Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland. A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat)

Transkript

1 Metodevedlegg til Overvåkingsprogram vassregion Hordaland A: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i ferskvatn (RB-notat) Rådgivende Biologer AS har bistått med utarbeidelse av opplegg og innhold i tiltaksovervåkingen som er foreslått fra de ulike vannområdene (VO) i til Vannregion Hordaland (VR). Tiltaksovervåking til vassdrag gjelder overvåking av vannforekomster med ulike typer belastning: Belastning fra: Forurensing fra utslipp av Kloakk fra kommunale eller spredte avløp, Skog- og landbruksområder, Industri Fiskeoppdrett Pukkverk, asfaltverk, grustak Avfallsdeponi, lagringsplasser eller forurenset grunn Eller belastning: Endret hydrologisk regime Uttak til landbruk, husholdning, industri Vannkraftanlegg med dammer og overføringer, eller fiskeoppdrettsanlegg Kjølevann til industri Eller belastning: Morfologiske endringer Vannkraftutbygging Flomforbygning Gruvedrift, sandtak Veibygging eller byutvikling Eller belastning: Biologiske endringer Fiske fiskeutsettinger Fiskeoppdrett og rømming Fremmede arter I henhold til veilederen for overvåking av miljøtilstand i vann, skal tiltaksovervåking ha tilstrekkelig frekvens til å fastsette tilstand (A). Fastsettelse av tilstand skjer etter Klassifiseringsveilderen (B). Aktuelle følsomme kvalitetselement skal vektlegges, og flere stasjoner skal undersøkes etter behov. Tiltaksplaner og gjennomføring skal rulleres hver 6 år, og gjentaksintervall er valgt etter dette for å se om gjennomføringen av tiltak har ført til at en har nådd tilstandsmålet. Fokus på mest følsomme kvalitetselement Tiltaksovervåkingen vil ha færre kvalitetselementer enn basisovervåkingen, da det kun er de mest sensitive kvalitetselementene som skal overvåkes. Til gjengjeld må målefrekvensen av disse kvalitetselementene økes sammenlignet med basisovervåkingen, slik at man har tilstrekkelig utsagnskraft til å vise endringer i vannforekomsten som respons på tiltak. Antallet stasjoner for tiltaksovervåking vil være fleksibelt, avhengig om situasjonen forbedres eller forverres. Vannforskriften setter som minimumskrav at det mest følsomme biologiske- og hydrologiske kvalitetselementet relatert til belastningen skal måles. Hydrologisk kvalitetselement skal alltid måles hvis belastningen er av hydrologisk karakter, men kan også være nødvendig for støtte i annen overvåkning. 1

2 Overvåkingsopplegg generelt I utgangspunktet gjelder følgende opplegg for kvalitetselementer i innsjøer og elver, tilpasset de ulike typer belastninger. Innsjøer økologisk tilstand: 1. Planteplankton PP 6 månedlige prøver fra mai til oktober - fire indekser skal benyttes a. Klorofyll a b. Totalt biovolum c. Indeks for artssammensetning PTI d. Biomasse av cyanobakterier 2. Fisk en gangs undersøkelse 3 trinns vurdering Innsjøer: fysisk- kjemiske støtteparametre 3. Forsuring - fire prøver gjennom året (sesong) årsmiddel benyttes a. Surhet b. ANC c. labil aluminium 4. Eutrofi - 6 månedlige prøver fra mai til oktober a. Total fosfor b. Total-nitrogen c. Siktedyp 5. Organisk belastning a. TOC - 6 månedlige prøver fra mai til oktober b. Oksygensvinn i dypvann på høsten Elver økologisk tilstand: 1. Begroinsgalger en gang årlig helst august-september - to indekser a. Begroingsalger PIT-indeks b. Forsuringsindeks AIP-indeks 2. Bunndyr minimum 2 prøver pr år vår og høst middelverdi brukes a. Forsuring RAMI b. Forsuringsindeks 1 og 2 c. Eutrofiering ASPT 3. Fisk en gangs undersøkelse Elver: fysisk- kjemiske støtteparametre 4. Forsuring - månedlige prøver gjennom året årsmiddel benyttes a. Surhet b. ANC c. labil aluminium d. Gjellealuminium på laks 5. Eutrofi - månedlige prøver gjennom året årsmiddel benyttes a. Total fosfor b. Total-nitrogen 6. Organisk belastning a. TOC -6 månedlige prøver gjennom årsmiddel benyttes 2

3 Forklaring til tabeller I overvåkingstabellene er benyttet forkortelser for de ulike kvalitetselementene, og de aktuelle for ferskvannsforekomstene er vist under med forklaring. I tillegg inneholder disse grove gruppene mange under-muligheter, som er nyansert i merknadsfeltene. Forkort Benevning Vår nyansering Kj Fysisk kjemiske FOrsuring EUtrofi ORganisk siktedyp (SD)- tarmbakterier (TB) Hy Hydromorfologi VAnnføring TEmperatur PP VP MI DP Planteplankton Vannplanter Makroinvertebrater Dyreplankton FI Fisk BOnitering - GArnfiske ELektrofiske GYtefisktelling - SKjellprøver FA IMg SMg Fastsittende alger Ikkesyntetiske miljøgifter Syntetiske miljøgifter Forslag til justerte opplegg i små vannforekomster med kjente problemer Vanndirektivets veiledere (A og B) har ideelle opplegg med et nokså omfattende prøvetakingsprogram. I dette opplegget er det i liten grad tatt hensyn vannforekomstenes størrelse og betydning. Vi har derfor generelt «tatt opplegget noe ned» der det er små vannforekomster med mindre konfliktpotensiale med andre brukergrupper. Nedenfor er vist de typene som her er benyttet, der de lyseblå tabellene til høyre er utsnitt av regnearkstabellene slik: Kvalitetselement Frekvens Omdrev Stasjoner Merknad Kvalitetselement = Forkortelsen vist i tabellen øverst på siden Frekvens = Antall prøver pr år Omdrev = Gjentaksintervall (år) mellom hver undersøkelse Stasjoner = Antall steder som skal undersøkes Merknad = Nyansering av kvalitetselementet etter tabell over 3

