelsen på bestanden Geografisk utbredelse Tilstanden til bestanden Informasjon om artens livsmiljø (habitat) Naturtypers mengde og tilstand: Mengden av bestanden av naturtypen Geografisk utbredelse Tilstanden til forekomstene
14 Aktuelle påvirkningsfaktorer og indikatorer: Skogbruk, skogplanting, treslagsskifte, skogbrannbekjempelse Intensivt jordbruk, nydyrking Gjengroing Infrastrukturutbygging, nedbygging, massetak Vassdragsregulering, drenering Slitasje, tråkk Forstyrrelse Klimaendringer Forsuring Eutrofiering, overgjødsling Annen forurensing, miljøgifter Fremmede arter, konkurranse, predasjon Etterstrebelse, jakt, innsamling
15 Indikatorer Effekter av forvaltningstiltak (skjøtsel, biotopforbedring): Indikatorer knyttet til type og omfang av innsats for de respektive tiltakene Viktig å velge indikatorer og overvåkingsopplegg som gjør det mulig å trekke sikrest mulige konklusjoner Evaluering av måloppnåelse: Samme type indikatorer som for basisovervåking: mengde eller bestandsnivå og tilstand for de aktuelle artene og naturtypene tilstand, i form av artsinnhold, fysiske eller kjemiske forhold
16 Avgrensing av definisjonsområdet Definisjonsområdet vil i utgangspunktet være hele landet Den faktiske utbredelsen av arten eller naturtypen kan være avgrenset til visse geografiske regioner eller områder med spesielle naturforhold Vi har aldri fullstendig oversikt over dagens utbredelse av aktuelle arter og naturtyper Vi vet ikke hvordan disse kan komme til å endre utbredelse i framtida Velge et definisjonsområde som er noe større enn dagens kunnskap om forekomstenes utbredelse skulle tilsi Definisjonsområdet bør omfatte alle områder som tilfredsstiller artens eller naturtypens kjente miljøkrav Definisjonsområdet bør avgrenses på en praktisk måte, knyttet til geografiske enheter og miljøgradienter på regional romlig skala, slik at definisjonsområdet blir passe stort og helhetlig
17 Regional utbredelse av handlingsplanarter og naturtyper Antall kommuner med forekomst av arter Naturtyper Utbredelse >100 totalt totalt Hele landet Kysten, ev. + vassdrag, lavland Vassdrag, hele landet Sør-Midt-Nord-Norge Sør-Norge SØ-Norge, Vestlandet, Midt Norge SØ-Norge SØ-SV-Norge kysten SØ-SV Indre Østlandet, Midt-Norge, Troms Kysten Vestlandet-Midt/Nord Norge Nord-Vestlandet, Midt-Norge Troms-Finnmark Arktisk-alpint 2 2 Sum
18 Identifikasjon, oppdagbarhet, lokalisering og avgrensning arter Arter identifikasjon oppdagbarhet lokalisering/avgrensing lett middels vansk. lett middels vansk. lett middels vansk. ikke vurdert totalt Kransalger 1 1 Sopp Lav Moser Karplanter Invertebrat er Insekter Fisk Amfibier Fugler Pattedyr Sum
19 Identifikasjon, oppdagbarhet, lokalisering og avgrensning naturtyper Naturtyper identifikasjon oppdagbarhet lokalisering/avgrensing lett middels vansk. lett middels vansk. lett middels vansk. ikke vurdert totalt Kulturmark Åpent lavland Skog/kulturmark Skog Myr/våtmark Vassdrag Marint 2 2 Geologi 1 1 Sum
20 Fordeling av handlingsplanarter på hovednaturtyper Kulturmark Åpent Strand Kyst Skog våtmark tundra drag Marint Geologi Totalt Myr- Fjell, Vass- Sopp Lav 8 8 Moser Karplanter Invertebrater Insekter Fisk 2 2 Amfibier 2 2 Fugler Pattedyr 1 1 Arter Naturtyper 4, , Totalt 22, ,
21 Strategi for overvåking av handlingsplanarter og naturtyper Spesifikasjon av målene Spesifikasjon av definisjonsområdet Valg av indikatorer Utvalg av overvåkingslokaliteter Spesifikasjon av hvor ofte datainnsamlingen skal gjentas Prosedyre for datainnsamling fra hver overvåkingslokalitet: enheter for datainnsamling innen lokaliteten, varighet av én overvåkingsperiode, hvordan indikatorene skal observeres eller måles, spesifikasjon av ev. observasjoner/målinger av tilknyttete miljøvariabler og hvordan disse skal observeres/måles Spesifikasjon av hvordan overvåkingsresultatene skal analyseres
22 Naturovervåkingsportalen NATO
23 PA og UN utvikling av registreringsskjema 8 prioriterte artene med egen forskrift Dragehode Dverggås Elvesandjeger Eremitt Honningblom Klippeblåvinge Rød skogfrue Svarthalespove 5 utvalgte naturtypene som har passert statsråd Slåttemark Slåttemyr Kalksjøer Kalklindeskog Hule eiker
