Overvåking som følge av Vannforskriften

Transkript

1 Overvåking som følge av Vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse mars 2011

2 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning SVÆRT GOD GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG

3 Dreining fra utslippsbasert til økosystembasert forvaltning krever mer kunnskap om vannforekomstene SVÆRT GOD GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG Foto: Marianne Gjørv

4 Hva sier vannforskriften om overvåking? Kravene gitt i vannforskriftens 18 (fra lovdata): 18. (overvåkningsprogram) Det skal innen utgangen av 2012 foreligge tilstrekkelige regionale programmer som gir en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene. Programmene skal omfatte relevante økologiske, kjemiske, kvantitative og fysiske parametere i vannforekomstene, i samsvar med vedlegg II og V. For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter som inngår i register for beskyttede områder etter 16, kreves overvåkning basert på grunnlaget for beskyttelse. 0Endret ved forskrift 23 des 2009 nr (i kraft 1 jan 2010).

5 Mer overvåkning! Vannforskriften stiller tydelige krav til overvåkingsopplegg Hva skal overvåkes - kvalitetselementer Hvor ofte minste prøvetakingsfrekvens Hvor lenge Omfang - Hvor mange lokaliteter Sammenliknbar overvåkingsmetodikk interkalibrering Definerer tre ulike typer overvåking

6 Tre typer overvåkning Basisovervåkning Tiltaksovervåkning Problemkartlegging

7 Overvåkning formål Basisovervåkning Tiltaksovervåkning Referansetilstand - Naturtilstand Langsiktige naturlige endringer Omfattende menneskeskapte påvirkninger Overvåke vannforekomster der tiltak blir planlagt eller er gjennomført Problemkartlegging Overvåking/undersøking for å avklare årsak og omfang av et miljøproblem

8 Overvåkning, hva er nytt? Basisovervåking Tradisjonell overvåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Påleggsundersøkingar (vassdragsreg.lov, forurensningsloven) Overvåking av kalkingsprosjekt mm. Overvåking/undersøking av akutt forurensing, eller der vi observerer effekter men ikke kjenner kilder/årsak

9 Karakterisering Basisovervåking Vanntilstand Tiltaksovervåking Problemkartlegging Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med tiltak Tiltaksgjennom -føring

10 Basisovervåkning Fastsette naturtilstand Overvåkning av langsiktige naturlige endringer Overvåke effekten av omfattende menneskelig påvirkning

11 Overvåkning - Naturtilstand Overvåking av naturtilstand overvåkning av lokaliteter med ingen eller minimal menneskelig påvirkning Mange land har problem med å finne uberørte lokaliteter Norge har problem med å finne data frå uberørte lokaliteter Gode referansedata er helt nødvendig for at systematikken i vannforskriften skal fungere! Hvorfor?

12 Fordi miljømålet defineres som en gitt avstand fra naturtilstanden og naturtilstanden varierer med vanntypen SVÆRT GOD Naturtilstanden GOD MODERAT DÅRLIG SVÆRT DÅRLIG

13 Vanntyper

14 Basisovervåking hva gjør vi? Vi arbeider nå med å etablere det faste overvåkingsnettverket Gjennomføring av basisovervåking innsjø: 12 innsjøer i 2009 (5 referanse) og 12 nye innsjøer i St.prp. 75: Opptrapping av budsjett fram mot 2012/ mill. kroner ut over dagens nivå (kun for basisovervåking). Framtidig aktivitet bestemt av Statsbudsjettet, en liten økning for 2011 forsiktig oppstart i kystfarvann

15 Basisovervåking - kyst Overvåkingsnettverk i kystsonen Referansestasjoner Påvirkede stasjoner Ferry box

16 Biologiske kvalitetselementer (BKE) + støtteparametre + miljøgifter BKE Makroinvertebratfauna på bløtbunn Makroalger Planteplankton Ålegress Støtteparametre hydrografi/kjemi Hydromorfologi Prioriterte stoffer 33 ++

17 Tiltaksovervåking/problemkartlegging Omfang avhengig av tilstand Gå rett på mest sensitivt kvalitetselement Skal omfatte alle VF som ikke oppfyller miljømålet Tidsavgrenset til miljømål er oppnådd

18 Tiltaksovervåking Tiltaksovervåking er ingen ny type overvåking Regionmyndigheten ansvarlig for planlegging, i praksis FM som koordinerer i samarbeid med myndigheten som kan gi pålegg etter sektorlovverk Finansiering: påvirker betaler eksempel overvåking i Mjøsa Ikke fast nettverk, standard metodikk Varighet etter behov - til miljømålene er nådd

19 Hardt arbeid med å få finansiert overvåkingen St.prp. 75: Opptrapping av budsjett fram mot 2012/2014, mill kroner ut over dagens nivå (ekskl. miljøgifter) Direktiv, forskrift, St. prp 75 og konkrete forslag til overvåking danner grunnlag Regionalt, bruke påleggsinstituttet mer få til bedre koordinerte opplegg, FM NVE / FM - Fiskeridir m. fl Sentralt, bedre forankring i direktorater og ikke minst dep. Et samstemt forslag som alle er enige i og føler eierskap til Få Klifs og andres eksisterende overvåking mer tilpasset vanndirektivet

20 Takk for oppmerksomheten!