4 TYPE A: Overvåking små elver / bekker Med lokal belastning fra landbruk/kloakk i Nordhordland Vanndirketiv ramme / foreslått reduksjon Hvert tredje år (2 x i hver 6-årsperiode) Ikke 12 men fire månedlige vannprøver (nok etter VD) Algebegroing og bunndyr en gang og samtidig høst TB = tarmbakterier Ett sted i hver elv/bekk TYPE B: Overvåking småbekker med manglende minstevannføring Hvert tredje år (2x i hver rulleringsperiode) Elfiske ett sted en gang høst Bunndyr ett sted høst Eventuelt temperaturlogging TYPE C: Overvåking innsjøer med eutrofieringsproblematikk Hvert tredje år (2x i hver rulleringsperiode) 6 månedlige vannprøver mai-oktober 6 månedlige planteplanktonprøver Ikke bunndyr i innsjø 1 dyreplankton i august Siktedyp hver gang og en oksygenprofil på høst TYPE D: Overvåking innsjøer med blågrønnalgeproblematikk Hvert tredje år (2x i hver rulleringsperiode) Ikke 6 men fire månedlige vannprøver på høst Ikke 6 men fire månedlige planteplanktonprøver på høst Ikke bunndyr i innsjø 1 dyreplankton i august Siktedyp hver gang og en oksygenprofil på høst TYPE E: Overvåking regulerte innsjøer Høyfjellsinnsjøer hver 6. år - her lever fisken lenge Lavlandsinnsjøer hvert tredje år - her lever fisken få år Garnfiske og elektrofiske i gytebekker Dyreplankton og siktedyp midt utpå Vannkvalitet full pakke næring og forsuring KJ EU + OR + TB FA MI MI HY kont 3 1 TE FI EL Kj EU+OR+SD PP DP Kj EU+OR+SD PP DP Kj FO+EU+SD DP FI GA+EL FI GA+EL 4

5 Geir Helge Johnsen Dr.philos. / daglig leder Rådgivende Biologer AS Referanser A) Overvåking av miljøtilstand i vann. Veileder for vannovervåking iht. kravene i Vannforskriften. Versjon 1.5, Dato , ISBN (pdf) B) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder i forhold til vannforskriften , 254 sider 5

6 B: Metode for vurdering av parametre og prøvetaking i kystvatn (DIHVA-notat) Driftsassistansen i Hordaland Vann og Avløp IKS (DIHVA), har på oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland, utarbeida forslag til overvakingsprogram for kystvatn til tiltaksplanane for Hordaland. Overvakingsprogrammet er tredelt og utarbeida etter rettleiaren Overvaking av miljøtilstand i vann (2:2009): - Problemkartlegging, vert gjennomført der ein i tiltaksplanen har komme til at tilstanden i vassførekomsten ikkje er tilstrekkeleg kartlagd. Ei problemkartlegging vert gjennomført ein gang for å kartlegge problemet og omfanget av dette, og eventuelt danne grunnlag for tiltak med tilhøyrande tiltaksovervaking. - Tiltaksovervaking er utarbeida for dei vassførekomstane der det er foreslått tiltak. Overvakinga skal syne effekten av tiltaket, samt gje svar på når målet om god økologisk tilstand er nådd. - Basisovervakinga er utarbeida av sentrale myndigheiter, og skal vurdere langsiktige endringar som fylgje av naturlege- og menneskeskapt påverknad. Ved utarbeiding av problemkartlegging og tiltaksovervaking, er det tatt utgangspunkt i dei tiltaka som er foreslått for kvar vassførekomst. Kvalitetselementa som er utarbeida i klassifiseringssystemet til vassforskrifta (Veileder 02:2013), som best vil kunne måle effekten av tiltaka er valt. Basisovervakinga er utarbeida av Miljødirektoratet. Vassforskrifta stiller ikkje spesifikke krav til frekvens og omdrev for problem og tiltaksovervaking. Datasettet skal mellombels vera tilstrekkeleg til at ein kan fastslå tilstanden i Vassførekomsten. Det vert anbefalt at ein vurderer ein høgare frekvens enn den som er gitt for basisovervakinga. Kva som er tilstrekkeleg frekvans og omdrev vil variere frå vassførekomst til vassførekomst. Mellom anna vil gode historiske dataseriar opne opp for at ein kan redusere prøveomfanget. For problemkartlegging og tiltaksovervaking, er det som eit utgangspunkt, nytta sama frekvens og omdrev som for basisovervakinga. I enkelte vassførekomstar med gode historiske dataseriar, har ein valt og redusera noko på frekvens og omdrev. 6