24 TAKK!
Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN
Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner Reidar Hindrum, DN Generelt Foreløpig er det 1. prioritet å kartlegge utbredelsen av HP artene, overvåking (OV) kommer i neste omgang for de fleste
DetaljerKartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
DetaljerNasjonal handlingsplan for hubro
Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling
DetaljerOvervåking av handlingsplanarter og -naturtyper
971 Overvåking av handlingsplanarter og -naturtyper Kriterier for valg av overvåkingsopplegg Erik Framstad NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere
DetaljerNaturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF
Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor
DetaljerUtvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre
Utvalde naturtypar Utvalde naturtypar pr. november 2014 Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre Tilskotsordning for utvalde naturtypar, 2014 Slåttemark inkludert lauveng Slåttemyr Kalksjøar
DetaljerKartlegging og overvåking av fremmede arter
Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,
DetaljerHandlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes
Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter Jarl Koksvik (DN), Værnes 10.01.2012 Handlingsplanen En av de første handlingsplanene for arter Bakgrunn Som ledd i å stoppe tapet av
DetaljerDragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking. Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp
Dragehode i NINA pågående arbeid og tanker om overvåking Marianne Evju, Olav Skarpaas & Odd Stabbetorp Seminar hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 3.11.2016 Innledning Flere prosjekter Handlingsplan +
DetaljerHandlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen
Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store
DetaljerDet mest grunnleggende om naturmangfoldloven
Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet
DetaljerNye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess
Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,
DetaljerSide 1 / 271
Truede arter Innholdsfortegnelse 1) Prioriterte arter 2) Fjellrev 3) Edelkreps 4) Hovedtyper av trusler med eksempler 5) Elvesandjeger 6) Rød skogfrue http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/truede-arter/
DetaljerNaturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa
Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går
DetaljerHvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerHvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
DetaljerUtvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013
Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen
DetaljerUtvalde naturtypar og prioriterte artar
Utvalde naturtypar og prioriterte artar Magnus Johan Steinsvåg Miljøvern - og klimaavdelinga Alle foto M.J.S. om ingen andre er nemnt Kurs i naturmangfaldlova, Bergen 12. november 2013 1 Betre forvalting
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerOppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål
DetaljerNaturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen
Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven
Detaljer1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art.
Vedlegg 1 Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24, 62 og 77. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Dragehode
DetaljerMiljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017
Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer
DetaljerSeniorrådgiver Morten Gluva
Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold Seniorrådgiver Morten Gluva R5, 14.11.2012 1 Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold 21.11.2012 Nasjonalt mål - stanse tapet av truet
DetaljerGeir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter
Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:
DetaljerUtvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark
Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk
DetaljerPrioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
DetaljerForvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN
Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for
DetaljerVedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art
Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerNaturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum
Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning
DetaljerUtvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft
Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som
DetaljerFagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder
Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder Natur for livet (Medl. St. 14 2015-2016) Økosystemene skal ha god tilstand og de skal
DetaljerForelesning i miljørett
Forelesning i miljørett Naturmangfoldloven Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett Læringskrav Studenten skal ha god forståelse av: Miljøets grunnlovsvern og innholdet i prinsippet bærekraftig
DetaljerArter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget
Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerRammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
DetaljerForvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
DetaljerAnne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017
Tema Bakgrunn: ARKO + NMBU Nasjonal overvåking metoden foreløpige resultat Anne Sverdrup Thygeson, NMBU Fagseminar Hule eiker, 6. 7. juni 1 2017 Nytt fra eikeforskningen Isolasjon Skjøtsel Klimaendringer
DetaljerHvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat
DetaljerNaturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen
Naturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel Klikk for å redigere undertittelstil i malen Hverdagslandskapet Vernet etter Naturmangfoldloven pr. 31.12.2011: Lovens
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerForskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA
Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter
Detaljervannforskriften og naturmangfoldloven
vannforskriften og naturmangfoldloven Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Gudrun Schneider, Miljøverndepartementet Foto: Gudrun Schneider Innhold vannforskriften naturmangfoldloven vannforskriften og naturmangfoldloven
DetaljerGjensøkdatabasen for rødlistete arter Vurdering av egnethet for bruk i overvåking
744 Gjensøkdatabasen for rødlistete arter Vurdering av egnethet for bruk i overvåking Erik Framstad Erik Stange Anne Sverdrup-Thygeson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerHandlingsplaner, PA og UN
Handlingsplaner, PA og UN DN rapp. No Arter foreslått til 1. runde, etter høring Koordinering av Fylkesmannen i DN-kontakt Svarthalespove Rogaland Torborg Berge Vilt Jo Anders Auran Eremitt Vestfold Erik
DetaljerArtsdatabanken. November Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen
Artsdatabanken November 2010. Chrysolina sanguinolenta (NT) Foto: Roar Frølandshagen Dagens tema Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger
DetaljerMiljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte
DetaljerUtvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,
Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold
DetaljerVannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
Detaljer11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune
Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan
DetaljerFriluftsliv vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse i ferdselslokaliteter
Stavanger 7. juni 2016 Friluftsliv vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse i ferdselslokaliteter Dagmar Hagen, NINA Nina E. Eide, Odd Inge Vistad, Anne-Cathrine Flyen, Kirstin Fangel, Vegard Gundersen,
DetaljerForvaltning av truga og sårbare artar i Sogn og Fjordane
til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Forvaltning av truga og sårbare artar i Sogn og Fjordane Seniorrådgjevar Hermund Mjelstad Fylkesmannen, Miljøvernavdelinga Lirype: NT Kva er truga og sårbare
DetaljerNaturmangfoldloven - utvalgte naturtyper
Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper
DetaljerSamspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold
Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven
DetaljerSkogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene. Erik Framstad
Skogreising og treslagsskifte konsekvenser for biologisk mangfold i kystfylkene Erik Framstad Alle norske treslag er innvandrere Dominans av ulike treslag etter siste istid Granas utbredelse i dag og i
DetaljerSlåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar. Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Slåttemark ansvar og forvaltningsutfordringar Johannes Anonby, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Slåttemark (inkl. lauveng) er éin av 5 naturtypar som i dag er utvalde naturtypar (UN) etter naturmangfaldlova
DetaljerOvervåkingsgruppens statusrappporter
Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare
DetaljerInnledning til diskusjon: Års- og sluttrapportering. Bjørn Rangbru Trondheim
Innledning til diskusjon: Års- og sluttrapportering Bjørn Rangbru Trondheim 29.02.2012 Er det nødvendig? Hva er nødvendig? Hva er ønskelig i årsrapport? Dokumentasjon av aktivitet, bruk av økonomiske midler.
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerSvarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim
Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens
DetaljerDet nytter å engasjere seg! Naturmangfoldloven er en lov vi hele tiden må jobbe med. Klikk for å redigere undertittelstil i malen.
Det nytter å engasjere seg! Naturmangfoldloven er en lov vi hele tiden må jobbe med. Klikk for å redigere undertittelstil i malen Heidi Sørensen c Historisk tilbakeblikk 1910-loven: Fredet naturminne i
DetaljerHule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre
DetaljerHandlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013
Handlingsplaner for kulturmarkstyper FM-samling Oppdal 5. september 2013 Tema UN i kulturlandskapet status Strategi videre for slåttemark Kvalitetssikring høstingsskog og kystlynghei Samarbeid landbruk
DetaljerVeiledningsmateriale og fordyping
Veiledningsmateriale og fordyping Litteraturtips: Informasjon om «norske planter» og norsk materiale: Det finnes per tid ikke mye samlet informasjon under dette tema men et tips er å søke i listen over
DetaljerFORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerDragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
DetaljerNasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold
Fra: Prosjektgruppe for naturtyper og truede arter Til: Interdep.utvalget Dato: 24. mars 2010 Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Prosjektgruppe: naturtyper og truede
DetaljerHva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
DetaljerUN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland
UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker
DetaljerBildet viser fuglefjell med lunde.
Bildet viser fuglefjell med lunde. 1 Bildet viser sanddynemark på Solastranda i Rogaland. Sanddynemark er vurdert som en truet naturtype (VU-sårbar). [klikk] Først må jeg få gratulerer med denne første
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerIvaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen
Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet
DetaljerOvervåking. Steinar Sandøy, DN.
Overvåking Steinar Sandøy, DN Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde
DetaljerVerdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?
Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerStans tapet av naturmangfold!
Stans tapet av naturmangfold! Christian Steel, generalsekretær Sabima Naturmangfoldloven 3 Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk forening
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerUtvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane
Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Plansamling i Førde 14.-16. november 2012 Truls H. Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane landbruksavdelinga Slåttemark, Årdal i Selje,
DetaljerSaksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter
Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,
DetaljerMiljøvedtaksregisteret
M152-2014 VEILEDER Miljøvedtaksregisteret En veileder i registrering av vedtak Miljøvedtaksregisteret En veileder i registrering av vedtak Utførende institusjon: Miljødirektoratet M-nummer: M152-2014 År:
DetaljerNaturmangfoldloven Status, politikk og hovedtemaer
Naturmangfoldloven Status, politikk og hovedtemaer Statssekretær Heidi Sørensen, SABIMA-seminar, Stjørdal, 13.11.11 Foto: Marianne Gjørv Naturmangfoldloven - grunnide Kapittel I Kapittel II Kapittel III
DetaljerNy rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap
Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning
DetaljerOvervåking som følge av Vannforskriften
Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 16.-17. mars 2011 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert
DetaljerNaturindeks for Norge
Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk
DetaljerJanuar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?
Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka
DetaljerHva truer naturmangfoldet?
1 Hva truer naturmangfoldet? Arealbruk er den desidert største trussel mot naturens mangfold. Forurensning. Overhøsting. Fremmede arter er en stor og voksende trussel mot naturmangfoldet. Klimaendringer
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerUtredning om naturverdier på land
Utredning om naturverdier på land Topos arkitektur og design AS har levert en svært fyldig og oversiktlig rapport over naturverdier i nasjonalparkområdet. Rapporten beskriver i hovedtrekk mange av de mest
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerNår kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis.
Når kan det gis dispensasjon? Eksempler fra forvaltningspraksis. Fagsamling biologisk mangfold, 3. september 2013 Anniken Gjertsen Skonhoft, Miljødirektoratet Innhold Kort om reglene for dispensasjon og
DetaljerProsedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks
Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming
DetaljerUTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerVurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12
ar i høve til naturmangfaldlova 8-12 Detaljreguleringsplan for Skjeljavik hyttefelt, Vikebygd Endring Vindafjord kommune ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Naturmangfaldlova sitt føremål er å ta vare
Detaljer